Dietter gir bedre helse. For NOEN.


(Ikke mitt bilde)

Her er det endelige forsøket på innlegget Diett: Hjelper det på sykdom?
Jeg har forandret det opprinnelige innlegget ganske mye, fordi jeg så hvorfor det jeg mente å si, rett og slett ikke kom frem.
Denne gangen fokuserer jeg heller på det overskriften tilsier, nemlig: Hvem trenger kostholdsendringer og/eller dietter for å oppnå bedre helse, og for å redusere risikoen for å dø tidlig? 

Ettersom det er umulig å skrive dette innlegget uten å bruke ordene diett, livsstilsendring og kostholdsendring, må jeg forklare nøyaktig hva jeg legger i disse ordene:

Diett:
- Aktivt forsøk på slanking, ha som mål å gå ned i vekt
- Eliminere matvaregrupper fra kostholdet
- Skape kaloriunderskudd i det daglige matinntaket for å gå ned i vekt
- Trening med vektnedgang som mål 

Livsstilsendring:
- Trening for å bedre generell helse
- Mindre stress, mer selvpleie og egenkjærlighet
- Mer fokus på å nyte mat
- Ønske å bruke mer tid på å lage god mat
- Redusere alkoholinntak, nikotininntak eller lignende

Kostholdsendring:
- Spise mindre av mat som inneholder et spesifikt næringsstoff, fordi man spiser for mye av det (f.eks. for høyt kolesterol)
- Spise mer av mat som er rik på et spesifikt næringsstoff, fordi man spiser for lite av det (f.eks. grønnsaker og frukt) 
- Erstatte spesifikke ('usunne') matvarer med andre ('sunne') matvarer, fordi [sett inn årsak her] 


(Hva jeg anser som livsstilsendrings-blomsten! Ikke mitt bilde)

Nå har vi kommet til det jeg egentlig skal skrive om, nemlig dietter, livsstilsendringer og/eller kostholdsendringer i forhold til kroniske sykdommer eller plager.

Det sier seg selv: Dersom du har cøliaki (glutenintoleranse), diabetes, eller intoleranse/allergi for spesifikke matvarer, skal du unngå den maten du ikke tåler. Konsekvensene ved å spise mat kroppen ikke tåler, er mange.
Dersom en person med cøliaki spiser gluten vil tynntarmen ødelegges, noe som gjør at tynntarmen ikke kan suge opp næringsstoffer, noe som igjen leder til forkortet levetid.
Dersom en person med diabetes spiser mat h*n ikke tåler, vil det føre til høyt blodsukker. For høyt blodsukker kan resultere i hjerteproblemer, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Det kan resultere i dårlig blodsirkulasjon, og igjen sår og infeksjoner på føtter/legger som ikke gror. Det kan resultere i nyresvikt. Det kan også skade øynene i så stor grad at man kan bli blind.
Dersom en person med alvorlig matallergi spiser mat h*n ikke tåler, kan det i verste fall føre til umiddelbar død.
Dersom en person med intoleranse spiser man h*n ikke tåler, kan det (avhengig av hva intoleransen er) føre til store skader i kroppen over tid, og dermed redusere levetiden. Jeg mener også å ha hørt at intoleranse som ikke tas hensyn til, kan også videreutvikle seg til allergi (dette vet jeg ikke, det kan være en myte, dersom noen vet dette blir jeg glad for svar!).

Dersom noen av punktene i avsnittet over gjelder for deg, er ikke dette blogginnlegget rettet til deg.

Årsaken til at jeg skriver dette innlegget i det hele tatt, er at relativt mange går fra en spiseforstyrrelse til et annet kostholds- eller livsstilsregime. Da snakker jeg om alt fra Raw Food til fitness (med sykt lavt kaloriinntak generelt og én 'juksedag' i uka).
I det hele tatt er det mange mennesker verden over (i i-land) som bestemmer seg for å legge om kostholdet i høy grad, uten at de har noen sykdom, allergi eller intoleranse som tilsier at de må gjøre det.
De fleste som legger om kostholdet, hevder at de gjør det for å bedre helsen, gå ned i vekt og/eller forebygge kroniske lidelser.

MEN. 
Dersom du ikke har cøliaki, men likevel spiser glutenfritt.
Dersom du ikke har diabetes, men unngår mat diabetikere ikke tåler.
Dersom du generelt kutter ut en hel matvaregruppe fra kostholdet, til tross for at du tåler å spise den.
Da leker du med ilden. 
 


(Ikke mitt bilde)

Personer med f.eks. cøliaki eller diabetes, forlenger levetiden betraktelig ved å kutte ut gluten- eller sukkerfri mat. Rett og slett fordi det skader kroppen deres å spise den maten. Hadde de derimot ikke hatt cøliaki eller diabetes i utgangspunktet, ville den samme maten sannsynligvis ha bidratt til at de kunne leve lenger. Tross alt: Går du glipp av et næringsstoff kroppen i utgangspunktet har bruk for, ja, da går du jo glipp av et næringsstoff kroppen i utgangspunktet har bruk for. Fordelene med å kutte ut matvaregrupper fra kostholdet oppnår man kun dersom man allerede har en eksisterende kronisk sykdomstilstand, og den er så alvorlig at man lever lenger (og får bedre livskvalitet) ved å kutte ut den spesifikke matvaregruppen.
Altså vil en person som ikke har en av disse sykdommene, forkorte levetiden ved å kutte ut viktige næringsstoffer. 

Merk: Her hevder jeg overhodet ikke at mennesker trenger verken sukker eller gluten. Men sukker er ikke bare hvitt, raffinert sukker; glukose finnes i enormt mange typer næringsrik mat. For eksempel er fruktsukkerinnholdet i banan ganske høyt. Burde vi da kutte ut banan, til tross for at bananen er stappfull av næringsstoffer som kalium, magnesium, fosfor, sink, folat, selen, jern, natrium, og vitaminene A, C, D, E, B1, B2, B6 og B12? (Riktig svar er selvfølgelig NEI)
Gluten er heller ikke bare hvetemel. Gluten finnes i enormt mange matvarer, blant annet de aller fleste gryn- og kornprodukter. Burde vi kutte ut havregryn, kornblandinger eller rugbrød? (Svaret er selvfølgelig NEI, ettersom det øker sjansen for mangelsykdommer!) 

Selvfølgelig finnes det noen (men svært få!) kroniske sykdommer eller plager som drar nytte av kostholdsendringer. Dette er blant annet nyresykdom, noen typer hjertesykdom, og revmatisme. Det finnes data (=informasjon) fra kliniske studier som bekrefter at det å fjerne/erstatte spesifikke matvaregrupper letter symptomer.
Dette kurerer selvsagt ikke disse sykdommene/plagene. Men det gjør dem lettere å leve med.
Men merk: Dersom du kutter ut spesifikke matvaregrupper som er kjent for å lette symptomer, selv om du ikke har nyresykdom, hjertesykdom eller revmatisme, forebygger du faktisk ikke. Det gjør ikke at du har mindre sjanse for å utvikle nyresykdom, hjertesykdom eller revmatisme.

 


(Ikke mitt bilde)


Hittil har jeg sagt A. Nå er tiden kommet til å si B. Altså, hvorfor det er skadelig å kutte ut matvaregrupper fra kosten. Og hvorfor det ikke er forebyggende.
Først tar jeg for meg risikoen ved å spise glutenfritt, deretter risikoen ved å følge GI-dietten, og til slutt risikoen ved Atkins-dietten.

RISIKO VED Å SPISE GLUTENFRITT

- Så mange matvarer inneholder gluten, at det å fullstendig unngå gluten innebærer å måtte legge om kostholdet fullstendig. Å legge om kosten fullstendig er ikke enkelt. Ved å kutte ut en hel matvaregruppe du er vant til å spise, er sjansen stor for at du utsetter deg selv for mangel på viktige næringsstoffer.
Å ta en så stor risiko dersom man ikke er nødt, er uhensiktsmessig. Skal man spise glutenfritt på en sunn måte, betyr det at man konstant må være oppmerksom på hva man putter i seg, og det er ikke noe man burde legge opp til uten videre.

- Myten tilsier at et glutenfritt kosthold er et karbohydratfritt kosthold, og at man dermed går ned i vekt av å spise glutenfritt. Som sagt, det er en myte. Glutenfritt kosthold inneholder karbohydrater, og er heller ikke noe leger anbefaler som slankemetode. Dette kostholdet er derimot spesialdesignet for personer med cøliaki, som er en autoimmun fordøyelsessykdom.

- Det innebærer stor helserisiko å spise glutenfritt. Ved å unngå helt vanlige typer brød og frokostblandinger går du glipp av folat, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt med hele 200%. Gravide kvinner som ikke får i seg nok folat har dobbelt så stor risiko for prematur fødsel, og babyene har 50-70% større risiko for å utvikle defekter.
Det hjelper heller ikke mye å erstatte gluten-matvarer med glutenfrie alternativer: Bare 5% av 58 glutenfrie brød, pastatyper og frokostblandinger var tilsatt folatsyre. (Folatsyre er den syntetiske versjonen av folat, altså ikke like gunstig som folat.) 
(Det jeg leste om folat, sto i en artikkel og var uttalt av forfatteren av 'The Gluten-Free Nutrition Guide'. Jeg tror årsaken til at dette ble sagt, er at for DE FLESTE er det vanskelig å legge om kostholdet fullstendig. Altså er det vanskelig å gå fra brød og frokostblanding, over til spinat, bønner, grønnkål og persillerot, dersom man ikke er vant til disse matvarene fra før. Hvis vi går ut fra at en person ER vant til bl.a. spinat, brokkoli og bønner på daglig/ukentlig basis, og deretter kutter ut alt av brød, knekkebrød og frokostblanding, hva skjer egentlig da? Får man nok folat?)

Dersom du tror du har problemer med gluten, gå til legen og be om en test.


(Ikke mitt bilde)

 

RISIKO VED Å FØLGE GI-DIETTEN (Lav glykemisk indeks)
(Dette blir tungt språk, det beklager jeg!) 

- Det å spise et lavglykemisk kosthold er beregnet for personer med diabetes (med mindre jeg har blitt helt feilinformert! I så fall, KORRIGER MEG!). Diabetes er en stoffskiftesykdom som skyldes mangel på insulin, eller dårlig virkning av insulinen som er tilstede.

- For å forstå hvorfor GI-dietten er lureri, må man forstå hva den glykemiske indeksen faktisk måler.
Ernæringsfysiologer lager tabeller over glykemisk indeks slik: De gir en ferdig oppmålt dose av en spesifikk matvare til en gruppe helt normale, friske mennesker. Deretter tester de blodsukkernivået deres to timer etter at matvaren er spist, og lager en gjennomsnittlig blodsukkerverdi som de sammenligner med blodsukkernivået den samme grupper mennesker opplevde etter at de spiste en 'referanse'- eller 'kontroll'-mat (vanligvis hvitt brød eller ren glukose).
Et stort problem med tabellene over glykemisk indeks, er at de ikke er reproduserbare: Det betyr at 'Per' får et resultat, mens 'Kari' får et helt annet resultat. Tester du ti individer, får du ti forskjellige resultater. Hva skal man da bruke disse verdiene til?
De som skapte konseptet GI, strekker seg langt for å prøve å forklare hvorfor dette skjer, fordi resultater som ikke er reproduserbare vanligvis betyr døden for en vitenskapelig teori (altså, at teorien ikke stemmer, og er helt udugelig).
Et annet problem er hva som skjer med kroppen. Det eneste glykemisk indeks forteller deg, er hva den spesifikke matvaren gjør med blodsukkeret til et normalt, friskt menneske to timer etter at den er spist. Glykemisk indeks forteller deg IKKE hva maten gjør med blodsukkeret etter én time, eller etter fire-fem timer. Men ulik mat fordøyes i ulik hastighet.

- Glykemisk indeks sier ingenting om hvor mye insulin kroppen måtte utskille for å prosessere glukosen som fordøyelsen resulterte i, når maten til slutt ble fordøyd. (For uansett hvor lang tid karbohydrat-rik mat bruker på å fordøyes, så blir det fordøyd.)
Enda viktigere: GI-dietten er å tukle med insulin. Spiser du GI-diettens anbefalte mengder av langsomme karbohydrater (altså mat som fordøyes sakte), er resultatet ofte at: Kroppen får ikke (direkte) glukose, dermed går ikke blodsukkernivået opp; likevel stimuleres insulinproduksjonen. Dette kan resultere i veldig høyt nivå av insulinproduksjon, noe som ikke er bra for helsa. Et annet vanlig resultat ved glukosefattig, karbohydrat-rik mat, er at insulinen 'flytter' fruktose direkte til leveren, hvor det konverteres direkte til kroppsfett (og aldri får sjansen til å forbrennes som energi), eller at insulinen 'lagrer' glukose til senere bruk. Med andre ord: Det som fremheves som en fantastisk slankemetode, er i realiteten det motsatte. Du kan ende opp med å gå opp i vekt i stedet.

- Tro det eller ei, det er ENDA ET problem knyttet til GI-dietten: GI-verdiene er etablert ved å teste matvarene alene. Men vi spiser sjelden mat alene, vi spiser mat som en del av et måltid. Og når du kombinerer matvarer i et måltid, forandres GI-verdiene dramatisk. (For eksempel vil et måltid med en karbohydratrik matvare fordøyes langsommere dersom måltidet også inneholder fett.)
 


(Dette er funksjonell mat for diabetikere, ikke for noen andre. Spis ordentlig kake! Ikke mitt bilde)

 

RISIKO VED Å FØLGE ATKINS-DIETTEN

- Først, det som er aller mest obvious: Atkins-dietten kan føre til hjertesykdom og et altfor høyt kolesterolnivå. (På grunn av et lavt inntak av grønnsaker og kornprodukter, og et veldig høyt inntak av rødt kjøtt, ost, og mettet fett av ulik art.) Så hva skjer hvis vi setter høy risiko for hjertesykdom sammen med slanking? Det finnes mange eksempler på at denne dietten virker, man går ned i vekt, men er man virkelig villig til å risikere helsen for å gå ned i vekt?
(Merk: Dette punktet gjelder ikke personer i recovery. I recovery trenger vi et høyere fettinntak enn friske mennesker, og recovery er ikke slanking heller!) 

- Relativt nye studier tyder på at Atkins-dietten faktisk kan bidra til å bekjempe hjertesykdom og diabetes. En studie viser at de som gikk på Atkins-dietten hadde et høyere nivå av sunt kolesterol, og lavere mengder av triglyserider. En mer detaljert research på temaet, avslørte at disse helsegevinstene Atkins-dietten hevder å gi, ble sagt litt for tidlig. 
For det første; etter omtrent et år hadde omtrent halvparten av deltakerne hoppet av dietten. Atkins-dietten er monoton og vanskelig å holde seg til. Mange blir også kvalme, da kvalme er en vanlig bivirkning av ketose (ketose betyr at kroppen 'tar' fett fra sine egne fettceller, og det skal visstnok øke forbrenningen). 
Det har også kommet forskningsresultater som tyder på at Atkins-dietten kan føre til benskjørhet over tid. 

- Dr. Atkins himself har anbefalt dem som følger denne dietten å spise ubegrensede mengder fett og protein (for å oppnå ketose). Men et kosthold som inneholder for mye proteiner, kan skade nyrer og lever alvorlig.

- Også Atkins-dietten gir helserisiko for et foster i mammas mage. Fosteret går glipp av viktige næringsstoffer, og har økt risiko for hjertesykdom, diabetes og slag som voksne.
 


(Ikke mitt bilde)

 


#diett #livsstil #kosthold #slanking #mat #karbohydrater #fett #gluten #sukker #ernæring #helse #levetid #diabetes #atkins #GI #glykemisk #indeks #lureri #sykdom #hjerte #nyre #lever #endringer #kronisk #lidelse #intoleranse #allergi

13 kommentarer

Gulsem

08.05.2014 kl.17:22

Fin blogg

Maja

08.05.2014 kl.17:50

Utrolig bra poenger i dette innlegget. Jeg er superenig (snakker av erfaring) i at det kan være triggende for en spiseforstyrrelse å havne inn i et "spesial-kostholds-mønster". En spiseforstyrrelse vil ligge i kroppen/hodet lenge etter at man opplever seg "frisk", og vil fort finne sin vei frem når du er svak/mottakelig.

Så sant man ikke er nødt til å holde seg unna diverse matvarer, så er nok det beste å spise litt av alt. Eller NOK av alt ;)

Du skriver så flott, og jeg håper ikke du bruker så masse tid på å tenke på hvordan du skal formulere deg for å ikke "trå noen på tærne". Du må jo ha lest utrolig mye ! Og du er jo tydelig på hva som er fakta (linker) og hva som er dine tanker og erfaringer <3

Klem maja

K

08.05.2014 kl.20:11

Gode kilder til folat er:

Appelsin og appelsinjuice, Spinat, Brokkoli, Bønner, Grønnkål, Persillerot, Grovt brød og helkornvarer, Lever og leverpostei

http://www.bama.no/eway/default.aspx?pid=241&trg=MainLeft_6127&Main_4489=6274:0:10,4086&MainLeft_6127=6181:1641291::0:6194:20:::0:0

Viktigste naturlige kilder:

Grønne grønnsaker som brokkoli, spinat, kinakål, bønner, Sitrusfrukter, Kornvarer av grovt korn, knekkebrød.

http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/vitamin-b9

bare lurer litt på kilden til at folat kun finnes i kornprodukter...

Hanne

08.05.2014 kl.21:14

Skriver bare under på kommentaren til Maja over her, dette var bra!

Anne

09.05.2014 kl.09:12

http://helhetligliv.blogspot.no/p/hvorfor-spise-glutenfritt.html

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:37

Gulsem: Takk :)

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:40

Maja: 'Vil fort finne sin vei frem når du er svak/mottakelig'. WORD, veldig godt formulert! Helt enig med deg :)
Haha, jeg bruker ganske mye tid på å tenke over hvordan jeg skal formulere meg. Jeg er ikke så redd for å trå noen på tærne, jeg gjør det hovedsakelig for å unngå å bli misforstått, og for å gjøre informasjonen mest mulig lett tilgjengelig :)
Tusen takk, kjære deg! <3

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:59

K: Tusen takk for korrigering! :)
Jeg ser tydelig at det ser ut som folat KUN finnes i kornprodukter, ifølge det jeg skrev. Det var ikke meningen! Skal utdype litt mer ift akkurat folat, takk for at du sier fra :)
Det jeg leste om folat, sto i en artikkel og var uttalt av forfatteren av 'The Gluten-Free Nutrition Guide'. Jeg tror årsaken til at dette ble sagt, er at for DE FLESTE er det vanskelig å legge om kostholdet fullstendig (som nevnt). Altså er det vanskelig å gå fra brød og frokostblanding, over til spinat, bønner, grønnkål og persillerot, dersom man ikke er vant til disse matvarene fra før.
Jeg sjekket folatinnholdet i varene du nevner, og i brød og frokostblanding. Alle produktene inneholder mellom 36µg-67µg, bortsett fra sitron (11µg) og grønnkål, som inneholder hele 120µg!
Hvis vi går ut fra at en person ER vant til bl.a. spinat, brokkoli og bønner på daglig/ukentlig basis, og deretter kutter ut alt av brød, knekkebrød og frokostblanding, kan vi kanskje anta at vedkommende bare får i seg halvparten så mye folat?
Uansett er jeg glad for å ha funnet ut at grønnkål inneholder så mye!
Skal som sagt utdype dette punktet. Blir veldig glad for tilbakemeldinger som dette!

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.10:59

hamyst: Så kult, takk :)

sjokoladeilomma

09.05.2014 kl.11:15

Anne: At det for noen finnes gode grunner til å spise glutenfritt, betyr ikke at alle bør gjøre det. Dersom 1 av 4 personer opplever problemer ift gluten, bør de gå til legen og ta en test; ikke bare unngå gluten på egenhånd. Det er viktig å få ordentlig oppfølging dersom man ikke skal spise gluten, for å sørge for at man får i seg det man trenger.
Argumentet denne dama kommer med om at våre forfedre ikke spiste mye korn, mener jeg er irrelevant - våre forfedre spiste heller ikke kokt mat, poteter, bønner, etc. Likevel anser vi at vi trenger disse tre tingene i dag.
Jeg er usikker på hva hun mener når hun skriver at 'gluten er en medvirkende faktor' ift autoimmune tilstander. Mener hun at gluten er årsaken, eller at det KAN hende at det kanskje er årsaken? Hvis det er årsak, er det jo mulig at dem det gjelder, har spist for mye gluten, og samtidig for lite vitaminer/mineraler/osv gjennom flere tiår? Dette vet jeg ikke, og gjetter bare. Kanskje noen burde redusere gluteninntaket, hva vet jeg?
'Gluten har blitt assosiert med inflammasjon i kroppen'. Vel, diabetes har blitt assosiert med overvekt, og det stemmer ikke alltid. Diabetes forekommer hos personer i alle vektklasser.
Grunnen til at jeg advarte mot å spise glutenfritt, er ikke at det er farlig eller umulig i seg selv - men fordi det krever så enormt mye planlegging og ansvar. Det er ikke bare å fjerne gluten, man må også sørge for å få andre kilder til næringsstoffene man går glipp av (fordi gluten finnes i så mange viktige matvarer). Og det å bruke så mye energi på å legge om, og passe på, kostholdet, er ikke noe jeg ville anbefalt noen som ikke virkelig trenger det.
Men, jeg setter pris på å bli utfordret på ting jeg har skrevet her! Det er et spennende tema. Forhåpentligvis jobber forskerne med det videre, så har vi kanskje er klart svar på det om noen år :)

Maja

09.05.2014 kl.18:00

:)

<3

Pantora

09.05.2014 kl.20:29

Godt innlegg med gode poeng. Jeg kjenner noen få (eller sikkert flere, de som ikke tåler det har ikke det behovet for å kringkaste det på samme måte som de som ikke spiser gluten fordi det er "trendy") som ikke tåler gluten, og herregud for et styr det er å legge om kostholdet til glutenfritt og passe på å unngå matvarer med gluten. Jeg har faktisk sett en pose dadler som var tilslatt gluten! Ingredisensene var: "tørket fiken, gluten", jeg mener, what, why? Jeg kan ikke skjønne at noen frivillig VELGER å spise glutenfritt (selv om de jo tross alt ikke ville merket noe dersom de ikke hadde sett at fiken var tilsatt gluten, og spise det, i motsetning til en person som faktisk ikke tålte gluten).

Men jeg er uenig med deg om den kaka, altså. Jeg ser INGEN problem med å velge sunnere alternativer når det er mulig.

sjokoladeilomma

12.05.2014 kl.13:07

Pantora: Veldig god kommentar med gode poeng! :)
Veldig sant, de få jeg kjenner som ikke tåler gluten, har diabetes, etc, har ikke det store behovet for å kringkaste det, som du også påpeker.
DADLER med gluten? Hva faen? :O
HELT enig, jeg er glad ikke du heller skjønner at noen frivillig velger å spise glutenfritt. Vi er to!

Hehe. Den kaka var der for å 'statuere et eksempel', jeg mener ikke å si at det ALDRI skal spises sukkerfri kake, eller at man ALLTID skal spise 'usunn' kake. I seg selv mener jeg ikke det er et problem å velge sunnere alternativer, men jeg mener det KAN medføre problemer, derfor vil jeg absolutt ikke anbefale noen å begynne å kutte ut vanlig kake. Min spiseforstyrrelse ble utløst av nettopp å velge sunnere alternativer; jeg 'skulle bare' kutte ut potet og majones og velge sunnere alternativer. Det gikk ikke så bra... Dersom man er disponert for spiseforstyrrelser, kan det være farlig å velge sunnere alternativer, når det man eksluderer fra kostholdet er en del av normalen. (Kake er en del av normalen.) Dersom man derimot spiser kake hver eneste dag, bør man nok vurdere om man skal spise kake hver dag; jeg tror det er mye bedre enn å kutte ut kake og heller spise diabetiker-mat...
Nok om det, som sagt mente jeg det ikke som svart-hvitt, det var bare ment som et eksempel mange kanskje kan kjenne seg igjen i, og dermed tenke litt over for sin egen del. :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits