Spis HVA du vil, og så MYE du vil.

I mange tidligere blogginnlegg har jeg sagt ting som: Spis gjerne fastfood. Følg cravings. Spis mat du liker.
Hver eneste gang (i alle fall 90% av gangene) har jeg fått tilbakemelding på det. Tilbakemelding i form av motsvar eller angst, altså.

Når folk leser disse ordene, virker som noen automatisk tenker at:
- Da kommer jeg til å overspise hele tiden!
- Da kommer jeg til å leve på fastfood!
- Da kommer jeg til å spise så lite variert at jeg blir syk!
- Da kommer jeg til å bli overvektig! 

 

 
(Ikke mitt bilde)

 

Hvis du tenker noe av dette: Pust. Ta det med ro. Deretter tenker du på det én gang til. Jeg har aldri bedt deg om å spise mat som får deg til å føle deg elendig, eller å spise i mengder som gjør at du føler deg dårlig (one way or another).
Det som skjer her, er at du har internalisert samfunnets beskjeder om hva god og dårlig mat er. Du har misforstått dette konseptet, og tror for eksempel noe av følgende:
- At sunn mat og velsmakende mat er to forskjellige ting.
- At dersom du kun skulle spise velsmakende mat fra nå av, ville du levd på fastfood og godteri for resten av livet.
- At sunn mat kun består av mattypene X og Z.
- At man legger på seg mer av 500 kalorier fra en hamburger enn av 500 kalorier fra brokkoli.

Ingen, og jeg mener virkelig INGEN, av disse teoriene stemmer. De baserer seg kun på frykt. Hvis du tror på (noen av) punktene over kan det hende du trenger å revurdere hva ''næringsrik'' egentlig betyr. ''Næringsrik'' betyr ikke kun vitaminer, for å sette det på spissen, det betyr også mineraler, fett (og nei, ikke bare avocado), karbohydrater (og nei, ikke bare trege karbs), proteiner, etc. Det kan hende du trenger å revurdere hva ''sunn'' betyr. Hvis du tror ''sunn'' handler om å spise mat du ikke liker, å spise på grunn av skyldfølelse, eller å spise mat du liker kun til gitte anledninger; da har du et problem. Det kan hende det finnes mengder av mattyper du aldri har smakt før, og rett og slett trenger å fylle ''mat-vokabularet'' opp med nye, spennende alternativer.

Det faktum at du tror du kommer til å leve på fastfood, bli overvektig, spise ensidig eller overspise, har ingen rot i virkeligheten. Men det kan hende at spisevanene dine, og/eller dine oppfatninger om spising, trenger noen nye grep. Dersom du spiser for lite eller for sjelden, for eksempel, eller kun tillater deg selv mat når du er desperat av sult, da er det ekstremt sannsynlig at du vil ty til kaloritett og ''usunn'' mat som ligger i øverste sjikt i matpyramiden. (Dette skjer fordi kroppen har lavt blodsukker og trenger raskt energipåfyll, det får man lettere i kaloritett mat med mye karbohydrater og fett.)

Det har heller ingen rot i virkeligheten at ''alle ønsker å overspise, hele tiden''. Grunnen til at folk tror på denne myten, er:
- De har levd et liv fullt av restriksjon og konstant sult.
- De tror det finnes en magisk mengde mat som er riktig for dem, uavhengig av sult- og metthetsfølelse.
- De tillater ikke seg selv å bedrive følelsesmessig spising. 
- De tror noen mattyper er avhengighetsskapende. 
 


(Ikke mitt bilde)

Å leve med restriksjoner og konstant sult over tid (faktisk bare så lite som to dager kan være avgjørende), fører til at kroppen går i kaloriunderskudd. Dermed opplever man ekstrem sult. Den eneste måten å bli kvitt dette problemet på, er å faktisk slippe seg selv fri og spise det man har lyst på, helt til man blir mett (fysisk og psykisk).
Å kun spise etter kaloritabeller, klokka, dietter, matpyramiden, eller hva som helst som ligner; er forstyrrende for kroppen. Kroppen er ditt beste verktøy når det gjelder å finne ut hva og hvor mye du trenger å spise. Det er dette du har cravings, sult og metthet til. Klokka kan ikke vite når du trenger påfyll. Kaloritabeller kan ikke vite hvor mye du trenger. Matpyramiden kan ikke vite hvilke næringsstoffer du har behov for. Dietter er oppfunnet for å tjene penger.
Å kun bedrive ''mindful eating'', eller å alltid forehåndsbestemme hva eller hvor mye du skal spise, er kontraproduktivt (altså, det har ingen funksjon, og det gjør ting verre). Det er ikke noe galt med følelsesmessig spising. Mennesker trøstespiser, feirer med kake, og spiser mekanisk. Det har vi gjort i uminnelige tider. Følelsesmessig spising er ikke et problem med mindre du gjør det flere ganger hver eneste dag, og følelsene dine er i veien for et godt liv. Og i så fall er det følelsene du må ta tak i og få hjelp for, ikke maten. 
Å konstant passe på så man ikke blir sukkeravhengig er også kontraproduktivt (altså, det har ingen funksjon, og det gjør ting verre). Frykten for sukkeravhengighet er for mange straka vegen til restriksjon. Er du redd for sukker, blir det svært vanskelig å følge cravings. Og følger du ikke cravings, da forsvinner ikke cravings: De blir der helt til du gir etter, og blir større jo lenger du venter. Dersom du følger cravings, men kompenserer etterpå (spiser mindre, sunnere, trener, kaster opp, etc etc) er situasjonen den samme: du er like fanget. Å spise mye én dag betyr ikke at du må spise mindre neste dag. Dessuten er sukkeravhengighet et kontroversielt tema, og selv om det finnes klinikker som jobber med sukkeravhengighet, er det ingen forskere som har kunnet bevise 100% sikkert at sukkeravhengighet faktisk finnes. Inntil det er bevist velger jeg å avskrive sukkeravhengighet som rent tøv, rett og slett fordi det nesten alltid handler om kaloriunderskudd, underernæring eller feilernæring: Ikke sukker. 

Kort oppsummert: Nei, du overspiser ikke. Du kommer ikke til å bli overvektig. Du kommer ikke til å kun leve på fastfood og godteri. Du kommer ikke til å bli sukkeravhengig. Du kommer ikke til å spise for lite variert. Du trenger ikke passe på hva du spiser. Du kommer til å crave all mulig slags mat. Du kan stole på kroppen din.

 


(Ikke mitt bilde)




#mat #spising #overspising #mindful #følelser #kalorier #behov #overvekt #feit #myter #kunnskap #vitenskap #forskning #råd #tips #selvhjelp #hjelp #veiledning #angst #frykt #sukker #sult #metthet #cravings #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #bed

26 kommentarer

Charlotte

23.06.2014 kl.13:53

Bra innlegg! Jeg er enig i at man må kjenne etter selv når man er sulten og hva man har lyst på, istedenfor å følge klokka og dietter - men samtidig vet jeg med meg selv at hadde kroppen fått bestemme hele tiden hadde jeg spist store mengder sjokolade. 500 kalorier fra usunn mat og 500 kalorier fra sunn mat er kanskje det "samme", men det er lett å spise mye mer enn 500 kalorier fra sjokolade enn salat..

Elise Jørgensen

23.06.2014 kl.15:12

alt er jo usundt i for store mengder, er litt synd at alle tenker og henger seg opp i akkurat mat, de burde spise det de har lyst på når de har lyst på det og ikke la andre bestemme...

sjokoladeilomma

23.06.2014 kl.15:35

Charlotte: Nå vet jeg ikke hva du mener når du sier ''store mengder'' sjokolade? Mener du mer enn en stor plate (200g) hver eneste dag?
Dersom svaret er ja, er det viktig å tenke på ÅRSAKEN i stedet for å gjøre drastiske tiltak. Mulige årsaker kan være:
- Du spiser for lite mat i løpet av dagen (voksne trenger ca 2500, tenåringer trenger ofte 3000+ fordi de vokser).
- Du er i en vokseperiode.
- Du spiser for sjelden/ujevnt (hver tredje time er bra for blodsukker, og man unngår å ty til lett tilgjengelig 'usunn' mat).
- Du trenger mer magnesium i kosten (!).
- Du trenger mer fett eller karbohydrater i kosten.
- Du påvirkes (ubevisst?) av mennesker rundt deg og deres kosthold.
Jeg ANER ikke om noe av dette er relevant for deg, men jeg vil uansett anbefale å lete etter årsak fremfor å bare nekte kroppen mer av noe, om du skjønner :)
Helt sant at det er lett å spise mye mer enn 500 kcal fra sjokolade enn salat - det er jo også en del av poenget mitt. Vi mennesker trenger kaloritett mat. Skulle vi spist bare salatblader og dampede grønnsaker hele dagen, ville vi aldri fått i oss nok energi (selv om vi hadde fått i oss mer enn nok vitaminer!).

sjokoladeilomma

23.06.2014 kl.15:35

Elise: Helt enig! :)

Karen

23.06.2014 kl.23:08

Du skriver veldig bra! Jeg hadde først et stort vekttap, og har nå gått opp ca. 10 kg siden jeg var på det letteste. Så jeg har spist MYE de siste ukene. Har også høy forbrenning og en nokså lang kropp, så jeg trenger en del. Sliter utrolig med å finne en balanse med spisingen og det ødelegger meg fullstendig. Sliter meg ut på alle måter. I utgangspunktet hadde jeg ikke ønsket vekttap, men nå har det vært så stort fokus på matmat og atter mat i det siste, at jeg går rundt og tenker på mat døgnet rundt. Har syke cravings hele tiden, og jeg bruker oftest å følge de. Men da spiser jeg så sykt mye på en dag og klarer ikke stoppe før jeg er dårlig. Så neste dagen spiser jeg for lite fordi jeg fortsatt er dårlig og ikke har lyst på noe annet enn sunn mat og lite mat.Vil bare at mat skal bli en naturlig del av livet igjen og ikke noe jeg skal tenke på 24/7. Kom nettopp gråtende hjem fra sankthansfeiring fordi jeg var så sykt mett og dårlig. Hadde nesten ikke spist noe det siste døgnet fordi jeg var hos en venninne som tydeligvis ikke hadde lyst på mat... Så da endte jeg opp med å spise tre hamburgere, fire pølser med brød, salat og 3 kakestykker på rundt 30 minutter. Jeg måtte bare gå rett hjem og legge meg fordi jeg var så dårlig og følte meg grusom. Jeg vil bare finne balansen der jeg spiser passelig og omtrent like mye hver dag, men det virker umulig....

Maja

24.06.2014 kl.10:55

Jeg er veldig enig i dette. Samtidig så er det så himla vanskelig. Til tider umulig. Å stole på at kroppen faktisk vet hva den trenger 😥 Og enda værre; faktisk følge kroppens signaler. Selv om akkurat det kanskje er noe man må vente litt med, til ting roer seg. Ikke vet jeg. Mine " cravings" er helt rare ting jeg vanligvis aldri spiser. Rare rare ting.

Vi skulle vært mer som dyra. Spist når vi var sulten, sovet når vi var trøtt, hvilt når vi.... Osv...

<3

Maja

24.06.2014 kl.10:57

Perfekt ny header, btw 👍

sjokoladeilomma

24.06.2014 kl.14:18

Karen: Jeg fikk helt vondt i hjertet da jeg leste dette. Vil ikke at du skal ha det sånn <3
De beste tipsene jeg kan gi, er:

- Spis ofte, minimum hver tredje time. Spis helst 500+ kcal i løpet av hver tredje time.

- Uansett hvor mett, dårlig eller kvalm du er: Det å spise for lite neste dag gjør alt bare verre. Da får du en ond sirkel. For å bryte dette mønsteret, er det viktig å spise minimum kostliste på dager der du er mett/dårlig/kvalm. Resultatet av å spise for lite neste dag, er at magen aldri får helt sjansen til å komme i gang igjen. Dersom du lar være å underspise etterpå, vil du ikke fortsette å spise til du blir dårlig.

- Dine venner og din familie sine matvaner, angår ikke deg. Hvis venninnen din ikke vil/gidder å spise mens du er på besøk, så betyr ikke det at du skal droppe å spise. Det høres strengt ut, men fy søren så mange ganger jeg har gått i denne fella... Hvis det ikke er ok for venninnen din at du foreslår at dere spiser noe, eller i verste fall har med matpakke til deg selv, da høres hun ikke ut som en veldig god venninne?

- Fortsett å følge cravings. De GÅR OVER. Dersom vi ikke følger dem, går de IKKE over. Hvis jeg husker riktig, så er det ikke SÅ lenge siden du var innlagt? Dette tar litt tid. Stol på kroppen og vær tålmodig, jeg lover deg at det går seg til av seg selv. Det kan ta en måned eller tre, men det GÅR OVER <3

- Det å gå rundt og tenke på matmatmat hele tiden, er typisk i tidlig recovery. Det skjer rett og slett fordi kroppen har behov for mye energi. Det er et rent overlevelsesinstinkt. Jo bedre ernært du blir, jo mindre vil du tenke på mat. Helt sant! Vet du, etter at jeg hadde vært i recovery 3-4 måneder gikk det ofte opp for meg at jeg GLEMTE mat!

Håper dette hjalp noe <3

sjokoladeilomma

24.06.2014 kl.14:19

Maja: Det er til tider vanskelig/umulig å stole på at kroppen vet hva den trenger. Men vi bør ikke fokusere på at det er vanskelig/umulig. På mange måter er det jo både mulig og enkelt! :)
Hehe, ja, det skulle vi!
<3

sjokoladeilomma

24.06.2014 kl.14:20

Maja: Agree! :D

Karen

24.06.2014 kl.23:16

Tusen takk for bra svar! Følte det hjalp veldig faktisk. Var fortsatt så utrolig kvalm i morges da jeg våknet, så jeg orket rett og slett ikke frokosten. Sov bare tre timer i natt fordi jeg var så dårlig og uvel. Men jeg har "tatt igjen" det tapte av mat i løpet av dagen. Nå legger jeg meg akkurat passe mett og fornøyd med hvordan dagen utviklet seg. Føles godt å få tips i fra noen som har vært gjennom en del av det samme selv! <3

sjokoladeilomma

25.06.2014 kl.17:25

Karen: Herlig! Krysser fingrene for at det fortsetter sånn :) Ta gjerne kontakt igjen senere ved behov, er her for deg! <3

sjokoladeilomma

25.06.2014 kl.17:25

Karen: Den siste kommentaren fra deg var forresten kommentar nummer 2000...! Så vet du det :D

Karen

25.06.2014 kl.23:13

Haha, stilig! Bikket akkurat 900 jeg :) Men ja, kan godt hende jeg tar kontakt dersom jeg føler for det. Kan være godt å høre litt ifra noen med lutt erfaringer fra "denne siden" og ikke fra legen eller behandlerene sine sider! :)

Stine

26.06.2014 kl.13:14

Dette er helt glimrende, Øygunn. ALDRI slutt å skrive! Jeg elsker hvordan du klarer å presentere all denne viktige (og riktige) informasjonen på en så enkel og oversiktlig måte. Vær så snill å gi ut bok eller noe - den burde i så fall komme på skolepensum! Dine skriverier, både her og på letsrecover-tumbleren, har vært med på å bidra til at jeg har valgt å kjempe meg ut av spiseforstyrrelsen.

Før anoreksien min blomstret hadde jeg noen år der jeg nærmest levde på sjokolade. Spiste gjerne (godt) over 200 gram om dagen, og var en av disse som gikk rundt og kalte meg "sukkeravhengig". At det hadde noe å gjøre med at jeg var svært pirkete i matveien ellers, og dermed spiste altfor lite i løpet av dagen, slo meg aldri.

Den tiden jeg levde med anoreksi, og regelrett nektet meg selv nok mat, var det eneste jeg hadde lyst på hele tiden sjokolade og sukker. Det gikk med en del Questbarer, for å si det sånn (usj), og de gangene jeg "mistet kontrollen" og "overspiste", var da jeg gikk amok i smågodtposen eller godteskapet hjemme hos foreldrene mine.

Og hva skjer nå, når jeg har begynt å spise nok (2500+ kalorier om dagen)? Jo, nettopp: Jeg kjenner ikke lengre et konstant sug etter sjokolade og sukker. Jeg som hadde trodd at jeg kom til å "spise meg frisk" med godteri, merker plutselig at jeg har lyst på helt andre ting, sånn som ost, nøtter, brød og yoghurt.

"Sukkeravhengigheten" jeg har levd med i over 20 år, er rett og slett kurert ved at jeg begynte å spise nok mat. Skulle du sett!

<3

27.06.2014 kl.20:24

Du har utrolig bra innlegg. Jeg har en spiseforstyrrelse og i dag har jeg spist 2200 kalorier .. da har jeg fulgt alle cravings og 'lyster' ... jeg har gått en times tur i dag og jeg har nesten panikk over at jeg føler at jeg kommer til å legge på meg. Vil det skje? PANNIKK!! :( :(

Kristina

27.06.2014 kl.21:41

Jeg syns du skriver veldig godt og jeg skjønner hva du mener.

Men det er ikke bra å generalisere for alle.

For 4 1/2 år siden lå jeg på sykehus med sonde. Jeg begynte å spise etter det. Jeg var sulten hele tiden, og behandlerne mine sa det var bra jeg spiste, de brydde seg ikke om hva jeg spiste så lenge jeg gikk opp i vekt. Og opp i vekt gikk jeg, jeg har gått opp 50 kg på 3 år, fordi jeg spiser for mye. Jeg har over doblet kroppsvekten min og den dag i dag greier jeg ikke å kontrollere meg, Jeg er sulten HELE tiden, selv om jeg fysisk har overspist. Jeg skulle ønske noen kunne hjelpe meg den gangen slik at jeg fikk se hva normalt var og nå ikke sliter i den andre retningen. Jeg tror ikke man kan si spis så mye du vil, det funket ikke for meg. Dette helvettet er mye værre å komme seg ut av enn det å ikke spise...

sjokoladeilomma

30.06.2014 kl.10:41

Karen: Skjønner det ja! Føler det samme selv :)

sjokoladeilomma

30.06.2014 kl.10:44

Stine: Wow... Jeg er ordløs nå. Vet ikke helt hva jeg skal si! Kommentaren fra deg gjør meg utrolig glad. Tusen, tusen takk for at du gir et godt eksempel på dette med ''sukkeravhengighet'' og hva det for mange EGENTLIG handler om :) Er det ok om jeg poster kommentaren din i et eget innlegg?
Haha, jeg har SÅ lyst til å gi ut bok (eller noe sånt), men jeg har nok ikke særlig lyst til å studere ernæring - og det blir jeg vel nødt til om noen skal ta en evt bok seriøst. Hmm.
Klem!

sjokoladeilomma

30.06.2014 kl.10:58

Anonym: Tusen takk! :)
Kommentaren din er kompleks og full av angst-tanker. La meg nøste litt opp i den bit for bit:
1) 2200 kalorier er IKKE mye. Det er heller for lite. Normale mennesker spiser ikke 2000 kcal, det er en myte, de fleste friske mennesker spiser nærmere 2500 kcal, unge under 25 år trenger ofte mer enn det. Tenåringer kan i perioder trenge mer enn 3000 kcal. Når man har en spiseforstyrrelse blir kroppen full av skader; rett og slett fordi den ikke får nok energi til å opprettholde helse. Etter noen uker/mnd med sulting (som vil si alt under 2000 kcal per dag) vil kroppen trenge omtrent 1000 kcal mer enn friske mennesker trenger. Så hvis friske mennesker spiser 2500, er det INGEN personer som skal bli friske fra SF som trenger MINDRE enn 3000 kcal! 2500-3000 kcal er bare MINIMUM nødvendig inntak. Legg merke til MINIMUM. Jeg har spist 2500-4500 kcal (litt varierende etter om jeg har hatt ekstrem sult eller ikke) siden nyttår. Jeg sluttet å gå opp i vekt i februar!!
2) Kjempebra at du har fulgt alle cravings og lyster! :)

sjokoladeilomma

30.06.2014 kl.10:59

Anonym: 3) Å gå en times tur er ikke nødvendigvis det kroppen din trenger nå. Det er anbefalt å slappe mest mulig av. Jada, man kan gå på shopping eller vandre rundt i byen med venner og sånt, men å gå en times tur i raskt tempo eller med noe trenings-intensitet, det oppmuntrer jeg deg til å vente med. Det er tydelig at du ''bruker'' turgåing for å tillate deg å spise, og det er ikke ok. Dersom du går en times tur hver dag bør du spise nærmere 4000 kcal, ellers får du neppe reparert mange skader.
4) Dersom du har en spiseforstyrrelse og vil bli frisk fra den, da er du nødt til å akseptere at du skal opp i vekt. Det er ingen vei utenom. Ingen blir friske på for lav vekt. Du kan heller ikke bestemme din egen optimale vekt, det er kroppen som bestemmer det. Du kommer sannsynligvis til å legge på deg, men jeg kan GARANTERE at vektoppgangen vil stanse av seg selv hvis. Vektoppgangen vil stabilisere seg raskere jo mer du spiser. Du kommer ikke til å legge på deg MER hvis du spiser mer, men prosessen går raskere hvis du spiser mer. Altså slipper du seigpiningen. Mer mat gjør det dessuten lettere for kroppen å FINNE sin optimale vekt. Spiser du 2000 kcal eller mindre i recovery, øker du sjansen for overvekt senere i livet. De som spiser 3000+ i recovery, går faktisk langsommere (!!) opp i vekt enn de som spiser mindre. Det høres ut som et mirakel, men det handler om noe så enkelt som økt forbrenning.
5) Det er umulig for mennesker å legge på seg mer enn 200-250 g EKTE vekt per døgn. Og for å klare det må man spise MYE per døgn en stund, altså mer enn 10 000 kcal! All vektoppgang utenom dette er væskeansamlinger og mat/drikke i magen (et glass vann veier fortsatt 100-300g i magen!).

sjokoladeilomma

30.06.2014 kl.11:12

Kristina: Nå aner jeg ingenting om vekten din før og etter, men det første jeg tenker er at 50 kilo ikke NØDVENDIGVIS er så mye... Hvis en person f.eks veide 35 kilo og etter tre år hadde lagt på seg 50 kilo, betyr bare det at personen veier 85 kilo etterpå. 85 kilo er innenfor normalen, det er ikke i nærheten av sykelig overvekt i det hele tatt. Mange har naturlig vekt her. Dersom man veide 85 kilo og DERETTER la på seg 50 kilo, blir saken en annen, selvfølgelig.

Jeg er enig i at det ikke er bra å generalisere for alle. Jeg blir glad for at du konfronterer meg på det!
Jeg har noen teorier om hvorfor dette skjer med deg:
1) Kroppen din er faktisk ikke ferdig reparert ennå. Du var innlagt med sonde, og da sier det seg selv at kroppen var nær døden. Det kan ta tid å reparere skader.
2) Hvis punktet over stemmer, er det ikke usannsynlig at vekten vil gå ned igjen etterpå. Dette KAN være en ''overshot''.
3) Dersom du trener for tiden, eller har perioder der du spiser for lite, kan det være årsaken.

sjokoladeilomma

30.06.2014 kl.11:12

Kristina: 4) Dersom du har reelle problemer med overspising kan det hende du har EDNOS. Jeg kjenner to stykker som slet med overspisingslidelse før de fikk anoreksi. Så det er mulig, men sjelden. Sier behandlerne dine noe om dette?
5) Dersom du har relle problemer med overspising, da er det nesten helt sikkert at du trenger hjelp for å takle følelsene som ligger bak, i stedet for hjelp til å kutte ned på matinntaket.
6) Du sier jo selv at du er sulten HELE tiden. Det er et tegn på at noe ikke er helt i balanse? Sult er sult, er man sulten er det er tegn på at man trenger mat. Det er noe helt annet enn å spise etter at man er mett.
7) Jeg KAN nok ikke si meg helt enig i den siste setningen din. Det å slite med overspising er selvfølgelig belastende for den psykiske helsa, men det innebærer ikke enorm risiko for organsvikt, og er ikke en vanlig dødsårsak. Underspising og undervekt er ekstremt dødelig. Selv om det kanskje er verre å komme ut av overspisingslidelser, så er det MYE viktigere å komme ut av underspising og undervekt.

Ta gjerne kontakt igjen! Jeg håper ikke jeg tråkket deg på tærne med noe jeg skrev, i så fall var det ikke meningen. Men noe må jeg jo svare. Og jeg kan bare svare med de forutsetningene jeg har og den kunnskapen jeg har. Og fortsett gjerne å utfordre tankene mine! :)

Stine

30.06.2014 kl.23:49

Klart du kan, Øygunn ;) <3

25.01.2015 kl.15:53

500 kcal fra hamburger og 500 kcal fra brokkoli er faktisk ikke det samme... Skummelt at du gir ut slik feilinformasjon.

sjokoladeilomma

26.01.2015 kl.16:31

Anonym: Sa jo ikke at det var det samme... bare prøvde å si på en enkel måte at det er vanskelig å få i seg nok kcal ved å spise bare grønnsaker. Det stoler jeg på at folk skjønner!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits