Kan vi stole på kroppen?

Mange, mange ganger har jeg sagt: Stol på kroppen. Kroppen vet hva den gjør. Denne måten å si det på er både kort og forenklet, selvfølgelig. Nå tenker jeg å prøve å utdype det litt mer. Forhåpentligvis sier dette innlegget noe om hvordan man får det til. Jeg er ingen verdensmester selv, men jeg har gjort meg opp noen tanker og forsøker etter beste evne å følge mine egne råd.

Å kunne stole på kroppen handler (i grove trekk) om to ting: Signalene kroppen gir oss, og de oppgavene kroppen klarer helt på egenhånd uten at den behøver å sende signaler.
Eksempler på det kroppen klarer å gjennomføre, helt uten at vi bruker hodet, er vedlikehold av muskel- og fettmasse, cellefornyelse, hjerteslag, pusting og blunking. Uansett hva som skjer med kroppen vår, vil kroppen gjøre alt som står i dens makt for å overleve. Sulter du deg, skrur kroppen av flere funksjoner for å kunne gjennomføre det aller viktigste (hjerteslag og pusting). Blir du gravid, krever kroppen nok mat til både deg og fosteret, og i tillegg passer den på at immunforsvaret ditt er så sterkt som mulig (mange blir ikke syke under graviditet). Forstuer du ankelen, sørger kroppen for at ankelen omringes av vann (væskeansamling) slik at skadede celler kan transporteres raskere ut og friske celler kan transporteres raskere inn, og signaliserer smerter slik at du ikke skal gå på ankelen og dermed gjøre skaden vanskelig å reparere.
Jeg antar at jeg ikke trenger å gi flere eksempler.
Uansett, dette innlegget handler om det å lytte til signalene kroppen gir. Hva vil det si, og hvordan gjør man det?
 


(Ignorere kroppens signaler? Talk to the hand?)

I vår tid tror jeg mange ikke vet hvordan de skal lytte til kroppen. Flere av oss har kanskje ikke lyttet aktivt til kroppen siden vi var barn, og har på en måte mistet noe av kontakten. En av de største årsakene er at vi prøver (for hardt) å bruke hodet. Vi tror ikke kroppen klarer å formidle det vi trenger, og stoler blindt på alt det ytre. I stedet for å kjenne etter, spiser vi måltidene våre etter klokka og kaloritabeller, etter ukebladoppskrifter og myndighetenes kostholdsanbefalinger. I tillegg til dette legger vi opp dagene våre etter timeplaner, avtaler, vekkerklokker og plikter. At timeplanene våre iblant er for store for oss, forsøker vi å ignorere, og flyter i stedet av gårde på en nummen stressbølge: Det er tross alt viktigere å få gjort det man skal enn det er å lade batteriene (''sove kan man gjøre når man er død'').

Jeg har innsett med tiden at ''lytt til kroppen din'' er et lite konkret råd som det rett og slett kan være vanskelig å følge med mindre man allerede lytter til kroppen. For å kunne lytte til kroppen, må man først være bevisst på det man gjør som overkjører kroppens signaler. Man må sette fingeren på problemet.
Så hva vil det si å lytte til kroppen? Det første og viktigste er å skille mellom kropp og hode, altså å oppdage hva som er signaler og hva som bare er tanker. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan kreve øvelse, men det er fullt mulig. Det fine er at når man blir mer vant til å kjenne etter, kommer resten ofte av seg selv.

Under følger en liste med tre hovedpunkter. Spørsmålene er det viktigste, teksten bak er bare en veiledning.
 


(En veldig god start!)

Første punkt på lista er SPISEVANER:

- Hvordan kjenner jeg at jeg er sulten?
Det er mange måter å kjenne sult på: Rumling/sug i magen, økt spyttproduksjon, hodepine, trøtthet, svimmelhet, irritabilitet, tanker som kretser rundt mat, rastløshet, slapphet, lavt blodsukker.
Som regel begynner sult som rumling/sug i magen. Denne mage-sultfølelsen bør lyttes til, fordi den kan ''forsvinne'' dersom den ignoreres. Det vil si, den forsvinner ikke, den tar bare en annen form: ''Psykisk'' sult. Denne formen for sult føles som at noe mangler. Denne ''psykiske'' sulten er også ofte et resultat av å ha unngått å lytte til cravings, av å ha spist for ensidig over tid, eller av å ha spist for lite.

- Hva om jeg bare har en ''drive to eat''? Hva om jeg spiser selv om jeg ikke egentlig trenger mat?
Denne bekymringen er som regel meningsløs. En ''drive to eat'' er et vanlig tegn på sult, som betyr at kroppen trenger mat. Som nevnt over er dette også en (helt naturlig) form for sultfølelse. ''Driven'' går over når kroppen er tilfredsstilt.
Det er i tillegg feil at emosjonell spising er negativt. Selvfølgelig kan det være negativt, men det gjelder kun dersom det skjer (tilnærmet) hele tiden. Om man til ethvert måltid trøstespiser, for eksempel, er det et problem. Men da er det ikke maten som er problemet, det er følelsesreguleringen. Her anbefales terapi, ikke matrestriksjon.
Mennesket har bedrevet emosjonell spising til alle tider. Vi spiser kake for å feire, vi møtes over matbord i begravelser, vi trøstespiser is (i hvert fall på film) når det er slutt med kjæresten, og iblant spiser vi på grunn av kjedsomhet. Det er normalt, og helt ufarlig. 

- Hvordan velger jeg hva jeg skal spise?
Klarer du å legge bort ''bør''-tankene? Det handler ikke om hva du bør spise. Spising er ikke et moralsk dilemma! Kjenn etter. Har du lyst på noe? Ordentlige cravings? Følg dem. Cravings er ikke alltid så sterke, noen ganger fraværende, men når de dukker opp betyr det at kroppen har et behov for noe konkret. Det er likegyldig hvilken matvare man craver, om man craver softis kan man like gjerne spise softis.
Et viktig moment er at cravings skal variere. Varierer de, betyr det at kroppen klarer å kommunisere sine behov godt. For eksempel skal cravings relativt lett kunne variere mellom softis, knekkebrød, gryterett, salat og sjokolade. Har man svært ensidige cravings er det noe galt. Enten er kroppen underernært på ett eller flere næringsstoffer (for ensidig kost over lang tid), eller så har man fremdeles ikke opprettet optimal kontakt med kroppen. Den tredje muligheten er at cravings av og til ''kler seg ut''. For eksempel kan sjokoladecravings bety at kroppen trenger magnesium. Det vil ikke automatisk si at man skal ignorere draget mot sjokolade, men det vil si at det kan være et sjakktrekk å prøve å variere kosten mest mulig mellom ulike matvarer. (Spis gjerne sjokoladen i tillegg!)
Dersom du ikke klarer å kjenne cravings, kan du for eksempel lese oppskrifter (hva kan friste?), tenke over om det er en spesifikk konsistens du har lyst til å ha i munnen (mykt, sprøtt, hardt, flytende, seigt?), prøve å huske hva du likte best å spise som barn, eller rett og slett prøve deg frem: Prøv noe nytt hver dag, og kjenn etter hvordan det oppleves å tygge maten, og hvordan det oppleves å være mett etterpå. 

- Hvordan vet jeg når jeg skal slutte å spise?
Dette spørsmålet har flere mulige svar. Det kan være lurt å bruke flere av disse som ''veiledning'': Når du kjenner at magen er ''full nok'', når du ikke lenger har lyst på mer, når du får lyst til å gjøre noe annet enn å spise, når du kjenner en ''ro'' og tilfredsstillelse, når du er fornøyd, når du ikke har cravings lenger, når energinivået kjennes optimalt, når blodsukkeret kjennes optimalt, når du ikke lenger tenker på mat.
Igjen, kjenn etter! Hvordan liker du at det kjennes ut i kroppen etter et måltid? 

- Hva om jeg ikke er sulten selv etter seks timer? Skal jeg spise før jeg blir sulten?
Dersom du ikke blir sulten i løpet av 2-5 timer, er sjansen høy for at du over lang tid har ignorert sultfølelsen. Kroppen ''lærer'' relativt raskt når og hvor ofte den får mat (energi). Spiser du én gang om dagen, vil kroppen etter hvert forvente mat på dette ene tidspunktet. Konsekvensen er at kroppen ikke får jevnt energipåfyll, og dermed blir nødt til å reservelagre mye av energien, i stedet for å kunne bruke den. Dette kan føre til overvekt.
Kroppen har en rekke oppgaver i løpet av en dag. Den skal stå og gå, vedlikeholde celler og muskler, holde seg i live ved hjelp av pust og hjerteslag. Og den trenger energi gjennom hele dagen. Det å spise ofte nok er ikke forbeholdt folk som skal ned i vekt, det er viktig for alle sammen: For det sier seg selv, kroppen har ikke godt av å gå på tomgang i timevis.
Som sagt, kroppen ''lærer'' når og hvor ofte den får mat. Dersom du går fra å spise sjelden til å spise oftere, vil kroppen etter hvert bli vant til rutinen, og signalisere sult til de tidspunktene du faktisk spiser. 

- Hvordan får denne mattypen meg til å FØLE meg? I kroppen? Føles det godt?
Å forbinde mat med kos er ikke negativt. Det er viktig. Dersom vi blir ute av stand til å kose oss med det vi spiser, begynner vi i stedet å forbinde spising med skam og skyld. Der har du oppskriften på helsefare. Ikke bare fordi det kan føre til forstyrrede spisevaner, men rett og slett fordi vi ikke har godt av skam og skyld.
Dersom vi klarer å spise ut fra behov, og ut fra følelse av kos, velbehag og glede, da er det et godt og tydelig tegn på at kroppen klarer å kommunisere til deg hva den trenger.
 


(Haha, kunne ikke dy meg, denne var altfor søt!)

Andre punkt på lista er STRESS:

Her lister jeg bare opp spørsmålene, det skal være nok. Stress er viktig å legge merke til og ta tak i av mange (alle) grunner. For mye stress fører til altomfattende helseproblemer, blant annet slag, hjertesykdom, utbrenthet, depresjon, og angst. For høy produksjon av stresshormoner (adrenalin, kortisol) gjør at kroppen fokuserer på fight/flight-reaksjonen, og nedprioriterer fordøyelse og sult- og metthetssignaler. Som om ikke det var nok, forkorter stress levetiden. Faktisk. Ettersom stress øker hastigheten på mange fysiske reaksjoner, går aldringsprosessen raskere. Vi blir rett og slett raskere gamle.
Alle disse faktorene bidrar til å overkjøre kroppens egne signaler. (Det er selvfølgelig derfor jeg nevner dem.) 

- Hvordan er dagene mine lagt opp?
- Er jeg ofte sliten?
- Føler jeg meg maktesløs? Ytrestyrt?
- Har jeg høy puls, vondt i magen/mellomgulvet, anspent nakke, hodepine?
- Hvordan er søvnvanene mine?
- Klarer jeg å legge fra meg bekymringer?
- Har jeg flere gjøremål enn jeg skulle ønske?
- Kan en uforutsett hendelse vippe meg av pinnen? 

 


(Hvis du kjenner deg igjen i dette, er det på høy tid å stresse ned!)


Tredje punkt på lista er EGENKJÆRLIGHET:

- Kjenner jeg etter hvordan jeg har det?
- Føyer jeg meg etter andres timeplaner, rutiner og ønsker? Føyer andre seg etter mine?
- Får jeg gjort de tingene jeg har lyst til å gjøre?
- Gir jeg pusterom til meg selv?
- Behandler jeg meg selv bra?
- Hvordan ''snakker'' jeg til meg selv? ''Snakker'' jeg til meg selv på samme måte som jeg ville snakket til en god venn? Hvis ikke, hvorfor? Skal det være sånn? Skjer det noe galt om jeg snakker til meg selv på samme måte?
- I hvilke situasjoner behandler jeg meg selv dårlig? Hvorfor?
- Når jeg rakker ned på meg selv, hvorfor gjør jeg det? Er det fordi jeg egentlig trenger noe? Trenger jeg trøst? Kan jeg gi trøst til meg selv, i stedet for å rakke ned på meg selv? Hva skjer da?
- Har jeg like stor respekt for meg selv som for andre?
- Skammer jeg meg over noe hos meg selv, som jeg ikke hadde syntes en god venn burde skamme seg over?
- Hva synes jeg det er greit at vennene mine gjør/sier, som det ikke er greit at jeg selv gjør/sier? Hvorfor gjelder andre regler for meg? Skal det være sånn? 

 




Så hvorfor skriver jeg dette innlegget? Hva koker alt ned til? Ja, nettopp: Stol på at kroppen din vil ditt beste. Stol på at den ikke svikter deg. 

For deg i recovery fra en restriktiv spiseforstyrrelse, innebærer dette for eksempel:
- Stol på at du ikke kommer til å legge på deg i det uendelige.
- Stol på at kroppen kommer til å ende opp på din set point weight.
- Stol på at du kommer til å bygge muskler ved å ligge hjemme på sofaen i stedet for å løfte vekter på gymmen.
- Stol på at du ikke har blitt en overspiser.
- Stol på at ekstremsulten går over.
- Stol på at mange av symptomene på spiseforstyrrelsen din er et direkte resultat av at du er underernært, og at disse går over ved reernæring.
- Stol på at du trenger mer enn 2000 kalorier.
- Stol på at det ikke finnes noen øvre kalorigrense.
- Stol på at det å spise mye og ikke trene, vil hjelpe deg å unngå overvekt.
- Stol på at kroppen kommer til å fortelle deg hva den trenger, og hva den ikke trenger.

For deg som tror du trenger slanking eller diett, innebærer dette for eksempel:
- Stol på at kroppen vil hjelpe deg dersom du lytter til den og kjenner etter.
- Stol på at kroppen din ikke forsøker å jobbe mot deg. (Kanskje er det heller du som forsøker å jobbe mot kroppen?)
- Stol på at kroppen din har mye større evolusjonsmessig erfaring enn klokka og kaloritabellene.
- Stol på at egenkjærlighet og stressreduksjon kan være det viktigste du gjør for deg selv.
- Stol på at god helse er helt uavhengig av vekt.
- Stol på at du trenger mer enn 2000 kalorier.
- Stol på at du har en set point weight, og at den ikke nødvendigvis er under BMI 25.
- Stol på at det å unngå kaloriunderskudd og/eller jojoslanking, også bidrar til å unngå overvekt. 

For å avrunde med et bilde:
 

 

 


#vekt #spise #spising #mat #cravings #kropp #helse #signaler #tips #råd #sult #metthet #stress #selv #egenkjærlighet #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #recovery #syk #sykdom #kosthold 

9 kommentarer

Kristin

29.09.2014 kl.21:38

Dette/du er så bra... :-)

Bakingdoll

30.09.2014 kl.06:22

Kjempebra skrevet!

sjokoladeilomma

30.09.2014 kl.10:59

Kristin: <3

sjokoladeilomma

30.09.2014 kl.10:59

Bakingdoll: Tusen takk :)

Maja

02.10.2014 kl.09:01

Dette er så godt å lese. Også så annerledes fra mange andre sine fokus. Selv om jeg fortsatt kanskje sliter litt med å stole på at dette også gjelder meg og min kropp, så gjør du dagen min bedre. For du har så klare poeng og begrunnelser at jeg blir tryggere for hvert ord du kommer med tror jeg 😉 Tusen takk! Du er bra du <3

sjokoladeilomma

04.10.2014 kl.14:00

Maja: Takk. Glad for å høre at det hjelper litt! <3

Silje Marie Mosveen

04.10.2014 kl.20:46

Heihei! Jeg har et lite spørsmål; En av minnie maud retningslinjene er jo å ikke veie seg, gjorde du det? Evt vil du anbefale å veie seg eller bare se i ofrhold til klær etc og evt når mener du da man kan gå over til å spise etter kroppens ´hunger cues´? :-)

Flott og inspirerende blogg! Følger også ofte med på tumblr-siden til deg og de andre jentene, fantastisk jobb dere gjør :))

sjokoladeilomma

05.10.2014 kl.13:05

Silje Marie Mosveen: Hei!
Nei, jeg veide meg ikke. Etter noen måneder gjorde jeg det uplanlagt, det holdt på å gå galt, så jeg anbefaler å unngå det. Men det gikk heldigvis bra :-) Anbefaler å se ift klær, ja.

Man kan gå over til hunger cues når én eller flere av disse faktorene er på plass:
- Man spiser mer enn 2500 kalorier uten å telle, og er sikker på at det ikke går over i underspising ubevisst
- Man begynner forsiktig, f.eks "tester" et måltid, eller en dag, og teller etterpå
- Man gir slipp på kaloritelling, og tar stikkprøver iblant for å passe på

Dersom man er sulten på mindre enn 2500 kalorier, er det for tidlig å spise etter hunger cues.

Tusen takk, glad du liker det! <3

Silje Marie Mosveen

05.10.2014 kl.20:47

Tusen hjertelig takk for et kjempefint svar! <3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits