Men hva med fedmeepidemien? (Del 5 av 8)

Dette innlegget er en del av bloggserien Sommerfugleffekten (start her og les i kronologisk rekkeflge).

For ta hovedpoenget frst: Finnes egentlig noen fedmeepidemi? Joda, det skrikes ut om denne skalte epidemien opp og i mente, vi blir fret med at vi dr som fluer og at vre barn kommer til d fr oss p grunn av fedme. Men det at noe sies veldig mange ganger, gjr det ikke automatisk sant. Som vi s i forrige innlegg gjr slanking mer skade enn nytte, og overvekt og fedme ikke spesielt farlig. Overvekt og fedme er faktisk s lite farlig at personer i kategorien overvekt (BMI 25-29,9) har 17 % lavere (!) mortalitetsrate enn normalvektige, personer i kategorien kraftig overvekt (BMI 30-34,9) har omtrent samme mortalitetsrate som normalvektige, og personer i kategorien fedme (BMI 35+) har 36 % hyere mortalitetsrate. (S de som hevder at overvekt kan forkorte livet med ti r eller mer, kan ta seg en bolle.)
Undervektige, derimot, har en mortalitetsrate 73 % hyere enn normalvektige, til kontrast.
[Kilde, se ogs referanser]
 




Forekomsten av overvekt og fedme har ikke kt p mange r. Vi blir faktisk ikke tyngre og tyngre. Selvsagt har forekomsten kt p et tidspunkt, i USA er dette tidsrommet satt til omtrent r 1980-2000. Norge har som alltid et lite etterslep etter Storebror, s her begynte og sluttet det noen f r senere. Barnevekststudien fra 2008-2012 viser for eksempel ingen kning (!) i vekt hos barn, og konklusjonen er dermed at: "Vi ser dermed ingen tendens til at andelen med overvekt gr opp, verken hos gutter eller jenter." Dessuten er vi ikke bare tyngre enn fr, vi er ogs hyere.
Det m ogs nevnes at kategoriene, eller kriteriene, for BMI brtt ble nedjustert i 1998. Dermed er det vanskelig finne et nyaktig sammenligningsgrunnlag. Fr 1998 ble BMI 18,5-27,3 regnet som normalvekt.
Men hva med alle som dr av fedme, da? Ja, det er jo forskrekkelig. Forskere fra Center for Disease Control anslr at 28000 mennesker dr rlig p grunn av overvekt og fedme i USA. Dette tallet ligger langt under vanlige estimater over for eksempel rlige influensaddsfall og selvmord (n dr man selvsagt ikke som direkte flge av mengden kroppsmasse, men tilleggssykdommer), men likevel snakker vi ikke om noen influensaepidemi (til vanlig, alts) eller selvmordsepidemi. Vi snakker heller ikke om noen spiseforstyrrelsesepidemi, til tross for at forekomsten av spiseforstyrrelser ker.
Hadde de som roper ut om "fedmeepidemien" virkelig brydd seg om helse, hadde de ogs snakket om en "epidemi" av spiseforstyrrelser. De hadde snakket om "influensaepidemi" og "selvmordsepidemi". De hadde bekymret seg for det totale helsebildet, som svn, stress og velvre, for nevne noe. De hadde ikke akseptert fat-shaming og ddstrusler og grusomme kommentarer. Hvis de virkelig hadde brydd seg om helse, hadde de snakket om hvordan vi best kan sttte hverandre og hjelpe hverandre. Fordommer og hetsing kommer ikke fra et nske om promotere helse.
[Kilde] [Kilde]

Det er ikke lett vre blant de forskerne som kommer med kontroversielle resultater. Forskeren K. Flegal, for eksempel, som utfrte studien som ble nevnt verst i innlegget, ble kritisert s det sang. Hun ble beskyldt for utelate variabler, beskyldt for gjre slett arbeid, og hetset av andre forskere som selv tuklet med sine materialer.
Det bevisst lete etter et spesifikt resultat, og dermed presentere resultatet deretter (koste hva det koste vil) skjer iblant i studier, spesielt i studier der penger og makt er involvert. Dermed skjer det spesielt ofte i studier om fedme. National Obesity Forum, for eksempel - en britisk lobbygruppe med stor pvirkningskraft - som jobber p vegne av en lang liste av farmasytiske selskaper, innrmte i 2014 ha lyet i sin siste rapport. I rapporten hadde de advart mot at forekomsten av fedme kte i Storbritannia og at halvparten av befolkningen ville vre "obese" innen 2050, selv om de visste at forekomsten tvert imot hadde stagnert. Talsmann T. Fry uttalte at de hadde misrepresentert fakta bevisst "for n et bredere publikum".
Det er vanskelig forst hvor slike holdninger kommer fra. Burde vi ikke vrt glade for at overvekt ikke er s farlig? Tydeligvis ikke. Talsmann for National Obesity Forum, T. Fry (igjen) valgte kommentere Flegals metaanalyse p flgende mte: "Dette er en forferdelig beskjed komme med. Vi burde ikke ta for gitt at vi kan avslutte treningsstudiomedlemskapet, at vi kan spise oss til dde p Black Forest Gateaux." (som overhodet ikke var det Flegals analyse sa). Som om det ikke fantes noen grsone, noen mellomting mellom presse i oss kake og sulte oss?
En forsker kunne valgt fokusere p sluttresultatet ved konkludere med at overvekt forkorter livet, for eksempel. Det kan sies finnes en viss sannhet i det, hvis du ser p det i videst mulig betydning. Men denne konklusjonen formidler ikke at det kun er ekstrem fedme som korrelerer med tidlig dd, formidler ikke at overvekt korrelerer med et lengre liv, formidler ikke at ddsraten innenfor overvekt/fedme er lav, og, ikke minst, at alt dette bare dreier seg om korrelasjoner, ikke kausalitet. Det vi vet er at overvektige og moderat "obese" pasienter lever lenger og er friskere enn normalvektige pasienter med de samme helseproblemene - og mange av disse helseproblemene fr som regel overvekt/fedme skylden for, snn som hjertesykdom, slag og diabetes. Personer som var normalvektige idet diabetesen ble oppdaget, hadde dobbelt s hy mortalitetsrate som dem med overvekt/fedme.
Men fremdeles anbefaler leger og forskere vektreduksjon "for bedre helsa" til personer med disse sykdommene.
[Kilde]
 



Overvekt/fedme blir i dag ansett som en risikofaktor for blant annet diabetes type 2. I seg selv er behandling p grunnlag av risikofaktor kontroversielt (prediabetes og prehypertensjon betyr slett ikke at man ndvendigvis kommer til utvikle disse sykdommene), men det er spesielt kontroversielt i dette tilfellet. Risikoraten for utvikle lungekreft av ryking er satt til 9-10. Risikoraten for utvikle hjertesykdom blant overvektige, derimot, ligger p 1,1-2, bare s vidt hyere enn hos befolkningen for vrig. Med et s lavt tall har vi en temmelig svak korrelasjon, og det kan ikke tas altfor serist: Kanskje kan det sammenlignes med pst at de med gule tenner har strre risiko for f lungekreft. 
Men hva angr diabetes og vekt, kan vi lure p hva som forrsaker hva: Er det vekta som forrsaker diabetesen, eller er vektkning et tidlig symptom p diabetes (kausalitet)? Eller er det en tredje faktor vi ikke vet om som forrsaker begge (korrelasjon)? (mer om min egen forklaring p korrelasjon vs. kausalitet her.)
Som regel stopper fedmeforskningen der - p korrelasjon. Dette forteller oss ingenting om kausalitet, eller hva vi kan gjre med denne informasjonen.

Ordet "fedme" (obesity) har gtt fra vre en beskrivelse til snarere bli en diagnose, et synonym for et lass av unskede kvaliteter: Grdighet, latskap, viljelshet og groteskhet. Mten vi ordlegger oss p former hvordan vi tenker: Tenk bare p dine egne assosiasjoner nr du hrer ordet "morbid obesity".
Hvis du ikke umiddelbart kjenner deg igjen i dette, prv bare tenke tilbake p forrige nyhetsartikkel eller tv-nyhet du s om fedme. Det var illustrert med bilder av ekstremt tykke personer uten hoder/ansikter, vraltende avgrde, som kanskje dytter innp med hamburger eller iskrem, eller som str p et legekontor eller en badevekt, var det ikke? Dette fenomenet beskrives av psykoterapeut C. Cooper som "headless fatty images". Det er vanskelig relatere seg til, og fle empati med, en ansiktsls "blubbe"; og det er ogs poenget, selvflgelig. Kanskje er det ogs et element av "Det er for flaut vise fram noen som er s tykk, s vi m skjule vedkommendes identitet" (en forklaring som er like sttende).
 


(Som dette bildet, for eksempel: Det illustrerte artikkelen jeg skrev et sinnablogginnlegg om nylig. FOTO: Scanpix)


Hvorfor gikk vekta vr opp? Mange eksperter har teorier, og ikke bare teorier som "vi spiser for mye, vi spiser feil mat, vi trener for lite". Fattigdom, for eksempel, korrelerer kraftig med vekt og sannsynlighet for utvikle visse sykdommer, og fattigdom har kt i USA. (Dette m p ingen mte forveksles med at fattige er dumme eller ikke kan nok om kosthold.) Alle vet at vi spiser for mye. Ja, vi spiser s altfor mye at det har blitt et globalt problem. Eller? Flere studier har konsekvent vist at vi ikke spiser mer n enn vi gjorde p 70-tallet. Tvert imot spiser barn og unge, og spesielt jenter, i vestlige land frre kalorier n enn fr. Vi spiser ogs mye mer frukt og grnt n enn tidligere, blant annet fordi vi n har tilgang p det ret rundt.
Transfett og McDonald's har ftt skylda i stor grad, men disse dukket opp allerede i henholdsvis 1911 og 1940, alts omtrent 70 og 40 r fr vi begynte merke noe til vektkning. Dessuten spiser 2 % av den franske populasjonen daglig p McDonald's, og McDonald's fr mye strre profitt i Frankrike enn noe annet sted i Europa. Den gjennomsnittlige BMI'en i Frankrike, spr du? 24.
Forskere finner stadig flere og tydeligere korrelasjoner mellom det utsettes for forurensende stoffer, og fedme og diabetes. Flere av oss bruker medisiner for psyken; n av fem amerikanere. Noen forskere tror at en faktor kan ha vrt at amerikanere (og etter hvert flere vestlige land) fra 1980-ra og frem til (omtrent) 2000 ble anbefalt spise lite fett. Nyere forskning peker p at kunstig stning som aspartam, sukralose og saccharin bidrar til vektkning. L. Bacon, forsker, mistenker at den prosentandelen som har lagt p seg betydelig vekt er mer srbar for kombinasjonen av faktorer som forrsaket kollektiv vektkning i utgangspunktet. Men ingenting tilsier at vi alle kommer til bli "obese". Det er ikke bare mennesker som har blitt tyngre. Dyr har ogs blitt det. Deres kte vekt kan ikke sies skyldes overspising, inaktivitet, eller noen av de andre rsakene vi nevner nr vi snakker om mennesker. Vi har gjre med faktorer vi enn ikke klarer forst.
Selv nr matinntak og energiforbruk blir nye observert i feltstudier, er samsvaret lavt mellom energiinntak og kroppsvekt (!).
I tillegg ser det ut til at jo mer vi nyter maten vi spiser, desto mer effektivt klarer kropper effektivt benytte nringsstoffene: fordi fordyelsesprosessen kicker inn tidligere ved synet av noe vi vet vi har lyst p (spyttproduksjon, sterkere sultflelse osv). Dette kan bety at ettersom s mange har unngtt spise sin favorittmat nr de slanker seg, har de fordyd den drligere og dermed lagt p seg.
Forelpig, dog, er alt dette sett i sammenheng med "fedmeepidemien" bare teorier. I mange tir har vi lett etter en syndebukk; og det har jo gtt s fantastisk bra at den skyldige er fett, nei, sukker, nei, karbohydrater, nei, aspartam, nei, for mye mat, nei, inaktivitet, nei, at frre ryker... And the list goes on. Og snn fortsetter vi. Ad infinitum. Fremdeles har vi ingen konkret rsak vise til. Vi vet rett og slett ikke.
[Rolland-Cachera, Bellisle og Deheeger: "Nutritional Status and Food Intake in Adolescents Living in Western Europe," European Journal of Clinical Nutrition 54 (2000): S41-S46] [Gard og Wright: The Obesity Epidemic: Science, Morality, and Ideology (Oxon: Routledge, 2005), 114.115] [Chaix et al.: "Food Environment and Socioeconomic Status Influence Obesity Rates in Seattle and Paris," International Journal of Obesity 38 (2014): 306-314] [Everson et al.: "Epidemiological Evidence for the Relation Between Socioeconomic Status and Depression, Obesity, and Diabetes," Journal of Psychosomatic Research 53 (2002): 891-895] [Lee et al.: "A Strong Dose-Response Relation Between Serum Concentrations of Persistent Organic Pollutants and Diabetes," Cardiovascular and Metabolic Risk 29 (2006): 1638-1644] [Lim et al.: "Inverse Association Between Long-Term Weight Change and Serum Concentrations of Persistent Organic Pollutants," International Journal of Obesity 35 (2011): 744-747] [Shrivastava og Johnston: "Weight Gain in Psychiatric Treatment: Risks, Implications, and Strategies for Prevention and Management," Mens Sana Monographs 8 (2010): 53-68] [Nestle: "Diet Wars," Frontline (2004)] [Suez et al.: "Artificial Sweeteners Induce Glucose Intolerance by Altering the Gut Microbiota," Nature 514 (2014): 181-186] [Sobal og Stunkard: "Socioeconomic Status and Obesity: A Review of the Literature," Psychological Bulletin 105 (1989): 260-275]

Og i tilfelle det er noen tvil: Den enkleste mten f et studie finansiert p i disse dager, er inkludere ordet "obesity" i forslaget. Eller enda bedre, "childhood obesity".

S, nr alt kommer til alt har vi hittil kommet fram til at 1) overvekt er ikke farlig og 2) forekomsten av overvekt ker ikke. S hvorfor er vi da fremdeles s oppsatt p "kvitte oss med problemet"? Som vi skal se i neste del: Profitt, makt og interessekonflikter er tett knyttet til overvekt.

Neste innlegg: Interessekonflikter? LEGER? Srlig! (Del 6 av 8)

 

#sommerfugleffekten #harrietbrown #bloggserie #sjokoladeilomma #vekt #overvekt #undervekt #normalvekt #fedme #kropp #helse #mat #sunn #usunn #frisk #syk #skjnnhet #idealer stigma #stigmatisering #leger #helsepersonell #slanking #diett #slankekur #fedmeepidemi 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits