Kalorier inn minus kalorier ut?




Høna eller egget. Alle kjenner til denne filosofiske tankenøtta. I dette innlegget bruker jeg høna eller egget som modell, og overfører den til andre spørsmål.
Det jeg skal skrive om har selvfølgelig en fasit. Det er ikke sikkert forskerne har funnet fasiten ennå, eller blitt enige om hva fasiten er. Men fasiten eksisterer likevel. Spørsmålet jeg legger vekt på er: Hva kom først, x eller y?

Jeg vil utfordre ''sannheter'' i samfunnet ved å snu spørsmålene på hodet. Denne metoden tvinger oss til å spørre oss selv: Finnes denne ''sannheten'' fordi den er riktig? Hvis ikke, hvorfor finnes den? Må jeg innrette meg etter denne ''sannheten''? Forventer jeg at andre skal innrette seg etter den? Hvorfor/hvorfor ikke?
(Et eksempel på slik tankegang kan være: Går kvinner med bh fordi det er riktig? Hvis ikke, hvorfor finnes bh-en? Er jeg nødt til å bruke bh? Forventer jeg at andre skal bruke bh? Hvordan reagerer jeg hvis noen går uten bh? Skjer det noe med tankene mine hvis jeg går uten bh? Hvorfor/hvorfor ikke?)

Det handler om å sette spørsmålstegn ved etablerte oppfatninger man har. Jeg har selv vært så heldig å bli utfordret på dette mange ganger, og jeg kan love dere at det føles godt og befriende. Nå skal jeg sette spørsmålstegn ved vekt, mat, kropp og trening. Og spørsmålet blir hele tiden:
Har du denne oppfatningen fordi du vet helt sikkert at den er riktig?
Hva skjer med oppfatningen din hvis du snur problemstillingen på hodet?
Kan det hende oppfatningen endrer seg? Hva tenker du i så fall rundt det?
Husk, dette er helt åpent. Du må ikke velge å tro på opp-ned-versjonen. Alt jeg håper du vil gjøre er å lage din egen oppfatning. Og det er likegyldig for meg hvorvidt denne oppfatningen blir (eller forblir) svart, hvit eller gråspettet. Dersom du opplever noen spørsmål som ledende må du huske at dette er en uformell blogg, og at du selv fremdeles står fritt til å tro hva du vil.

Teksten under spørsmålene kan være litt tung. Den inneholder mange faguttrykk. Denne teksten er ment å være et ''ekstra dypdykk'' ned i temaet. Orker du ikke lese det, håper jeg likevel du tar deg tid til spørsmålene.

 



 

Nummer 1: Hva kom først, maten eller vekta?

Det er vanlig å hevde at folk går opp i vekt fordi de spiser mer enn de forbruker. At alt avhenger av kaloriinntak og kaloriforbruk. Inntaket og forbruket må ha omtrent samme størrelse, for et inntak som er høyere enn forbruket vil gjøre oss tykke.
Men hva om det fungerte motsatt vei?
Tenåringer vokser, det sier seg selv. Det er ingen som påstår at tenåringer vokser fordi de spiser for mye: De spiser selvfølgelig mer fordi de vokser.

Hvorfor er det slik at når vi vokser i høyden, fører voksingen til økt matinntak, mens når vi vokser i bredden er det matinntaket som fører til veksten?
Om kroppen vår begynner å lagre en større prosentandel av energien vi inntar som fett (det vil si at vi vokser), selv om vi spiser samme mengde mat, vil vi legge på oss. Energien vi bruker, kommer som sagt enten fra mat eller fra energilagre, og mindre energi fra det ene betyr at vi må få mer fra det andre. Om man begynner å lagre mer av energien fra mat som fett, er ikke denne energien tilgjengelig for oss, og siden kroppen har det samme energibehovet som før, må vi derfor spise mer. Slik sett kan årsaken til at vi spiser for mye, være at fettvevet vokser, og da er det voksingen vi må gjøre noe med.
(Fra boka Helt naturlig av Pål Jåbekk) 

Hypotesen om ''kalorier inn minus kalorier ut'' er et kjempeproblem. Ikke fordi den er direkte feil, men fordi den ikke sier noe nytt, og fordi den ikke kommer med et eneste forslag til årsak eller løsning. For nei, den gjør faktisk ikke det.
Før jeg går videre må jeg gjenta at overvekt er en tilstand der for mye energi blir lagret i fettvevet, og fettvevet ikke klarer å gi fra seg denne energien så den kan brukes. Altså: En stor del av energien som skulle vært tilgjengelig for kroppen, er ikke tilgjengelig, dermed må personen få mer energi utenfra (mat) i stedet.

Vitenskapsjournalisten Gary Taubes bruker denne analogien for å illustrere: Tenk deg at vi i stedet for å snakke om fettvev snakker om et rom som blir fullt av folk. Mennesker består av energi akkurat som fettvevet, så ti personer gir en viss mengde energi i rommet, elleve gir mer, osv. Vi vil vite hvorfor rommet er så fullt av energi, eller i dette tilfellet folk. Hvis vi så spør en person hvorfor det er så mange mennesker i dette rommet og får som svar at det er fordi flere gikk inn enn ut, ville vi tro at denne personen tullet med oss eller var direkte frekk. Selvfølgelig har flere gått inn enn ut, det er åpenbart, men hvorfor? Å si at rommet er fullt fordi flere gikk inn enn ut er bare å si det samme på to forskjellige måter: Det er meningsløst. Hvorfor skal vi da godta helsepersonell som sier at overvekt skyldes at mer energi går inn enn det som går ut, når denne forklaringen er tilsvarende meningsløs?
Problemet med å si at overvekt skyldes for høyt energiinntak eller for lavt energiforbruk, er at ordet overvekt i seg selv betyr at energiinntaket har vært for høyt. Ellers hadde det ikke vært noe overvekt. Overvekt er en tilstand der energiinntaket over tid har vært høyere enn energiforbruket, men spørsmålet vi ønsker å få svar på er hvorfor energiinntaket har blitt for høyt. [.. .]
Å si at overvekt er forårsaket av for høyt energiinntak, er det man kaller en tautologi eller en logisk tankefeil. Overvekt er for høyt energiinntak. Konsekvensen av dette språkrotet er at fagpersoner som definerer overvekt feil, kommer til gale konklusjoner, og ingen ser etter den egentlige årsaken som blir skjult bak en meningsløs retorikk.
(Fra boka Helt naturlig av Pål Jåbekk)  

.
.
(Korrelasjon eller kausalitet? Se avsnittet under)

Nummer 2: Hva kom først, treninga eller vekta?

Vi har klokkertro på at løpere er slanke fordi de løper. Men hva om det er motsatt? At de som løper, løper fordi de allerede er slanke? Dersom ''Per'', som løper 3-4 ganger hver uke, ikke hadde drevet med løping, ville han da vært overvektig?
Hvis du tenker ja på spørsmålet over, hva skal vi da tenke om ''Ola'', som stort sett sitter hele dagen, men er slank likevel?

Jeg har nevnt ordene korrelasjon og kausalitet flere ganger tidligere. Nå vil jeg trekke dem frem igjen. Kausalitet betyr årsaksforhold, korrelasjon betyr at to faktorer opptrer samtidig (og altså har tilsynelatende sammenheng). Et eksempel er at pizzaost smelter i ovnen. Vi vet at årsaken til at osten smelter, er varmen (kausalitet, vi har fått det bevist). I tillegg til varmen er det også lys i ovnen. Ettersom lyset og ostesmeltingen opptrer samtidig (korrelasjon) kunne vi ha trodd at osten smeltet på grunn av lyset. Men vi har nok informasjon til å vite bedre. (Vi har jo sett utallige ganger at lys ikke får andre ting til å smelte, for eksempel smelter ikke stuebordet selv om taklampa er på.)
Valget av lys og varme som metafor er ikke tilfeldig. De fleste av oss har jo kjent hvor varm en lyspære kan være etter bruk, og at pizzaosten ville ha blitt svett om den var to centimeter fra en sterk lampe. Likevel er det ikke lyset som smelter osten, det er varmen. Den varmen som oppstår samtidig, av samme årsak som lyset (elektrisitet).
Det at vi ser flest slanke mennesker som (for eksempel) løper, er ikke en kausalitet. Rett og slett fordi vi ikke har forutsetning for å vite at det er løpingen som gjør at de er slanke. Vi har ikke fått bevis. Inntil videre kan vi faktisk ikke si at dette er mer enn en korrelasjon, skal det bli en kausalitet må det bevises først. Men vi kan for eksempel velge å anta at løpeevnen og vekta (''lyset og varmen'') kommer av samme årsak (''elektrisiteten'').

 




Nummer 3: Hva kom først, matmengde eller aktivitetsmengde?

Samfunnet vårt forteller oss hele tiden at vi må passe oss. Ikke spis for mye. Vær aktiv nok. Som om disse to tingene ikke påvirket hverandre i det hele tatt. Vi får inntrykk av at dersom vi passer på den ene, vil den andre forholde seg stabil.
Men hvorfor blir vi ikke fortalt hvor avhengige disse to faktorene er av hverandre?
Økt matinntak fører til økt aktivitet. Da snakker jeg ikke (nødvendigvis) om flere timer tilbrakt på treningsstudio, men om aktivitetsmengde i hverdagen: NEAT (Non-exercise activity thermogenesis). NEAT er energi vi forbruker på alt som ikke er trening, spising eller soving. Eksempler på NEAT er å gå rundt i et rom, pusse tenner, skrive, åpne en dør, osv. Denne mekanismen gjør at vi holder stabil kroppsvekt.
Økt aktivitetsmengde fører til økt matinntak (legg merke til at denne er motsatt vei av forrige). Økt treningsmengde/-intensitet fører også til redusert NEAT-nivå. Med andre ord, trening gjør at vi blir mer sultne, går mindre rundt omkring, blir mindre rastløse, og sitter mer i ro når vi ikke trener. Denne mekanismen gjør at vi holder stabil kroppsvekt.
Så hva skjer når vi både reduserer matinntak og øker aktivitetsnivå? Stikkord: Veldig lite energi. Til tross for dette er både du og jeg klar over at helsemyndigheter anbefaler nettopp denne metoden til overvektige mennesker (mens slanke får anbefalt å spise mer når de trener). Hva tror du de overvektige menneskene får ut av den typen behandling? Virker det (på hvilke måter?), eller har det negative konsekvenser (på hvilke måter?)?

 




Til slutt slenger jeg med nok et sitat fra Jåbekk og boka hans:

En interessant observasjon jeg gjorde i studietiden, var at tynne, spreke mennesker kunne forandre tankesett etter hvert som de begynte å studere helse og ernæring. Flere av dem som aldri hadde vært bevisst på sitt eget matinntak eller energiforbruk, men som likevel alltid hadde vært tynne, ble etter hvert som de lærte om ernæring overbevist om at grunnen til at de var slanke, var at de klarte å tilpasse energiforbruket til energiinntaket. Man endret oppfatning om virkeligheten helt uten at man fikk nye erfaringer som tydet på at det gamle synet var feil. Dette er nok et eksempel på hvordan man stoler på hodet og teorien som sier at energiforbruk og energiinntak er noe vi må ha bevisst kontroll over for å holde oss slanke, fremfor å stole på kroppen som helt tydelig viser at det er den som har kontrollen. Det er dessverre vanlig blant dem som jobber med overvekt å tro at tynne mennesker er tynne fordi de bevisst klarer å tilpasse inntak til forbruk helt perfekt. Når de overvektige ikke klarer dette, til tross for at de selvfølgelig bare kan spise mindre og bevege seg mer, er eneste naturlige konklusjon at de gjør noe feil. [...]
Hvis man fortsetter med det ensidige fokuset på kalorier inn minus kalorier ut, så vil vi ikke komme noen vei, og løsningen på overvektsproblemet vil være like langt unna. I mine øyne er hele kalorihypotesen et av de største feilstegene i medisinens historie.


14 kommentarer

Jolievie

05.09.2014 kl.12:18

:) Fint innlegg! Hehe. :)

JOHANNE

05.09.2014 kl.13:05

Hm, interessant å lese om. Du skriver veldig bra og bruker en spennende vinkling, synes jeg!

Eli

05.09.2014 kl.14:14

Åj..innvikla.......;p

maja

05.09.2014 kl.14:57

wow...

Dette var jo en helt annen måte å tenke på!

Du asså !!!!!

Klem Maja
Komplisert skrevet! Ser jo poenget... Men. Det kan også gjøres så enkelt som kalori inn vs. ut også. Og at de som løper faktisk har vært overvektige selv, men har løpt seg ned i vekt. Å spise sunt og bevege seg litt er faktisk meget lett å få til, det er viljen det står og faller på! Enkelt og greit :P

sjokoladeilomma

07.09.2014 kl.11:15

Jolievie: Takk :)

sjokoladeilomma

07.09.2014 kl.11:16

JOHANNE: Takk, det er hyggelig å høre :)

sjokoladeilomma

07.09.2014 kl.11:16

Eli: Bekymret meg for det, ja... Skal prøve å skrive innlegget på nytt :P

sjokoladeilomma

07.09.2014 kl.11:17

maja: Takk, kjære <3

sjokoladeilomma

07.09.2014 kl.11:30

Dragejenta: Huffda, var redd for at det skulle bli for komplisert. Skal prøve å skrive det på nytt!
Ja, jeg vet det finnes overvektige eller naturlig store mennesker som løper. Det jeg mente å legge vekt på, var: Hva om de som løper, løper fordi de allerede har fysikk til å løpe? Er det sånn at løpere er slanke FORDI de løper? Med andre ord, hadde ikke ''Per'' vært løper, hadde han da vært overvektig?
Gir det mening?
''Det kan også gjøres så enkelt som kalori inn vs ut også'', skriver du. Vel, det jeg skrev i innlegget var at ja, selvfølgelig handler det om kalorier inn vs ut. Det vi må finne ut er HVORFOR det for noen kommer flere kalorier inn enn ut. Årsaken er alfa og omega. Er årsaken økt appetitt pga depresjon, f.eks? Er årsaken insulinproblemer? Er årsaken at personen forsøker å døyve vonde følelser med mat? Noe annet?
Jeg har aldri sagt at det er negativt å spise sunt og bevege seg litt. Det er selvfølgelig bra for alle :) (Selv om det er vanskelig å definere godt nok hva det er å ''spise sunt''!)
Et annet poeng i innlegget mitt var også at 1) man kan ikke forvente at man kan bevege seg mer, uten å bli mer sulten, og 2) det å spise mindre og trene mer = altfor stort energiunderskudd og negative konsekvenser. For en del kan det sikkert være flott å legge om livsstilen, f.eks ved mer fysisk aktivitet og sunnere mat, så lenge de ikke overhører kroppens signaler om energibehov (altså at de øker matinntaket ved økt aktivitet).
Jeg er ikke helt med på at ''det er viljen det står og faller på''. Det blir overforenklet og absurd å hevde at overvekt handler om et kollektivt fall i viljestyrke. Det er mange og komplekse årsaker til overvekt, og jeg oppfatter det som dømmende å skylde på viljestyrke. (Men nå vet jeg ikke om det var det du mente.)

Fabelastisk

07.09.2014 kl.13:46

Veldig interessant innlegg! Du setter fingeren på selvfølgeligheter som er opplest og vedtatt i samfunnet og røsker godt i dem, det liker jeg. Jeg liker også at du konfronterer de som ikke klarer å endre sine oppfatninger og som spyr opp det samme gamle uten evne til å se dypere. (Ref. et par kommentarer over her.)

Keep'em comin'!

sjokoladeilomma

15.09.2014 kl.09:25

Fabelastisk: Tusen takk! <3

Paps

16.09.2014 kl.17:54

<3

maja

16.09.2014 kl.20:26

Klem til deg <3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits