Hva nå? (Del 8 av 8)

Dette innlegget er en del av bloggserien Sommerfugleffekten (start her og les i kronologisk rekkefølge).

Ja, hva nå? Nå som vi vet at vi har et temmelig lite avslappet forhold til mat og kropp, at skjønnhetsidealer skader oss, at overvekt ikke er farlig (men at slanking er det), at leger påvirkes av interessekonflikter og vekt-bias, og at overvektige stigmatiseres: Hvordan går vi frem videre?
Det finnes selvfølgelig ikke ett enkelt, konkret svar. Men det finnes mange små ting vi kan gjøre, og her er noen av dem (det jeg kom på, altså):
 




Vi kan gi slipp på matregler.
Vi kan slutte å snakke om mat på måter som forsterker kulturell forvirring, og vi kan klage (høylytt) når vi ser/hører andre gjøre det.
Vi kan slutte å kommentere andres matvaner ut fra vårt eget matmoralske, food-police-aktige perspektiv.
Vi kan slutte å kjøpe kognitivt disharmonisk mat som sukkerfri kake eller fettfri ost.
Vi kan aktivt prøve å lytte til signalene fra våre egne kropper, i stedet for å følge kaloritabeller, kostholdsråd og klokker.
Vi kan gi oss selv tillatelse til å spise, og til å være sultne og mette as we please




Vi kan fokusere på (faktisk) helse fremfor vekt og utseende.
Vi kan passe på hvordan vi påvirker våre barn når vi har et dårlig forhold til vår egen kropp.
Vi kan la være å gulpe vårt eget kroppshat over på andre.
Vi kan jobbe for å slutte å hate våre egne kropper, og deretter være et forbilde for andre.
​Vi må slutte å tro at vi ikke er attraktive eller kan ha et romantisk liv hvis vi er/blir overvektige.
Vi kan slutte å se til andre for anerkjennelse om at vi er gode nok, og slutte å sammenligne oss med andre.
Vi må slutte å automatisk rose noen som har gått mye ned i vekt (både fordi det gir inntrykk av at de ikke var vakre eller flinke før, fordi anerkjennelsen kan påvirke identitetsfølelsen, og ikke minst fordi vekttapet kan komme av alvorlige årsaker).
Hvis du er tynn kan du slutte å automatisk anta at det er fordi du er "flink" og "gjør de riktige tingene".
 




​Vi kan slutte med "fat talk".
Vi kan dele gode blogger og lignende i sosiale medier.
Vi kan sette spørsmålstegn ved, og være kritiske til, alt som blir sagt om kropp, vekt, mat og helse (da internaliseres det ikke like lett).
Vi kan være en støtte for andre i kommentarfelt (i avisartikler, blogger, osv), og dele virkelig informasjon.
Vi kan ta en ordentlig samtale med foreldre som setter sine barn på slankekur.
Vi kan være mer åpne for å se verden på flere måter. 
Vi må kunne ta disse samtalene over middagsbordet.
Vi kan slutte å lide uten grunn

 




Vi kan snu blader med slankeoverskrifter så baksiden vender ut.
Vi kan slutte å gi penger til slankeindustrien (blader med annonser, slankeprodukter, etc).
Vi kan slenge oss på, eller starte egne, kampanjer (selv om det krever nok en sterk psyke, jamfør Lindsey Averill).
 




Vi kan fokusere på hva vi egentlig ønsker å få ut av livet, og hva vi vil verdsette på dødsleiet når vi (forhåpentligvis) er 90.
Vi kan prøve å leve i nuet: du kan bli overkjørt av en buss i morgen, så hva er viktig for deg i dag?
Vi kan slutte å tenke at livet begynner når xx (livet er nå!).
Vi kan gjøre vårt beste for å ikke ha tynn/hypersunn som identitet, eller enda verre, ha selvhat som identitet.
 




Vi kan slutte å plage hverandre.
Vi kan påpeke det overfor andre når noen stigmatiseres.
Vi kan komme med motsvar til dem som stigmatiserer bevisst ("jeg er i hvert fall ikke en ondskapsfull idiot som deg", for eksempel), og påpeke det på en ålreit måte når noen stigmatiserer ubevisst (obs: de vil ikke alltid høre).

Det var det. For denne gang.

Jeg håper jeg har klart å sammenfatte i hvert fall noe av det jeg håpet da jeg begynte. Heldigvis kan blogginnlegg redigeres, så vær så snill å si fra om du sitter igjen med ubesvarte spørsmål eller føler at noe mangler. Og jeg spør enda en gang, ettersom jeg gjerne vil redde verden og sånn, er du med meg? Blir vi mange nok, er det nemlig mulig å gjøre en forskjell.

 

#sommerfugleffekten #harrietbrown #bloggserie #sjokoladeilomma #vekt #overvekt #undervekt #normalvekt #fedme #kropp #helse #mat #sunn #usunn #frisk #syk #skjønnhet #idealer stigma #stigmatisering #leger #helsepersonell #slanking #diett #slankekur #fedmeepidemi 

6 kommentarer

Emilie

09.03.2016 kl.08:20

Jeg har gått gjennom alle innleggene dine, og jeg belønner din bruk av kilder (veldig få bruker kilder). Allikevel må jeg kritisere valg av kilder og valg av oppbygging. Det er mange hull i din sommerfuglteori fordi dette blir selektiv plukking for å få de påstandene du selv ønsker (e.g. overvekt er ikke farlig, men slanking er). Riskfaktorene på de forskjellige faktaene dine er ikke de samme og det dreper argumentene dine dessverre. Det resulterer bare at det ble vanskelig å ta dette seriøst, men mer som godt gjennomførte klageinnlegg om et samfunn som jeg er enig ikke fungerer.

Og for å presisere igjen, jeg er enig i mange av påstandene dine som du legger nederst her, og at samfunnet burde endre seg. Jeg er bare ikke enig i dine "fakta" og din resonnering.

sjokoladeilomma

09.03.2016 kl.12:21

Emilie: Hei, og takk for kommentar. Jeg setter veldig pris på at du vil gi meg innspill, men en del av det du sier er litt vagt, så det blir vanskelig å jobbe videre ut fra. Så jeg lurer pål:
1: Hva er det med valget av oppbygging som burde vært annerledes?
2: Hvilke av kildene jeg har valgt mener du er kritikkverdige, og hvorfor?
3: Jeg tror ikke jeg skjønte hvilke fakta som dreper argumentene mine?
Jeg går ikke med på at kildene jeg benyttet for å si at overvekt er farlig, men slanking er, er selektiv plukking. I andre tilfeller kunne jeg nok vært åpen for å revurdere dette, men når jeg har brukt anerkjente metaanalyser er jeg ikke det.

Jenny

09.03.2016 kl.20:23

For to år siden leste jeg bloggen din. Det var da jeg begynte min lange reise gjennom recovery. Tusen takk. Du har så mye ære for at jeg fortsatt lever... du kan ikke ane en gang <33

sjokoladeilomma

10.03.2016 kl.15:23

Jenny: Så hyggelig å høre :) Men ikke glem at det er DU som har gjort det mulig for deg å bli frisk/bedre. Lykke til videre, dette klarer du! Heier på deg! <3

Marte

10.05.2016 kl.22:09

Kom over denne artikkelen og tenkte den kanskje ville interessere deg, siden den går litt i mot det du skrive, mtp at "overvekt ikke er farlig". http://www.aftenposten.no/100Sport/sprek/Ny-forskning-Vil-du-leve-lenge-Dette-er-den-ideelle-BMI-744352_1.snd

sjokoladeilomma

01.06.2016 kl.14:14

Marte: Beklager at jeg ikke har svart før nå, det har vært travel eksamensperiode og mye å gjøre!

Spennende artikkel, jeg tar den med meg videre. Det blir interessant å se hva konklusjonen blir fremover, ettersom vi nå har to høyt ansette metaanalyser som viser svært sprikende resultat. Kanskje er ingen av dem mer korrekt enn den andre? Enn så lenge vet vi uansett ikke hvordan vi kan få tykke mennesker til å bli permanent slanke (eller hvorvidt de blir sunnere hvis de klarer det).

Jeg er ikke udelt positiv til at denne studien kun bruker friske mennesker. Ja, jeg forstår hvorfor de har gjort det, men vi mister noe av aspektet med "helse" her. Helse er et diffust begrep, og hva er kriteriene denne studien har brukt? Hva om noen av deltakerne har uoppdaget kreft, eller andre udiagnostiserte sykdommer?

Samtidig har jeg kjent litt på i det siste at mye av argumentasjonen jeg har brukt i bloggingen, kan bygge opp under såkalt healthism. Spiller det egentlig noen rolle hvem som lever lengst? Alle vet jo uansett (enten det er HELT sant eller ikke) at "det sunneste er å være slank", så hva mer kan man gjøre? En "fedmeepidemi" er ikke et ansvar som ligger hos de overvektige enkeltindividene - én person kan ikke ta på seg ansvaret for folkehelsa. Ingen har moralsk plikt til å være friskest mulig/leve lengst mulig heller. Jeg liker YOLO i så måte; så lenge vi lever på en måte som gjør oss personlig lykkelige, er vel livet verdt det uansett :)

Jeg står fortsatt på at på verdensbasis er ikke overvekt noen "epidemi", og helsemessig er uansett underernæring og undervekt mye mer problematisk - fordi det er mye mer dødelig og skadelig enn "ekstra" vekt. For ikke å glemme at vi faktisk ikke blir tyngre og tyngre lenger (!), økningen i vekt ser ut til å ha stagnert for ganske lenge siden.

Til slutt er det også mye politikk inne i bildet her, og mange ubesvarte spørsmål. Disse faktorene kan vi heller ikke kontrollere for i studier. Har resultatet noe med legebesøk å gjøre, får overvektige dårligere legehjelp/helsetilbud enn slanke? Er stigmatisering overvektige opplever en faktor, ettersom stigma øker negativt stress og reduserer livskvalitet? Og hva er studiens formål - å shame folk til å bli friskere/sunnere, noe vi aldri har sett at fungerer?

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

27, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits