Stigmatiseres overvektige, da? (Del 7 av 8)

Dette innlegget er en del av bloggserien Sommerfugleffekten (start her og les i kronologisk rekkeflge).

Hallo, liksom. Problemet er jo det motsatte; fedme glorifiseres n for tiden. Det er ikke det spor bedre enn pro-ana. Vi m kalle en spade for en spade! Body positive-bevegelsen er bare de late, grdige tjukkasene sin lettvinte unnskyldning for slippe ta ansvar for egen helse, og fortsette sitte i sofaen foran tv'en og gumle potetgull og drikke cola.

Jeg holdt p si yeah but no - men det er ikke noe yeah. Bare no. Alt dette over har du garantert hrt noen si, spesielt hvis du noen gang har lest positivt vinklede artikler/kronikker om body positive-bevegelsen p internett. Sett i lys av hva forskingen sier om vekt og helse, og hva forskningen sier om slanking, kunne vi allerede i forrige innlegg konkludere med at overvektige stigmatiseres - av leger. For ja, det er stigmatisering kalle noen syke bare for tjene penger p dem (enten de vet at de gjr det eller ei).
Det er langt fra bare leger som stigmatiserer overvektige. Nesten alle gjr det i lpet av livet, i stor eller liten grad. Jeg har garantert ogs gjort det. Vi skal se litt p hvilke typer stigmatisering som forekommer, fr vi i neste innlegg ser p hva vi kan gjre med det. La oss begynne med en ekstremt vanlig - stigmatiserende - setning som vi hrer fra alle kanter (fra troll i kommentarfelt til vre egne familier):
 




Stigmatisering er (som kroppspress) ikke et problem p individniv: Det foregr systematisk. Hvorfor kommer vi tilbake til.

De som forsker p og behandler vektrelaterte problemer deler et spesifikt perspektiv som forvrenger deres syn, og dermed vrt syn, p vekt og helse: De liker ikke fett, og i mange tilfeller liker de ikke tykke personer. Og de er ikke beskjedne nr det kommer til uttrykke det.
De viser skyhyt niv av vekt-bias, noe som pvirker bde forskningen og deres kliniske bedmming. "Vekt-bias forblir veldig, veldig sosialt akseptert," sier Rebecca Puhl ved Rudd Center. Leger, sykepleiere og medisinstudenter hun har sett p i forskningsyemed har ikke engang brydd seg om skjule holdningene sine til vekt, slik de ville skjult holdninger til for eksempel rasisme eller sexisme. "[Rasisme og sexisme] er ikke s politisk korrekt lenger," sier Puhl.

Over halvparten av legene i en av Puhls studier beskriver sine tykke pasienter som "pinlige, uattraktive, stygge og lite fyelige". En tredjedel av legene gikk enda lenger, og kalte disse pasientene "viljelse, slurvete og late". Leger generelt sier at tykke pasienter er mer "irriterende" enn slanke. Fedmeoperasjons-kirurger mener oppriktig at deres pasienter er "late, dumme og verdilse". Sykepleiere sier av de de synes overvektige personer er "motbydelige", og mer enn halvparten av sykepleierne er enige i at overvektige ikke er like "bra", "vellykkede" eller "sunne" som tynnere personer. Psykologer viser ogs strre forakt for overvektige pasienter. Overvektige pasienter blir ofte mistrodd nr de sier at de er aktive og spiser sunt. Enkelte eksperter mener vi br ke mengden stigma og shaming mot overvektige "for bli kvitt fedme". Blant medisinstudenter er det ganske vanlig spke om "finne Oreo-kjeks eller fjernkontroller" i foldene p tykke pasienters kropper i operasjonssalen. En medisinstudent fortalte forskere om en kirurg som sa til en (heldigvis bevisstls) kvinne p operasjonsbordet: "Jesus Christ, why can't you lose some goddamn weight and make my job a little easier?"
Forestill deg at helsepersonell snakker slik til en pasient som har brukket beinet, eller som har astma! (De kunne ha valgt gjre det, basert p sin (ikke-)bruk av logikk: Mange helsetilstander kan sies vre mer eller mindre selvforskyldt, blant annet idrettsskader.) P samme mte som leger ikke burde la seg pvirke av interessekonflikter, burde kanskje heller ikke pasienter la seg pvirke av "en og annen" stygg kommentar - men det vite at man ikke burde bli pvirket, beskytter ikke mot det. Konsekvensen i dette tilfellet er at mange med overvekt og fedme unngr legebesk og andre rutinemessige oppflginger (som mammografi). Og det er veldig alvorlig.
[Puhl og Heuer: "The Stigma of Obesity: A Review and Update," Obesity 17 no. 5 (2009): 941-964] [Hebl og Xu: "Weighing the Care: Physicians' Reactions to the Size of a Patient," International Journal of Obesity and Related Metabolic Disorders 25 (2001): 1246-1252] [Puhl og Brownell: "Bias, Discrimination, and Obesity," Obesity Research 9 (2001): 788-805] [Davis-Coelho, Waltz og Davis-Coelho: "Awareness and Prevention of Bias Against Fat Clients in Psychotherapy," Professional Psychology: Research and Practice 31 (2000): 682-684] [Wear et al.: "Making Fun of Patients: Medical Students' Perceptions and Use of Derogatory and Cynical Humor in Clinical Settings," Academic Medicine 81, no. 5 (2006): 454-462] [Schwartz et al.: "Weight Bias Among Health Professionals Specializing in Obesity," Obesity Research 11 (2003): 1033-1039]

Det er selvflgelig ikke bare helsepersonell som utgjr problemet. Overvektige fornrmes, mobbes og/eller dmmes hver dag: Av ikke-levende objekter som for trange buss- og flyseter, og av andre mennesker (som for eksempel lager rautelyder eller kaller dem en hval). P offentlige bussholdeplasser i Moskva, for eksempel, vil vekta di dukke opp p et stort display hvis du setter deg ned p benken; sammen med kostholdsinformasjon og reklame for et treningsstudio (som selvsagt har sponset det hele).
Skalte "headless fatty images", som vi svidt snakket om i del 5 av 8, er en del av problemet fordi det dehumaniserer overvektige.
Overvektige har ftt hre fra politisk hold at de bidrar til global oppvarming, og at de presser verdens matressurser like mye som fem hundre millioner ekstra mennesker p planeten ville gjort (!).
En kvinne fikk hre da hun var p et jobbintervju at vedkommende ikke ville ansette noen som "was going to eat more than their fair share of pizza, if you know what I mean". (Noe som inspirerte henne til skrive dette essayet for the Chronicle of Higher Education.) 
Filmskaper Lindsey Averill som lagde dokumentaren Fattitude, opplevde ikke bare hatmail og latterliggjring p YouTube: Plutselig begynte pizza (og andre ting hun ikke hadde bestilt) dukke opp p dra hennes, et tydelig signal om sier "vi vet hvor du bor".
D. Ludwig, professor i pediatri ved Harvard Medical School, mener at tykke barn kanskje burde fjernes fra hjemmet og plasseres i fosterhjem (og der tvinges til g ned i vekt). (Men ingen har foresltt fosterhjem for barn som utsettes for mye passiv ryking.)
En kvinne som jobbet som dekan opplevde at kollegaer fortalte henne at hun ble oppfattet (alltid av andre mennesker, selvflgelig) som mindre intelligent. En annen dag kom fire fakultetsmedlemmer inn p kontoret hennes for meddele at hun var "an embarrassment to the school".
Og s har vi evolusjonspsykolog Geoffrey Miller ved University of New Mexico, som skrev flgende tweet: "Dear obese PhD applicants: if you didn't have the willpower to stop eating carbs, you won't have the willpower to do a dissertation #truth".
 




S HVORFOR!? Hvorfor er vi s slemme mot hverandre? En faktor kan vre en form for selvgodhet. Naturlig tynne mennesker har en tendens til tenke: Jeg er tynn, hvorfor kan ikke du gjre det samme som meg? Fedmeforskere og helsepersonell er generelt tynnere enn befolkningen for vrig (og tror gjerne at det er takket vre deres egen livsstil). En annen faktor kan vre at vi tror det hjelper vre slem (spoiler: det gjr det ikke). En tredje faktor kan vre det skalte "queen bee syndrome" (og denne er ekstremt vanlig):

Da jeg la p meg 15 kilo, solgte jeg bilen min og kjpte en sykkel. Siden har jeg aldri bekymret meg for aktivitetsnivet. Nr jeg foreslr dette for andre som sliter med vekta, fr jeg ofte svar som "Det er for vanskelig for meg". Vel, ta deg sammen. Jeg jobbet for det. Du fr ikke klage bare fordi du synes det er litt utfordrende.

Disse "dronningbiene" fler seg som inkarnasjonen av dyd og rettmessighet, og synes at alle andre i samme situasjon "bare skal gjre det samme". De er ofte ndelse mot sine "understter" og viser lite empati. Jeg tok meg sammen, og det burde du ogs gjre. Jeg slet og strevde for oppn denne kroppen, og hvis du vil se ut som meg kan du faen meg f slite og streve litt, du ogs.
Kanskje er vekttapet det de er mest stolt av ha ftt til i livet, og i s fall vil de ikke bli nedvurdert. Og antakelig er det dette som fremprovoserer s mange sinte og provoserte reaksjoner nr det skrives noe i media om at det kanskje ikke er s farlig vre overvektig: Personer som har slitt lenge, eller fremdeles sliter, med g ned i vekt har ofte investert veldig mye i den prosessen, og i ideen om at det er ndvendig.
Den fjerde faktoren, som jeg ogs vil tillegge strst tyngde (pun intended), er frykt. Alle fordommer stammer fra frykt p en eller annen mte. Det flger en hel del privilegier med det vre tynn: Tynne personer trenger ikke bekymre seg for at de vil bli gjort narr av offentlig, motta stygge blikk, eller at noen stjeler deres personlige bilder og gjenbruker dem til fat-shaming. Hvem vil vel gi slipp p privilegier? Spoiler: Ingen. S fort vi har dem, fler vi at vi har gjort oss fortjent til dem. Er man tynn og har man bygd opp selvflelsen p at man tror man har fortjent det ved jobbe hardt og telle kalorier, klamrer man seg fast til det. Man vil ikke hre at det er (grss) tilfeldig. Vil ikke hre at et halvt liv av selvplaging er bortkastet.
 


(Queen bee syndrome)
 

Den siste faktoren er det som kalles healthism. I 1994 skrev den tsjekkiske legen P. Skrabanek boka The Death of Humane Medicine and the Rise of Coercive Healthism. Healthism defineres som et verdenssyn som dmmer menneskers handlinger ut fra hvordan vi tror det pvirker helse (legg merke til tror). Handlinger vi tror gjr folk sunnere/friskere oppfattes som en moralsk dyd - og vice versa. Et strlende eksempel p healthism er dette:

"Jeg takler ikke se p noe hun er med i," kommenterte naboen min om en overvektig skuespiller. "Jeg er redd hun skal f hjerteinfarkt nr som helst. Hun er bare s usunn. Vet hun ikke at hun kan d? Vet hun ikke hva hun gjr med seg selv?"

Stigmatisering er ikke uproblematisk. Tror du det, sitter du p din hye hest Massevisavprivilegier. Det gjr ikke "bare" at man blir lei seg av og til, det har ogs fysiske konsekvenser (!). Stigmatisering kan ke nivene av stresshormonet kortisol, som igjen ker blodsukker og blodtrykk og kan fre til vektkning. Og ikke minst: P grunn av stigmatisering (og internalisering) tror selv overvektige at vekta er deres egen skyld. Det er et problem, for hvis flerfoldige overvektige gr omkring og sier at overvekt er selvforskyldt, forsterker det stigmaet ytterligere. I tillegg til at lgner og misforstelser opprettholdes, selvflgelig.
[Muennig: "The Body Politic: The Relationship Between Stigma and Obesity-Associated Disease," BMC Public Health 8 (2008)]

S, noen (samme hvem det er) m begynne bryte denne sirkelen. Jeg har offisielt begynt. Er du med meg?

Neste innlegg: Hva n? (Del 8 av 8)

 

#sommerfugleffekten #harrietbrown #bloggserie #sjokoladeilomma #vekt #overvekt #undervekt #normalvekt #fedme #kropp #helse #mat #sunn #usunn #frisk #syk #skjnnhet #idealer stigma #stigmatisering #leger #helsepersonell #slanking #diett #slankekur #fedmeepidemi 

7 kommentarer

Oda

09.03.2016 kl.08:23

Veldig bra innlegg!

sjokoladeilomma

09.03.2016 kl.12:21

Oda: Tusen takk for det :)

Frk.Gisse

22.03.2016 kl.23:04

Jeg er med! Prver det jeg kan spre vrt gode budskap, men det er jammen ikke lett alltid. Har blogget litt om kroppspositivitet p gissgiss.wordpress.com, men n prver jeg igjen p ny blogg og med ny iver! :) Denne gangen vil det ikke bare vre om kroppspositivitet, men det er en del av grunnverdiene p bloggen min :)

sjokoladeilomma

30.03.2016 kl.13:02

Frk.Gisse: Hei og takk for kommentar! :) Du m gi meg din nye bloggadresse s jeg ogs kan f lese! Gleder meg allerede!

minyogareise

12.06.2016 kl.23:42

Hei igjen! Glemte helt flge opp denne! Min nye bloggadresse har du her, s n er det bare flge! :) Har hittils konsentrert meg mest om yoga-biten av bloggen (litt mye stress med skole). N som det er sommerferie straks (eksamen p onsdag) s satser jeg p komme bedre i gang med bloggen. Har nemlig masse ideer! :D

sjokoladeilomma

15.06.2016 kl.14:35

minyogareise: Herlig, gleder meg p fortsettelsen! Skjnte at det var deg ja, har allerede lest p bloggen din :)

minyogareise

12.06.2016 kl.23:47

Satser p at du skjnte at jeg er tidligere Frk.Gisse ;)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

27, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits