Dette samfunnet nekter jeg å leve i!

Jeg nekter å godta alle disse løgnene flere ganger. Jeg er lei. Lei av BMI-skalaen, lei av kalori-kalkulatorer (som påstår at vi trenger å underspise), lei av slankeindustrien, lei av ukebladforsider, lei av photoshoppede modeller, lei av diettkulturen, lei av enkelte ernæringsfysiologer, lei av ''eksperter'' på spiseforstyrrelser, lei av leger som foreskriver slanking, lei av eksplosjonen i antallet sukkerfrie matvarer, lei av vektrelaterte tv-program, lei av ''sunne'' kaker. Jeg kunne ha skrevet mye mer.

Jeg kan ikke, eller rettere sagt, jeg ORKER IKKE, lenger å se på Hellstrøm rydder opp hjemme, Supersize vs. Superskinny, eller noe som ligner. Det provoserer meg for mye, faktisk i så stor grad at jeg blir stresset av å se på. Jeg ORKER IKKE lenger å utsette meg for denne typen stress. Jeg orker ikke bruke kreftene mine på frustrasjon over at Hellstrøm regelrett nekter (!) Marthe fra Gjøvik å spise baconsurret kyllingfilét til middag ''fordi det ikke er slankemat''. Og hvorfor skal jeg det? Denne galskapen forsvinner ikke selv om jeg sitter og ser på, forsvinner ikke selv om jeg får muskelknuter av sinne.
Da bruker jeg heller den samme energien på å skrive blogginnlegg som dette. Og på å faktisk snakke med folk. Gi motsvar til kommentarer (i virkeligheten eller på internett) som opprettholder kroppsforakt, kropps-skam, eller som gir privilegier til slanke mennesker.




(Yes, ironi deluxe. Ikke mitt bilde)

Hva jeg mener med at slanke mennesker får privilegier i samfunnet?

Mennesker som ikke klassifiseres som slanke, utsettes for diskriminering. Massiv diskriminering.
- Blant annet får mange ikke adoptere på grunn av kroppsvekt, og andre blir fratatt sine egne barn på grunn av kroppsvekt.
- Mange blir ledd av eller sett ned på fordi de går i ''klær som ikke passer dem'' (les: klær som ikke skjuler kroppen fra omverdenen). Mange finner ikke klær som passer i butikkene.
- Mange blir nektet (helt vanlig) legehjelp på grunn av kroppsvekt (på samme måte som røykere, fordi ''det er deres egen skyld'').
- Mange (i USA) må betale ''Fat Tax'' (ekstra skattebetaling for ''de feite'') for å ''redusere overvekt-epidemien''.
- Og, kanskje aller viktigst (?): Så godt som alle blir sett på som late, overspisende, viljeløse griser som bare må ''ta seg sammen''.

Slanke mennesker utsettes ikke for massiv diskriminering, faktisk ingen diskriminering på grunnlag av kroppsvekt.
- Slanke mennesker blir ikke nektet å adoptere på grunn av vekt, og blir ikke fratatt sine egne barn på grunn av vekt.
- De blir ikke ledd av eller sett ned på dersom de lar være å dekke til kroppen sin, og de finner klær som passer i butikkene.
- De får helt vanlig legehjelp i stedet for å bli bedt om å slanke seg (for den medisinske tilstanden er ikke ''deres egen feil'').
- Ingen slanke (i USA) må betale ekstra skatt på grunn av utseendet.
- Og, kanskje aller viktigst (?): De blir ikke sett på som late, overspisende, viljeløse griser som bare må ''ta seg sammen''.

(Dette er ikke en svart-hvitt sammenligning. Det gjelder også i alle tilfeller der noen er slankere eller større enn andre. Jo slankere du er i forhold til store, desto flere privilegier får du.)

Dessuten: Det er ikke bare de som har store kropper som må betale prisen for at samfunnet ser så negativt på store kropper. Mennesker i alle størrelser og fasonger må betale denne prisen. Hvorfor? Fordi:
Så lenge vi demoniserer en kroppstype (en hvilken som helst kroppstype), vil vi alltid ha et negativt sammenligningsgrunnlag. Et slikt negativt sammenligningsgrunnlag får alle former for selvhat til å blomstre opp, både inni oss og på samfunnsplanet. Vi vil aldri kunne godta kroppene våre som en variasjon av vakre kropper så lenge det finnes negative sammenligningsgrunnlag.
(Sitat av Jes Baker, jeg fant det på Instagram hos @webiteback)




(Bilde HERFRA)


Nok om det. Jeg orker faktisk heller ikke å bruke MER tid på å forsvare hvorfor alt dette er feil og forferdelig, i stedet for å kreve at andre som støtter opp under kropps-diskriminering faktisk kommer med vitenskapelige bevis på at de har rett. (Ja, du leste riktig: Ikke kom her og påstå at det jeg skriver er feil uten å faktisk henvise til skikkelig forskning!)

BMI-kategoriene er bullshit, ekstremt misvisende, og ingenting annet (BMI = Bullshit, ekstremt Misvisende, Ingenting annet, you see?). For som tidligere nevnt: Tilsynelatende sammenheng betyr ikke årsakssammenheng. Det er to vidt forskjellige ting. BMI 30+ betyr ikke dårlig helse, selv om noen med BMI 30+ har dårlig helse. Like mange mennesker med BMI 20-25 har dårlig helse. Dersom noen refererer til tilsynelatende sammenhenger som bevis, da er det overforenkling av verste sort, og det fører til diskriminerende holdninger og statistiske løgner.

Først og fremst må jeg påpeke følgende: Hver gang jeg bruker (og tidligere har brukt) ordene overvekt og undervekt, da refererer jeg til BMI-skalaen. Det gjør jeg kun fordi mennesker rundt omkring forstår hva jeg mener når jeg bruker BMI-skalaen, og fordi jeg ofte blir oppfattet som ''ekstrem'', ''fanatisk'' eller ''umulig å forstå'' hvis jeg ikke bruker noen av disse (dessverre) sosialt aksepterte begrepene.
Problemet er at disse ordene er diskriminerende. Helt av seg selv. For å forklare dette må jeg bruke BMI-skalaen for å gjøre meg forstått (selvmotsigende nok). Mennesker har ulik vekt naturlig. Dersom en person naturlig har en BMI på 30, er ikke personen overvektig: H*n er jo faktisk ikke OVER sin naturlige vekt. Det samme kan sies dersom er person naturlig har en BMI på 18, personen er ikke undervektig, da h*n ikke er UNDER sin naturlige vekt.
Undervekt eller overvekt er ord som antyder at vedkommende burde gå opp eller ned i vekt. Enten de trenger det eller ei. Dette bygger opp under en misforståelse om at personer har ''feil kropp'' eller har dårlig helse. 

 


(Ikke mitt bilde)


Antakelig blir jeg (av noen) allerede oppfattet som ekstrem, fanatisk og/eller umulig å forstå, i kraft av at jeg skriver dette blogginnlegget i det hele tatt. Dersom du tenker noen av disse tingene om meg, hva tror du egentlig er grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget?
Jeg gjør det fordi språk er viktig. Språk former samfunn og kulturer, og dersom min lille blogg kan bidra til at noen bruker språk på en slik måte at samfunnet blir bedre for alle å leve i, da er jeg strålende fornøyd.
Så nei, jeg skriver heller ikke dette innlegget for min egen del. Jeg har fremdeles en spiseforstyrrelse (selv om den altså er kraftig på vei ned!), og jeg har lagt på meg mye det siste halve året. Det betyr ikke at jeg er overvektig, eller at jeg noensinne kommer til å bli det. Dersom jeg ender opp med en BMI på 28 er det helt ok, fordi det da betyr at jeg er ''designet'' for å ha nettopp BMI 28. Det er mye mer sannsynlig at min naturlige BMI er 24-25, men det er en annen historie. Uansett er poenget mitt: Jeg bekymrer meg overhodet ikke for hvorvidt noen ''synes'' jeg er overvektig som frisk. Så lenge jeg faktisk ikke er overvektig, kunne jeg ikke gitt mer blanke. Men, dersom noen skulle finne på å ytre at jeg burde veie mindre (direkte eller indirekte), så kommer de til å få svar på tiltale. 

Som sagt, språk er viktig. Du vet sikkert hvordan LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) har blitt kalt utallige ting opp gjennom historien. Dette historiske vokabularet inneholder ord som ''rompis'', ''flatbanker'', ''skrulle'', ''traktorlesbe'', osv osv. Jada, jada, disse ordene er helt i orden dersom den det gjelder kan bruke ordene om seg selv. Derimot er det ikke ok dersom et helt (eller halvt, eller hva som helst) samfunn går rundt og omtaler andre som noen av disse tingene. På hvilken måte bidrar ord som dette til at LHBT-personer blir oppfattet som normale mennesker? Riktig, det bidrar de ikke til.

Så. I stedet for å bruke ord som ''overvektig'' om andre mennesker, slår jeg et slag for ordet ''stor''. Faktisk. Det ser diskriminerende ut ved første øyekast, men det er det ikke. ''Stor'' har bare en negativ betydning dersom man legger en negativ betydning til det med vilje. I engelskspråklige samfunn brukes ordet ''fat'' av personer som selv er store. ''Stor'' eller ''fat'' insinuerer ikke at det er noe galt med størrelsen, det er bare et adjektiv, på samme måte som høy, lav, mørk eller lys er et adjektiv.
Store mennesker er ikke ''normale'' personer med ''feil kropp''. Vekten er ikke over ''normalen', fordi deres normal ER stor.

 


(Burde treet bli lavere?? Ikke mitt bilde)


Ingen vil hevde at høye mennesker bør bli kalt ''overhøye'', og på den måten antyde at vedkommende burde skjerpe seg og bli lavere. For det er akseptert som fakta at høyde er en arvelig faktor (som også iblant påvirkes av miljø). Dette er til tross for at det å være veldig høy, tilsynelatende har sammenheng med en rekke sykdomstilstander. Høyde, akkurat som vekt, er ikke noe konstant, den forandrer seg gjennom livet og blir først (omtrent) stabil etter fylte 60-70 år. Det virker som det blir oversett at vekt er nesten like arvelig som høyde. Men der folk kaller store mennesker usunne og helsefarlige, er det ingen som drømmer om å si slike ting til høye mennesker.

Besides. Det at vi alle (ikke ALLE, selvfølgelig) strever for å ha en ''lav nok'' vekt er bare tull. Bullshit fra ende til annen, det også. Vi trenger overhodet ikke å veie minst mulig (uansett hva vi legger i ''minst mulig''). Litt ''ekstra'' (det er ikke ekstra!) kroppsfett gir faktisk helsegevinst:
- Det å spise fettrike produkter øker fruktbarheten. I hvert fall hos kvinner, men jeg antar automatisk at det også gjelder menn (spermkvalitet, mv).
- Det reduserer risikoen for Alzheimers.
- Du kan antas å leve lenger enn dem som veier mindre enn deg.
- Du har lavere risiko for overvekt dersom du ikke slanker deg, går på diett eller lignende i barndom/tidlig voksenliv (her mener jeg faktisk overvekt, da man i dette tilfellet ofte veier mer enn man er ''designet'' for).
(Dersom du vil ha kilder til noe av dette, si fra, og jeg deler!) 

Dessuten er samfunnet vårt fullstappet av misforståelser når det gjelder vekt eller ''vektproblemer''. Her er noen få av dem:
- Vi tror at ''usunn'' mat, som kake, potetgull og fastfood, er årsaken til ''overvekt-epidemien''. Faktum er at fastfood i flere tilfeller inneholder færre (!) kalorier enn såkalt ''sunn'' mat. (Et eksempel er en vanlig porsjon lasagne versus en cheeseburger fra McDonalds. Lasagnen blir som regel på 500-800 kalorier, avhengig av innholdet, mens cheeseburgeren fra McDonalds er på 300 kalorier.)
- Ifølge en mengde studier, blir ikke folk større på grunn av økt matinntak eller flere tilgjengelige ''fristelser'', men av andre årsaker. Blant annet mindre fysisk aktivitet, hormonhermende stoffer (parabener), stress, dårlig søvnkvalitet, økonomiske bekymringer, kjemikalier, lav forbrenning, tidligere slankeepisoder, etc.
- Høy vekt fører ikke til sykdom. Du kan for eksempel ikke ''spise på deg'' diabetes, og høy vekt fører ikke til hjerteproblemer. (Dårlige kostholdsvaner kan føre til hjerteproblemer.)
- Store mennesker som får store barn, har ikke en elendig livsstil som videreføres til barna gjennom dårlige vaner (Kroppsvekt er 77% arvelig). 
- Hvorfor det er så mange overvektige amerikanere? (Igjen, her mener jeg faktisk overvektig) Blant annet fordi 108 millioner amerikanere slanker seg, og ikke bare det: De gjør 4-5 forsøk på å slanke seg per år.

Jeg gjentar: Jeg er lei. Jeg er dritt lei av body-shaming på alle nivåer og i alle sammenhenger, enten det kommer fra slankeindustrien selv eller fra mannen i gata. Aldri mer kommer jeg til å godta body-shaming, og aldri mer kommer jeg til å tie når noen bedriver body-shaming. Og jeg spør: ER DU MED MEG?

 


(Ikke mitt bilde)

 


#samfunn #holdning #diskriminering #stigma #vekt #kropp #overvekt #tykk #tjukk #feit #stor #slank #tynn #skam #forskning #fakta #vitenskap #kamp #revolusjon #bmi #bullshit #slanking #diett #kosthold #kalori #kalorier

20 kommentarer

Maja

15.05.2014 kl.15:25

Jeg måtte lese den siste delen av innlegget ditt et par ganger, men nå er jeg definitivt

"With you" :D

BMI......ja, helt ubrukelig verktøy!! Har en mann som fortsatt ikke er overbevist der, dessverre .. Faktisk bruker de BMI og setter en "målvekt" på spesialavdelingen for sf her i byen. De setter riktignok noens målvekt på BMI 20 og noen på BMI 22 f.eks . Jeg syns det er f-o-r-k-a-s-t-e-l-i-g- btw at de bruker ordet "målvekt". En person med sf vil jo da ikke akkurat takle å være 100 gram over. Det burde hete minimumsvekt. Eller noe.. (sorry, litt avsporing..)

Min søster og jeg er like høye, men på samme BMI, så ser hun normal slank ut, mens jeg ser beinete ut.

Jeg er overbevist om at livsstilen til folk er det som evt gjør de syke. Sammen med "dårlige gener" og all mulig slags utenfra-påvirkning . Selvfølgelig er det jo ikke bra å spise bare fett, men jeg tror heller ikke at flertallet av "de store" gjør det. Det er vel kombinasjonen av alt du skriver, ikke minst fysisk aktivitet. Stillesitting. Passiv lek hos barn. En slank person med dårlig livsstil vil nok bli like syk som en stor person med samme livsstilen. Og jeg tror også at slanke personer automatisk vil få medikamentell hjelp før noen i det hele tatt tenker på å spørre om kosthold og slikt en gang.

I dont know. Kanskje jeg misforstod hele greia?

Jepp.

<3

sjokoladeilomma

15.05.2014 kl.16:03

Maja: Hurra! :D
Ja, blæh - de jeg vet om som behandler spiseforstyrrelser her i fylket, bruker også BMI og MÅLVEKT. Kunne ikke vært mer enig, det er så forkastelig at jeg har ikke ord. Hvorfor kan de ikke heller oppfordre, og hjelpe, pasienter til å stole på kroppen sin, og fortelle at enhver kropp har sin egen optimale vekt? I stedet for å bidra til MER kropps-skam i samfunnet ved å indirekte si at "du må passe på så du ikke blir feit, for det BLIR du hvis du overstiger måååålvekteeen". Minimumsvekt er et veldig godt ordforslag! :)
Din søster og deg er et godt eksempel på at ulike mennesker ikke er designet for å ha samme bmi...
Livsstil er så mangt. Jeg er enig i det du sier til slutt her, at inaktiv livsstil, gener og utenfra-påvirkning gjør folk syke! Jeg vil gjerne få fram veldig tydelig at det i HØY grad handler om denne utenfra-påvirkningen, dog - stress, kjemikalier, hormonhermende stoffer, dårlig søvnkvalitet og store økonomiske bekymringer - og at dette i ekstremt mange tilfeller nok er mye større årsak en inaktivitet og for lavt inntak av viktige næringsstoffer/for høyt inntak av ensidig kost :) Men som sagt, jeg er helt enig i det du skriver der altså! :) Så nei, du misforsto ingenting. Men, er det noe her du tenker at jeg bør omformulere, så det blir lettere å forstå? I så fall blir jeg glad for tilbakemeldinger :D
<3 <3

Karen

15.05.2014 kl.17:13

FYFLATE, er så enig i det du skriver! Jeg virkelig takler ikke å bli overøst med disse ekstreme mengdene sunnhetstips, slankeråd, sukkerfrie og kalorifattige oppskrifter, treningsbilder osv hele tiden! Jeg spiser hva jeg kommer over og så mye jeg føler jeg har lyst på: for tiden veldig mye. Og jeg TRENGER det. Jeg trenger ikke 2000 kcal om dagen, jeg trenger så mye mer. For det første har jeg en helt syk forbrenning og for det andre skal jeg opp i vekt. Er ikke i aktivitet i det hele nesten, men må likevel spise som en hest. Dagens lunsj bestod fks. av to grovskiver med pålegg, et eple, en mandarin og en pakke (12 stk!!) polarbrød med skinke. Jeg spiser hele døgnet, alle dager i uken. Likevel går jeg opp bare 0.5 kg i uken! Så det er helt klart at alle er forskjellige og da synes jeg generaliseringen dagens samfunn og media driver, er grusom.

Pia

15.05.2014 kl.19:22

Bra innlegg!

Jeg går å irriterer meg grønn over at restauranter så smått starter å oppgi kaloriinnholdet i en matrett på menyen.Tror det vil føre til at flere får sf og et anstrengt forhold til mat.

Jeg synes ihvertfall det er triggende,og hadde nok tvunget meg selv til å velge det magreste,uavhengig av om jeg liker det eller ikke.

Hva synes du om at restauranter oppgir kcal.innhold på menyen?(En restaurant på Solsiden i Trondheim har startet med det)

Maja

15.05.2014 kl.20:05

Du.....jeg syns du uttaler deg helt supert. Det er heller hodet mitt som ikke fungerer særlig bra ;P

Du får sagt det slik det er, også alle de tingene ingen andre tør å si.

Med en gang jeg leste så ble jeg litt nervøs og tenkte på at dette innlegget ville få mye motstand. Kanskje.

Men det behøver jo ikke å være en dum ting.....

Det er jo nettopp gjenre da man blir interessert og kan gjøre en endring :)

Go girl!

( kan jeg svare på kommentaren over her ang kaloriinnhold på menyer? Det er ikke bra! Min spiseforstyrra hjerne analyserer i øst og vest, og endre opp med at alt er for mye.

Men for friske folk gjør det sikkert ikke noe, men på en annen side, så er det jo gjerne de med et problem som leser slike ting... Mannen min leser det garantert ikke ;) sorry...om det ble feil at jeg svarte..... )

sjokoladeilomma

16.05.2014 kl.11:18

Karen: Jeg takler på en måte at folk snakker om slike ting, men jeg orker bare ikke å "spille med" om du skjønner, jeg får meg ikke lenger til å nikke og smile når de forteller at de bruker metoder som enten er farlig, som for 95% ikke fungerer, eller begge deler... Skal noen absolutt snakke med meg om disse tingene, så får de mitt ærlige svar! :P
Jeg er så glad for å lese det du skriver! ALT! Det er så godt å se at du har skjønt hvordan dette funker - i stedet for å tro på en online kalori-kalkulator, for eksempel (jeg skulle visstnok ha stabil vekt på 1700...... fyfaen). Jeg er også utrolig, utrolig glad for at du ikke har et behandlingsteam som sier at du må spise 2000 kcal og ikke noe mer! Kan jeg spørre hvilken DPS e.l. du tilhører? Jeg har et ønske om å lage en liste over skikkelige behandlingssteder i Norge. Kanskje jeg skal ringe rundt til dem også, for å høre litt om hvordan de fikk kunnskapen, og hvorfor de tror mange mangler denne kunnskapen. Er ikke helt sikker ennå :)
Dette ble en lang kommentar (men når blir mine kommentarer korte....), tusen takk for gode ord, og klem til deg! :)

sjokoladeilomma

16.05.2014 kl.11:27

Pia: Takk :)
Der er jeg enig med deg. Mennesker trenger jo faktisk ikke å telle kalorier. (Med unntak av noen i recovery, hvis de ikke har en kostliste f.eks.) Vi trenger heller ikke å spise etter klokka, eller å planlegge alt ut fra ''macronutrients''/næringsstoffer. Kroppen vår HAR jo verktøy for å klare dette av seg selv, nemlig sult, metthet og cravings...
Jepp, jeg også tenker at flere kan komme til å få et anstrengt forhold til mat pga dette. Det eneste unntaket jeg kan komme på, er at f.eks. McDonald's o.l. oppgir kaloriinnhold på nettsidene sine. Jeg hadde tidligere (i hvert fall da jeg var sykere) en helt vanvittig feil idé om kaloriinnholdet i maten deres. Jeg trodde det var minst tre ganger større enn det faktisk er, og forsto ikke at X antall/mengde mat derfra fort kan bli en altfor liten middag! :O Men, det er en annen historie.
Dersom noen i det hele tatt i samfunnet vårt skal oppgi kaloriinnholdet, så er det i så fall McDonald's og lignende, men kanskje ikke dem heller. Som sagt, vi trenger det jo ikke...
På én måte kan jeg være med på at den restauranten på Solsiden (vet hvilken du mener) er ''den typen'' restaurant som er ''berettiget'' til å gjøre det, med tanke på målgruppen de retter seg mot og maten de serverer - men LIKEVEL mener jeg at det er GALT av dem å gjøre det. Som sagt, fordi det ikke er nødvendig :)
Var dette svaret forståelig, eller bare rotete?

sjokoladeilomma

16.05.2014 kl.11:31

Maja: Så snill du er :) (Ikke si noe negativt om hodet ditt, det er et fantastisk bra hode!)
Vet du? Jeg er ikke redd for motstand lenger. Jeg har alle argumentene jeg trenger for å ''slå'' motargumenter i bakken. Faktisk kan det være en fordel å bli motsagt, for på den måten er det ofte enda lettere å fremheve hva som er feil og hva som er riktig. (Dette er en teknikk jeg lærte da jeg var 16 og skulle holde info-oppdrag på skoler, den er gull verdt!)
Ja, jeg vil heller fange noens interesse, ved at de først tror jeg tar feil, enn å gå rundt grøten og være så medgjørlig at ingen bryr seg...
:D
Selvfølgelig kan du svare på andres kommentarer! Kommentarfeltet mitt er ikke et diktatur eller noe, bare snakk i vei. Ingenting negativt med det, tvert imot :D

Karen

17.05.2014 kl.00:34

Tusen takk for utfyllende kommentar! Jeg fikk opplegget mitt på UPS (ungdompsykiatrisk sengepost) i Ålesund. Startet på den minste kostlisten da jeg var innlagt med mindre enn 500 kcal pr. dag, fikk sondenæring en stund og økte gradvis kostlisten etter hvert. Tok lang tid før vektnedgangen snudde og begynte å gå oppover, men nå har jeg en minimumsliste på 2000 kcal.Og det er veldig understreket at jeg kan spise hva enn jeg vil, så lenge jeg får i meg MINST det som står på listen og helst litt til. I og med at jeg er litt mer aktiv enn anbefalt, passer jeg på å spise mer enn det som står på listen for at vektøkningen skal fortsette :)

Håpløs jente 18 år

18.05.2014 kl.19:42

Utrolig bra innlegg! Jeg er veldig enig.

Men jeg har et spørsmål til eksperten, hehe. Neida, men hadde vært fint å høre hva du tenker. Isåfall, jeg sliter selv med spiseforstyrrelser, og problemet mitt er at jeg ikke klarer å fordele maten utover dagen, og ender ofte kvelden med overspising for å komme i kalorioverskudd. Da spiser jeg fort 300g nøtter + 200g sjokolade + is + brødmat, kjeks osv..Jeg spiser ofte ukontrollert(føler jeg), og stopper ikke før jeg blir så dårlig at jeg så vidt kan gå. Føler meg helt elendig(!!!), men dette er den eneste måten jeg klarer å øke vekta/holde den stabil.VIL opp i vekt, men klarer ikke å spise så mye på dagen eller følge kostplan..Neste dag føler jeg meg som regel utrolig oppblåst med gravidmage, og det ender med kaloriunderskudd fordi jeg "spiste så mye i går" og ubehagelig mage. Dette er en evig ond sirkel. Kaloriunderskudd - kalorioverskudd - kaloriunderskudd osv..du skjønner. Har prøvd mange mange ganger og forholdt meg til plan, men klarer det bare ikke:( Føler meg SÅ mislykka, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre..

sjokoladeilomma

19.05.2014 kl.11:12

Karen: Takk for at du deler :)
Det høres ut som behandlings-teamet ditt vet hva de driver med - takk og lov! Jeg er ikke helt enig i at 2000 bør være minimum, heller at 2500 bør være minimum - men det er likevel tusen ganger bedre enn behandlings-team som ber pasienter spise 2000 kalorier! Og ikke minst supert at det ikke er noen øvre grense :D

sjokoladeilomma

19.05.2014 kl.11:43

Håpløs jente 18 år: Takk! :)
Haha, spesielt interessert tenker jeg vi kaller det :P
Først: Du er IKKE mislykka eller håpløs. Det du opplever er ekstremt vanlig! Grunnen til at man ikke hører så mye om det, er at omtrent alle føler det samme som deg: Mislykka.
Det du beskriver der, kunne vært meg for bare en måned siden. Det er nesten rart at du skriver det nå, ettersom jeg nettopp har erfart selv hvordan jeg kom ut av det problemet! Det er ikke sikkert det som hjalp meg, hjelper deg - men jeg prøver:
1) Det som hjalp meg mest av alt, var å spise hver 1-3 time. Å ALDRI la det gå mer enn tre timer mellom hvert måltid/mellommåltid. Det er ikke sikkert du trenger å spise mye hver 1-3 time, det KAN hende en håndfull nøtter/en banan e.l. gjør susen, men jeg anbefaler at du prøver å fordele totalinntaket ditt inn i bolker. Jeg f.eks. spiser 3000 kalorier per dag. For meg passer det å dele inn 3000 kalorier i fem bolker, med klokkeslettene 8-11, 11-14, 14-17, 17-20, og 20-23. I hver av disse tretimers-bolkene passer jeg på å få i meg (minimum) 600 kalorier. Jeg har mulighetene åpne for å avvike litt fra denne planen, dersom jeg skal i selskap f.eks. og ikke har tilgang til mat så ofte som jeg har hjemme, så lenge jeg stort sett får det til. Allerede dagen etter at jeg begynte å spise hver 1-3 time, opplevde jeg å faktisk bli sulten når jeg skulle spise! Jeg unngikk å bli overmett eller oversulten (og dermed kvalm), og det stoppet meg fra å spise mindre senere. Det er en veldig effektiv måte å unngå den onde sirkelen du beskriver.

sjokoladeilomma

19.05.2014 kl.11:44

Håpløs jente 18 år:
2) Fortell deg selv dette: "Jeg klarer absolutt å spise det jeg skal, fordelt utover dagen. Det er ikke EGENTLIG så vanskelig, utfordringen sitter i hodet!" (Det er klart det ikke er kjempeenkelt hele tiden, men det hjelper i hvert fall ikke å overbevise seg selv om at det ikke går! Jeg trodde i månedsvis at jeg ikke klarte det, denne setningen hjalp veldig.)
3) Det er ingenting i recovery som heter ''kalorioverskudd'' eller ''overspising''. Det er ikke mulig å spise for mye, kroppen trenger alt den kan få. Ikke for å gjøre noen overvektige, men for å kunne reparere forbrenning, bygge muskler (!), bli kvitt overlevelsesmodus, få på plass optimal kognitiv funksjon, etc. Husk også at personer i recovery fra restriktive spiseforstyrrelser (som du har) ikke utvikler overspisingslidelser. Overspisingslidelse har helt andre ''genotyper'' (genetisk årsak i hjernen) involvert, og det er like langt fra restriktive spiseforstyrrelser som f.eks. astma. Det ER derimot noe som heter kaloriunderskudd, dette er veldig skummelt å utsette seg for å recovery, for som du sier blir det nesten alltid en ond sirkel. Husk, årsaken til at du en del av tiden spiser deg så mett at du såvidt kan gå, ER AT DU UNDERSPISER MYE AV TIDEN. Kroppen merker at den får for lite, og setter inn alle krefter på å få tak i mat, mat, mat. Kroppen din vil ikke sulte mer. Det beste du kan gjøre for å unngå å spise deg så mett, er å spise nok. Det høres selvmotsigende ut, men det er sånn det fungerer, det garanterer jeg deg. Spis nok hver eneste dag, og før du vet ordet av det spiser du deg behagelig mett jevnt gjennom hele dagen. (For meg tok det bare noen få dager!)

sjokoladeilomma

19.05.2014 kl.11:44

Håpløs jente 18 år: 4) Dersom vekta ikke øker når du spiser jevnt utover dagen, betyr det at du ikke spiser nok. Punktum. Legg merke til at den norske legeforening sier at pasienter med spiseforstyrrelser ''faktisk'' (det er jo ikke rart, egentlig) trenger ''så mye'' som 2700-3600 kalorier per dag! Jeg vet ikke hvor mye du spiser nå, men dersom du ikke går opp i vekt betyr det at du må spise mer. Igjen, det er ikke mulig å spise for mye. Det er helt normalt i recovery å spise opptil 10 000 kalorier enkelte dager (!!) dersom man er veldig sulten. Pasienter som gjør dette, blir ikke overvektige. Det er ekstremt (og jeg mener ekstremt!!) sjelden at pasienter ender opp med BMI over 25 som friske.
5) 300g nøtter eller 200g sjokolade er på ingen måte feil, usunt eller noe annet for deg nå. Kroppen din trenger det, fordi det inneholder mye energi. Energi kroppen bruker på reparasjoner. De mengdene du nevner der er heller ikke spesielt mye, særlig ikke i recovery! Jeg anbefaler at du googler ''How I 'got' binge eating disorder, except I didn't''.
6) Dersom du har en behandler som forteller deg at du må passe på å ikke spise for mye, bør du vurdere sterkt å finne en ny behandler. Det er ikke ok at noen ødelegger din recovery, spesielt ikke dersom de er behandlere som er der for å hjelpe deg!
7) DU KLARER DETTE. Du har allerede kommet veldig langt, vær stolt av deg selv! De fremskrittene du har gjort hittil er så viktige og flotte at du bør feire dem, og deg selv.

Maja

19.05.2014 kl.14:01

Du må være utrolig sterk som klarer å holde motivasjonen oppe og få til alt det som du får til!!

Jeg er helt lost jeg, motivasjonen bare daler utover dagen liksom. Det er hvis den i det hele tatt er der da... Hehe...

Også hjelper du andre i tillegg <3

Håpløs jente 18 år

19.05.2014 kl.20:50

TUSEN TUSEN TAKK for veldig godt svar! Det setter jeg veldig stor pris på :-) Du ga meg flere tips nå enn hva behandleren min har gjort på ett år...

sjokoladeilomma

20.05.2014 kl.13:14

Maja: Det vet jeg ikke, jeg vet at jeg er veldig engasjert og vet hva jeg vil med livet mitt. Hvis det = sterk, så greit :)
A propos motivasjon, les dette blogginnlegget hos Pantora: http://pantorastyle.blogspot.no/2014/03/motivasjon-vs-besluttsomhet.html?showComment=1394452584398#c8144726072666207935

sjokoladeilomma

20.05.2014 kl.13:15

Håpløs jente 18 år: Bare hyggelig, kjære deg <3 Ta gjerne disse tingene opp med din behandler :)

Pantora

23.05.2014 kl.17:07

Du har en del gode poenger, men jeg synes dette er ganske unyansert, og det er en del jeg er svært uenig i. SPESIELT i de siste «misforståelsene» du ramser opp. Kan godt være at noe usunn mat har lavere kaloriinnhold enn sunn mat, men det er i så fall et sjeldent unntak. De «tilfellene» er nok få. Og ser vi bort fra kaloriene, er næringsinnholdet i sunn mat mye mer funsjonelt enn næringsinnholdet i usunn mat. Du kan faktisk IKKE si at (tilgang på og inntak av) usunn mat ikke har en tett sammenheng med overvekt.

Ifølge «en mengde studier», blir ikke folk større på grunn av økt matinntak eller flere tilgjengelige ''fristelser'', skriver du. For noen mennesker er problemer med vekten forårsaket av sykdom eller andre årsaker utenfor deres kontroll, men de aller fleste tilfeller er (dårlig) kosthold årsak nr. 1. Å påstå noe annet er en absurd ansvarsfraskrivelse.

Hvor har du det fra at kroppsvekt er 77% arvelig? Miljø spiller like stor rolle som gener. Minst. For å sette det på spissen, mener du usunne foreldre som oppfostrer barna på junk bare kan skylde på barnas genene? Jeg vil si at dårlige vaner (som dårlig kosthold) er mer «arvelig» (miljø-messig sett) enn kroppsvekt.

sjokoladeilomma

26.05.2014 kl.12:41

Pantora: Ser det du sier med usunn mat vs. sunn mat - det jeg mente var at det KAN skje at man får i seg mindre på den måten, uten å være klar over det, men jeg ser nå at jeg faktisk formulerte det som om det skjer OFTEST. Det var ikke det jeg mente, så det skal jeg forandre på.
Jo, jeg KAN si at tilgang på fristelser ikke henger tett sammen med overvekt. Det er foretatt studier som viser at folk som lever "midt oppi" hauger av fristelser ikke har større risiko for overvekt. (http://www.nytimes.com/2012/04/18/health/research/pairing-of-food-deserts-and-obesity-challenged-in-studies.html?_r=3&)
Jeg vil si det stikk motsatte der, altså. Selvfølgelig finnes det noen overvektige som er overvektige fordi de spiser for mye og ikke beveger seg. Det tilhører fåtallet blant store mennesker, og det er veldig galt at alle store mennesker får det stempelet når det kun gjelder et fåtall. De fleste overvektige OG syke mennesker er store pga hormon-ubalanse, kronisk lav leptin, insulinresistens, gener, sykdom/medisiner, stress, overspisingslidelse, etc. Andre store er store fordi de er skapt for å være sånn - og dette er den største majoriteten. Jeg mener ikke det er en ansvarsfraskrivelse i det hele tatt, spesielt fordi vekten i seg selv aldri er farlig. Jeg vil gjerne ha kilder til det du sier.
At kroppsvekt er 77% arvelig er herfra: http://bigliberty.net/truth-behind-fat-links-science/
Det er jo også en kjent sak at barn blir lik sine foreldre i kroppsfasong, hvorfor skulle de ikke det? Nei nei, ikke sett det på spissen på den måten, det blåser jo alt ut av proporsjoner... Jeg mener da på ingen måte at noen skal oppfostre barna på junk! Ikke på grunn av vekta, men på grunn av helsa. Alle trenger jo litt av alle næringsstoffer. Selvfølgelig er vaner arvelig, men jeg kjenner mange store mennesker som spiser helt normale mengder og veldig variert - de har ikke vokst opp med usunt kosthold, de bare ER store.
Det jeg sier er ikke ment som kritikk, jeg bare mener det du sier her gjelder svært få, og i motsatt fall vil jeg ha kilder, som sagt.

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits