Drømmer om fedmelov

I USA er det i noen stater innført såkalt ''fat tax''. Det vil si at tykke mennesker må betale mer skatt enn andre. Ved første øyekast kan det kanskje høres rettferdig ut, ettersom ''de tykke tross alt kan skylde på seg selv'', og ettersom ''JEG skal vel ikke trenge å betale for helseutgiftene til folk som bare er late og grådige?''.
Men det spiller ingen rolle hvem sin skyld det er. At tykke mennesker, som i stor grad allerede har flere bekymringer og utfordringer enn slanke,i tillegg skal betale mer i skatt: Det øker sosiale og økonomiske forskjeller. Slike forskjeller er allerede et enormt problem for USA, rett og slett fordi dette igjen får sosiale problemer til å øke. Eksempler er økt kriminalitet, økt sykdomsforekomst, økt rusproblematikk, og økt overvekt.
USA er verdens rikeste land, men er blant de landene som sliter mest med disse tingene. Til sammenligning er for eksempel Spania mye fattigere, men ettersom de har lave økonomiske forskjeller mellom folk, har de mye mindre kriminalitet, sykdomsforekomst, rusproblematikk, og overvekt. Og Norge? Vi ligger nesten helt på toppen av lista (bare danket ut av 2 andre land, Finland og Japan). Vi har svært lave økonomiske forskjeller, og dermed svært lav forekomst av kriminalitet, sykdom, rusproblematikk og overvekt sammenlignet med resten av verden.
Hvorfor jeg nevner fat tax? Det kommer jeg tilbake til.
 


(Sosiale og økonomiske forskjeller ser ofte slik ut i praksis. Bilde fra dn.no. Underteksten er: STORT GAP. Den amerikanske økonomien preges av store forskjeller mellom de rikeste og resten av befolkningen.)

 

Det bringer oss videre til det jeg egentlig skal snakke om: Jøran Hjelmesæth (leder for Senter for sykelig overvekt) og personer fra bl.a. Folkehelseinstituttet, NTNU og Norges Idrettshøgskole, ønsker å innføre en såkalt fedmelov (les mer om det HER). Fedmeloven innebærer billigere sunn mat, og dyrere usunn mat. Dette mener de skal redusere forekomsten av overvekt (!).
Dette kommer kanskje til å høres jævlig cocky og arrogant ut, men jeg synes det er regelrett urovekkende at så store navn (Folkehelseinstituttet, Norges Idrettshøyskole, NTNU, etc) er med på å fremme dette forslaget. Sitater fra Hjelmesæth selv og artikkelen: 
- Men, nå sitter vi dessverre stille og spiser oss i hjel. Fedme er i ferd med å bli verdens største ikke-smittbare helseproblem.
- Nå trengs en fedmelov på linje med røykeloven, mener han.
- Jeg tror det (fedme) flater ut, noen tall tyder på det. Men vi skal ikke ta de gode nyhetene for god fisk for tidlig. Hvis vi iverksetter disse tiltakene, så tror jeg det kan flate ut og kanskje til og med synke sånn som vi så med røykingen. Det tok ikke lang tid før vi så en god effekt av røykeloven, sier Hjelmesæth. 
- Regulering av reklame for usunn mat. Billigere sunn mat. Usunn mat må være vanskeligere tilgjengelig; som med røyking, er han ute etter en lov som først og fremst rammer tilgjengelighet, og ikke så mye brukeren.
- De kom fram til at folk flest ikke klarer å styre seg. De rike og velutdannede trener og spiser sunt. De med minst penger og minst utdannelse blir tykkere og tykkere. De må hjelpes på andre måter enn via ørene. Det må lover til, mener ekspertene.
- Det som først og fremst bør stå i en slik lov, er at det må bli lettere å gjøre de sunne valgene.
- I dag er det minst like dyrt med sukkerfri cola, som cola med sukker. Det er helt ulogisk.
 




Diskusjonstemaet er med andre ord hvordan fedme kan stoppes. Det er flere problemer tilknyttet dette forslaget:

- Det vil øke diskrimineringen av tykke mennesker, da det forsterker ideen om at de er tykke fordi de bare sitter i sofaen og spiser fastfood hele dagen. ''Men de fortjener det jo,'' tenker du kanskje. Vel, om det er fortjent eller ei er helt irrelevant. Faktum er at diskriminering er verdens dårligste motivasjonsfaktor. Det bidrar ikke til motivasjon og endring; det bidrar til økt selvhat, økte psykiske problemer, og sannsynligvis økt selvmordsstatistikk. Og ikke bare for de veldig få som ''bare sitter i sofaen og spiser fastfood hele dagen'', men for alle.

- Det ligner på fat tax-ordningen i USA. ''Det er de tykke menneskene som har skylden for alle de store samfunnskostnadene,'' tenker alle sammen, og nekter å ''betale for noe som ikke er de flinke, sunne menneskenes skyld''. Så hva er konsekvensene av fat tax? Jo: De ikke-tykke menneskene straffer de tykke menneskene ved å bidra til at de blir syke (fysisk og psykisk). Det igjen bidrar selvfølgelig til at de da koster samfunnet penger. Kort oppsummert: Det er diskrimineringens skyld at tykke mennesker er en samfunnskostnad, det er ikke de tykke menneskenes skyld.

- Forslaget hevder indirekte at det bare er tykke mennesker som spiser usunn mat. Hva med de slanke menneskene som spiser usunn mat, hvorfor er ikke de tykke? Og enda viktigere, hvorfor er ikke alle enige i at slanke, usunne mennesker er en samfunnskostnad de ikke vil ''betale for''?

- Dersom du er en av dem som ''ikke vil at dine skattepenger skal gå til tykke folk som har påført seg selv livsstilssykdommer'', beklager, men hva faen? Har det virkelig aldri streifet deg at disse menneskene DU ikke ønsker å betale for, faktisk betaler for DEG? Ja, disse menneskene du (indirekte) hater, de betaler skatt slik at du har råd til å gå til legen, slik at du har råd til en ryggoperasjon, slik at du har råd til å kjøpe reseptbelagte medisiner. I tillegg virker det som du tror at tykke mennesker aldri bidrar til verdiskaping. Hvis du virkelig mener at du ikke vil betale for dem, når de betaler for deg (og seg selv også, for den saks skyld), da mener jeg at du er en egoist.

- Forslaget kommer ikke til å gjøre noen reell endring. Ja, jeg er tilhenger av at alkohol og tobakk skal være litt dyrt, og at tilgjengeligheten skal reduseres i form av monopol, salg over disk, og åpningstider. Man skulle tro jeg mente det samme gjaldt mat, men jeg mener tvert imot at mat bare er mat. Vi trenger ikke alkohol og tobakk for å leve, men vi trenger mat for å leve. I motsetning til mat, har ikke alkohol og tobakk noen positive helseeffekter. Og selv om rusproblematikk kan reduseres ved hjelp av høy pris og lav tilgjengelighet, mener jeg ikke at overvekt kan løses av høy pris og lav tilgjengelighet. Høyere priser på usunn mat hjelper ikke folk med usunt kosthold til å få bedre kostholdsvaner. Dette punktet gjelder uavhengig av vekt: En person som har levd på fastfood-middag i flere år, har ikke automatisk noen idé om hvordan han skal få til å lage et måltid sammensatt av enkeltråvarer. Det som i stedet vil skje, er enten at personene spiser for sjelden som følge av dårligere tilgang, at de begynner å spise for lite eller feil (bare grønnsaker til middag, for eksempel), eller at de får store økonomiske problemer.

- Personer med overspisingslidelse trenger ikke en moralsk pekefinger eller en diett. De trenger terapi for å jobbe med følelsene som fører til overspisingen.

- Forslagsstillerne sier indirekte at for mye usunn mat er den eneste mulige årsaken til overvekt. Dette er så overforenklet at det blir helt latterlig.
 




Hva angår at sukkerfri cola ''er minst like dyrt'' som cola med sukker, synes jeg ikke det er verken ulogisk eller galt. Det blir litt som å si at vanlig cola ''forherliger'' fedme, og det blir jo unektelig ganske rart å si.
Jeg står i fare for å motsi meg selv her, men jeg mener helt og holdent at sukkerfri cola bidrar til økende kroppshysteri, for å sette det på spissen.
Poenget mitt her er: Hvorfor snakkes det opp og i mente om ''fedmeepidemi'', når det ikke er noen som snakker om ''slankeepidemi''? Personlig kan jeg si med hånda på hjertet at jeg hele mitt liv har sett flere som driver med slanking, dietter, overtrening, eller har generell spiseproblematikk, enn jeg har sett noe til en fedmeepidemi.
Dersom vi hadde mer seriøse aktører i samfunnet vårt, ville de ha påpekt begge deler som en ''epidemi''. I tillegg ville de nok ha påpekt at undervekt og restriktiv spising har skyhøy dødelighetsrate sammenlignet med overvekt og overspising.
Og når jeg nå har påpekt at ''slankeepidemien'' ødelegger helsa mer og tar flere liv enn ''fedmeepidemien'', hvorfor er det ingen som klager over at de ''nekter å betale skatt'' for undervektige og syke mennesker? Jeg er sikker på at dette faktisk koster samfunnet minst like mye penger som overvekt og sykdom gjør, kanskje til og med mye mer.

Det er ikke sånn at undervektige personer dør av undervekten; de dør av helseproblemene energimangelen påfører dem. Når jeg sier at undervektige ikke dør av undervekten, kan jeg ikke si at overvektige dør av overvekten.
Likevel tror jeg at overvektige i ganske mange tilfeller dør av samme årsak som undervektige; nemlig energimangel. Murray, en amerikansk professor, mener folk dør av fedme. WHAT? Nei, folk dør ikke av fedme, de dør av sykdommer. Ofte sykdommer de ikke fikk skikkelig medisinsk behandling for, ettersom legen i stedet ga dem beskjed om å slanke seg.
Flere studier har pekt på at: Det ser ut til at fettvev som er i stand til å øke i størrelse som reaksjon på helserelatert stress, beskytter helse og liv bedre enn et fettvev som ikke klarer like godt å øke i størrelse. Dette betyr at syke, overvektige mennesker ville vært sykere, eventuelt døde, hvis de ikke hadde blitt overvektige som følge av sykdom. Så hva bør vi ta tak i? Vekta eller sykdommen? (Dette sier jeg selvfølgelig retorisk, og mener at sykdommen er riktig svar.)

''De rike og velutdannede trener og spiser sunt. De med minst penger og minst utdannelse blir tykkere og tykkere,'' sier forslagsstillerne. Vel, hvis risikogruppen for sykdom og overvekt er de med minst penger og utdannelse, hvordan skal da slanking hjelpe? Vil ikke det riktige her være å hjelpe risikogruppen til å få høyere utdanning og bedre økonomi? Det er jo tydeligvis disse to faktorene som er årsaken?

Jeg har skrevet (sinte) blogginnlegg med utgangspunkt i Jøran Hjelmesæth før også (HER). Nå har jeg aldri møtt fyren, og kanskje har han mange gode ideer til tiltak. Men ut fra det jeg har sett av ham i media, blir jeg opprørt og fortvilt. Jeg opplever ham kun som en kvasiforsker og kvakksalver. Og det mener jeg oppriktig.

Med utgangspunkt i de tiltakene WHO definerer som virkningsfulle og kostnadseffektive, er det utarbeidet forslag til tiltak rettet mot de fire risikofaktorene bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. Selvfølgelig er tiltak mot disse tingene bra. Kanskje spesielt tobakk og alkohol; ettersom det ikke finnes tvil om at økt tilgjengelighet (priser og åpningstider) fører til økt forbruk og større helseproblematikk i et samfunn.
MEN. Jeg tror ikke det hjelper mot fedme.
På én måte mener jeg det er en knallidé å senke prisen på sunn mat og øke prisen på usunn mat. Rett og slett fordi mange jeg kjenner har sagt at de opplever det som dyrt å spise sunt.
Samtidig er det faktisk ikke så dyrt å spise sunt som vi skal ha det til. Forskjellen ligger i å planlegge måltider og innkjøp, og hvorvidt man lager store porsjoner av gangen (som for eksempel kan fryses ned i porsjonspakker). Billigere metoder enn denne skal man nok lete lenge etter. Men det er uansett irrelevant i forhold til innlegget. For som sagt er jeg gjerne for billigere sunn mat! Det jeg er imot her, er at forslagsstillerne ønsker å redusere overvekt ved hjelp av matvarepriser. Det gjør meg sint. Både fordi det opprettholder (og øker) diskriminering, og fordi det er en grov ansvarsfraskrivelse: Dersom de vil hjelpe folk, bør de tilby oppfølging og helsehjelp, ikke økonomisk straff!
Selv om jeg på én måte synes det er et godt forslag, synes jeg på flere måter det er et dårlig forslag. 
Utfordring nummer én: Hva ER sunn mat, og hva ER usunn mat? Dersom saltinnhold lavere enn XX gram er et kriterium, og dersom fettinnhold lavere enn XX gram er et kriterium, er da store mengder av norsk husmannskost usunn? Utfordring nummer to: Dette rammer kun dem som ikke har mye penger. De rike kan fortsette å kjøpe hva enn de vil, mens fattige/mindre velstående får enda mindre mulighet til dette enn de allerede har. Det er urettferdig.
 




Så er det dette med den såkalte fedmeepidemien, da. Er det egentlig en epidemi? Er det egentlig så farlig som vi skal ha det til?
Ja, det finnes selvfølgelig overvektige med (såkalte) følgesykdommer. Det er klart disse menneskene har et helseproblem, og det er klart de trenger medisinsk behandling. Men i forslaget sitt er det jo ikke sykdom de snakker om. De snakker om vekt, BMI, alene. De påstår indirekte at alle mennesker med BMI over 25 er syke, og det stemmer ikke. Jeg har selv BMI over 25 akkurat nå. Og det er ingenting som tyder på at jeg nærmer meg diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, astma, hjerteinfarkt og tette blodårer. Jeg hadde diverse helseproblemer for et par år siden, fordi jeg veide mindre enn jeg gjør i dag (ved å underspise). Jo lenger jeg har vært på denne vekten (og dette matinntaket), jo bedre helse har jeg fått.
Det er en ekstrem logisk tankebrist når disse (høyt utdannede!) menneskene mener at litt mindre kroppsmasse vil redusere sykdomsrisiko. Risikoen for hjerteinfarkt, for eksempel, reduseres som kjent ved hjelp av kosthold, trening, nok søvn og stressmestring; ikke på grunn av mindre vekt. Det er bare det at vektnedgang ofte skjer samtidig, som følge av de samme livsstilsendringene.
I tillegg overser disse (høyt utdannede!) menneskene totalt at overvekt ikke handler bare om mat. De nevner ikke i en eneste setning at dårlig søvnkvalitet, stress og psykiske problemer kan være en risikofaktor. Og enda verre: De nevner ikke skadeeffektene av jojo-slanking. Jojo-slanking, som får kroppen til å gå i overlevelsesmodus og ''glemme'' flere av sine biologiske funksjoner. Er det noe som fører til overvekt OG helseproblemer, så er det jojo-slanking.
Når det på toppen av det hele påstås at annenhver voksen er overvektig, hvordan kan de da mene at ansvaret ligger hos individet og ikke på samfunnsnivå? 

Jeg snakket om Pål Jåbekk i forrige innlegg, og siterte en god del fra hans bok Helt naturlig. Ja, boka handler om et paleolittisk kosthold (steinalderdietten), og ut fra forsiden skulle man tro det var hovedfokus. Helt ærlig åpnet jeg boka hans med skadefryd, fordi jeg gledet meg til å slakte alt han skrev. Men det klarte jeg ikke. I stedet leste jeg ut boka på to dager, med sammenhengende hakeslepp fordi han skrev så mye viktig og bra i forhold til overvekt. 
Misforstå meg rett, jeg synes boka har enkelte mangler. Forsiden, for eksempel, ser ut som nok en ukebladforside som promoterer enda en diett. Men heldigvis representerer ikke forsiden mesteparten av innholdet. Andre mangler mener jeg også at boka har. For eksempel skiller den ikke tydelig nok mellom mennesker med naturlig høy vekt og syke overvektige, og den gir ingen klare beskjeder til folk med naturlig høy vekt om at de ikke trenger vektreduksjon (den fokuserer litt for mye på ''dersom du ønsker å gå ned i vekt'', en formulering jeg mener ikke burde eksistere, for enten er du syk og overvektig og trenger en livsstilsendring, eller så skal du bare godta og elske kroppen din som den er). Den tar heller ikke i høy nok grad for seg konsekvensene ved å spise for mye proteiner (selv om det blir nevnt i hvert fall én gang), eller hvilke konsekvenser det kan få å spise for lite karbohydrater. 
Men i all hovedsak synes jeg boka er fabelaktig. Hvorfor?
- Den opprettholder ikke løgnen om at voksne mennesker spiser 2000 kalorier per dag.
- Den bruker BMI 30 som nedre grense for overvekt.
- Den slakter slankeindustrien. Hardt og brutalt.
- Den slakter ideen om at ''vi bare trenger å spise mindre og bevege oss mer''. Hardt og brutalt.
- Den forklarer (flere grunner til) hvorfor overvekt eksisterer.
- Den peker på forskjeller og likheter mellom ulike samfunn og ulike tidsaldre.
- Den fokuserer svært nøye på hvorvidt forskningsresultater er basert på korrelasjon eller kausalitet.
- Den henviser til forskning hele veien. 
Dersom du greier å ikke bli påvirket til å begynne på paleoittisk diett, håper jeg du tar deg tid til å lese boka hans. Vi trenger flere norske aktører som Jåbekk, som gir skikkelige refleksjoner rundt overvekt, i stedet for å fokusere på det som ikke virker tiår etter tiår.

I en ideell verden hadde Pål Jåbekk tatt over jobben til Jøran Hjelmesæth.

 


#vekt #bmi #overvekt #fedme #fedmeepidemi #kritikk #samfunn #sykdom #helse #forskning #norge #usa #slanking #kropp #matvarepriser #politikk #skatt

 

20 kommentarer

stinena

22.09.2014 kl.12:13

Veldig bra innlegg. Men som tidligere overvektig vil jeg bare si at jeg ser positivt på å gjøre sunn mat billigere og lettere tilgjengelig, og usunn mat dyrere. Ikke at dette kun skal gjelde for overvektige slik som i USA, men for befolkningen generelt så er dette positivt. Da vi i dag får i oss alt for mye søppelmat fordi det er lett tilgjengelig og billig. Selv om man nødvendigvis ikke er fysisk stor, så kan man fortsatt slite med indre fedme som er minst like farlig som overvekt.

Dette med regulering av reklame syns jeg heller ikke er en dum ide, for når man blir eksponert for dette i tider og utider overalt hvor man snur seg så blir man trigget. Og selv om disse tiltakene ville trådd i kraft så tviler jeg på at overvektige vil føle seg mer stigmatisert. For dette er tiltak som er bra for befolkningen generelt uavhengig av vekt.

I tillegg så burde man gå hardt ut med holdningskampanjer og opplysning til folket om at fedme handler om så mye mer enn latskap og dumhet. Her har vi en lang vei å gå. Overvekt er et komplekst problem som er et resultat av mange ulike faktorer både fysisk og psykisk. Ikke minst så er fet og sukkerholdig mat avhengighetsskapende, og som vi alle vet så er noen mer tilbøyelig for å utvikle avhengigheter enn andre, uten at dette gjør folk svakere eller dummere. Det er en grunn til at vi ikke reklamerer for alkohol i Norge, og nå sier jeg ikke at man skal slutte å reklamere for usunn mat, men det går an å regulere og smette inn reklamer for sunne matvarer også.

sjokoladeilomma

22.09.2014 kl.12:32

stinena: Takk for fin kommentar! :) Ja, altså, i grove trekk er jeg helt enig med deg i at billigere sunn mat er bra. Det jeg er imot er at de ikke retter det mot helseproblemer, men istedet sier at ''tykke mennesker ikke klarer å styre seg''. Jeg skrev i innlegget at jeg er helt positivt innstilt til billig sunn mat! Dersom disse forlagsstillerne heller hadde fokusert på å øke tilbudet om hjelp og oppfølging, og veilede folk i å kjenne hvilke signaler kroppen EGENTLIG sender, ville det sannsynligvis hatt kjempeeffekt.

I seg selv er jeg også enig i at regulering av reklame er bra. Men det holder ikke å regulere reklame for fastfood/godteri. Det er minst like viktig å regulere reklame for slankeprodukter (ofte med navn som zero, light, skinny (?!),diet, etc). Fordi det fører til minst like mye samfunnskostnader pga sykdom og uhelse.
Så ja, om all mat-/kropp-/helserelatert reklame hadde blitt regulert til ''den gyldne middelvei'', YES.

Holdningskampanje og opplysning om at fedme handler om så mye mer enn vekt: AMEN! Det trengs så inderlig.
Ift den siste setningen din, vil jeg gjenta det jeg sa over: Uforbeholdent ja til å reklamere for sunne matvarer, så lenge det ikke gjelder sukkerfritt-glutenfritt-karbofritt-fettfritt-lavkalori-skinny-zero-produkter.

Emily - Student i Australia

22.09.2014 kl.13:54

Dette var et innlegg med veldig mye innhold og det er litt vanskelig å si noe om alt. Det jeg vil si først er at påstanden om sukkerfri Cola og vanlig Cola er helt på jordet siden begge er usunne, og ingen av de er et "sunt alternativ". Jeg personlig synes at junk food, fritert mat og usunt mettet fett godt kan bli litt dyrere samt at grønnsaker/ frukt og andre naturlig sunne produkter kan bli billigere. Utsagt fra kjente fjes er vanskelig å forholde seg til siden det er mye dumt som dukker opp i media :)

Paleodietten er en diett jeg forsåvidt ikke støtter noe særlig, men for de som føler det fungerer så versågod :)

Frk.Gisse

22.09.2014 kl.14:11

Denne kommentaren har hovedsakelig ikke noe med akkurat dette blogginnlegget å gjøre, men:

Det er jammen ikke lett å finne kroppspositive bloggere her i Norge, men jammen fant jeg deg! :D Jeg har sittet å googlet i en evighet nå! Har inntrykket av at når man i det hele tatt begynner å snakke om at alle burde være fornøyde med seg selv, så blir det ramaskrik. Det er ufattelig trist :/

Selv føler jeg at Norge ligger litt etter når det gjelder å vise at alle er like mye verdt uavhengig av overvekt eller ikke. Jeg følger allerede masse body-positive-blogger på tumblr, men igjen... Det er svært få norske. Har lenge tenkt på å bruke min egen blogg til å få ut mer kroppspositive holdninger. Om du vet om flere norske bloggere som gjør det samme, hadde det vært supert med et eget innlegg om dette :)

sjokoladeilomma

22.09.2014 kl.14:14

Emily: Hehe, sant. Jeg klarte ikke akkurat å begrense meg!
Det du sier om cola er jeg mer enig i enn uenig. Ingen av delene er et sunt alternativ, og at Hjelmesæth i det hele tatt trekker inn sukkerfri cola som SUNT er ganske hårreisende. Jeg mener det må være greit å drikke cola (sukkerholdig eller sukkerfri), men det er klart ingen har godt av cola hver eneste dag.
Jeg har heller ingen direkte innvendinger mot at f.eks. McDonalds øker matprisene sine en god del, og billigere sunn mat alene hadde jo bare vært kjempeflott. Så jeg er enig med deg i det! Problemet er at de tror dette tiltaket skal redusere overvekt (HAHA), og at de overhodet ikke nevner oppfølging, men overlater alt til enkeltindivider. Og at det slett ikke er sikkert at enkeltindividene er overvektige fordi de spiser for usunt eller for mye. I så fall er det kjempediskriminerende å få denne''fedmeloven'' slengt i trynet.
Jepp. Det er problemet med media: Det er bare det kontroversielle som selger. (Det er derfor jeg skrev at jeg dømmer Hjelmesæth ut fra det jeg har sett av ham i media, jeg håper virkelig at media har vridd på utsagnene hans 100% av tiden, og at han egentlig er en fornuftig fyr.)

Enig! Jeg ville ikke drømt om å følge paleodietten (eller noen annen diett), og håper folk eventuelt vil lese boka for alt det andre den inneholder :-)

sjokoladeilomma

22.09.2014 kl.14:19

Frk.Gisse: Takk for så hyggelig tilbakemelding! Det varmer :-)
Jeg vet det finnes flere kroppspositive aktører/privatpersoner i Norge, men vet ikke helt sikkert på stående fot om noen skriver på norsk. Jeg skal titte litt rundt og se hva jeg finner, jeg også. Hadde vært hyggelig å dele det vi vet om? Skal selvfølgelig lage et sånt innlegg med det jeg (forhåpentligvis) finner.
For øvrig er det mye bra i Den Selskabelige Diskusjonsforening (facebook-gruppe for kvinner), men det er jo ikke akkurat en blogg eller nettside..
Om du selv bruker din egen blogg til å fremme kroppspositive holdninger, er det kjempeflott! Men husk at du velger helt selv, da; du har ikke noen plikt til det :)

Frk.Gisse

22.09.2014 kl.14:31

Jeg har til dags dato slitt veldig med å finne noen som helst som skrive på norsk. Leser en del amerikanske blogger. Blant annet er jeg veldig glad i The Militant Baker :) Men du må gjerne gi meg flere altså :)

Prøvde å søke opp Den Selskabelige Diskusjonsforening på FB og fant den ikke jeg :S

Vet jo at det ikke er en plikt, men jeg er så lei av at alle har det så kjipt fordi man ikke er forrnøyd med seg selv, og jeg selv har brukt laaaaang tid på å godta meg selv som den jeg er, med det jeg har ekstra. Skulle ønske at alle kunne være fornøyd! Så derfor vil jeg fremover skrive mer om det. Skrev et innlegg i går som jeg har fått en del positive tilbakemeldinger på, på FB :)

Elise

22.09.2014 kl.15:31

Amen. Jeg kunne ikke vært mere enig. Og dem boken må jeg få lest. Kommer til å skrive en lang og utfyllende kommentar så fort jeg får nett på PC'n min, litt kronglete å skrive på mobil.

Kristin

22.09.2014 kl.17:36

Jeg vil bare få kommentere/understreke at det kommersielle samfunnet - i det minste sett med mine øyne - nok er noe ensformig i sin fremstilling av mat, kropp og helse. I store trekk blir det litt "spis sunt (aka kalorifattig) - bli tynn - og følgelig lykkelig."

Dessverre har jeg, for å formulere meg forsiktig, personlige erfaringer med at dette ikke er hele sannheten...

Jeg er så enig med deg, sjokoladeilomma; reklame for slankeprodukter er på grensen til provoserende - når man vet hva såkalt overdreven slanking kan føre/stort sett fører med seg av negative konsekvenser for helsen.

Uansett et vanskelig og komplekst tema det med overvekt, matvarepriser og /-tilgjengelighet. Jeg tror i det minste ikke nødvendigvis at de to sistnevnte er hovedårsakene til den første.

Klem fra meg.

Maja

22.09.2014 kl.22:36

Kjære deg. Dette var et langt, innholdsrikt ( og litt komplisert ....for meg....der jeg er nå..) innlegg.

Jeg tror jeg har forstått og er enig.

Jeg syns det er trist hvordan " overvektige" ikke får hjelp til å håndtere sine antakelige bakenforliggende årsaker på samme måte som undervektige gjør. Og måten undervektig er en "enklere" , mer akseptert greie enn overvekt. Selv om det kanskje er samme problemer som ligger bak.

Samtidig; jeg har selv vært veeeldig undervektig (bmi 10), og i en eller annen form for behandling stort sett i 12 -13 år. Nå som vekten min er normal, og jeg får hjelp for diverse greier, så kjenner jeg likevel at jeg ikke håndterer normalvekt særlig bra. Selv om jeg får hjelp er det en del av meg som ønsker å være " synlig syk". Hvis du skjønner...

Jeg aner ikke hvirfor jeg skriver dette til deg en gang. Jeg elsker bloggen din, jeg elsker å lese alt du skriver. Du er så klok og reflektert, og det er så utrolig godt å lese hvor langt du har jobbet deg i riktig retning. Det er på ingen måte meningen å komme med masse negativt babbel.

Sorry om det oppleves sånn ..

<3

sjokoladeilomma

23.09.2014 kl.15:20

Frk.Gisse: Ja, The Militant Baker liker jeg også veldig godt! :) Noen andre favoritter er Thisisthinprivilege, danceswithfat, fat nutritionist.

Hvis du vil inviteres dit så kan jeg se om jeg får det til! Det er en feministisk gruppe, men ikke sånn ''hater menn og kan ikke bruke sminke''. Mange gode diskusjoner der, blant annet om kroppspositivitet.

Kjenner meg igjen i det du sier der!! Skulle gjerne lest det du skrev på FB, men vet jo ikke hva du heter :p Det blogginnlegget ditt har jeg derimot lest, det var fantstisk bra :D

sjokoladeilomma

23.09.2014 kl.15:21

Elise: Så hyggelig å høre! Takk :) Gleder meg på resten!

sjokoladeilomma

23.09.2014 kl.15:24

Kristin: Takk for spennende og hyggelig kommentar, Kristin! <3 Helt sant at det er et veldig komplekst tema. Jeg håper å kunne bidra til et mer nyansert fokus ift det, og jeg tror Jåbekk kanskje er i ferd med å klare nettopp det.

sjokoladeilomma

23.09.2014 kl.15:27

Maja: Takk, setter så stor pris på kommentarene fra deg :)
Ja, jeg synes også det er trist. Når det gjelder undervekt er det altfor ofte for lite fokus på maten, og når det gjelder overvekt er det altfor ofte for mye fokus på maten...

Jeg sender deg en e-post i kveld eller i morgen, kjære <3

Åh, du da. Jeg elsker å snakke med deg også <3

23.09.2014 kl.20:11

Hei! Jeg vet du er kjempe flink og klok. Du sier utrolig mye bra og har mange gode poeng. Derfor lurer jeg på noe innenfor mat...

Jeg har Anoreksi. Jeg er 168 og veier rundt 44 kg. Er 17 år. Jeg har vært syk i tre år.

Egentlig nå er jeg ekstremt frustrert.. jeg har spist litt over 2000 i dag pga mamma tvang i meg PIZZA på slutten av kvelden. Jeg er så redd.. vil jeg legge på meg nå? Har gått 2 timer tur i dag fordi jeg allerede hadde dårlig samvittighet for hva jeg hadde spist tidligere i dag. I går var på rundt 1250 kcal og dagen før der 1800.. og jeg er så redd for å gå opp. Jeg vet jeg må.. men jeg vil gjerne være trygg på hva jeg kan spise og hva som gjør at jeg legger på meg.

Jeg har spist 2500 før av og til fordi jeg hadde ekstremsult og 'overspiste'- men har ofte gått opp til 3 timer tur. Jeg har vel egentlig gått ned i vekt også... jeg spiser alt fra 1250 til 2200 + .. går veldig mye tur og slikt, men prøver å slutte. Jeg er veldig redd nå og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg er også redd for at jeg har regnet feil på kcal i dag slikt at det kan være mer enn jeg tror... ah. Jeg tørr ikke å ramse opp alt jeg har spist her heller. Men kan du hjelpe meg? Går jeg opp? Vil det gjøre at jeg går opp i vekt i løpet av dagene fremover?

Unnskyld et slikt teit spørsmål og masse rar tekst. men jeg virkelig frustrert og lei nå :((((

sjokoladeilomma

24.09.2014 kl.15:36

Anonym: Hei, kjære deg. Først av alt: Det er ingenting teit med spørsmålet ditt overhodet. Denne typen spørsmål er så vanlig at du vil ikke tro det :-)

Svaret mitt kommer til å inneholde mye informasjon, og alle tingene under henger sammen:
- Voksne spiser ikke 2000 kcal, det er en løgn. Personer mellom 25-65 år (omtrent) spiser ca 2500 kcal gjennomsnittlig, og holder stabil vekt. Personer mellom (omtrent) 12-25 år trenger MER enn voksne: For de skal fortsette å vokse.
- Å underspise over tid fører til overlevelsesmodus, som gjør at kroppen reservelagrer fett. Dette får kroppen til fordi den har ''skrudd av'' andre livsviktige funksjoner som kroppstemperatur, forbrenning, vedlikehold av hud, hår og negler, osv. Overlevelsesmodus fungerer dermed etter hvert sånn at man legger på seg av å underspise.
- Man kan ikke komme ut av overlevelsesmodus uten å øke matinntaket. Når man øker matinntaket vil kroppen så raskt som mulig prioritere de funksjonene som tidligere måtte ''skrus av'', og slutter å reservelagre fett.
- Når man øker matinntaket, øker forbrenningen. Og motsatt.
- Det er fysisk umulig å legge på seg mer enn 200-300 gram EKTE vekt per døgn. All vektoppgang over dette er væskeansamlinger og mat/drikke i magen (fordi fordøyelsen er treg). Det er i tillegg vanskelig å legge på seg så mye som 200-300 gram per dag, for å klare det må man spise MYE, nærmere 10 000 kalorier daglig over tid.
- Personer i recovery som spiser 3000+ kalorier daglig, legger på seg langsommere (!!) enn personer som spiser mindre. (Igjen, pga økt forbrenning.)

sjokoladeilomma

24.09.2014 kl.15:52

Anonym: (fortsettelse)
Jeg skjønner at du er redd for å legge på deg. Been there, done that. Men jeg kan love deg at det blir bedre. Klart det er vanskelig i starten, men det er så verdt det. Pluss, det at du er livredd for å legge på deg er sannsynligvis FORDI du er underernært: Underernæring gjør at man blir rigid, ocd-aktig, angstfylt og deprimert.

Du bør også la være å gå lange turer. Du trenger alt du kan få i deg av energi, og kroppen trenger ro til å kunne reparere skader. Turgåing (på mer enn 30 minutter, i hvert fall) bidrar nok i høy grad til å holde kroppen i overlevelsesmodus. Kroppen ''tenker'' litt sånn: Ikke søren om jeg gidder å reparere noen skadde celler når hun/han skal bruke opp energien min hele tiden!

Det er ikke sånn at man går mer opp i vekt av én type mat enn en annen. En kalori er en kalori, det spiller ingen rolle om den kommer fra pizza eller grønnsaker. Pizza og lignende er dessuten veldig gunstig mat å spise i recovery, ettersom kroppen har behov for rask energi, NÅ. Grønnsaker har mye fiber som kroppen må bruke opptil 30% av energien i maten for å fordøye. Pizza er ferdig prosessert, slik at kroppen ikke trenger å bruke energi på å FÅ energi.

Ekstremsult er normalt og ufarlig. Den går over, bare du ikke underspiser for å kompensere. Det eneste du trenger å unngå er restriksjon.

Jo mer du spiser, desto lettere blir det for kroppen din å finne set point weight. Dersom du derimot spiser bare 2000 kcal i recovery, kan det hende du forblir i overlevelsesmodus for resten av livet (frem til du eventuelt øker matinntaket, altså), noe som igjen er en vanlig årsak til overvekt. Hvis du vil unngå overvekt, VIL du spise nok mat til at kroppen kommer ut av overlevelsesmodus og får reparert skader!
Det er heller ikke sånn at du blir ''avhengig'' av å spise ''MASSE'' mat. Jo bedre ernært du blir, desto mindre vil du ha lyst på ''MASSE'' mat. Kroppen er smart og vet hva den trenger. Ekstremsult skjer aldri uten grunn.

Kort oppsummert: Jo mer du spiser, jo langsommere går vekten opp. Jo mer du spiser, desto mindre sjanse for overvekt. Du kan spise nøyaktig hva du vil.

Håper dette var til hjelp. Du må gjerne ta kontakt igjen, evt sende meg en e-post <3

sjokoladeilomma

24.09.2014 kl.16:04

Anonym: Glemte å si at det kan hende det SER ut som du går mye opp i vekt på kort tid, på grunn av store væskeansamlinger. Dersom du går opp mye i vekt/størrelse på kort tid, kan jeg love deg at det er vann. For som sagt er det fysisk umulig for mennesker å gå opp mer enn 200-300 gram per døgn. Og nei, det finnes ikke unntak :-)
Jeg opplevde massiv væskeansamling allerede dag to. For meg hjalp det å tenke på at dette faktisk ikke var VEKT, men vann. De første to ukene ''la jeg på meg'' masse vann. De neste 2-3 ukene gikk jeg opp ca 0,5-1 kilo per uke. Deretter gikk jeg opp ca 0,5-1 kilo per MÅNED (!), selv om jeg fortsatte å spise 3000-5000 kalorier daglig og ikke trene.
Etter tre måneder oppdaget jeg at jeg hadde fått muskelmasse i tillegg!

Ergo: Jeg ''gikk opp'' nesten alt av vekten den første måneden. Dette var selvfølgelig vann (antakelig mellom 5-10 kilo vann!) og mellom 3-6 kilo. Etterhvert gikk væskeansamlingene langsomt ned og vekten gikk langsomt opp. Derfor hadde jeg stabil vekt etter veldig kort tid.

Var dette forståelig?

25.09.2014 kl.12:49

Åh! Tusen hjertlig takk for et godt utfyldende svar med masse kloke ord i. Det er veldig betryggende og jeg pleier som oftest å lese på bloggen din når jeg trenger litt fornuft banket inni hodet på meg :)

Men likevel er det kjempe vanskelig. Siden jeg spiste mye mindre i går på ca 1300 får jeg ALLTID ekstremsult dagen etterpå. Jeg våknet først klokka 3 på natten og var ... omg ekstremt sulten. Har aldri kjent det så kraftig før på natten. Så jeg tok meg litt og gikk for å legge meg igjen. Men så våknet jeg 7 og var sulten igjen.. spiste litt frokost og var sulten etter en time. Så spiste jeg lunsjen min OG kveldsen pga ekstremsult.. så allerede klokken halv 10 hadde jeg spist frokosten, lunsjen, kvelds (som jeg hadde planlagt da) .. så da ligger jeg på rundt 1000 og har middagen igjen. AH, jeg blir så oppgitt over meg selv. Hele dagen er ødelagt og jeg kjenner trangen til å gå 3 timer tur... :(

sjokoladeilomma

25.09.2014 kl.16:39

Anonym: Bare hyggelig <3

Det er akkurat sånn som du sier: Spiser du for lite én dag, får du ekstremsult neste dag.
Eventuelt kan ordet ''dag'' byttes ut med måltid/uke/måned/månedsvis. En person med en restriktiv spiseforstyrrelse (anoreksi, bulimi, ortoreksi, ednos) underspiser i lang, lang tid. Dette gjør at denne personen opplever kraftigere, og mer langvarig, ekstremsult enn en frisk person som underspiste noen dager ville ha gjort.
Husk at kroppen din er i underskudd på titusenvis av kalorier! Jeg lover dyrt og hellig at ekstremsulten går over, men det går ikke like fort som hos friske mennesker, og det går i hvert fall ikke over hvis du fortsetter i en ''binge''-restrict-syklus. (Ja, jeg skrev ''binge'' med vilje fordi det ikke ER binge, det er ekstremsult, og det er ikke det samme.)

Du er nødt til å forandre på noen ting. Først og fremst må du spise NOK (2500-3500 kcal eller mer). Dette vil gjøre at ekstremsulten forsvinner. Den forsvinner neppe umiddelbart, det tar litt tid (alt fra noen dager til noen måneder), men fokuser på at hvis du fortsetter å underspise så forsvinner den ALDRI.

Kan jeg foreslå å tenke litt annerledes rundt måltidene? Jeg ser du skriver at du spiste frokost, lunsj og kveldsmat i løpet av 3 timer. Her ville jeg ha valgt å tenke at ''Nå spiste jeg frokost''. Det blir jo ganske rart å si at du spiste både lunsj og kveldsmat samtidig med frokost og før klokka 10? Altså, med mindre du er ferdig med middag har du ikke spist kveldsmat, dagen har jo bare så vidt begynt? :-)
Prøv å ikke bry deg om måltidsstørrelse/mengde.

Et annet tips jeg kan gi deg, er å spise jevnt gjennom hele dagen. For meg funket det utrolig bra å dele inn 3000(ish) kalorier sånn at jeg spiste 500(ish) i løpet av hver tredje time. Og selvfølgelig mer hvis jeg fremdeles var sulten. Dette forebygger ekstremsult, og også andre ting som lavt blodsukker, hodepine, irritabilitet, energimangel, osv osv.

Det du beskriver om å våkne om natten av sult, er faktisk veldig vanlig. Jeg kjenner mange som har opplevd det samme. Det har gått fint med dem alle sammen; det gikk over og de fikk et normalt forhold til mat.

Nei, dagen din er på ingen måte ødelagt. Du har faktisk gjort noe bra for kroppen din. Det finnes rett og slett ingenting negativt med å spise mye, heller ikke ved å spise mye tidlig på dagen (det er da kroppen trenger energi aller mest!). Det går ikke an å spise for mye i recovery.

Jeg oppfatter det som at du er veldig ambivalent? Du vil bli frisk, men vil kanskje ikke helt likevel? Du vet, jeg kan ikke gi deg ''grønt lys'' til å fortsette å spise så lite. Jeg kan heller ikke tvinge deg til å la være, selvfølgelig. Men jeg håper du velger livet. Jeg håper du bare hopper i det og prøver. Du har ingenting å tape. Hva med å gi recovery et år? Et år med 3000+ kalorier per dag og ingen trening. Hvis du ikke liker det etter et år kan du alltids gå tilbake til spiseforstyrrelsen.

Ikke meningen å være krass, men det er sykdommen jeg er krass mot, ikke DEG <3 Og som sagt, bare fortsett å ta kontakt <3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits