Stigmatiseres overvektige, da? (Del 7 av 8)

Dette innlegget er en del av bloggserien Sommerfugleffekten (start her og les i kronologisk rekkefølge).

Hallo, liksom. Problemet er jo det motsatte; fedme glorifiseres nå for tiden. Det er ikke det spor bedre enn pro-ana. Vi må kalle en spade for en spade! Body positive-bevegelsen er bare de late, grådige tjukkasene sin lettvinte unnskyldning for å slippe å ta ansvar for egen helse, og fortsette å sitte i sofaen foran tv'en og gumle potetgull og drikke cola.

Jeg holdt på å si yeah but no - men det er ikke noe yeah. Bare no. Alt dette over har du garantert hørt noen si, spesielt hvis du noen gang har lest positivt vinklede artikler/kronikker om body positive-bevegelsen på internett. Sett i lys av hva forskingen sier om vekt og helse, og hva forskningen sier om slanking, kunne vi allerede i forrige innlegg konkludere med at overvektige stigmatiseres - av leger. For ja, det er stigmatisering å kalle noen syke bare for å tjene penger på dem (enten de vet at de gjør det eller ei).
Det er langt fra bare leger som stigmatiserer overvektige. Nesten alle gjør det i løpet av livet, i stor eller liten grad. Jeg har garantert også gjort det. Vi skal se litt på hvilke typer stigmatisering som forekommer, før vi i neste innlegg ser på hva vi kan gjøre med det. La oss begynne med en ekstremt vanlig - stigmatiserende - setning som vi hører fra alle kanter (fra troll i kommentarfelt til våre egne familier):
 




Stigmatisering er (som kroppspress) ikke et problem på individnivå: Det foregår systematisk. Hvorfor kommer vi tilbake til.

De som forsker på og behandler vektrelaterte problemer deler et spesifikt perspektiv som forvrenger deres syn, og dermed vårt syn, på vekt og helse: De liker ikke fett, og i mange tilfeller liker de ikke tykke personer. Og de er ikke beskjedne når det kommer til å uttrykke det.
De viser skyhøyt nivå av vekt-bias, noe som påvirker både forskningen og deres kliniske bedømming. "Vekt-bias forblir veldig, veldig sosialt akseptert," sier Rebecca Puhl ved Rudd Center. Leger, sykepleiere og medisinstudenter hun har sett på i forskningsøyemed har ikke engang brydd seg om å skjule holdningene sine til vekt, slik de ville skjult holdninger til for eksempel rasisme eller sexisme. "[Rasisme og sexisme] er ikke så politisk korrekt lenger," sier Puhl.

Over halvparten av legene i en av Puhls studier beskriver sine tykke pasienter som "pinlige, uattraktive, stygge og lite føyelige". En tredjedel av legene gikk enda lenger, og kalte disse pasientene "viljeløse, slurvete og late". Leger generelt sier at tykke pasienter er mer "irriterende" enn slanke. Fedmeoperasjons-kirurger mener oppriktig at deres pasienter er "late, dumme og verdiløse". Sykepleiere sier av de de synes overvektige personer er "motbydelige", og mer enn halvparten av sykepleierne er enige i at overvektige ikke er like "bra", "vellykkede" eller "sunne" som tynnere personer. Psykologer viser også større forakt for overvektige pasienter. Overvektige pasienter blir ofte mistrodd når de sier at de er aktive og spiser sunt. Enkelte eksperter mener vi bør øke mengden stigma og shaming mot overvektige "for å bli kvitt fedme". Blant medisinstudenter er det ganske vanlig å spøke om å "finne Oreo-kjeks eller fjernkontroller" i foldene på tykke pasienters kropper i operasjonssalen. En medisinstudent fortalte forskere om en kirurg som sa til en (heldigvis bevisstløs) kvinne på operasjonsbordet: "Jesus Christ, why can't you lose some goddamn weight and make my job a little easier?"
Forestill deg at helsepersonell snakker slik til en pasient som har brukket beinet, eller som har astma! (De kunne ha valgt å gjøre det, basert på sin (ikke-)bruk av logikk: Mange helsetilstander kan sies å være mer eller mindre selvforskyldt, blant annet idrettsskader.) På samme måte som leger ikke burde la seg påvirke av interessekonflikter, burde kanskje heller ikke pasienter la seg påvirke av "en og annen" stygg kommentar - men det å vite at man ikke burde bli påvirket, beskytter ikke mot det. Konsekvensen i dette tilfellet er at mange med overvekt og fedme unngår legebesøk og andre rutinemessige oppfølginger (som mammografi). Og det er veldig alvorlig.
[Puhl og Heuer: "The Stigma of Obesity: A Review and Update," Obesity 17 no. 5 (2009): 941-964] [Hebl og Xu: "Weighing the Care: Physicians' Reactions to the Size of a Patient," International Journal of Obesity and Related Metabolic Disorders 25 (2001): 1246-1252] [Puhl og Brownell: "Bias, Discrimination, and Obesity," Obesity Research 9 (2001): 788-805] [Davis-Coelho, Waltz og Davis-Coelho: "Awareness and Prevention of Bias Against Fat Clients in Psychotherapy," Professional Psychology: Research and Practice 31 (2000): 682-684] [Wear et al.: "Making Fun of Patients: Medical Students' Perceptions and Use of Derogatory and Cynical Humor in Clinical Settings," Academic Medicine 81, no. 5 (2006): 454-462] [Schwartz et al.: "Weight Bias Among Health Professionals Specializing in Obesity," Obesity Research 11 (2003): 1033-1039]

Det er selvfølgelig ikke bare helsepersonell som utgjør problemet. Overvektige fornærmes, mobbes og/eller dømmes hver dag: Av ikke-levende objekter som for trange buss- og flyseter, og av andre mennesker (som for eksempel lager rautelyder eller kaller dem en hval). På offentlige bussholdeplasser i Moskva, for eksempel, vil vekta di dukke opp på et stort display hvis du setter deg ned på benken; sammen med kostholdsinformasjon og reklame for et treningsstudio (som selvsagt har sponset det hele).
Såkalte "headless fatty images", som vi såvidt snakket om i del 5 av 8, er en del av problemet fordi det dehumaniserer overvektige.
Overvektige har fått høre fra politisk hold at de bidrar til global oppvarming, og at de presser verdens matressurser like mye som fem hundre millioner ekstra mennesker på planeten ville gjort (!).
En kvinne fikk høre da hun var på et jobbintervju at vedkommende ikke ville ansette noen som "was going to eat more than their fair share of pizza, if you know what I mean". (Noe som inspirerte henne til å skrive dette essayet for the Chronicle of Higher Education.) 
Filmskaper Lindsey Averill som lagde dokumentaren Fattitude, opplevde ikke bare hatmail og latterliggjøring på YouTube: Plutselig begynte pizza (og andre ting hun ikke hadde bestilt) å dukke opp på døra hennes, et tydelig signal om sier "vi vet hvor du bor".
D. Ludwig, professor i pediatri ved Harvard Medical School, mener at tykke barn kanskje burde fjernes fra hjemmet og plasseres i fosterhjem (og der tvinges til å gå ned i vekt). (Men ingen har foreslått fosterhjem for barn som utsettes for mye passiv røyking.)
En kvinne som jobbet som dekan opplevde at kollegaer fortalte henne at hun ble oppfattet (alltid av andre mennesker, selvfølgelig) som mindre intelligent. En annen dag kom fire fakultetsmedlemmer inn på kontoret hennes for å meddele at hun var "an embarrassment to the school".
Og så har vi evolusjonspsykolog Geoffrey Miller ved University of New Mexico, som skrev følgende tweet: "Dear obese PhD applicants: if you didn't have the willpower to stop eating carbs, you won't have the willpower to do a dissertation #truth".
 




Så HVORFOR!? Hvorfor er vi så slemme mot hverandre? En faktor kan være en form for selvgodhet. Naturlig tynne mennesker har en tendens til å tenke: Jeg er tynn, hvorfor kan ikke du gjøre det samme som meg? Fedmeforskere og helsepersonell er generelt tynnere enn befolkningen for øvrig (og tror gjerne at det er takket være deres egen livsstil). En annen faktor kan være at vi tror det hjelper å være slem (spoiler: det gjør det ikke). En tredje faktor kan være det såkalte "queen bee syndrome" (og denne er ekstremt vanlig):

Da jeg la på meg 15 kilo, solgte jeg bilen min og kjøpte en sykkel. Siden har jeg aldri bekymret meg for aktivitetsnivået. Når jeg foreslår dette for andre som sliter med vekta, får jeg ofte svar som "Det er for vanskelig for meg". Vel, ta deg sammen. Jeg jobbet for det. Du får ikke klage bare fordi du synes det er litt utfordrende.

Disse "dronningbiene" føler seg som inkarnasjonen av dyd og rettmessighet, og synes at alle andre i samme situasjon "bare skal gjøre det samme". De er ofte nådeløse mot sine "undersåtter" og viser lite empati. Jeg tok meg sammen, og det burde du også gjøre. Jeg slet og strevde for å oppnå denne kroppen, og hvis du vil se ut som meg kan du faen meg få slite og streve litt, du også.
Kanskje er vekttapet det de er mest stolt av å ha fått til i livet, og i så fall vil de ikke bli nedvurdert. Og antakelig er det dette som fremprovoserer så mange sinte og provoserte reaksjoner når det skrives noe i media om at det kanskje ikke er så farlig å være overvektig: Personer som har slitt lenge, eller fremdeles sliter, med å gå ned i vekt har ofte investert veldig mye i den prosessen, og i ideen om at det er nødvendig.
Den fjerde faktoren, som jeg også vil tillegge størst tyngde (pun intended), er frykt. Alle fordommer stammer fra frykt på en eller annen måte. Det følger en hel del privilegier med det å være tynn: Tynne personer trenger ikke bekymre seg for at de vil bli gjort narr av offentlig, motta stygge blikk, eller at noen stjeler deres personlige bilder og gjenbruker dem til fat-shaming. Hvem vil vel gi slipp på privilegier? Spoiler: Ingen. Så fort vi har dem, føler vi at vi har gjort oss fortjent til dem. Er man tynn og har man bygd opp selvfølelsen på at man tror man har fortjent det ved å jobbe hardt og telle kalorier, klamrer man seg fast til det. Man vil ikke høre at det er (grøss) tilfeldig. Vil ikke høre at et halvt liv av selvplaging er bortkastet.
 


(Queen bee syndrome)
 

Den siste faktoren er det som kalles healthism. I 1994 skrev den tsjekkiske legen P. Skrabanek boka The Death of Humane Medicine and the Rise of Coercive Healthism. Healthism defineres som et verdenssyn som dømmer menneskers handlinger ut fra hvordan vi tror det påvirker helse (legg merke til tror). Handlinger vi tror gjør folk sunnere/friskere oppfattes som en moralsk dyd - og vice versa. Et strålende eksempel på healthism er dette:

"Jeg takler ikke å se på noe hun er med i," kommenterte naboen min om en overvektig skuespiller. "Jeg er redd hun skal få hjerteinfarkt når som helst. Hun er bare så usunn. Vet hun ikke at hun kan dø? Vet hun ikke hva hun gjør med seg selv?"

Stigmatisering er ikke uproblematisk. Tror du det, sitter du på din høye hest Massevisavprivilegier. Det gjør ikke "bare" at man blir lei seg av og til, det har også fysiske konsekvenser (!). Stigmatisering kan øke nivåene av stresshormonet kortisol, som igjen øker blodsukker og blodtrykk og kan føre til vektøkning. Og ikke minst: På grunn av stigmatisering (og internalisering) tror selv overvektige at vekta er deres egen skyld. Det er et problem, for hvis flerfoldige overvektige går omkring og sier at overvekt er selvforskyldt, forsterker det stigmaet ytterligere. I tillegg til at løgner og misforståelser opprettholdes, selvfølgelig.
[Muennig: "The Body Politic: The Relationship Between Stigma and Obesity-Associated Disease," BMC Public Health 8 (2008)]

Så, noen (samme hvem det er) må begynne å bryte denne sirkelen. Jeg har offisielt begynt. Er du med meg?

Neste innlegg: Hva nå? (Del 8 av 8)

 

#sommerfugleffekten #harrietbrown #bloggserie #sjokoladeilomma #vekt #overvekt #undervekt #normalvekt #fedme #kropp #helse #mat #sunn #usunn #frisk #syk #skjønnhet #idealer stigma #stigmatisering #leger #helsepersonell #slanking #diett #slankekur #fedmeepidemi 

7 kommentarer

Oda

09.03.2016 kl.08:23

Veldig bra innlegg!

sjokoladeilomma

09.03.2016 kl.12:21

Oda: Tusen takk for det :)

Frk.Gisse

22.03.2016 kl.23:04

Jeg er med! Prøver det jeg kan å spre vårt gode budskap, men det er jammen ikke lett alltid. Har blogget litt om kroppspositivitet på gissgiss.wordpress.com, men nå prøver jeg igjen på ny blogg og med ny iver! :) Denne gangen vil det ikke bare være om kroppspositivitet, men det er en del av grunnverdiene på bloggen min :)

sjokoladeilomma

30.03.2016 kl.13:02

Frk.Gisse: Hei og takk for kommentar! :) Du må gi meg din nye bloggadresse så jeg også kan få lese! Gleder meg allerede!

minyogareise

12.06.2016 kl.23:42

Hei igjen! Glemte helt å følge opp denne! Min nye bloggadresse har du her, så nå er det bare å følge! :) Har hittils konsentrert meg mest om yoga-biten av bloggen (litt mye stress med skole). Nå som det er sommerferie straks (eksamen på onsdag) så satser jeg på å komme bedre i gang med bloggen. Har nemlig masse ideer! :D

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:35

minyogareise: Herlig, gleder meg på fortsettelsen! Skjønte at det var deg ja, har allerede lest på bloggen din :)

minyogareise

12.06.2016 kl.23:47

Satser på at du skjønte at jeg er tidligere Frk.Gisse ;)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

27, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits