Trening del 1: Det mentale.

(Dette innlegget er inspirert av, og litt direkte oversatt, HERFRA.)

Friske personer fr jo lov til trene. Friske personer trener regelmessig. Friske personer er muskulse, sterke og sunne.

... Vel. Alt dette er en sannhet med modifikasjoner. Blant personer uten spiseforstyrrelser finnes det mange som ikke fr lov til trene, som ikke trener regelmessig, og som ikke er muskulse, sterke og sunne. Du ser kanskje at alle friske trener hele tiden (og oversetter det til at det br dermed du ogs gjre); men mennesker er lagd slik at vi i mange tilfeller ser det vi forventer se. Jeg, som nsker meg barn, ser gravide og smbarnsforeldre overalt. En stressa person som hater forsinkede busser, vil legge merke til forsinkelser overalt og hele tiden, og ikke legge merke til alle bussene som ikke er forsinket. P samme mte vil en person med spiseforstyrrelser se at alle slanker seg og gr p diett, og en person med treningsavhengighet vil se at alle trener hele tiden.


(Liker ikke generaliseringen, men litt snn her. Man ser det man forventer se.)

Dersom du er en av dem som ser at alle trener hele tiden, har du kanskje ikke lagt srlig merke til at friske mennesker som trener regelmessig (enten de er amatrer eller trener profesjonelt) alltid inkluderer disse to faktorene:
- Tilstrekkelig hvile. Ekstra hvile ved skader, for kunne restitueres.
- Inntak av nok energi. Nok til forbli sterk og kunne yte maksimalt. En tilfeldig underspising rettes opp s raskt som mulig.
En person med treningsavhengighet, derimot, vil i mange tilfeller fortsette trene til tross for skader, og til tross for at skaden kan forverres ved trening.
Personer med restriktive spiseforstyrrelser trener hovedsakelig for forbrenne kalorier. Dette frer til avslapning. Alle restriktive handlinger (som trening i dette tilfellet er) er en unngelsesmekanisme som er utviklet for lette angst; alts angst i forbindelse med vektkning, matinntak og kroppsimage.

Ut fra min egen erfaring med blogging, Letsrecover og Your Eatopia, og det som finnes av forskning, er et av de vanligste sprsmlene personer med spiseforstyrrelser stiller: Hvorfor er det s viktig ikke trene?
Trening blir sett p som en helsefremmende, livsforlengende og stressreduserende handling som ikke har noen negative sider. Vi bombarderes med beskjeder om ndvendigheten av trene mer og spise mindre. Disse to faktorene er ofte medvirkende til at personer utvikler spiseforstyrrelser: Ofte begynner personene p den frste dietten samtidig som de fokuserer p trene hardt i tillegg.
Dessuten: Blant bevisbaserte behandlingssteder for restriktive spiseforstyrrelser, er det ingen som sttter trening i recoveryprosessen.

kningen av matinntak i recovery pleier som regel fyre opp angst. Da er det veldig fort gjort begynne med trening som angstregulerende tiltak. For personer uten spiseforstyrrelser som sliter med angst, er det selvflgelig bra at trening kan fungere som angstregulering; trening har vist dokumentert effekt p utskillelse av (lykke-)endorfiner. Men for en person som opplever angst i forhold til mat, blir saken en helt annen: Unngr vi mat, blir vi ikke friske. Den onde sirkelen av trening som angstregulerende tiltak forsterkes raskt, og snart vil matmengden spiseforstyrrelsen ''tillater'' deg spise, vre tett sammenvevd med hvor mye du beveger deg for ''brenne vekk'' kaloriene.


(Brenner du vekk kaloriene, risikerer du at alt det andre ogs tar fyr.)

Kanskje tenker du: Hvis jeg beveger meg mer fordi jeg spiser mer, er det helt normalt. Hvorfor skulle jeg tvinge meg selv til ligge hjemme og late meg i recovery? Det er ikke normalt nr jeg spiser s mye!
Slapp av, ikke s fort. Les videre fr du trekker denne konklusjonen.

Hos personer med restriktive spiseforstyrrelser, ser rastlshet og NEAT (= all aktivitet som ikke er trening, for eksempel tannpuss skriving) ut til ke nr personene aktivt begrenser matinntaket. Alts: Jo mer du lar vre gi kroppen nok energi til fungere, desto mer tvunget fler du deg til bevege deg; noe som skaper stadig strre energiunderskudd, noe som igjen gjr trangen til bevege seg enda strre... (Dal Capo ad Infinitum; gjenta til all evighet.)

Sitat herfra:
Jeg hadde en kollega som var fryktelig lei av kostnadskutt-mantraet fra jobbledelsen: ''Vi fr bare gjre mer med mindre''.
Hans respons var alltid: "Og det frer til slutt til at man m gjre alt med ingenting''. Hans sarkastiske kommentar er ganske sammenlignbar med den nedadgende spiralen som trening er ved en restriktiv spiseforstyrrelse.

Mange, mange ganger har jeg hrt personer med spiseforstyrrelser si at de ikke trener for forske hindre vektoppgang. Nei, det har faktisk ingenting med restriksjon, matinntak eller kroppsimage gjre i det hele tatt. De trener bare fordi de elsker det, trening fr dem til fle seg sterke og sunne, og det forbedrer humret deres.
Dessverre viser studier noe helt annet. De viser at det du gjr, er desperat forske tro p at du kun trener av positive rsaker.
Bde gjennom selvrapportering og observasjon, viser det seg at personer med spiseforstyrrelser har strre sannsynlighet for drive med trening for regulere negative flelser. Fysisk form og helse er mindre viktig for personer med spiseforstyrrelser enn det er for personer uten spiseforstyrrelser.

Selvflgelig er det, som sagt, sant at trening ofte har humrregulerende effekt for ikke-spiseforstyrrede personer. Personer med spiseforstyrrelser oppgir (nesten) alltid at trening har samme humrregulerende effekt for dem ogs, men ironisk nok viser forskningen ogs her det stikk motsatte: For dem har trening en tendens til forverre negative flelser.
Ikke umiddelbart, s klart, og ikke under treningsktene heller. Men over tid. De negative flelsene blir verre og verre hver gang man ikke trener, noe som ker trangen til trene mer og mer, noe som gjr de negative flelsene verre og verre, og... Dal Capo ad Infinitum; gjenta til all evighet.




Jeg kunne ha fortsatt i det uendelige (ad Infinitum), men takeawayen her er uansett at en person med spiseforstyrrelser som roper ut om fordelene ved trening, ikke opplever noen av disse fordelene.

Mange bruker som motargument at de hadde en aktiv livsstil fr spiseforstyrrelsen, og at treningsvanene dermed ikke kan ha noe med spiseforstyrrelsen gjre. Ikke hos dem. Naturligvis er det ikke en lgn at de var aktive fr de ble syke, men det betyr ikke at treningen ikke ogs har blitt en del av spiseforstyrrelsen.

Men hypotetisk sett, da: Hvis det n faktisk viste seg at for nettopp deg har ikke treningen noe med spiseforstyrrelsen gjre, spiller ikke det noen rolle uansett. For trening i recovery er ikke frardet bare av mentale rsaker.

De med restriktive spiseforstyrrelser har nemlig strst sannsynlighet for d av hjertekomplikasjoner.

Anstrengelser, aktivitet og trening er farlig og potensielt livstruende. Bde for dem som aktivt opprettholder restriksjon, og dem som er i recovery. (Husk at aktiv restriksjon inkluderer bulimisk atferd, ortoreksi og ''binge''-restrict-sykluser; ikke bare anoreksi.)
Hjertets evne til fungere normalt blir hardt rammet p tre (tre!) fronter: Fysisk deleggelse p hjertemuskelen, elektrolyttforstyrrelser, og skadede nerver.
Det er klokt vre veldig forsiktig. Det er ogs klokt ikke ta for gitt at legen har fanget opp at du str i fare for hjertesvikt under trening. Harriet Browns artikkel She's Not That Skinny, Is She? er et tragisk, men viktig eksempel p hvordan risiko kan bli oversett selv av eksperter p omrdet. At man er normalvektig betyr ikke automatisk at risikoen for hjertekomplikasjoner har forsvunnet.

To be continued. Dersom du ikke synes at Del 1 gjelder for deg, hper jeg du tar deg tid til Trening del 2: Det fysiske. Den er nemlig enda viktigere.


#trening #spiseforstyrrelser #spiseforstyrrelse #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #helse #kropp #vekt #mentalt #farlig #sykdom

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits