Men slanking gir jo bedre helse? (Del 4 av 8)

Dette innlegget er en del av bloggserien Sommerfugleffekten (start her og les i kronologisk rekkeflge).

I forrige innlegg snakket vi om skjnnhetsidealer og hvordan de pvirker oss. N gr vi videre til temaet slanking.

Uten at jeg har noen teorier om hvorfor, er det pfallende hvordan ingen slanker seg for noen andre, de gjr det alltid for "sin egen del", og det har selvflgelig ingenting med pvirkning gjre. Jeg har hrt de villeste unnskyldninger for forklare nsket om vektnedgang: Jeg vil ikke slite ut knrne. Jeg vil ha mer energi. Jeg risikerer f en livsstilssykdom - nei, jeg har ingen risikofaktorer n, men plutselig, vet du! For eksempel leste jeg i en bloggpost nettopp (som jeg vil holde anonym): Det er helt greit vre fyldig ogs, for de som nsker vre det. Ikke noe vondt om de. Men jeg trives best med 65-75 kg, og det skal jeg klare! Eller med andre ord: Jeg har ingen negative holdninger til kroppsvekt, bortsett fra nr det er snakk om min egen kroppsvekt. Jeg vil jo ikke oppfattes som feit, som en av dem. Derfor har jeg bestemt meg for kvitte meg med over en tredjedel av kroppsvekta mi, helst i gr. (For vrig til sammenligning med alle andre setninger som lyder "Jeg er ikke xx, men...": Har du behov for slenge inn et "men" der, s er du mest sannsynlig xx.)
Disse argumentene hres kanskje ikke ut som noe stusse over. Alle vet jo at overvekt gr hardt utover knr, gjr oss trtte og dorske, og at det bare er snakk om tid fr man fr diabetes, hyt blodtrykk eller slag. Og det er p grunn av dette det er viktig slanke seg. Ikke sant? 

Forholdet mellom vekt og helse er langt fra s enkelt som vi tror. Vi forveksler automatisk det vre tykk med vre usunn, og roser tynnhet som et eksempel p god helse. Vi tror slanking gjr oss tynnere og friskere. Og vi anser slanking for vre helsefremmende og ufarlig. Men ingenting av dette er sant.
 




I januar hvert r gr 50 millioner amerikanere p slankekur (alts omtrent n av seks). Mange gir opp etter et par uker, men prver p nytt og p nytt resten av ret. Det vil si at den gjennomsnittlige amerikanske kvinnen har gtt p 50 slankekurer i sitt voksne liv.
Du skal jobbe hardt for finne en kvinne som aldri har gtt p diett, med andre ord.
Vi slanker oss av to grunner: Utseende og helse. Dersom vi vil bli ansett som attraktive i dagens samfunn er vi ndt til vre relativt slanke (men heldigvis er ikke alle helt enige i det). Og hvis vi ikke er slanke, har vi garantert hrt mange ganger at helsa str i fare dersom vi ikke gr ned i vekt. S vi slanker oss. Vi anser det i verste fall for vre harmlst, og hvis det ikke virker er det vr egen skyld fordi vi ikke prvde hardt nok eller gjorde det riktig. Lsningen blir da enda mer diett, en ny diett, en strengere diett.
["100 Million Dieters, $20 Billion: The Weight-Loss Industry by the Numbers," ABC News, May 8, 2012]

I virkeligheten er sjansen for holde vekttapet nede i 5 r eller mer, omtrent like stor som sjansen for overleve metastatisk lungekreft: 5 prosent.

Nesten alle som slanker seg ender opp med bli tyngre i lengden. Mange fr snarere drligere enn bedre helse. Spesielt gjentatt slanking forrsaker et steinras av negative fysiske og psykiske konsekvenser. Slanking er faktisk en stor risikofaktor for bde overspising og fedme. 
Slanking kan gjre oss tynnere for en periode. Opptil omtrent 4-5 r. Det er neppe tilfeldig at de fleste studier flger slankere i opptil 3 r (men helst mindre), og p grunnlag av det hevder at det virker. 
[Corwin, Avena og Boggiano: "Feeding and Reward: Perspectives from Three Rat Models of Binge Eating," Psychology & Behaviour 104 (2011): 87-97] [Mann et al.: "Medicare's Search for Effective Obesity Treatments: Diets Are Not The Answer," American Psychologist 62 (2007): 220-233] [Neumark-Sztainer et al: "Obesity, Disordered Eating, and Eating Disorders in a Longitudinal Study of Adolescents: How Do Dieters Fare 5 Years Later?" Journal of the American Dietetic Associasion 106 (2006): 559-568] [Pietilinen et al.: "Does Dieting Make You Fat? A Twin Study," International Journal of Obesity 36 (2012): 456-464]

Jeg spurte David Allison ved University of Alabama om forskning p slanking. Han insisterte p at forskning viser at slanking virker langt utover fem r. Jeg forklarte at jeg bare visste om ett slikt studie (som mer spesifikt var rettet mot oppflging av personer med diabetes type 2), og spurte om han kunne gi meg noen flere studier som fulgte deltakerne i fem r eller mer, uansett resultat. Han kunne ikke finne noen.





Vektreduksjonsbehandling er en pengemaskin. For p grunn av at diettene ikke virker, finnes det alltid en enorm mengde returnerende kunder (tenk bare p estimatet om at den gjennomsnittlige amerikanske kvinnen gr p 50 slankekurer i lpet av livet!). Det er en genial businessmodell: Du vil jo helst tjene mest mulig p produktet ditt, og da er returnerende kunder en av de enkleste mtene f det til p. (Les gjerne: An Open Apology to All of My Weight Loss Clients.)
Det verste av alt er at vi har visst lenge at dietter ikke virker. I 1958 skrev A. Stunkard, en velkjent fedmeforsker ved University of Pennsylvania: "Of [obese] people who lose weight, most will regain it". Allerede for 30 r siden (!) utga P. Ernsberger en detaljert review (=gjennomgang av tidligere studier) om sammenhengene mellom fedme og helse. Han fant ut at overvekt og fedme ikke var store risikofaktorer for dd eller hjertesykdom. Han kom med en hypotese om at tilstander som assosieres med fedme (som hyt blodtrykk og hjertesykdom) faktisk var et resultat av feilbehandling - alts jojo-slanking - samt at mange legers skepsis mot fedme handlet mer om "moralsk og estetisk bias" enn medisinske fakta. Flere konkluderte med det samme p 90-tallet.
[Kilde] [Ernsberger og Haskew: "Health Implications of Obesity: An Alternative View," Journal of Obesity and Weight Regulation 6, no. 2 (1987): 55-137] [Garner og Wooley: "Obesity Treatment: The High Cost of False Hope," Journal of the American Dietetic Associasion 91 (1991): 1248-1251]

Jeg tror n av grunnene til at vi fremdeles tror at slankekurer virker, er skammen over ikke f det til. Jeg vet i alle fall med meg selv at hvis jeg frst hadde gtt ned mange kilo og ftt positive kommentarer fra alle kanter, ville jeg ikke akkurat flt for kringkaste nyheten om at jeg, fire r senere, var enda tyngre enn fr jeg slanket meg. Antakelig ville jeg isolert meg mer, og unngtt samtaleemnet vekt etter beste evne.

Det er som om vi ikke har lyst til vite sannheten, eller tro p den. For p tross av hva vi vet, er det slik at hvem som helst som stiller sprsmlstegn ved vektreduksjonsparadigmet like gjerne kunne ha anbefalt crack til smunger: Folk reagerer med skrekk, fordmming og frykt. Eller verre.





Alt dette betyr at en av de mest gjentatte frasene de siste ti rene ikke er sann: At vre barn vil bli den frste moderne generasjon som kommer til d fr sine foreldre. Dette dommedagsprofetiet lever videre fordi det har blitt allemannseie, og fordi det er skremmende.

Nr vi snakker om barn - alt dette snakket om barnefedme (childhood obesity) er samme smrje. Jo tidligere barn slanker seg, desto tyngre har de tendens til bli. Barn og unge som slanker seg er betydelig tyngre ti r senere enn dem som aldri har slanket seg, selv om de ikke var tykke til begynne med. De har et verre forhold til kroppen sin enn ikke-slankere, og har mindre sannsynlighet for ta sunne, fornuftige valg. Barn og unge som slanker seg opplever langvarig vektkning og fr ofte forstyrrede spisevaner som kan vare livet ut.
Likevel fortsetter slanking av barn forsvares med nebb og klr. Den kjente barnelegen W. Sears uttalte i 2012: "For hver spiseforstyrrelse vi kanskje skaper, tror jeg det er hundrevis av helsemessige konsekvenser av fedme som er mye verre." Sears overser selvflgelig glatt bde at spiseforstyrrelser er den mest ddelige psykiatriske sykdommen som finnes, og haugene av forskning som viser at fedme ikke er spesielt farlig. Er dette er symptom p samfunnet og kulturen vi lever i? At spiseforstyrrelser ikke egentlig er s ille, spesielt sammenlignet med det vre (gisp) FEIT? At det er ok forstyrre barns spising og selvbilde med den hensikt gjre tykke barn tynne (som uansett ikke virker)?
[Neumark-Sztainer et al.: "Dieting and Disordered Eating Behaviors from Adolescence to Young Adulthood: Findings from a 10-year Longitudinal Study," Journal of the American Dietetic Associasion 111 (2011): 1004-1011] [Enriquez, Duncan og Schur: "Age at Dieting Onset, Body Mass Index, and Dieting Practices: A Twin Study," Appetite 71 (2013): 301-306] [Neumark-Sztainer: "Dieting and Unhealthy Weight Control Behaviors During Adolescence," Journal of Adolescent Health (2012): 80-86]

Pasienter med diabetes type 2 blir heller ikke mindre utsatt for hjerteinfarkt, slag og tidlig dd som flge av vektreduksjon. Likevel fortsetter leger klamre seg til ideen om at personer med diabetes type 2 m slanke seg.
Slanking reduserer muskelmasse, beintetthet og indre organer, og reduserer forbrenningen. Samtidig ker det andelen kroppsfett, og ofte ogs blodtrykk og kolesterol. Vi snakker dessuten lite om skadevirkningene av jojo-slanking. Jojo-slanking korreleler med hyere grad av hjertesykdom, nedsatt immunforsvar, insulinresistens, triglycerider, hyt blodtrykk og "det farlige magefettet". 
[Kilde] [Blair et al.: Body Weight Change, All-Cause Mortality, and Cause-Specific Mortality in the Multiple Risk Factor Intervention Trial," Annals of Internal Medicine 119 (1993): 749-757] [Lissner et al.: "Variability of Body Weight and Health Outcomes in the Framingham Population," New England Journal of Medicine 324 (1991): 1839-1844] [Anderson et al.: "Weight Cycling Increases T-cell Accumulation in Adipose Tissue and Impairs Systemic Glucose Tolerance," Diabetes 62, no. 9 (2013): 3180-3188] [Nebeling et al.: "Weight Cycling and Immunocompetence," Journal of the American Dietetic Association 104 (2004): 892-894] [Yatsuya et al.: "Association Between Weight Fluctuation and Fasting Insulin Concentration in Japanese Men," International Journal of Obesity and Related Metabolic Disorders 27 (2003): 478-483] [Olson et al.: "Weight Cycling and High-Density Lipoprotein Cholesterol in Women: Evidence of an Adverse Effect: A Report from the NHLBI-Sponsored WISE Study," Journal of the American College of Cardiology 36 (2000): 1565-1571] [Montani et al.: "Weight Cycling During Growth and Beyond as a Risk Factor for Later Cardiovascular Diseases: The 'Repeated Overshoot' Theory," International Journal of Obesity 30 (2006): S58-S66] [Cereda et al.: "Weight Cycling is Associated with Body Weight Excess and Abdominal Fat Accumulation: A Cross-Sectional Study," Clinical Nutrition 30 (2011): 718-723] [Kajioka et al.: "Effects of Intentional Weight Cycling on Non-Obese Young Women," Metabolism 51, no. 2 (2002): 149-154]

Dere ser den enorme haugen med studier som bekrefter farene med slanking, og som bekrefter at slanking ikke gjr oss verken tynnere eller friskere. Nr da hyt respekterte leger, professorer og ledere ved helseklinikker hevder at de ikke er kjent med noen negative effekter av slanking, kan man lure p hvorfor. Her vil jeg igjen trekke fram min (og ikke bare min) teori om at dette stammer fra legers vekt-bias og bnd til slankeindustrien (mer om dette i del 6 av 8).
 



Alt dette er ikke for si at vekttap aldri er positivt for noen: Noen opplever bedring av blodtrykk, kolesterol eller leddsmerter. Men problemet er at vektreduksjon nrmest har blitt en resept som deles ut i st og vest p refleks. Nr helsepersonell anbefaler vektreduksjon for nesten ethvert helseproblem (mer om dette i del 6 av 8) ikke bare baserer de seg p uriktige antakelser; de gr potensielt glipp av andre helseproblemer.
Det skal ogs nevnes at skremmende mange som bestemmer seg for begynne p diett og samtidig begynner trene og spise sunnere, automatisk mener de har vekttapet  takke for forbedret helse. Slr det dem ikke at treningen og det sunnere kostholdet alene kan vre rsaken?

La meg understreke det frst som sist: Kroppen er et mirakel (i overfrt betydning, selvsagt). Det er egentlig ganske fantastisk at den fr til alt den fr til, helt uten vr innblanding. Tusenvis av mekanismer og systemer fungerer perfekt dag etter dag, r etter r, og vi tenker ikke over det engang. En av disse mekanismene gr ut p at kroppen vet hva den trenger, bare vi prver lytte. Cravings er ikke tilfeldig, de sier noe om hvilke nringsstoffer kroppen har behov for der og da. Vi kan tenke logisk p hva vi "burde" trenge til vi blir bl i ansiktet, men logikken funker bare p papiret og "bor" ikke inni kroppen: Den har faktisk ikke peiling.
Etter at slanking ble mainstream har vi tilpasset oss et nytt tankesett som handler om jobbe imot kroppen. Vi har, sakte men sikkert, lrt at kroppen ikke fr til noe srlig p egenhnd, at vi m kontrollere den. Og de fleste av oss hever ikke engang et yebryn; vi gr i stedet ukritisk etter kaloritabeller, klokka og kostholdsrd. Nr vi gjr en matvare "forbudt" til tross for cravings, gr kroppen i alarmberedskap (og nei, vi kan ikke tenke oss ut av det). Den merker at den ikke fr det den trenger og tror dermed den utsettes for en sulteperiode. La oss si at det er kake du har demonisert. Plutselig sitter du der, da, og nekter deg selv s mye som en kakesmule p mandag, for deretter sprekke og spise hele kaken p torsdag (jeg spiste et stykke, s jeg kan like gjerne spise hele). Her er en enda bedre forklaring p fenomenet. Denne mekanismen er ikke sjelden, eller noe som skjer en liten andel av slankere: S godt som ingen unnslipper den, men vi har blitt s vant til kontrollere kroppene vre at vi tror det handler om manglende viljestyrke. Noen kaller dette sukkeravhengighet, og foreskriver "disiplin og riktig fokus" - uten tenke videre over mekanismene bak sult og feilernring og om det kanskje har noe med saken gjre. Det tror jeg bde er skadelig for den det gjelder, og dessuten bidrar det til demonisere sukker, som ikke er farlig.
Det hadde dessuten ikke hjulpet stort vre foruten denne mekanismen heller: De som har tatt slankeoperasjon og klart holde vekta nede, kan ikke spise mer enn omtrent 1300 (kvinner) eller 1700 (menn) kalorier per dag, og selv blant denne gruppen ender omtrent 1 av 3 opp like tunge som de var fr operasjonen.
Det er dessuten ikke bare fysisk slanking gr utover oss. Hvis vi ser bort fra trtthet og slapphet, blir mange i en eller annen grad besatt av mat: De veier maten, teller kaloriene, noterer innholdet i hver bit de spiser. Teller minuttene til neste mltid, drmmer og dagdrmmer om mat. En helt naturlig biologisk reaksjon, selvflgelig: Skal vi overleve perioder med lite mat, er det helt avgjrende at vi ikke legger oss ned og gir opp, men at vi aktivt leter etter det vi trenger for overleve. 
[Kruseman et al.: "Dietary, Weight, and Psychological Changes Among Patients with Obesity, 8 Years After Gastric Bypass," Journal of the American Dietetic Association 110 (2010): 527-534]

Husk at det fremdeles er mye vi ikke vet. Noen ganger viser studier helt motsatt resultat, noen av disse motsetningene kan kanskje gi et bilde av vr manglende kunnskap om kroppens svrt komplekse mekanismer. Men kompleksitet er vanskelig gjengi i overskrifter og avisartikler med maks xxxx tegn. Et studies nyanser gr ofte tapt p bekostning av retorikk.

Dette med slanking er langt fra et isolert problem. Det henger nye sammen med skjnnhetsidealer, helseangst, hvordan vi ser p overvekt, og industrien. Stay tuned. 

Neste innlegg: Men hva med fedmeepidemien? (Del 5 av 8)

 

#sommerfugleffekten #harrietbrown #bloggserie #sjokoladeilomma #vekt #overvekt #undervekt #normalvekt #fedme #kropp #helse #mat #sunn #usunn #frisk #syk #skjnnhet #idealer stigma #stigmatisering #leger #helsepersonell #slanking #diett #slankekur #fedmeepidemi 

2 kommentarer

Charlotte

10.03.2016 kl.15:35

Kroppen liker ste smaker fra naturens side, snn som br f.eks, fordi det hjalp mennesket overleve. Bare fordi den moderne kroppen har lyst p kake, betyr ikke det at kake er sunt for den - den blir lurt. S, ettersom tidene og maten har forandret seg, kan vi faktisk ikke lenger hre p kroppen alene. Vi spiser mye mer i dag enn vi gjorde i naturen for lenge siden, og m rett og slett begrense inntaket.

Det er ikke sikkert kommentaren min passet til innlegget, jeg orket ikke lese alt, men tror jeg skjnte poenget.

sjokoladeilomma

10.03.2016 kl.15:49

Charlotte: Mja, nei, det var ikke poenget mitt, i grunnen :p N snakket jeg om slanking, som ikke er det samme som ha et variert kosthold, det blir to helt forskjellige ting.
Ut fra personlig erfaring (og mange jeg kjenner sier det samme) trenger vi ikke "passe p hva vi spiser". Du sier at vi ikke kan lytte til kroppen alene fordi den blir lurt da, men det er langt fra min erfaring!! Nr jeg kjenner etter om jeg har cravings, varierer de fra mltid til mltid; noen ganger ender det med frossenpizza, andre ganger med kikertsalat, og stort sett noe imellom der. Det er ikke snn at nr jeg tillater meg det jeg vil ha,s sitter jeg med hodet nedi en trelitersboks is... Dessuten, s fort jeg tillot meg spise hva jeg ville, s mye jeg ville, nr jeg ville, da fikk jeg MINDRE lyst p godteri og fastfood (!). Det hres kanskje snlt ut, men forbuden frukt er mest spennende, og dermed ble godteri mye mindre spennende.
I tillegg er kroppene vre biologisk utstyrt for overleve sultperioder; med andre ord gr den etter hovedsakelig raskt/lett tilgjengelig fett og karbohydrater idet den oppfatter at den ikke "fr" noe nr den ber om det.
Nesten alle som ikke har kontakt med kroppen, tror som regel at de har det (vi kan jo ikke vite noe om det vi gr glipp av?). Jeg tror mange har blitt s vant til prve kontrollere kroppene sine at de ikke lenger kjenner signalene kroppen er utstyrt med fra naturens side. I s fall kreves en strre jobb for komme dit at man er "in sync", sklart.
Hehe, jeg fr ikke helt til den der at den moderne kroppen har lyst p kake?
Ja, vi spiser mer enn steinaldermannen (takk gud, for han ble jo ikke gammel!). Men begrense inntaket tror jeg er tull. Vi spiser ikke mer n enn p 70-tallet, for eksempel, og vi spiser generelt mer frukt og grnt ettersom det er tilgjengelig ret rundt. Vi spiser ogs mindre enn Frankrike og Romania, og de har mye lavere gjennomsnittsvekt enn oss - s jeg tror ikke det er s enkelt.
Igjen vil jeg understreke at dette ikke bare er MIN erfaring, jeg kjenner mange som har opplevd det samme. Det er sant at vi liker ste smaker fra naturens side, ja - men resten av kommentaren din er jeg ikke enig i. Men takk for kommentaren uansett! Ha en fin dag :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits