Bli perfekt, gå ned i vekt! (Del 2)

DETTE BLOGGINNLEGGET TILHØRER IKKE MEG, ER IKKE SKREVET AV MEG.

Det inneholder utdrag fra blogger jeg anbefaler på det varmeste. Disse bloggene promoterer egenkjærlighet og helse, viser til forskning, forklarer problemstillinger svært godt, og gir gode motsvar til samfunnets diskriminering av kroppsvekt og -fasong. Bloggene er Your Eatopia, Dances With Fat, og This Is Thin Privilege. Ett av utdragene (nummer 3) er noe en lege delte på Facebook.
Klikk på 'UTDRAG' dersom du ønsker å lese hele blogginnlegget. (Ja, du ønsker å gjøre det.) 

 

UTDRAG NUMMER 1:

Normative forståelser og handlinger i samfunnet eksisterer ikke nødvendigvis fordi de er riktige, beviste og sanne. Det krever øvelse å la være å spørre folk om å forsvare ikke-normative forståelser og handlinger, og i stedet spørre dem som allerede forsvarer normative forståelser og handlinger om å faktisk trappe opp med vitenskapelig informasjon.
(Red: Eksempel: Spør folk som forsvarer slanking om å bevise at det fungerer og er ufarlig, i stedet for å be slanke-motstandere om å bevise hvorfor det IKKE fungerer og hvorfor det er farlig.)

Jeg refererer ofte til the red pill/blue pill-valget Neo må ta i filmen The Matrix. Med én gang du går ''down the rabbit hole'' ved å ta den røde pillen, er du ikke lenger i stand til å leve i fantasi-verdenen (Matrix). Som en analogi: Med én gang du forstår at slanking og restriksjon er farlig, kan du ikke lenger leve et liv der du later som om den normative forståelsen i samfunnet er akseptabel. (Red: Du kan ikke lenger late som om slanking og restriksjon er ufarlig og normalt.)

Jeg må også nevne en annen Matrix-karakter: Cypher. Cypher valgte å ta the red pill, men han angrer på valget han tok. Han ønsker å gå tilbake til fantasi-verdenen Matrix. I filmen blir Cypher drept. Moralen: Du kan ikke ''travel back up the rabbit hole''.

Som en analogi; det finnes mange ''Cyphers'' der ute når det kommer til recovery fra restriktive spiseforstyrrelser. Det er dem som angrer på hva recovery har gjort med kroppene og livene deres. Det er dem som ønsker å gå tilbake til en fantasiverden som aldri eksisterte i utgangspunktet: NED-W*. Jeg tror hyper-intellektualisme blandet med ubehandlet angst gjør en spiseforstyrrelses-pasient mer utsatt for å jage etter slike ''luftspeilinger''.

*(NED-W = Non-eating disordered world)



UTDRAG NUMMER 2:
Hvis du ikke kjenner en eneste person som aksepterer sin kroppsform og størrelse, gå ut i verden og møt dem. Begynn å undersøke hvordan det er å nekte å se på eller lese noe som er relatert til vekt/slanking/helse. Nei, det er ikke akkurat en enkel oppgave å utføre i verden i vår tid, med det finnes mennesker der ute som er opptatt med andre hobbyer og fritidssysler. Faktisk.


UTDRAG NUMMER 3:
Overvektig og i arbeid? Studier ved Institute of Psychology i Østerrike har funnet ut at stress på jobb fører til at man fråtser i trøste-mat som sjokolade og potetgull. Ved å undersøke 5000 sykehuspasienter, fant forskere ut at de mest overvektige i størst grad var dem som var i jobber med høyt stressnivå. Rapporten konkluderte med at: For å unngå panikk-utløste cravings, må vi kontrollere blodsukkernivået vårt ved å småspise karbohydrat-rike matvarer annenhver time for å holde nivået stabilt.


UTDRAG NUMMER 4:
''Virkeligheten er at tykke mennesker ofte blir støttet i å hate sine egne kropper. De blir støttet i å sulte seg selv, i å bedrive utrygge treningsmetoder, og i å gå ned i vekt ved hjelp av hvilke som helst ''nødvendige'' midler (koste hva det koste vil). En tynn person som gjør disse tingene blir sett på som mentalt syk. En tykk person som gjør disse tingene blir beundret. Dette er grunnen til at samfunnet vårt ikke har noe som helst begrep om at en tykk person også har en spiseforstyrrelse. Hvis du er tykk, da er det ikke er spiseforstyrrelse, det er en livsstilsendring.''
- Lesley Kinzel


UTDRAG NUMMER 5:
Tilsynelatende sammenheng betyr ikke årsakssammenheng, og uansett hvor sterk den tilsynelatende sammenhengen ser ut til å være, kan du ikke på noen måte hevde at tilsynelatende sammenheng er bevis på at én helsetilstand øker risikoen for en annen. Basert på bevisbasert materiale er det nøyaktig like sannsynlig at diabetes øker risikoen for overvekt, eller at det er en tredje faktor som forårsaker begge deler.
 
Dessuten; KUN genetisk disponerte personer kan utvikle diabetes. Personer uten noen av (de flere) genene som er involvert i type 2 diabetes, kan ALDRI utvikle diabetes, uansett hvor mye sukker eller annen mat de spiser.
De fleste overvektige utvikler aldri diabetes. Mange normalvektige personer gjør det. Det er ikke bevist at overvekt forårsaker diabetes. Joda, det har tilsynelatende sammenheng med diabetes, men høyt stressnivå har også tilsynelatende sammenheng med diabetes (for eksempel stress forårsaket av konstant stigmatisering, og det å bli fortalt at du kommer til å utvikle diabetes).


UTDRAG NUMMER 6:
Nesten alle som prøver å slanke seg, mislykkes. Likevel fortsetter leger å foreskrive de samme metodene, og skylder på mer enn 95% av dem som prøver ved å påstå at de ikke prøver hardt nok, eller at de gjør det feil. Kan du forestille deg hvordan vi hadde reagert dersom Viagra kun virket 5% av gangene, og vi skyldte på 95% av mennene for å ''bare ikke prøve hardt nok''? Det er fullstendig latterlig. Men når jeg påpeker dette, himler folk med øynene og sier at ''alle vet jo'' at man kan gå ned i vekt bare man prøver.


UTDRAG NUMMER 7:
Hvis noen vil krangle med meg og påstå at folk blir ''sick-obese'' (syke og overvektige) på grunn av junk food og å ikke bedrive restriktiv spising, vel: Da bør de jammen være forberedt på å forklare hvordan alle disse menneskene ellers får nok (og god nok) søvn; hvordan de ikke er utilbørlig stresset, bekymret over tak over hodet, og har en økonomi det er mulig å leve (godt nok) av; hvordan de ikke er utsatt for mengder av hormonhermende (altså bl.a. parabener, som ofte kan være fedme-fremkallende) stoffer i såper, vaskemidler, luftrensere, fuktighetskremer etc., og hvordan disse ''grådige, late grisene'' heller aldri har gått på slankekurer.

15 kommentarer

22.05.2014 kl.22:39

Jeg har følgt litt sånn hips om haps med på bloggen din (sjeldent egentlig - men det bare av den grunn for å unngå å få en "bli frisk"-motivasjon. Du vet.. skummelt å skulle venne seg til noe annet enn psyk/syk. Først NÅ jeg har begynt å følge med fast.)

og du har jo tydeligvis veldig peiling - og siden du har vært/er på samme stå sted som meg i livet, kanskje det blir enklere å stole på deg enn "fagfolk". Enough of that.

I de siste dagene har jeg sletet med et helt ekstremt inntak av mat. (Spesielt om kveldene..) Ikke ulvehunger, jeg bare.. jeg vet ikke.. Jeg føler jeg MÅ ha noe hele tiden. Klarer ikke stoppe. Jeg er verken sulten eller mett - og er jeg mett, jaggu så SKAL jeg ha mer! Tvangsspising, kanskje?

Jeg ligger nå 5000 kcal i overskudd (2000 hinn dagen, 2000 i går, 1000 i dag - og kvelden er ikke over enda..)

Jeg har tidligere hatt problemer med å få i meg nok (2000 er det jeg prøver å holde meg til..) Og trust me.. jeg prøver å spise ofte..! Frokosten blir noe lett (knekkebrød, skive, nutrilettbar - bare fordi de er dødsgod, og jeg craver på dem i ny og ne. osv..), men utover dagen kan jeg fint trykke i meg både is, boller, sjokolade osvosvosv..

Hva spør jeg egentlig om? Jo, har jeg fucket til forbrenningen min....igjen?! - ved å ligge på underskudd, overskudd? Vil de 5000 ha noe å si? Kommer jeg til å legge på meg et lass med fett? Er dette starten på overspisning? Mat er det eneste jeg tenker på.. Eneste jeg føler jeg MÅ ha, hele tiden.. Jeg kan finne på å spørre klokken 0700 om morningen hva folk vil ha til middag.. Okei, det var litt overdrevent, men er jaggu ikke langt ifra!

Kommer overskuddet til å legge seg? Eller bruker jeg overskuddet på å reparere kroppen?

Mensen er fremdeles uteværende..

Det er ikke et problem i seg selv at jeg spiser så mye.. Det er vel mer det at jeg føler meg ekkel.. Altså at jeg bare kan fortsette å trykke i trynet selv om jeg kjenner at magen vrenger seg i smerte etter å være proppfull (åhja.. jeg har vært i recovery siden februar, så det er absolutt ikke noe reernæringsopplegg). Også bare det at jeg ikke klarer å stoppe, null selvdisiplin.. Jeg er vel også redd for t jeg skal havne tilbake igjen, om det fortsetter slik som dette..

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.09:39

Anonym: Kjære deg!
Jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. For 2 år siden var jeg omtrent der du er. Jeg kjenner meg også igjen i det å lettere stole på folk med egenerfaring enn behandlerne jeg hadde. Håper likevel du har behandler, for det er viktig å ha fysisk og psykisk oppfølging. Personer på internett kan ikke vite nok, og generelt vet ikke familie nok heller. Du skriver mye jeg gjerne vil ta litt tak i, så jeg skal prøve å plukke det litt fra hverandre nå (på en bra måte!). Her kommer et (mildt sagt) langt svar, jeg har delt det inn i flere mindre kommentarer så det blir mer oversiktlig.

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.09:46

Anonym: 1) Tvangsspising. Det du beskriver er overhodet ikke tvangsspising. Det kan jeg love deg. Det er extreme hunger. Extreme hunger har mange varianter, man kan kjenne seg kjempesulten hele tiden, man kan være sulten 'i hodet', man kan være stappmett og fortsatt ha lyst på mat, man har kanskje ikke engang lyst på mat men magen føles som et bunnløst hull? Det å kjenne seg 'sulten men ikke sulten' skjer fordi magen og cellene ikke arbeider i samme tempo; magen klager 'vent litt daaa, jeg jobber så fort jeg kan', og cellene roper 'MER ENERGI NÅÅÅ!!!'. Kroppen jobber knallhardt for å reparere seg selv, og gjør alt i sin makt for å få tak i mat.
Ulvehunger er egentlig ikke et dekkende uttrykk synes jeg, fordi det høres ut som man må ha løpt rundt i dagesvis uten mat først?
Den eneste måten å bli kvitt denne ekstreme sulten på, er å lytte til den og spise. Uansett mengde og kaloriinntak. Jeg kan skrive under på at det virker, og det kan 50-100 andre jeg kjenner også :) Selvdisiplin er totalt irrelevant. For det første er det ikke opp til deg å kontrollere kroppens energibehov (kroppen klarer det helt fint selv!), og for det andre skjer det IKKE fordi du ikke har nok selvdisiplin! Extreme hunger skjer for en grunn. Spiseforstyrrelser (uansett hvor kort tid man har det) forårsaker store skader i hele kroppen. Alt slankes (til og med hjertet), kroppen går i overlevelsesmodus, den kognitive funksjonen reduseres, og mye mer. (Jeg skal lage et innlegg om viktige innlegg spesielt til deg! <3) I recovery er det ikke sikkert man KJENNER hvor sulten man er, men tro meg, kroppen kjenner det!! Kroppen er din beste venn, som hvert sekund gjør det den kan for at du skal overleve. Kroppen vil bli frisk, altså prøver den nå etter lang tid med sulting å finne mat til deg. Nok mat til å reparere skadene.
Som jeg sa først; det du opplever er ikke tvangsspising. Personer med restriktive spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi, ortoreksi, og alle undertyper av disse) utvikler ikke på magisk vil tvangsspisings- eller overspisingslidelse. Det er ikke sånn det fungerer! Overspisingslidelse stammer fra HELT forskjellige genotyper og nevrobiologiske forbindelser enn restriktive spiseforstyrrelser gjør, de er rett og slett ikke relatert til hverandre. Tvangsspisings- eller overspisingslidelse er like fjernt fra restriktive spiseforstyrrelser som f.eks. astma er!
Mange med restriktive spiseforstyrrelser tror feilaktig at de har utviklet overspisingslidelse (jeg trodde det selv for et år siden!). Det er veldig trist, og det er veldig viktig å ikke identifisere seg med de som skriver/forteller om dette. For det betyr aldri at det stemmer, det betyr enten at de er feildiagnostisert (de har EDNOS), eller behandleren deres følger dem ikke opp godt nok: De har for eksempel fått høre av behandler at de må 'passe på hva de spiser', spise 2000 kalorier (ikke mindre, men heller ikke mer), eller får ikke vite at 62% av personer med anoreksi utvikler bulimi innen åtte år. (Bulimi OPPLEVES av nesten alle som en overspisingslidelse, men det er en restriktiv spiseforstyrrelse.)

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.09:49

Anonym: 2) Matinntak. Jeg forsto ikke helt hva du mente med at du ligger 5000 kcal i overskudd? Ut fra resten du skrev, ser det ut som du har spist 2000 kcal? For øvrig er det ikke noe som heter 'kalorioverskudd' i recovery. Du kan rett og slett ikke spise for mye akkurat nå. Det er anbefalt at personer i recovery spiser MINIMUM 2500 kcal per dag, helst 3000 kcal eller mer. Den norske legeforening anbefaler 2700-3600! Jeg kan forklare nærmere hvorfor kroppen trenger minimum denne mengden hvis du vil, bare si fra om det er noe du lurer på :)
Du sier at du spiser mye spesielt om kveldene. Det kan hende det vil hjelpe deg enormt å øke matinntaket i løpet av dagen, for å unngå å bli så mett at det gjør vondt om kvelden. For meg hjalp det veldig å fordele 500-600 kalorier inn i bolker, og sørge for at jeg spiste denne mengden innen hver tredje time. Det førte IKKE til at jeg spiste mer enn jeg ellers ville gjort.
Det du sier om at du tenker på mat hele tiden, er et av de aller vanligste tegnene på underernæring. Faktisk! Nesten alle med spiseforstyrrelser er helt besatt av mat. For å bli kvitt denne besettelsen må man faktisk øke matinntak og vekt, og bli bedre ernært. Det går over hos alle som opplever det når de er optimalt ernært igjen. Det innebærer å få i seg nok fett og karbohydrater (hjernens 'favorittmat') og alt annet man eventuelt craver.
Jeg skjønner godt at du er redd for tilbakefall! Men husk, sjansen for tilbakefall er MYE større dersom man spiser for lite. Det er ikke noe jeg bare tror, forskning har bevist det mange ganger. Det hjelper også å fortelle seg selv dette. Det hjelper å gi seg selv tillatelse til å spise. Tillatelse til å spise hva som helst, hvor mye som helst, når som helst.

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.09:50

Anonym: 3) Menstruasjon. Det er ingen fasit på når menstruasjonen kommer tilbake. For noen forsvinner den aldri, til tross for en dødelig lav bmi. For andre må de ha oppnådd 'set point weight' (vekten kroppen ønsker å være på) og vært der i flere måneder før mensen kommer tilbake. Det å få menstruasjonen tilbake betyr ikke at man er frisk; det betyr bare at menstruasjonen har kommet tilbake. Ellers er menstruasjonen et veldig godt signal i recovery: Det blir lettere for kroppen å reparere seg selv, hormonproduksjonen er omtrent reparert, og lav bentetthet kan begynne å reverseres.

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.09:52

Anonym: 4) Forbrenning. Alle med spiseforstyrrelser fucker til forbrenningen. Det betyr ikke at forbrenningen er ødelagt, eller at det er noe galt med kroppen som gjør den annerledes enn andre kropper. Faktisk går det temmelig fort å øke forbrenningen igjen! Dersom man ikke spiser mer enn 2000 kcal er det vanskelig for kroppen å øke forbrenningen, rett og slett fordi den ikke får nok energi til å 'prioritere' å reparere skader og komme ut av overlevelsesmodus. Dersom man i stedet spiser 2500 kcal (ingen øvre grense!) vil det øke forbrenningen, kroppen kommer ut av overlevelsesmodus, og skader blir reparert. Og man blir frisk raskere jo mer man spiser.
Du kommer absolutt ikke til å legge på deg 'et lass med fett'. Overskuddet brukes til å reparere kroppen! Jeg kan dele min egen erfaring her: 27. desember 2013 begynte jeg i recovery. Hver dag siden nyttårsaften har jeg spist minimum 3000 kcal per dag, og jeg har ikke trent. Den første uka gikk vekten min raskt opp. De neste tre ukene gikk den også opp, men ikke like mye. Etter den første måneden har jeg nesten ikke gått opp mer i vekt; kanskje 500g per måned! Nå går jeg ikke engang opp mer i vekt. Det aller kuleste er at i april oppdaget jeg at jeg har fått MUSKLER! Lårene mine var skikkelig 'wobbly' før, men nå er de muskuløse og FASTE. Kun som følge av å slappe av og spise mye! Det skjedde fordi jeg ga kroppen mulighet til å reparere seg selv.
Det viser seg at de som spiser 3000+ kcal per dag, legger på seg langsommere (!!) enn de som spiser 2000 kcal. Dessuten har de som spiser 2000 kcal eller mindre, stor risiko for å måtte leve med 'det farlige magefettet' resten av livet, rett og slett fordi kroppen aldri får nok ressurser til å fordele fettmassen jevnt utover kroppen. De som derimot spiser 2500-3500 (eller mer) har ikke denne risikoen, og får ikke magefett. Så det er ingen grunn til å ligge på 2000 :D

maja

23.05.2014 kl.10:56

Utrolig. Å lese dine innlegg setter i sving så mye rare tanker og følelser inni meg at du aner ikke! Jeg har også selv sett waaaaayy toooo much på "feil bloggmateriell" der ute, og sittet igjen med følelse av mislykkethet og savn etter mere tynnhet og sykdom. Om du skjønner....

Men du får meg til å føle mer på den delen som faktisk ønsker å bli frisk. Og det....ja...det...DET er spesielt!!

Foreløpig er jeg for redd til å helt forsøke å følge dette.

Jeg tror på det du skriver. På deg. Men det er denne følelsen du veit; om at jeg er helt spesiell og ikke tåler mat sånn som andre og sånn....

Dessverre.... Men en dag, jepp...kanskje.. :)

<3

klem maja

Amalie

23.05.2014 kl.10:58

Tusen takk for svar!! Virker så logisk når du forklarer det. Det er til stor hjelp.<3

Ang 5000 i overskudd : 2000 I TILLEGG til de 2000 "anbefalte". Altså 4000, 4000, 3000 kcal. :)

Amalie

23.05.2014 kl.11:12

Og ja, hadde vært fint om du kunne ha fortalt mer om hvorfor kroppen trenger det osv..

Oppfølging? Joda.. Jeg VAR innlagt, men står nå uten hjelp. For det var ikke vits dersom det ikke var 100 prosent sikkert at jeg ikke ville klare det poliklinisk - fra behandlers synspunkt. Men jeg vil jo tro at jeg har klart meg ganske bra! Men da regner jeg med at jeg bare skal teste ut 3000 hver dag?

23.05.2014 kl.11:19

Men slik du forklarer det.. Jeg føler jo bare at jeg VIL spise hele tiden. Selv når jeg er mett, ikke sulten, kvalm, ikke engang har lyst på noe spesifikt.. Nesten slik jeg bare kunne ha sittet av en dag til å bare trykke i trynet..

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.12:42

Amalie: Bare hyggelig <3 Ok, da forsto jeg det riktig. Ville bare forsikre meg om det :) (Det er veldig bra, altså!)

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.12:58

Amalie: Nå har jeg laget et FAQ-innlegg, sjekk gjerne om noe av det du lurer på finnes der :)
Angående hvorfor kroppen trenger ca 3000 kcal, er det fordi: Alle mennesker (mellom ca 10 og 65) trenger mer enn 2000 kcal per dag, nærmere 2500. Det er heller ikke riktig at folk flest spiser 2000; de aller fleste spiser 2500 eller mer og beholder stabil vekt. At misforståelsen om 2000 eksisterer, kommer av at folk flest ikke er flinke til å telle kalorier, eller (enda bedre) ikke bryr seg om kalorier. 2000-kalorier-behovet eksisterer fordi det er selvrapportert, altså svarte mennesker i en spørreundersøkelse at det var det de trodde de spiste. Når de samme menneskene senere ble overvåket i laboratorie-sammenheng, viste det seg raskt at de glemte å telle med ting som nøtter, latte, mellommåltider og lignende. GDA-anbefalingen (om du kjenner den) ble vurdert til å stå på 2000 fordi det skulle være lett for folk å beregne sitt EGET anbefalte inntak ut fra et rundt tall. Det var aldri ment å være en 'one size fits all' :)
Mer om kaloribehov finner du i øverste del av FAQ-innlegget: 'Hvor mange kalorier?!'

Så ufattelig uforsvarlig av behandler å gi deg den beskjeden! Enkelte burde blitt sparket på dagen. Og det faktum at du nå står uten hjelp er din tidligere behandlers skyld. Behandleren kunne ikke vite hvordan det ville gå med deg, han kunne ha fått et liv på samvittigheten. Det er ikke ok.

Fint å høre at du mener du klarer deg bra! Men likevel, jeg håper inderlig du ber fastlegen, Nav eller andre om henvisning til psykolog, og at du sørger for å få fysisk oppfølging hos lege også. Ting kan skje!

Ja, test ut 3000. Husk at dersom du den siste uka eller mer har spist mindre enn 2000 kalorier per dag, må du øke gradvis (200-300 kcal hver tredje dag) til du oppnår 2000. (Fare for reernæringssyndrom)

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.13:01

Anonym: Dette er også en måte å kjenne extreme hunger på! :) Det er naturlig, riktig å gjøre, og over 90% opplever det i recovery. Just do it!
Samtidig vil jeg virkelig understreke anbefalingen min om å spise 500-600 kcal innen hver tredje time. Det 'kurerte' kvalmen, gjorde meg regelmessig sulten (så jeg slapp å være 'sulten' når jeg var 'mett', om du skjønner), det gjorde det enkelt å følge cravings (rettere sagt, jeg kjente cravings igjen), og følte ikke lenger behov for å 'trykke i trynet' når jeg først spiste. :)

sjokoladeilomma

23.05.2014 kl.13:03

maja: Så fint! Det gjør meg glad å høre <3 DU er spesiell <3 Og det KOMMER TIL å ordne seg for deg også <3
Angående 'helt spesiell og ikke tåler mat sånn som andre' og det, jeg anbefaler at du leser dette: http://letsrecover.tumblr.com/post/80455355686/you-are-not-a-unicorn
Klem tilbake <3

Maja

23.05.2014 kl.20:31

Tusen takk!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits