Trening del 2: Det fysiske.

Dette er fortsettelsen p Trening del 1: Det mentale.
Jeg avsluttet del 1 med en cliffhanger om hvordan trening i recovery er farlig og potensielt livstruende.En liten recap:

Hjertets evne til fungere normalt blir hardt rammet p tre (tre!) fronter: Fysisk deleggelse p hjertemuskelen, elektrolyttforstyrrelser, og skadede nerver.

Og her er alts forklaringen. For nei, jeg nyer meg ikke med si ''Det er farlig'', og deretter holde kjeft. Skal skremselspropaganda (les: vitenskapelig baserte rd og regler) fungere i det hele tatt, m det forklares s godt som mulig, slik at det blir troverdig og ikke bare en masefrase.



HJERTET:

Nr du fr i deg mindre energi enn kroppen din trenger, skjer katabolisme. Det betyr at kroppen ''stjeler'' s mye energi som mulig fra seg selv. Og den stjeler ikke energi bare fra fettvevet, men ogs fra muskler, skjelett, og indre organer. (Dette frer til muskelsvinn, lavere bentetthet, krympede og skadede indre organer, og hvis man ikke snur i tide; organsvikt.)
I vrt samfunn tror vi slanking er bra og helsefremmende, og at slanking bare handler om trimme bort ''overfldig'' fett. Virkeligheten er at fett ikke er en energilagringsenhet, men et svrt viktig hormonproduserende organ. Og vi kan heller ikke bestemme hvor kroppen skal slankes: Selv om vi nsker at magen skal slankes, kan kroppen like gjerne krympe mer av hjertet og skjelettet enn av fettvevet.
I tillegg til at hjertemuskelen delegges i prosessen nr kroppen spiser opp seg selv, er det ogs en mulighet for at volumet av blod i kroppen blir redusert, slik at hjertemuskelen blir ndt til jobbe ekstra hardt for pumpe blodet gjennom kroppen. Med andre ord, hjertet overbelastes i mange tilfeller dobbelt opp: Muskelsvinn fr hjertet til krympe i strrelse, og det m jobbe ekstra hardt i tillegg.
Ortostatisk hypotensjon (svimmelhet eller besvimelsestendenser nr du reiser deg opp) er ogs et sirkulasjonsproblem som dukker opp ved restriktive spiseforstyrrelser. Det kan vre normalt, men det kan ogs vre et tegn p at hjertet er krympet og/eller jobber for hardt.
Fysiske skader p hjertet vil vanligvis vre identifiserbare ved at en erfaren tekniker foretar EKG.

Restriksjon, og da spesielt kompenserende atferd som oppkast eller avfrende/vanndrivende midler, roter til elektrolyttbalansen i kroppen. Elektrolyttene har ansvaret for skape de elektriske signalene som fr hjertet til pumpe (trekke seg sammen og vide seg ut) sterkt og rytmisk. Elektrolytter p avveie, uansett om de skaper for mange eller for f elektriske signaler, kan vre svrt farlig.
Elektrolyttforstyrrelser er ikke alltid synlige/merkbare selv ved EKG, det kan hende svingningene ikke er tilstede idet du gjennomgr underskelsen. (Det samme gjelder blodprver for sjekke elektrolyttbalanse.) Det er mer plitelig feste p seg en monitor og leve som vanlig, da vil monitoren kunne fange opp flyktige svingninger.

Arytmier (= hjerterytmeforstyrrelser) kan oppst bde p grunn av at hjertemuskelen er svekket, og p grunn av elektrolyttforstyrrelser. De vanligste arytmiene hos personer med restriktive spiseforstyrrelser er takykardi og bradykardi. Arytmiene er de hjertesymptomene du vil kjenne/oppdage, og som vil f deg til g til legen.
Bradykardi er for lav hvilepuls, alts hvilepuls p under 60 slag per minutt. Det er klare forskjeller mellom vanlig (primr) bradykardi og bradykardi forrsaket av spiseforstyrrelser (sekundr). Dessverre mangler enkelte leger kunnskap om dette, og avfeier lav hvilepuls med den antakelsen at du bare er en idrettsutver med god helse.
Men du har selv et ansvar for vre rlig: Dersom du ikke gir legen mulighet til vite at du spiser for lite, kan ikke legen automatisk forventes underske hjertet nrmere, spesielt ikke dersom du bekrefter at du bare er en veldig aktiv person.
Takykardi er flelsen av at hjertet slr raskere selv nr du hviler. Du har strst sannsynlighet for oppdage takykardi nr du sitter eller ligger i ro. Det kan ogs fles som om hjertet hopper over et slag, eller det fles uregelmessig p en eller annen mte.

Alle disse symptomene m tas veldig alvorlig. Ta det med ro, slutt trene, g til legen.


(Myelin. Se under.)

NERVER:

I motsetning til arytmier og elektrolyttforstyrrelser, som gr over relativt raskt i recoveryprosessen, krever nervene mer tid og energitilfrsel. Blant alle hjerterelaterte symptomer som setter livet ditt i fare, er det nervene som krever av deg at du ikke lper tilbake til treningsenteret det sekundet legen gir deg klarsignal.
Kroppen er opptatt med katabolisere (spise opp energi fra) alle cellene i hele kroppen nr du skaper daglige energiunderskudd. Katabolisme ''kler av'' nervene myelin. Forsker Janice Russell sammenligner katabolisme med ''kaste antikke mbler i peisen for holde huset varmt''.
Myelin er en ''slire av fett'' som beskytter de fleste nervene i kroppen. Det er myelinet som har ansvar for hastigheten og presisjonen p elektriske signaler og kommunikasjonen mellom nervene. Og det er nervene som sender signaler til hjertet om pumpe (trekke seg sammen og vide seg ut) regelmessig og plitelig. (Dette kan sammenlignes med en strmkabel; den har et gummilag ytterst for beskytte kobbertrdene som leder elektrisiteten.)
S selv om hjertemuskelen kanskje ikke viser noen tegn p skade, selv om elektrolyttbalansen ser fin ut p blodprver, selv om EKG-resultatet var normalt; s trenger re-myelinifiseringen (alts ''kle'' myelinet p igjen) av nervene dine tid, hyt energiinntak (spesielt av melkefett) og hvile.


(''Triage''. Se under.)

KAN MAN IKKE BARE SPISE MER?

Mange spr om de ikke bare kan ke matinntaket for erstatte energien de forbrenner nr de trener. Svaret er nei. For kroppen vr bruker gode metoder for avgjre hva som er viktig for overleve.

P engelsk brukes ordet ''triage'' i medisinsk sammenheng for bestemme hvilken behandling som er viktigst for at pasienten skal overleve. Kroppen forsker ogs maksimere sin sjanse til overleve ved prioritere de viktigste biologiske funksjonene i en tid med hungersnd. (Husk at kroppen ikke har forutsetning for vite om den blir sultet frivillig eller ufrivillig, den tolker det uansett som ufrivillig og iverksetter tiltak deretter.)
Ved hungersnd m kroppen skru av enkelte funksjoner for kunne prioritere viktigere funksjoner. Forbrenning, kroppstemperatur og hormonproduksjon reduseres kraftig, og kroppen prioriterer holde hjerte, hjerne og pust i gang. Hadde ikke kroppen gjort disse tiltakene, ville du ha vrt dd for lenge siden. Uten disse tiltakene ville flgende scenario skjedd:
Kroppen opprettholder forbrenning, kroppstemperatur og hormonproduksjon som normalt, i tillegg til at den bruker energi p hjerteslag, hjerne, pust, cellefornying, og bygging av fett- og muskelmasse; selv om den ikke har energi til nesten noe av dette. Etter hvert som kroppen gr mer og mer i minus p energi (og det gr fort!) vil alle disse tingene begynne fungere drligere og drligere. Ettersom kroppen fokuserer like mye p forbrenning og kroppstemperatur som p hjerteslag, vil det etter svrt kort tid oppst hjertesvikt (eller multiorgansvikt). Ha det bra, livet...

Hvis et energiunderskudd finnes i kroppen p grunn av at man forbruker mer energi enn man spiser, da vil overforbruket av energi prioriteres hyere enn reparasjon av skader, eller med andre ord: Kroppen har ikke rd til reparere skader, den er altfor opptatt med spise opp seg selv for overleve. For det er tross alt viktigere overleve her og n enn det er f reparert skader.
Stress gjr at kroppen foretrekker reservelagre energi samtidig som den nedprioriterer/undertrykker biologiske funksjoner. Anstrengelser og trening er en enorm stressfaktor for en kropp i energiunderskudd.

S. Selv om du mot formodning skulle klare spise nok til ''erstatte'' energien du forbruker ved trene, vil kroppen bli s stresset av anstrengelsene at du ender med st i stampe og aldri kommer deg framover.




TRYGGHET:

Fordi av-myelinifiseringen (at myelinet ''kles av'') oppstr i hele kroppen, blir du mer utsatt for skader: Du beveger deg ikke s lett og koordinert som du kommer til gjre nr du er frisk og nervesystemet er ferdig reparert. Enn s lenge sliter nervene med kommunisere signaler raskt og presist nok. Dette kan fre til alt fra forstuede tr (fordi du snubler og krsjer oftere) til hjerteinfarkt.
Dersom du ikke har menstruasjon vil dessuten anstrengelser og trening ke risikoen for beinbrudd.

Undervekt er relativt, og det finnes ikke noen klare skillelinjer p nr man er undervektig. Du kan ha BMI 23 og utvikle fatalt hjerteflimmer fordi du er undervektig (og fysisk skadet) i forhold til hvor kroppen din behver vre for ha god helse.

Det br ogs nevnes at trening i recovery ikke gjr at man blir mer muskuls. Stikk i strid med hva man skulle tro, er det reernring og hvile som skal til for gjenoppbygge muskelmasse. Trener man i recovery, vil kroppen ikke ''ha rd'' til bygge muskler, den har ikke rd til mer enn overleve (som nevnt over).

En kort oppsummering av hvorfor trening skal unngs i recovery:
- Treningsavhengighet (se Trening del 1) vil holde kvelertak p deg og hindre tilfriskning dersom du fortsetter trene i recovery.
- Jo mer du trener, desto mer tvang vil du fle til forbrenne energi ved trene, og desto verre vil du fle deg nr du ikke trener.
- Trening er farlig for liv og helse nr kroppen er skadet.
- Det hjelper ikke spise mer, og det finnes ingen smutthull.

Jeg avrunder med sitere Amalie fra et innlegg p Letsrecover:
Exercising in recovery is not a good idea, and sadly enough nutritionists often does not know that. They are taught that exercise is good, which it is; but NOT for people in recovery. Just like peanuts are awesome, but not for people with peanut allergy.


#trening#spiseforstyrrelser#spiseforstyrrelse#anoreksi#bulimi#ortoreksi#ednos#helse#kropp#vekt#mentalt#farlig#sykdom

6 kommentarer

Kine

08.10.2014 kl.12:44

Hei :)

Jeg ble s glad for at noen hadde tatt opp dette tema....det burde blitt tatt noen tak i de forskjellige institusjonene hvor spiseforstyrrede pasienter er....for denne gruppa kan trening faktisk sabotere tilfriskningen...

Det er viktig! Jeg ble "tvunget" til trene selv om jeg ikke var frisk og jeg visste det var farlig, s nei det er ikke ALLTID bra og trene. Da hjertet mitt hoppet over slag, jeg ble svimmel osv... kategoriserte de ansatte det som angst- men jeg visste jo egentlig at det handlet om ernring- og det burde de ogs skjnt da jeg var pen og rlig om det....

Takk for et fint innlegg -sjokoladeilomma-

Tine

08.10.2014 kl.13:07

Kan du ikke sende dette til legen jeg hadde fr? Hun som sa p en BMI p 13 at bare jeg trente mer s ble jeg frisk.

sjokoladeilomma

09.10.2014 kl.09:51

Kine: Helt enig med deg. Jeg ble ogs satt til trene da jeg var innlagt (det var visst obligatorisk), selv om jeg hadde lav kalium, natrium og magnesium, arytmier, lav beintetthet, ingen menstruasjon, lavt blodtrykk, osv (og alt dette visste personalet). Dette er ikke greit, og hvis flere behandlingssteder i Norge (og verden) holder p snn, er det veldig ille.

Haha ja, psykologen min mente ogs at det jeg opplevde som arytmier og kramper om nettene var angst. Selvflgelig ble jeg redd da det skjedde, men angst forrsaker da ikke kramper... Han burde ikke vist s lite ansvarlighet.

Glad du likte innlegget :)

sjokoladeilomma

09.10.2014 kl.09:52

Tine: Jeg husker du fortalte det ja... Herregud. Jeg kan nok ikke sende det direkte til eks-legen din, men jeg hper etter hvert n ut til helsepersonell med dette her!

maja

09.10.2014 kl.20:48

Jeg var 20 + 20 uker i dagbehandling p en spesialavdeling for sf. Der anbefalte de ikke trening, men de sa ogs bare at dersom vi trente, s mtte vi bare spise mer. Jeg hadde ca alle de komplikasjonene du nevnte, og trente likevel. Til jeg kollapset p trening en gang , med hjerteflimmer.. Da ble jeg innlagt. Men senere, og fortsatt, er det ingen av mine behandlere som sier at jeg br unng trening.

( N er jeg "frisk" tror jeg de mener, iom at jeg er normalvektig)

Jeg er sykepleier selv, og fornuften min ser jo at det du skriver stemmer. Du burde starte et behandlingssted for sf. Eller kurse helsepersonell!!

<3

sjokoladeilomma

10.10.2014 kl.10:36

maja: Tusen takk for at du validerer. Trist hre om dine opplevelser!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits