Dietter gir bedre helse. For NOEN.


(Ikke mitt bilde)

Her er det endelige forsket p innleggetDiett: Hjelper det p sykdom?
Jeg har forandret det opprinnelige innlegget ganske mye, fordi jeg s hvorfor det jeg mente si, rett og slett ikke kom frem.
Denne gangen fokuserer jeg heller p det overskriften tilsier, nemlig: Hvem trenger kostholdsendringer og/eller dietter for oppn bedre helse, og for redusere risikoen for d tidlig?

Ettersom det er umulig skrive dette innlegget uten bruke ordene diett, livsstilsendring og kostholdsendring, m jeg forklare nyaktig hva jeg legger i disse ordene:

Diett:
- Aktivt forsk p slanking, ha som ml g ned i vekt
- Eliminere matvaregrupper fra kostholdet
- Skape kaloriunderskudd i det daglige matinntaket for g ned i vekt
- Trening med vektnedgang som ml

Livsstilsendring:
- Trening for bedre generell helse
- Mindre stress, mer selvpleie og egenkjrlighet
- Mer fokus p nyte mat
- nske bruke mer tid p lage god mat
- Redusere alkoholinntak, nikotininntak eller lignende

Kostholdsendring:
- Spise mindre av mat som inneholder et spesifikt nringsstoff, fordi man spiser for mye av det (f.eks. for hyt kolesterol)
- Spise mer av mat som er rik p et spesifikt nringsstoff, fordi man spiser for lite av det (f.eks. grnnsaker og frukt)
- Erstatte spesifikke ('usunne') matvarer med andre ('sunne') matvarer, fordi [sett inn rsak her]


(Hva jeg anser som livsstilsendrings-blomsten! Ikke mitt bilde)

N har vi kommet til det jeg egentlig skal skrive om, nemlig dietter, livsstilsendringer og/eller kostholdsendringer i forhold til kroniske sykdommer eller plager.

Det sier seg selv: Dersom du har cliaki (glutenintoleranse), diabetes, eller intoleranse/allergi for spesifikke matvarer, skal du unng den maten du ikke tler. Konsekvensene ved spise mat kroppen ikke tler, er mange.
Dersom en person med cliaki spiser gluten vil tynntarmen delegges, noe som gjr at tynntarmen ikke kan suge opp nringsstoffer, noe som igjen leder til forkortet levetid.
Dersom en person med diabetes spiser mat h*n ikke tler, vil det fre til hyt blodsukker. For hyt blodsukker kan resultere i hjerteproblemer, hyt kolesterol og hyt blodtrykk. Det kan resultere i drlig blodsirkulasjon, og igjen sr og infeksjoner p ftter/legger som ikke gror. Det kan resultere i nyresvikt. Det kan ogs skade ynene i s stor grad at man kan bli blind.
Dersom en person med alvorlig matallergi spiser mat h*n ikke tler, kan det i verste fall fre til umiddelbar dd.
Dersom en person med intoleranse spiser man h*n ikke tler, kan det (avhengig av hva intoleransen er) fre til store skader i kroppen over tid, og dermed redusere levetiden. Jeg mener ogs ha hrt at intoleranse som ikke tas hensyn til, kan ogs videreutvikle seg til allergi (dette vet jeg ikke, det kan vre en myte, dersom noen vet dette blir jeg glad for svar!).

Dersom noen av punktene i avsnittet over gjelder for deg, er ikke dette blogginnlegget rettet til deg.

rsaken til at jeg skriver dette innlegget i det hele tatt, er at relativt mange gr fra en spiseforstyrrelse til et annet kostholds- eller livsstilsregime. Da snakker jeg om alt fra Raw Food til fitness (med sykt lavt kaloriinntak generelt og n 'juksedag' i uka).
I det hele tatt er det mange mennesker verden over (i i-land) som bestemmer seg for legge om kostholdet i hy grad, uten at de har noen sykdom, allergi eller intoleranse som tilsier at de m gjre det.
De fleste som legger om kostholdet, hevder at de gjr det for bedre helsen, g ned i vekt og/eller forebygge kroniske lidelser.

MEN.
Dersom du ikke har cliaki, men likevel spiser glutenfritt.
Dersom du ikke har diabetes, men unngr mat diabetikere ikke tler.
Dersom du generelt kutter ut en hel matvaregruppe fra kostholdet, til tross for at du tler spise den.
Da leker du med ilden.


(Ikke mitt bilde)

Personer med f.eks. cliaki eller diabetes, forlenger levetiden betraktelig ved kutte ut gluten- eller sukkerfri mat. Rett og slett fordi det skader kroppen deres spise den maten. Hadde de derimot ikke hatt cliaki eller diabetes i utgangspunktet, ville den samme maten sannsynligvis ha bidratt til at de kunne leve lenger. Tross alt: Gr du glipp av et nringsstoff kroppen i utgangspunktet har bruk for, ja, da gr du jo glipp av et nringsstoff kroppen i utgangspunktet har bruk for. Fordelene med kutte ut matvaregrupper fra kostholdet oppnr man kun dersom man allerede har en eksisterende kronisk sykdomstilstand, og den er s alvorlig at man lever lenger (og fr bedre livskvalitet) ved kutte ut den spesifikke matvaregruppen.
Alts vil en person som ikke har en av disse sykdommene, forkorte levetiden ved kutte ut viktige nringsstoffer.

Merk: Her hevder jeg overhodet ikke at mennesker trenger verken sukker eller gluten. Men sukker er ikke bare hvitt, raffinert sukker; glukose finnes i enormt mange typer nringsrik mat. For eksempel er fruktsukkerinnholdet i banan ganske hyt. Burde vi da kutte ut banan, til tross for at bananen er stappfull av nringsstoffer som kalium, magnesium, fosfor, sink, folat, selen, jern, natrium, og vitaminene A, C, D, E, B1, B2, B6 og B12? (Riktig svar er selvflgelig NEI)
Gluten er heller ikke bare hvetemel. Gluten finnes i enormt mange matvarer, blant annet de aller fleste gryn- og kornprodukter. Burde vi kutte ut havregryn, kornblandinger eller rugbrd? (Svaret er selvflgelig NEI, ettersom det ker sjansen for mangelsykdommer!)

Selvflgelig finnes det noen (men svrt f!) kroniske sykdommer eller plager som drar nytte av kostholdsendringer. Dette er blant annet nyresykdom, noen typer hjertesykdom, og revmatisme. Det finnes data (=informasjon) fra kliniske studier som bekrefter at det fjerne/erstatte spesifikke matvaregrupper letter symptomer.
Dette kurerer selvsagt ikke disse sykdommene/plagene. Men det gjr dem lettere leve med.
Men merk: Dersom du kutter ut spesifikke matvaregrupper som er kjent for lette symptomer, selv om du ikke har nyresykdom, hjertesykdom eller revmatisme, forebygger du faktisk ikke. Det gjr ikke at du har mindre sjanse for utvikle nyresykdom, hjertesykdom eller revmatisme.


(Ikke mitt bilde)


Hittil har jeg sagt A. N er tiden kommet til si B. Alts, hvorfor det er skadelig kutte ut matvaregrupper fra kosten. Og hvorfor det ikke er forebyggende.
Frst tar jeg for meg risikoen ved spise glutenfritt, deretter risikoen ved flge GI-dietten, og til slutt risikoen ved Atkins-dietten.

RISIKO VED SPISE GLUTENFRITT

- S mange matvarer inneholder gluten, at det fullstendig unng gluten innebrer mtte legge om kostholdet fullstendig. legge om kosten fullstendig er ikke enkelt. Ved kutte ut en hel matvaregruppe du er vant til spise, er sjansen stor for at du utsetter deg selv for mangel p viktige nringsstoffer.
ta en s stor risiko dersom man ikke er ndt, er uhensiktsmessig. Skal man spise glutenfritt p en sunn mte, betyr det at man konstant m vre oppmerksom p hva man putter i seg, og det er ikke noe man burde legge opp til uten videre.

- Myten tilsier at et glutenfritt kosthold er et karbohydratfritt kosthold, og at man dermed gr ned i vekt av spise glutenfritt. Som sagt, det er en myte. Glutenfritt kosthold inneholder karbohydrater, og er heller ikke noe leger anbefaler som slankemetode. Dette kostholdet er derimot spesialdesignet for personer med cliaki, som er en autoimmun fordyelsessykdom.

- Det innebrer stor helserisiko spise glutenfritt. Ved unng helt vanlige typer brd og frokostblandinger gr du glipp av folat, noe som ker risikoen for hjerteinfarkt med hele 200%. Gravide kvinner som ikke fr i seg nok folat har dobbelt s stor risiko for prematur fdsel, og babyene har 50-70% strre risiko for utvikle defekter.
Det hjelper heller ikke mye erstatte gluten-matvarer med glutenfrie alternativer: Bare 5% av 58 glutenfrie brd, pastatyper og frokostblandinger var tilsatt folatsyre. (Folatsyre er den syntetiske versjonen av folat, alts ikke like gunstig som folat.)
(Det jeg leste om folat, sto i en artikkel og var uttalt av forfatteren av 'The Gluten-Free Nutrition Guide'. Jeg tror rsaken til at dette ble sagt, er at for DE FLESTE er det vanskelig legge om kostholdet fullstendig. Alts er det vanskelig g fra brd og frokostblanding, over til spinat, bnner, grnnkl og persillerot, dersom man ikke er vant til disse matvarene fra fr.Hvis vi gr ut fra at en person ER vant til bl.a. spinat, brokkoli og bnner p daglig/ukentlig basis, og deretter kutter ut alt av brd, knekkebrd og frokostblanding, hva skjer egentlig da? Fr man nok folat?)

Dersom du tror du har problemer med gluten, g til legen og be om en test.


(Ikke mitt bilde)

RISIKO VED FLGE GI-DIETTEN (Lav glykemisk indeks)
(Dette blir tungt sprk, det beklager jeg!)

- Det spise et lavglykemisk kosthold er beregnet for personer med diabetes (med mindre jeg har blitt helt feilinformert! I s fall, KORRIGER MEG!). Diabetes er en stoffskiftesykdom som skyldes mangel p insulin, eller drlig virkning av insulinen som er tilstede.

- For forst hvorfor GI-dietten er lureri, m man forst hva den glykemiske indeksen faktisk mler.
Ernringsfysiologer lager tabeller over glykemisk indeks slik: De gir en ferdig oppmlt dose av en spesifikk matvare til en gruppe helt normale, friske mennesker. Deretter tester de blodsukkernivet deres to timer etter at matvaren er spist, og lager en gjennomsnittlig blodsukkerverdi som de sammenligner med blodsukkernivet den samme grupper mennesker opplevde etter at de spiste en 'referanse'- eller 'kontroll'-mat (vanligvis hvitt brd eller ren glukose).
Et stort problem med tabellene over glykemisk indeks, er at de ikke er reproduserbare: Det betyr at 'Per' fr et resultat, mens 'Kari' fr et helt annet resultat. Tester du ti individer, fr du ti forskjellige resultater. Hva skal man da bruke disse verdiene til?
De som skapte konseptet GI, strekker seg langt for prve forklare hvorfor dette skjer, fordi resultater som ikke er reproduserbare vanligvis betyr dden for en vitenskapelig teori (alts, at teorien ikke stemmer, og er helt udugelig).
Et annet problem er hva som skjer med kroppen. Det eneste glykemisk indeks forteller deg, er hva den spesifikke matvaren gjr med blodsukkeret til et normalt, friskt menneske to timer etter at den er spist. Glykemisk indeks forteller deg IKKE hva maten gjr med blodsukkeret etter n time, eller etter fire-fem timer. Men ulik mat fordyes i ulik hastighet.

- Glykemisk indeks sier ingenting om hvor mye insulin kroppen mtte utskille for prosessere glukosen som fordyelsen resulterte i, nr maten til slutt ble fordyd. (For uansett hvor lang tid karbohydrat-rik mat bruker p fordyes, s blir det fordyd.)
Enda viktigere: GI-dietten er tukle med insulin. Spiser du GI-diettens anbefalte mengder av langsomme karbohydrater (alts mat som fordyes sakte), er resultatet ofte at: Kroppen fr ikke (direkte) glukose, dermed gr ikke blodsukkernivet opp; likevel stimuleres insulinproduksjonen. Dette kan resultere i veldig hyt niv av insulinproduksjon, noe som ikke er bra for helsa. Et annet vanlig resultat ved glukosefattig, karbohydrat-rik mat, er at insulinen 'flytter' fruktose direkte til leveren, hvor det konverteres direkte til kroppsfett (og aldri fr sjansen til forbrennes som energi), eller at insulinen 'lagrer' glukose til senere bruk. Med andre ord: Det som fremheves som en fantastisk slankemetode, er i realiteten det motsatte. Du kan ende opp med g opp i vekt i stedet.

- Tro det eller ei, det er ENDA ET problem knyttet til GI-dietten: GI-verdiene er etablert ved teste matvarene alene. Men vi spiser sjelden mat alene, vi spiser mat som en del av et mltid. Og nr du kombinerer matvarer i et mltid, forandres GI-verdiene dramatisk. (For eksempel vil et mltid med en karbohydratrik matvare fordyes langsommere dersom mltidet ogs inneholder fett.)


(Dette er funksjonell mat fordiabetikere, ikke for noen andre. Spis ordentlig kake! Ikke mitt bilde)

RISIKO VED FLGE ATKINS-DIETTEN

- Frst, det som er aller mest obvious: Atkins-dietten kan fre til hjertesykdom og et altfor hyt kolesterolniv. (P grunn av et lavt inntak av grnnsaker og kornprodukter, og et veldig hyt inntak av rdt kjtt, ost, og mettet fett av ulik art.) S hva skjer hvis vi setter hy risiko for hjertesykdom sammen med slanking? Det finnes mange eksempler p at denne dietten virker, man gr ned i vekt, men er man virkelig villig til risikere helsen for g ned i vekt?
(Merk: Dette punktet gjelder ikke personer i recovery. I recovery trenger vi et hyere fettinntak enn friske mennesker, og recovery er ikke slanking heller!)

- Relativt nye studier tyder p at Atkins-dietten faktisk kan bidra til bekjempe hjertesykdom og diabetes. En studie viser at de som gikk p Atkins-dietten hadde et hyere niv av sunt kolesterol, og lavere mengder av triglyserider. En mer detaljert research p temaet, avslrte at disse helsegevinstene Atkins-dietten hevder gi, ble sagt litt for tidlig.
For det frste; etter omtrent et r hadde omtrent halvparten av deltakerne hoppet av dietten. Atkins-dietten er monoton og vanskelig holde seg til. Mange blir ogs kvalme, da kvalme er en vanlig bivirkning av ketose (ketose betyr at kroppen 'tar' fett fra sine egne fettceller, og det skal visstnok ke forbrenningen).
Det har ogs kommet forskningsresultater som tyder p at Atkins-dietten kan fre til benskjrhet over tid.

- Dr. Atkins himself har anbefalt dem som flger denne dietten spise ubegrensede mengder fett og protein (for oppn ketose). Men et kosthold som inneholder for mye proteiner, kan skade nyrer og lever alvorlig.

- Ogs Atkins-dietten gir helserisiko for et foster i mammas mage. Fosteret gr glipp av viktige nringsstoffer, og har kt risiko for hjertesykdom, diabetes og slag som voksne.


(Ikke mitt bilde)


#diett #livsstil #kosthold #slanking #mat #karbohydrater #fett #gluten #sukker #ernring #helse #levetid #diabetes #atkins #GI #glykemisk #indeks #lureri #sykdom #hjerte #nyre #lever #endringer #kronisk #lidelse #intoleranse #allergi

13 kommentarer

Gulsem

08.05.2014 kl.17:22

Fin blogg

Maja

08.05.2014 kl.17:50

Utrolig bra poenger i dette innlegget. Jeg er superenig (snakker av erfaring) i at det kan vre triggende for en spiseforstyrrelse havne inn i et "spesial-kostholds-mnster". En spiseforstyrrelse vil ligge i kroppen/hodet lenge etter at man opplever seg "frisk", og vil fort finne sin vei frem nr du er svak/mottakelig.

S sant man ikke er ndt til holde seg unna diverse matvarer, s er nok det beste spise litt av alt. Eller NOK av alt ;)

Du skriver s flott, og jeg hper ikke du bruker s masse tid p tenke p hvordan du skal formulere deg for ikke "tr noen p trne". Du m jo ha lest utrolig mye ! Og du er jo tydelig p hva som er fakta (linker) og hva som er dine tanker og erfaringer <3

Klem maja

K

08.05.2014 kl.20:11

Gode kilder til folat er:

Appelsin og appelsinjuice, Spinat, Brokkoli, Bnner, Grnnkl, Persillerot, Grovt brd og helkornvarer, Lever og leverpostei

http://www.bama.no/eway/default.aspx?pid=241&trg=MainLeft_6127&Main_4489=6274:0:10,4086&MainLeft_6127=6181:1641291::0:6194:20:::0:0

Viktigste naturlige kilder:

Grnne grnnsaker som brokkoli, spinat, kinakl, bnner, Sitrusfrukter, Kornvarer av grovt korn, knekkebrd.

http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/vitamin-b9

bare lurer litt p kilden til at folat kun finnes i kornprodukter...

Hanne

08.05.2014 kl.21:14

Skriver bare under p kommentaren til Maja over her, dette var bra!

Anne

09.05.2014 kl.09:12

http://helhetligliv.blogspot.no/p/hvorfor-spise-glutenfritt.html

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:37

Gulsem: Takk :)

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:40

Maja: 'Vil fort finne sin vei frem nr du er svak/mottakelig'. WORD, veldig godt formulert! Helt enig med deg :)
Haha, jeg bruker ganske mye tid p tenke over hvordan jeg skal formulere meg. Jeg er ikke s redd for tr noen p trne, jeg gjr det hovedsakelig for unng bli misforsttt, og for gjre informasjonen mest mulig lett tilgjengelig :)
Tusen takk, kjre deg! <3

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:59

K: Tusen takk for korrigering! :)
Jeg ser tydelig at det ser ut som folat KUN finnes i kornprodukter, iflge det jeg skrev. Det var ikke meningen! Skal utdype litt mer ift akkurat folat, takk for at du sier fra :)
Det jeg leste om folat, sto i en artikkel og var uttalt av forfatteren av 'The Gluten-Free Nutrition Guide'. Jeg tror rsaken til at dette ble sagt, er at for DE FLESTE er det vanskelig legge om kostholdet fullstendig (som nevnt). Alts er det vanskelig g fra brd og frokostblanding, over til spinat, bnner, grnnkl og persillerot, dersom man ikke er vant til disse matvarene fra fr.
Jeg sjekket folatinnholdet i varene du nevner, og i brd og frokostblanding. Alle produktene inneholder mellom 36g-67g, bortsett fra sitron (11g) og grnnkl, som inneholder hele 120g!
Hvis vi gr ut fra at en person ER vant til bl.a. spinat, brokkoli og bnner p daglig/ukentlig basis, og deretter kutter ut alt av brd, knekkebrd og frokostblanding, kan vi kanskje anta at vedkommende bare fr i seg halvparten s mye folat?
Uansett er jeg glad for ha funnet ut at grnnkl inneholder s mye!
Skal som sagt utdype dette punktet. Blir veldig glad for tilbakemeldinger som dette!

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:59

hamyst: S kult, takk :)

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.11:15

Anne: At det for noen finnes gode grunner til spise glutenfritt, betyr ikke at alle br gjre det. Dersom 1 av 4 personer opplever problemer ift gluten, br de g til legen og ta en test; ikke bare unng gluten p egenhnd. Det er viktig f ordentlig oppflging dersom man ikke skal spise gluten, for srge for at man fr i seg det man trenger.
Argumentet denne dama kommer med om at vre forfedre ikke spiste mye korn, mener jeg er irrelevant - vre forfedre spiste heller ikke kokt mat, poteter, bnner, etc. Likevel anser vi at vi trenger disse tre tingene i dag.
Jeg er usikker p hva hun mener nr hun skriver at 'gluten er en medvirkende faktor' ift autoimmune tilstander. Mener hun at gluten er rsaken, eller at det KAN hende at det kanskje er rsaken? Hvis det er rsak, er det jo mulig at dem det gjelder, har spist for mye gluten, og samtidig for lite vitaminer/mineraler/osv gjennom flere tir? Dette vet jeg ikke, og gjetter bare. Kanskje noen burde redusere gluteninntaket, hva vet jeg?
'Gluten har blitt assosiert med inflammasjon i kroppen'. Vel, diabetes har blitt assosiert med overvekt, og det stemmer ikke alltid. Diabetes forekommer hos personer i alle vektklasser.
Grunnen til at jeg advarte mot spise glutenfritt, er ikke at det er farlig eller umulig i seg selv - men fordi det krever s enormt mye planlegging og ansvar. Det er ikke bare fjerne gluten, man m ogs srge for f andre kilder til nringsstoffene man gr glipp av (fordi gluten finnes i s mange viktige matvarer). Og det bruke s mye energi p legge om, og passe p, kostholdet, er ikke noe jeg ville anbefalt noen som ikke virkelig trenger det.
Men, jeg setter pris p bli utfordret p ting jeg har skrevet her! Det er et spennende tema. Forhpentligvis jobber forskerne med det videre, s har vi kanskje er klart svar p det om noen r :)

Maja

09.05.2014 kl.18:00

:)

<3

Pantora

09.05.2014 kl.20:29

Godt innlegg med gode poeng. Jeg kjenner noen f (eller sikkert flere, de som ikke tler det har ikke det behovet for kringkaste det p samme mte som de som ikke spiser gluten fordi det er "trendy") som ikke tler gluten, og herregud for et styr det er legge om kostholdet til glutenfritt og passe p unng matvarer med gluten. Jeg har faktisk sett en pose dadler som var tilslatt gluten! Ingredisensene var: "trket fiken, gluten", jeg mener, what, why? Jeg kan ikke skjnne at noen frivillig VELGER spise glutenfritt (selv om de jo tross alt ikke ville merket noe dersom de ikke hadde sett at fiken var tilsatt gluten, og spise det, i motsetning til en person som faktisk ikke tlte gluten).

Men jeg er uenig med deg om den kaka, alts. Jeg ser INGEN problem med velge sunnere alternativer nr det er mulig.

sjokoladeilomma

12.05.2014 kl.13:07

Pantora: Veldig god kommentar med gode poeng! :)
Veldig sant, de f jeg kjenner som ikke tler gluten, har diabetes, etc, har ikke det store behovet for kringkaste det, som du ogs ppeker.
DADLER med gluten? Hva faen? :O
HELT enig, jeg er glad ikke du heller skjnner at noen frivillig velger spise glutenfritt. Vi er to!

Hehe. Den kaka var der for 'statuere et eksempel', jeg mener ikke si at det ALDRI skal spises sukkerfri kake, eller at man ALLTID skal spise 'usunn' kake. I seg selv mener jeg ikke det er et problem velge sunnere alternativer, men jeg mener det KAN medfre problemer, derfor vil jeg absolutt ikke anbefale noen begynne kutte ut vanlig kake. Min spiseforstyrrelse ble utlst av nettopp velge sunnere alternativer; jeg 'skulle bare' kutte ut potet og majones og velge sunnere alternativer. Det gikk ikke s bra... Dersom man er disponert for spiseforstyrrelser, kan det vre farlig velge sunnere alternativer, nr det man eksluderer fra kostholdet er en del av normalen. (Kake er en del av normalen.) Dersom man derimot spiser kake hver eneste dag, br man nok vurdere om man skal spise kake hver dag; jeg tror det er mye bedre enn kutte ut kake og heller spise diabetiker-mat...
Nok om det, som sagt mente jeg det ikke som svart-hvitt, det var bare ment som et eksempel mange kanskje kan kjenne seg igjen i, og dermed tenke litt over for sin egen del. :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits