Hvem holder jeg inn magen for??

Magen min stikker litt ut. Ifølge meg selv enkelte dager stikker den veldig ut. Tenk om alle glaner på magen min. Tenk om de tror jeg er gravid. Ville de syntes at jeg var abnorm, eller være sikker på at det er noe feil med meg? Ser det ut som jeg har en diger cyste i magen? Men stadig oftere har jeg lurt på: Stikker magen egentlig så veldig ut? Og hva skal jeg i så fall gjøre med det?
 


 

Dette blir et av de mest personlige blogginnleggene på ganske lenge. Nå nærmer det seg to år siden jeg ble frisk fra spiseforstyrrelsen, og jeg har lenge trodd jeg har vært nesten kvitt alt grums i den forbindelse. Jeg har oppriktig trodd jeg har nådd målet jeg lagde meg på dag 1 i recovery: "Jeg skal bli glad i kroppen min, uavhengig av vekt/fasong".
Joda, på de aller fleste områder har jeg nok nådd det målet. Jeg liker ansiktet mitt uten sminke, og jeg har aldri vært så avslappet rundt kropp som jeg har vært det siste året, og det er skikkelig deilig! Samtidig har det innimellom kommet noen ubehagelige stikk, noen slags "vedtatte sannheter" som jeg "ikke kan gjøre noe med" - merk at dette dreier seg om irrasjonelle følelser, ikke logiske tanker! Det var først da jeg leste om fantastiske Carinas prosjekt 365 dager med kroppsmyter jeg forsto at jeg nok har enda et lite stykke å gå før jeg er helt der jeg ønsker å være. Jeg skjønte at jeg nok har blitt mer påvirket av disse kroppsmytene enn jeg var klar over, at jeg har internalisert mange slike beskjeder og tolket det til å bety "sannhet".

Det snakkes mye om mage i det hele tatt. Ikke tarmflora og sånt (det indre hører vi lite om), men utseendet. Overalt er det noen som mener at de kan gi oss alle flat mage. Det vil ikke si at de kan det, selvfølgelig (med mindre man vil betale for fettsuging), det betyr bare at de vil tjene penger på at vi tror det. Klesbutikker (for kvinner) selger som regel noe hold-in-undertøy og spandex. Det er opplest og vedtatt at man skal kle seg etter figuren, ikke fremheve de "negative" trekkene våre - da spesielt en utstikkende mage, slik jeg tolker det, for hva kan vel egentlig være verre?

Og om magen nå faktisk stikker veldig ut, har jeg lett for å føle at folk vil anta at jeg er lite intelligent dersom jeg ikke i hvert fall gjør et forsøk på å trekke den inn. Ja,for man må jo nesten være litt dum for å tro man duger og er attraktiv hvis man har antydning til hengemage (særlig hvis man er kvinne)? Det er jo bare harry kjerringer som ikke tenker over om de ser dumme ut?
 


Usikker på om denne meme'n egentlig har noe her å gjøre, men den var så morsom at jeg ikke kunne styre meg... I can't even!
 

En dag i forrige uke stakk magen ganske mye ut, mer enn vanlig. Jeg ble spurt om jeg var gravid. Tidligere ville kanskje det føltes som verdens undergang, men denne gangen kom ingen negative følelser. Det er flere grunner til det, men mest av alt logikk. For det første vet jeg jo at jeg ikke har flat mage, så nyheter var det ikke. For det andre pleier ikke magen å stikke ut så mye som den gjorde den dagen, så det måtte være snakk om luft og/eller mat i magen (dagen etter fant jeg ut at disse antagelsene stemte, for å si det sånn!). For det tredje (og dette er viktig) innså jeg plutselig at i forsamlingen jeg var i, var det ingen som hadde flat mage, og min mage var ikke noe større enn de andres. Igjen, som i recovery, reddet logikken meg fra kroppsangst. Det bekreftet også at jeg heller ikke i dette tilfellet er noen enhjørning, kroppen min er ikke noe sjeldent avvik fra normalen. Jeg bare lo (!) og svarte at nei, her er det dessverre ingen beibis, det er bare ren mage, dette her, mage med litt luft i! Og dessuten har du jo litt mage du og, det har de fleste!

Bloggeren og instagrambrukeren @Bodyposipanda deler bilder av egen kropp, inkludert det hun kaller "belly rolls", og fremhever naturlig kropp. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har støtt på noen dilemmaer når jeg har scrollet nedover profilen hennes. Disse dilemmaene har fortonet seg omtrent sånn i hodet mitt: Hvis hun kan vise fram magen og belly rollsa sine, kan jeg gjøre det samme? NEI! Herregud, nei! Folk ville syntes jeg var uattraktiv! Men hey vent, hva er egentlig galt med magen min? Har jeg noe svar på det? Ikke det, nei. Men den føles liksom... feil, på en måte. Magen min er ikke like ok å vise fram som @Bodiposipanda sin, magen hennes er jo fin. Er ikke min mage fin, da? Hjelp jeg skjønner ingenting av dette her!

(Som dere ser, driver ikke tankene mine med rettskriving, tvert imot liker de slang og manglende tegnsetting.)

Gravid-spørsmålet, Carinas kroppsmyteprosjekt og @Bodyposipanda har satt i gang noe i meg. Blant annet har jeg oppdaget at jeg automatisk trekker inn magen ekstremt mange ganger hver eneste dag, uten å merke det engang. Ja, til og med når jeg er alene! Likevel er og blir konklusjonen at det umulig kan være noe galt med magen min, uansett hva følelsene mine iblant forsøker å fortelle meg. Og jeg har bestemt meg for å slenge meg på Carinas kroppsmyteprosjekt. Jeg har sikkert gjort det ubevisst noen ganger, men denne gangen skal det foregå helt bevisst: I sommer skal jeg gå i de kjolene jeg aldri bruker "fordi de fremhever magen", jeg skal gå i den snekkershortsen jeg aldri har brukt fordi "lårene skvises sånn ut når jeg setter meg ned", jeg skal bruke croptopen min (som har teksten Aloha Beaches), jeg skal på stranda i bikini. Jeg skal øve meg på å drite i kroppsdeler og hvordan de eventuelt måtte oppføre seg, og heller leve i øyeblikket og ha det gøy. Hva så om lårene skvises utover plaststoler, hva så om magen henger og slenger litt? Ingen bryr seg! (Om noen mot formodning skulle finne på å bry seg, liker jeg dem ikke uansett.)
Ja, det hender jeg legger merke til at andres mage stikker ut, men det er jo bare et objektivt faktum - jeg tenker aldri at de det gjelder er mindre pene av den grunn, tvert imot lengter jeg ofte etter å bare kunne gi slipp på min egen mage sånn som de (tilsynelatende) gjør.
 


På et Google-bildesøk måtte jeg scrolle ned forbi åtte bilderader - før jeg fant et bilde av noen med ikke-flat (eller ikke-gravid) mage som ikke kløp seg i fettet. Og selv bildet jeg valgte er stjålet fra en sak med overskriften "23 Surprising Ways To Get Rid Of Belly Fat". (Jeg tenkte jeg kunne bruke bildet til noe mer positivt.) Dette sier noe om kroppshysteriet vi lever i, og det gjør meg skikkelig fortørna, men dette innlegget blir ikke noen lang rant. Jeg vet ikke hva dere føler/tenker når dere ser magen over, men det første jeg kjente var at wow, den så skikkelig myk og varm og søt ut, den vil jeg kose med!

Litt kroppsaksept - eller til og med kroppskjærlighet! - kan hjelpe mye når man kjenner et øyeblikks tvil. Man kan minne seg selv på en hel masse fakta, blant annet:
- Alle har disse kroppsdelene, og sjansen for at kroppen din er et sjeldent avvik fra normalen er mikroskoooooopisk!
- Ingen bryr seg. Vel, ingen du burde lytte til bryr seg, i hvert fall.
- Kroppen din fungerer så godt den bare kan, på alle måter. Har du egentlig noen grunn til å klage på den? Har du noen rett til å klage på den? Kan du heller være glad for at du har en mage, at fordøyelsen stort sett fungerer optimalt?
- Kroppen din har aldri lest moteblader eller BMI-skalaen. Ikke hat den for noe den ikke kan forventes å leve opp til.
- Kroppen er ikke en pyntegjenstand. It is an instrument, not an ornament.
- Husk at vinkelen du ser kroppen din fra, er helt annerledes enn vinkelen andre ser den fra. Jeg har aldri reagert på at magen min "er for stor" på bilder av meg selv. På dager hvor magen føles uhorvelig stor, har jeg lært meg at den alltid ser mindre ut i speilet enn jeg tror!
- Tenk på noen du er glad i. Hvorfor er du glad i dem? Fordi de har flat mage, sprettrumpe, thigh gap???
- Hvis du kunne velge (og det kan du, selvsagt): Ville du ha druknet deg i kroppsangst over litt lårskvis eller mageheng, eller ville du vært tilstede i øyeblikket og nytt opplevelsen med vennene dine?
- Har du litt hengemage, som meg, er det mest sannsynlig ikke noe du kan gjøre med det (bortsett fra fettsuging, som nevnt, men det håper jeg du kan få slippe). Og hvis man ikke kan gjøre noe med det, er det da noe poeng i å hele tiden minne seg selv på hvor stort problemet er? Er det ikke da bedre å bare leve videre og la det gå?
- Hva er det verste som kan skje, egentlig?
- Sist, og ikke minst: Hvem holder du inn magen for? HVEM HOLDER DU INN MAGEN FOR???
 


Dette ^ er @Bodiposipanda, og hennes bilde. Hun er en av mine rollemodeller, sjekk henne ut!

 

 

#mage #kropp #kroppspress #kroppsidealer #idealer #vekt #fasong #figur #bopo #bodypositive #kroppspositiv #kroppsangst #naturlig #normal #skjønnhet

13 kommentarer

Isabelle

01.06.2016 kl.21:17

Veldig bra innlegg! :) Du har en veldig bra blogg. Vi trenger flere mennesker som tenker sånn som deg! :)

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:22

Isabelle: Tusen takk :)

minyogareise

09.06.2016 kl.14:13

Jeg digger bodypositivpanda :) Og Carinas kroppsmyte-prosjekt er rimelig genialt! Tanken er å være med på det selv også. Jo flere som joiner det, jo bedre! Og enda bedre er det når folk blogger om det, for da blir det enda mer sett og til slutt forhåpentligvis akseptert! :)

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:23

minyogareise: Helt enig! :D

minyogareise

12.06.2016 kl.23:44

Tips forresten! Husk å tagge innleggene med #kroppspositivitet eller #kroppspositiv :) Lettere å finne de på blogg.no. Jeg sjekker stadig de hashtaggene og hittils er det bare mine egne innlegg. Er såå på leting etter flere kroppspositive norske bloggere, men det er jaggu ikke lett :P

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:36

minyogareise: Godt tips, takk! Smart å bruke norskspråklige tagger også.

Susanne Linn

14.06.2016 kl.15:07

Klapper så jeg får vondt i hendene!

Ikke egentlig da (sitter på et kontor og det ville vært litt rart om noen så meg klappe til dataskjermen), men det var uansett et bra innlegg :D

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:36

Susanne Linn: Haha, kanskje greit å ikke klappe alene foran dataen? Tusen takk kjære! <3

fearlessly

14.06.2016 kl.17:09

veldi stilig blogg, liker designe ditt!! :P

ha vår kjekt om du kunne sjekket min og <3

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:36

fearlessly: Takk ;)

minyogareise

16.06.2016 kl.01:25

Ja, tenker at det er så viktig å nå ut med kroppspositivitet til flest mulig i dette landet :)

dragonegg

05.11.2016 kl.15:51

Hei! Kom over denne bloggen i sommer (omtrentlig da spiseforstyrrelsen min ble oppdaget/diagnosert) og ville bare takke deg!

De siste månedene har vært skumle, men mange av innleggene dine har vært inspirerende og betryggende på et vis. Jeg er kommet på bedringens vei nå og oppdager stadig at det er en mye lengre vei å gå enn det jeg i utgangspunktet trodde, men igjen - takk for at du har hjulpet så mye gjennom å dele erfaringer og rett og slett motivere i tilfriskningsprosessen.

(Elsker bloggen og håper alt står bra til med deg!)

sjokoladeilomma

14.11.2016 kl.14:30

dragonegg: Hei, tusen takk for en så hyggelig kommentar! Den varmet hjertet veldig <3 Godt å høre at du er på bedringens vei - jeg ønsker deg alt godt. Du klarer dette!!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

27, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits