Feige leger dreper pasienter

Dette blogginnlegget er et motsvar (med identisk tittel) til kronikken "Feige leger dreper pasienter" publisert på nrk.no 5. februar 2016.

Vi må si ifra om moralisering, healthism og etisk uforsvarlige holdninger hos leger. Jobben deres er tross alt å redde liv.

Det var allerede ille nok da jeg på butikken i forigårs oppdaget en utstilt stabel med Nugatti ZERO, og på toppen av det hele faktisk måtte konsentrere meg for å ikke kjøpe med meg sukkerfri yoghurt hjem. Det var en gang sukkerfrie produkter var i mindretall fordi det var tiltenkt diabetikere, og jeg savner den tiden. Joda, man kan argumentere for at for mye sukker ikke er sunt, selvfølgelig er jeg ikke uenig i det. Problemet er at vi alle på denne måten blir bombardert med matmoralisering og sunnhetspress fra alle kanter, hele tiden. Jeg blir stressa og skremt over denne trenden. Dessuten tviler jeg sterkt på at Nugatti og sukkerholdig yoghurt (eller alle de andre opprinnelig sukkerholdige produktene som nå finnes i et utall sukkerfrie varianter) er synderne som direkte har ''ledet folket inn på stien til fedme og feilernæring''. Slike overforenklinger er skumle. Og så er det heller ikke sånn at man blir noe særlig sunnere av å spise opprinnelig sukkerholdige produkter som nå også er sukkerfrie. Det eneste man da får i seg mindre av er jo (obviously) sukker. Jeg mener den største helseutfordringen i Norge og resten av den vestlige verden består i å få folk til å spise mer sunn mat, ikke nødvendigvis mindre usunn mat. (Skillet mellom sunt og usunt er en ekstrem gråsone, riktignok, for selv en cheeseburger fra McDonald's er ikke bare usunn.) Problemet er ikke at folk spiser for mye sjokolade, men heller at noen spiser for lite grønnsaker, for eksempel. 

Uansett, alt dette over var som nevnt ille nok. Det hele toppet seg da jeg leste en kronikk/ytring på nrk.no i går kveld. Wow, jeg får faktisk trang til å rive av meg håret bare av å tenke på det. Ytringen handler om overvekt og fedme, har tittelen ''Feige leger dreper pasienter'', og er (dessverre) skrevet av en allmennlege. Han heter Torkil Færø. Teksten hans er så moraliserende, stigmatiserende og dømmende at jeg oppriktig håper han får refs. Jeg tror han gjør mye større skade enn nytte, eller rettere sagt tror jeg faktisk ikke han hjelper en eneste person med dette. Hvorfor jeg tror han bare gjør ting verre? Jo, fordi det får personer i målgruppen til å føle seg mindreverdige og fordummet, og dette igjen øker sjansen for destruktiv atferd. Forskning viser helt klart at personer som er fornøyd med kroppen sin og glad i seg selv, har mye større sjanser for å gjøre sunne valg. Økt selvhat og dårligere selvtillit, derimot, er tidenes dårligste motivasjonsfaktorer.

Ingressen er som følger: ''Vi leger må slutte å være snille og hyggelige, og si ifra om farlig overvekt. Jobben vår er jo å redde liv.'' Javel, så det å opptre med folkeskikk og en åpen tilnærming er et problem? Jada, jeg skjønner retorikken i denne setningen, men misliker den sterkt. Den gir meg en vond smak i munnen og assosiasjoner til Nazi-Tyskland: Orden! Disiplin! Vi må utstøte og slakte de som ikke er som oss!
Senere hevder han at fedme og overvekt er ''elefanten i rommet'' (sikkert no pun intended...) og at ingen tør å snakke om disse tingene. Unnskyld meg, men hva behager? Hvilken verden lever Færø i, egentlig? Videre hevder han at ''det handler om liv og død'', og at det er hans klare inntrykk at ''pasientene ikke vet hvor helseskadelig dette er''. Nei, for de har sikkert aldri tatt i et ukeblad, abonnert på en avis eller surfet på Internett. De har sikkert heller aldri fått høre velmente bekymringer fra venner og familie.
En mann i kommentarfeltet skriver at han reagerer på Færøs ''krigsretorikk'', det gjorde jeg også. Ikke bare spyr Færø ut ord som ''fedmetsunami'', han ga meg i tillegg hakeslepp da jeg leste forslagene han har til tiltak:

''Kanskje en løsning er å veie alle som kommer innom kontoret. Pasienter med over 25 i KMI kan få med seg en brosjyre med informasjon om risikoen de løper, og oppskriften på å redusere den.''

''Helsemyndighetene bør absolutt kjøre kampanjer på samme måte som de gjorde mot røyking. Potetgullposen kan for eksempel merkes med: «Fedme dreper». På colaflasken kan det stå: «Hver slurk skader barnet ditt».''

''Rådene vi bør gi er ikke kompliserte: Beveg deg så mye du kan i hverdagen, gå en tur på minst en halvtime daglig, mosjoner såpass at du holder vekten innen normalområdet for din høyde,spis mer fisk, fiber, frukt,bær og grønnsaker, mindre søtsaker og bearbeidet kjøtt, bruk vann som tørstedrikk.''

Kjære Torkil Færø, selv om du sannsynligvis aldri leser dette (men en kan jo håpe). I seg selv er det flott at du vil opplyse om og gjøre noe med det du anser som et problem - men du trekker det langt forbi alle grenser. Jeg vil fortelle deg hvorfor. 
I tillegg til det jeg allerede har påpekt hittil, vil jeg trekke fram at en av helsevesenets viktigste oppgaver, som kjent, er å veie gevinst opp mot risiko, og kronikken din tror jeg medfører større risiko enn gevinst. Jeg vil gjerne etterlyse litt mer refleksjon og saklige argumenter hos deg, i stedet for den nevnte krigsretorikken. For å gi deg noe å bryne deg på (fra den virkelige verden), kan jeg trekke frem meg selv som eksempel. Jeg er en av disse pasientene du ville ha sendt hjem med en jævla brosjyre jeg ikke har behov for, jeg er en av disse pasientene du ville ha bedt om å ''spise mer grønnsaker, kutte ned på godteri og brus, og være mer i fysisk aktivitet''. For ja, min BMI er på 27, og der er jeg stabil. 
Vet du hva? Hadde fastlegen min sagt noe sånt til meg uten at jeg ba om råd, ville jeg hatt forferdelig lyst til å slå ut tennene hans (men heldigvis er ikke fastlegen min en sånn lege som du ønsker å være). Du vet faktisk ingenting om meg ut fra min BMI. Du ville nok anta at jeg ikke spiser sunt, eller at jeg ikke vet nok om kosthold til å gjøre vurderinger. (Men det skal nevnes at selv ikke allmennleger har spesialkompetanse på kosthold med mindre de har tilleggsutdanning.) Antakelig ville du trodd jeg løy hvis jeg fortalte deg hvor sjelden jeg spiser søtsaker. Potetgull og cola er noe jeg sjelden kjøper. Det er også flere ting du ikke vet om meg, som ville ha satt deg i et ytterst uprofesjonelt lys dersom du ga meg disse ''gode rådene'' dine: Nemlig at jeg for bare to år siden hadde diagnosen F50.0, altså Anorexia Nervosa. Du skulle bare visst hvor mye krefter det tok å omstrukturere tankene slik at jeg endelig, etter sju år, klarte å få et avslappet forhold til kropp og mat. Og enda mer enn det skulle jeg ønske du visste hvor mye slike ''velmente råd'' om slanking og kosthold påvirket meg negativt i ung alder: Det var slike beskjeder som dine som befestet seg i underbevisstheten min over lengre tid og til slutt hadde blitt internalisert som ''mat er farlig''.
 



Selvfølgelig kan man argumentere for at jeg burde skjønt at rådene ikke var laget for å misbrukes på denne måten, eller at jeg ikke var i målgruppa for disse rådene; men uavhengig av hva personer som får spiseforstyrrelser burde eller ikke burde ha latt seg påvirke av, blir de påvirket av det. Fra alle kanter, hver eneste dag. Også de personene du mener har bruk for slike ''velmente råd'' blir bombardert av de samme rådene fra alle kanter, hver eneste dag. Ideelt sett skulle jeg ønske at det ble mindre av denne typen råd, og ikke flere, rett og slett fordi de fungerer som fluepapir for den store gruppen mennesker som behøver å få slippe å forholde seg til dem. Jeg er nemlig langt fra alene: Det finnes knapt et klassetrinn fra 8. klasse og oppover uten minst én person som sliter med spiseforstyrrelser eller forstyrret spising.
Kanskje mener du likevel jeg burde ha gått ned i vekt. Men jeg kan love deg at jeg aldri kommer til å ta sjansen på å prøve det igjen. Og hvorfor skal jeg det, når suksessraten i alle mine tidligere forsøk var fullstendig fraværende og jeg nesten døde av det? Jeg har bedre helse og livskvalitet nå enn jeg har hatt på nesten ti år, og det synes jeg er mer enn godt nok.

Noe sier meg at du aldri ville ha tenkt på å kalle noe en ''spiseforstyrrelsestsunami'' eller ''war on anorexia''. Du bruker slike begrep rundt overvekt og fedme som det naturligste i verden, til tross for at undervekt og underernæring er i ferd med å bli et like stort folkehelseproblem på verdensbasis, og til tross for at undervekt og underernæring er mye, mye farligere (se denne artikkelen). For ja, Anorexia Nervosa er den mest dødelige psykiske lidelsen, og da snakker jeg ikke kun om de pasientene som har klinisk undervekt (> BMI 18,5): ''The average looking patient in front of you has the deadliest of psychiatric conditions, and it kills young adults at 12 times the rate of any other cause of mortality (including car accidents) COMBINED.'' (sitat herfra, min utheving.)

Det sier seg egentlig helt selv: Sender du med en brosjyre om vektreduksjon til en pasient som har eller har hatt en restriktiv spiseforstyrrelse, løper du en reell risiko for å gjøre pasienten alvorlig syk. Og spiseforstyrrelser er sammensatt. De fleste bruker årevis på å åpne seg for noen, inkludert fastlegen, og i majoriteten av tilfellene er faktisk ikke sykdommen synlig på utsiden. Du kan altså aldri vite helt sikkert hvem du skader, og det er en viktig etisk problemstilling. Å ta hensyn til slike etiske problemstillinger er faktisk ditt ansvar som lege.
Den samme problemstillingen er gjeldende når pasienten har en overspisingslidelse. Denne gruppen risikerer også alvorlige helsemessige utfall dersom de blir bedt om å bare ''ta seg sammen'' (som mellom linjene jo er det du formidler)
. Overspisingslidelser er, i likhet med restriktive spiseforstyrrelser, ikke et valg, men psykiske lidelser.
Her er et innlegg fra ei jente som tok alvorlig skade av en slik kommentar fra legen som det du ønsker å gi.

Du tror sikkert jeg tøver nå, men forekomsten av overvekt har faktisk ikke økt de siste 10-16 årene. Jeg savner også et mer helhetlig blikk på hva som påvirker helsa vår. Helse påvirkes ikke kun av kosthold og aktivitetsnivå; det påvirkes også av stressnivå, søvnmønster, sosioøkonomisk status (!), vennskap/relasjoner og graden av psykisk velvære. Jeg vil også minne om at helse ikke er et moralsk dilemma. Helse er et flytende begrep. Ingen har moralsk plikt til å være så friske som mulig. Hedmark FpU fremmet nylig et forslag om at statlig finansiering av slankeoperasjoner burde reduseres, med begrunnelsen at fedme er ''selvforskyldt''. På samme måte ser vi at det ikke finnes noen innsamlingskampanjer for lungekreft tilsvarende Rosa Sløyfe-aksjonen. Men hvordan kan vi være så raske til å bedømme hva som er selvforskyldt, når det i realiteten er ganske vanskelig? Vi er alle levende mennesker, og det å unngå enhver potensiell helsefare er umulig; ergo kan i teorien hva som helst være selvforskyldt bare vi leter etter slike forklaringer.
En realitetsorientering hva årsaker til overvekt angår, er også noe jeg ønsker meg større fokus på. Hadde det vært så enkelt som at vi trengte å høre ofte nok at vi må spise mindre og bevege oss mer, tviler jeg på at vi hadde sett en økning i forekomst av overvekt. En person som har kommentert på saken, forteller at han er overvektig til tross for at han i lang tid har slitt med matlysten. Det var først da han oppdaget at han har kraftig søvnapné og fikk hjelp for dette at vekten begynte å gå ned. Det er heller ikke slik at overvekt kun har to mulige årsaksforklaringer, nemlig det velkjente ''for mye mat og for lite aktivitet''. Jeg tror en av de viktigste årsakene til økt forekomst av overvekt, er samtidig økt forekomst av jojo-slanking: 95% av dem som slanker seg, legger på seg all vekten eller mer i løpet av 4-5 år (til tross for at de beholder nye vaner), deretter slanker de seg på nytt, og vi har det gående. Dette vil si at mange kunne ha veid mindre dersom de aldri hadde begynt på slankekur.

Jeg håper virkelig aldri vi kommer dit at colaflasker merkes med: «Hver slurk skader barnet ditt». Vi har forsøkt å kalorimerke restaurantmenyer de siste årene, men ifølge statistikken du presenterer har det tydeligvis ingen effekt - så hva er det som får deg til å tro at skremselspropaganda kommer til å fungere? Selv om det til en viss grad fungerte på tobakkemballasje, er det viktig å huske at tobakk er noe helt annet enn mat. Tobakk inneholder nikotin; og ifølge kjemiker A. Mostad er én dråpe ren nikotin nok til å drepe to voksne mennesker. Noe sammenligningsgrunnlag til dette finner vi ikke i matvarer.
I sakens kommentarfelt skrev opptil flere at sukker er farlig og burde klassifiseres som et rusmiddel. Slike påstander vitner om uvitenhet. Hvis noe kalles farlig, antar jeg de mener det er giftig. Men et enkelt stoff kan ikke kalles ''gift'': En viss mengde av et enkelt stoff, derimot, kan kalles en giftig dose. Nei, ikke engang nikotin kan kalles gift, men dosen vi tåler før vi forgiftes av nikotin er så totalt forskjellig fra doser vi tåler i matvarer at en sammenligning er uforsvarlig. Poenget er at det faktisk ikke er mulig å innta en dødelig mengde sukker ved å drikke brus. Hvorfor? Fordi du er nødt til å drikke omtrent 40-60 glass brus på rad før mengden sukker blir dødelig - men innen den tid har du for lengst dødd av hyponatremi som følge av det altfor høye vanninntaket. Men vi kaller ikke vann ''gift''?
Det andre problemet med å sammenligne matvarer med tobakk, er at salg av tobakksvarer (og alkohol) reguleres av aldersgrenser. Jeg ønsker ikke engang å prøve å se for meg et samfunn der man må være 18 år eller eldre for å kunne kjøpe potetgull på en lørdag, men det er en helt relevant forlengelse av forslaget ditt om å trykke skremselspropaganda på matvarer. Det hadde jo blitt litt rart å ''talk the talk, but not walk the walk''. En annen helt relevant forlengelse av dette forslaget er et samfunn der man må få ''resept'' eller legeerklæring for å få kjøpe ''usunne matvarer''.
(Dette er kanskje en idé til noen som vil skrive en dystopisk, futuristisk roman, når jeg tenker meg om...)

Som nevnt er underernæring og undervekt mye, mye farligere enn overvekt og fedme. To metaanalyser av Katherine Flegal viser at sammenlignet med normalvektige (KMI 18,5.24,9) har lett overvektige personer (KMI 25-29,9) 17 % lavere (!) mortalitetsrate, moderat overvektige (KMI 30-34,9) har omtrent samme mortalitetsrate, og kraftig overvektige (KMI 35 og oppover) har 36 % høyere mortalitetsrate. Til sammenligning har undervektige personer en økt mortalitetsrate på himmelstormende 73 %.
Med denne statistikken i bakhodet plager det meg ekstra mye at de som sliter med spiseforstyrrelser eller forstyrret spising blir fortalt at de bare må slutte å la seg påvirke, at de må tåle såpass. Hadde dere som uttaler dere så krast om overvekt og fedme virkelig hatt helseforebygging på agendaen, ville tiltak i motsatt ende av skalaen faktisk ha vært like aktuelle - dere ville ikke bare ha skrevet «Fedme dreper» på potetgullposen, dere ville også ha skrevet «Spiseforstyrrelser dreper» på sukettforpakningen.

Overforenklinger er skumle: Mennesker er ikke tall. Alle kommer ikke til å passe inn i et skjema. Dessuten bærer jeg faktisk ikke vekten av verden på mine skuldre, og det gjør ingen andre heller - så jeg har vondt for å svelge en slik pakkeløsning som du ønsker å prakke på oss som om verdens helsestatus og overvektsstatistikk var vårt individuelle ansvar.

Når jeg nå endelig har fått sagt alt jeg ville si, gjenstår bare følgende:



 

#helse #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #kropp #vekt #overvekt #undervekt #BMI #KMI #anoreksi #bulimi #overspising #BED #lege #fastlege #sunn #sunt #usunn #usunt

12 kommentarer

Paps

24.02.2016 kl.22:14

BRAVO!!!

sjokoladeilomma

25.02.2016 kl.11:07

Paps: <3!

Hege Kristin

25.02.2016 kl.00:21

bra skrevet!

sjokoladeilomma

25.02.2016 kl.11:07

Hege Kristin: Tusen takk :)

Martine Lilløy Bruun

25.02.2016 kl.06:47

Bra skrevet!

sjokoladeilomma

25.02.2016 kl.11:08

Martine Lilløy Bruun: Tusen takk :)

Ingvild =)

25.02.2016 kl.09:54

Veldig bra skrevet Øygunn =) Du imponerer!

sjokoladeilomma

25.02.2016 kl.11:09

Ingvild =): Hjertelig takk for det, Ingvild! Betyr mye å høre det fra en brainiac som deg :D

26.02.2016 kl.22:21

Nydelig skrevet!😄

sjokoladeilomma

04.03.2016 kl.14:07

Anonym: Tusen takk :)

jill

03.03.2016 kl.11:45

Endelig noen som ser det! Er enig med deg på absolutt alle områder!! Bra skrevet!

sjokoladeilomma

04.03.2016 kl.14:08

jill: Hjertelig takk! Hehe, kjenner følelsen.Hver gang flere enn meg ser det samme problemet, får jeg tilbake troen på menneskeheten :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits