Men jeg er normalvektig! + Når er jeg frisk?

(Aller først: Tusen hjertelig takk for så mange flotte innspill til nye innlegg! Jeg setter enormt pris på det, og kjenner at blogg-inspirasjonen er tilbake for fullt!)


'Men jeg er normalvektig! Trenger jeg recovery?'
Det korte svaret: JA.

Oversatt utdrag fra YourEatopia:
Det er et av de vanligste spørsmålene jeg mottar: Trenger jeg så mange kalorier for å bli frisk? Det raske svaret er alltid: Ja.
Jeg har svart på dette hundrevis av ganger, og jeg har fremdeles til gode å lese historier og detaljer som gjør at jeg kan svare: Nei.
Årsaken til at jeg får dette spørsmålet så ofte, er fordi mange (forståelig nok!) antar at hvor lenge man sulter seg og hvor undervektig man er, vil forandre vilkårene i recovery. Og at kanskje det å skape energiunderskudd ved bruk av trening, perioder med restriksjon (med tilsvarende perioder med såkalt 'overspising') vil være mer harmløst og dermed kreve mindre energiinntak i recovery for å reversere skadene. Det stemmer ikke.

Alvorlighetsgraden av sulting vil kunne forandre vilkårene i recovery, men bare det som angår hvor lang tid det tar å bli frisk.

Dette er ikke noe jeg har funnet på, eller en teori jeg tror på. Det er bevisbasert forskning. Jeg vil understreke poenget mitt med dette utdraget fra samme artikkel:
 




MEN HVA OM JEG ALLEREDE HAR OPPNÅDD NORMALVEKT? HVA OM JEG ER 'WEIGHT RESTORED'?

Svært mange som stiller dette spørsmålet har gått opp i vekt ved å spise omtrent 1800-2200 kalorier per dag, i stedet for minimumsmengdene som anbefales av eksperter på fagfeltet (2700-3600 kalorier per dag).
Mange av disse fortsetter å føle seg ekstremt sultne, fortsetter å oppleve symptomer på energiunderskudd (trøtthet, frysing, skjøre negler, skjørt hår, uregelmessig/fraværende menstruasjon, etc) og fortsetter å leve med et restriktivt matinntak i hverdagen.

Svaret? Spis 2700-3600 kalorier (eller mer!) frem til vekten slutter å øke. Vekten kommer til å stoppe der den skal. Spis denne mengden frem til symptomene på energiunderskudd forsvinner, og frem til menstruasjonen kommer tilbake.

Det er veldig lett å tro at dersom man har oppnådd BMI 20, er man frisk, og trenger å begynne å 'passe på hva man spiser' igjen for å unngå å bli overvektig. Det er i aller høyeste grad forståelig at det er skremmende, men virkeligheten fungerer ikke slik. Slik frykt kommer av angst. Spiseforstyrrelses-relatert angst.
Du kan øke matinntaket når som helst.
Dersom du allerede har oppnådd BMI 24, men fremdeles ikke har fått menstruasjonen tilbake: Øk matinntaket. Du vil ikke gå opp i vekt i det uendelige. Faktisk vil du sannsynligvis ikke gå opp så mye i vekt at andre kan se det. I stedet vil energien du får i deg brukes til å normalisere det nevroendokrine systemet og metabolismen.

Dersom du allerede har oppnådd set point weight (den vekten kroppen er designet for å ha) og deretter øker kaloriinntaket, vil du ikke oppleve vektøkning. Du vil kanskje oppleve en 'overshoot', noe kroppen noen ganger trenger for å klare å redistribuere fett- og muskelmasse jevnt over hele kroppen, før du deretter går tilbake til set point.

 


(Way to go :D Ikke mitt bilde)

 

HVORDAN VET JEG AT JEG IKKE ER FRISK ENNÅ? NÅR VET MAN AT MAN ER FRISK?

Dette kan variere. Bruk punktene under som en veiledning, ikke som en fasit. Kroppene våre er ikke maskiner. Alle punktene vil ikke stemme for alle, men det aller meste vil sannsynligvis stemme for de fleste.
For eksempel bør du ikke ta for gitt at du er frisk selv om du kjenner sult, eller dersom du ikke kjenner muskel- eller leddsmerter. Ta deg tid til å stille deg selv alle de viktige spørsmålene. Dersom du kjenner deg igjen i noen av punktene, fokuser på dem.
Det kan også hende du ikke kjenner symptomer på noen av punktene ENNÅ. Dersom du nettopp har startet recovery, gi det tid. Symptomene kan komme umiddelbart, eller etter noen måneder. Noen opplever ekstrem sult like før de er friske, andre opplever det fra dag én. Capiche? 

Selv vet jeg at jeg ikke er frisk ennå fordi jeg fremdeles:
- kjenner muskel- og leddsmerter daglig (uten at jeg har trent, eller har noen annen normal grunn til det).
- vokser ut av klær (men det går stadig langsommere, til tross for like høyt energiinntak, så jeg antar jeg snart har oppnådd set point weight!).
- opplever ekstrem sult iblant (men også det forekommer stadig sjeldnere!).
- ikke opplever at spisevanene mine er helt normale.
- ofte opplever at jeg ikke kjenner sult og/eller metthet. 
- ofte kjenner meg veldig sliten (uten normal grunn).

Antakelig kunne jeg ha ramset opp minst dobbelt så mange årsaker, men det er disse jeg kommer på akkurat nå. Ofte er det vanskelig å legge merke til slike symptomer, enten fordi man tror det er normalt, og/eller fordi man har blitt så vant til dem at man ikke husker hvordan det pleide å oppleves før spiseforstyrrelsen.

Det å vite at man er frisk, er også noe som kan variere en hel del. Det viktigste er å ikke anta at man er frisk for tidlig! Det er dessverre veldig vanlig at mange etter en viss tid i recovery, på falskt grunnlag opplever seg selv som friske: Og i løpet av et år får alvorlig tilbakefall.
Tilbakefall kan skje selv om man har blitt frisk, men sjansen er mangedoblet (5-100 ganger større??) for tilbakefall dersom man tror man er frisk for tidlig.


(Ikke mitt bilde)

Min tilnærming til Frisk er for det første å gi recovery et år til fra nå. Sommeren 2015 skal jeg begynne å vurdere seriøst om jeg er helt frisk eller ikke (dersom ting fortsetter fremover sånn som nå, men det føler jeg meg sikker på at det gjør). Jeg vil ikke gå i fella og tro jeg er frisk hvis jeg ikke er det.
(Mange behandlere forteller pasientene at 'nå har du oppnådd BMI XX, du er frisk, gå hjem og kos deg'. Hvis din behandler ikke forstår at recovery er mer enn å oppnå et BMI-tall, BYTT behandler!)

Andre milepæler jeg har satt meg for å vurdere hvorvidt jeg er frisk, er blant annet:
- Hvordan er den fysiske helsen min? Har jeg muskel- eller leddsmerter uten normale grunner? Har jeg gangsperre etter å ha sittet i et kvarter? Kjenner jeg meg unormalt sliten? Har jeg ofte hodepine? Har jeg søvnvansker? Har jeg normale blodprøver? Fungerer hjerte, hjerte, nyrer, blære, lever, tarmer osv. som det skal? Er fordøyelsen min i orden?
- Hvordan er den psykiske helsen min? Har jeg det bra? Har jeg fått bearbeidet problemer?
- Hvordan er forholdet mitt til mat nå? Kan jeg følge cravings? Har jeg normal sult- og metthetsfølelse? Er det noe jeg egentlig nekter meg selv å spise? Har jeg et øvre kaloriinntak? Har jeg food-obsessions? Drømmer jeg om mat? Tenker jeg på mat unormalt ofte? Har jeg et normalt spisemønster (normalt for meg)?
- Har vektøkningen min stanset, til tross for at jeg ikke har redusert kaloriinntaket?
- Er det lenge siden sist jeg opplevde ekstrem sult?
- Har jeg regelmessig menstruasjon? 
- Har kiloene fordelt seg jevnt utover hele kroppen? 
- Liker jeg kroppen min? Godtar jeg meg selv? 

 


(DETTE er definitivt et av mine store mål! Ikke mitt bilde)

 

 


#spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #mat #vekt #kropp #helse #fysisk #mental #psykisk #syk #frisk #sykdom #kalorier #inntak #forskning #fakta #informasjon #tips #råd #hjelp #recovery #overvekt #undervekt #normalvekt #bmi 

10 kommentarer

Oda

28.04.2014 kl.18:03

Hei! takk for sist! :D var veldig trivelig å møte deg!

Bra tema for bloggpost forresten, det er vanskelig å definere om en er "frisk" eller ikke. Virker i allefal som om du har et fornuftig begrep om hva det vil si å være frisk. For meg er det mest det mentale som henger igjen(tar meg selv i å unngå enkelte mat/drikkevarer bare fordi jeg alltid har gjort det), men det er vel også siste fase. Synes pungtene du lister opp på slutten er fornuftige! Husk: Ting tar tid! :)

Hanne

28.04.2014 kl.19:18

Så fornuftig og velformulert! At på videre, det er mange som heier på deg! :)

jernhelse

29.04.2014 kl.07:23

dette var et flott innlegg !! :-) er enig i alt du skriver her, kun den psyke delen av noen vil være uenig i dette. kjempe bra! mange behandlere burde også lese dette,. har selv vært i "systemet" /behandling TRe ganger og hele tiden var det vekta som bestemte om jeg fikk ros eller ikke. altså gikk den opp = Marte er friskere, og Marte har det bra. gikk den ned = Marte jukser og spiser ikke det hun sier hun gjør.

husker jeg gikk opp i vekt av ca 1500 kcals den første tiden, jeg var ekstremt underernært. og jeg fikk høre at det var sååå bra, og jeg var såååå flink, selv om jeg kun åt knekkebrød og magre produkter. nesten idngen fett og svært lite karbo, sp følte meg ikke akkurat friskere. Samme når jeg endelig nådde normalvekt, selv med et lavere inntakk en hva de fleste andre spiser .. det brydde dem ikke fordi vekten gikk oppover og det i seg selv var nok og bra.

husker også en gang jeg hadde spist tre knekkebrød med skinke til frokost (før en skitur) og behandleren min sa følgende; "jøss! det var jo en skikkelig solid frokost, så bra!" ... som spiseforstyrra blir en da veldig forvirra fordi en da tolker dette som at tre knekkebrød er mer enn normalt... mens d jo egentlig ikke er noe særlig ...

blææh... dette ble langt og rotete. skulle jo egentlig bare si; AMEN-så enig!:)

sjokoladeilomma

29.04.2014 kl.11:41

Oda: Takk for det og i lige måde! :)
Ja, det er vanskelig å definere - det viktigste er å være tålmodig, og heller vente "for lenge" med å vurdere om man er frisk enn for kort tid. Ah, det er utrolig hvordan gamle rutiner sitter så fast?! Merker det samme selv, det føles fortsatt RART å spise enkelte ting. Det er nok siste fase, som du sier. Jeg er sikker på at det går seg til :)
Klem!

sjokoladeilomma

29.04.2014 kl.11:41

hamyst: Tusen takk :D

sjokoladeilomma

29.04.2014 kl.11:44

jernhelse: Tusen takk for en super kommentar! Du belyser jo NØYAKTIG det jeg ønsker å få frem :)
Jeg opplevde noe av det samme som deg da jeg var innlagt. Vekta var liksom fasiten på alt... Og årsak. Personalet var helt opphengt i å finne årsaken, men jeg tror ikke jeg har noen "årsak", annet enn at jeg var disponert for det. Og at dietter utløste det til slutt.
Det er fælt å høre at du fikk høre at det var kjempebra å gå opp i vekt på 1500 kalorier, og at tre knekkebrød var "solid frokost". Enkelte i helsevesenet har bare ikke peiling :(
Igjen, takk for kommentar! Jeg ble om mulig ENDA mer engasjert... :)

Maja

29.04.2014 kl.20:24

Hei på deg

Dette var helt merkelig, for det var akkurat dette jeg hadde tenkt å komme med som ønske til fremtidige blogginnlegg fra deg. Også kom det nå :)

Det er som om du bare liksom skriver de tingene som jeg undrer meg over hele tiden, og som jeg håper er sant, men ikke riktig våger å stole på.

Jeg har også (fortsatt, etter 4 år i kontimuerlig behandling i denne omgang) blitt vurdert mye ift vekt opp/vekt ned. Og et stort "problem" syns jeg er det at jeg utad oppleves som frisk nå fordi jeg er normalvektig, mens jeg inni hodet mitt er så redd og så full av selvhat og dårlig samvittighet at det er skremmende. Å blir "friskmeldt" mens man inni seg føler at noe er seriøst skikkelig feil, det er noe av det jeg frykter mest.

Du får liksom sagt det du!

Takk <3

Maja

sjokoladeilomma

30.04.2014 kl.11:10

Maja: Hei :)
Jøss, så sært! Og kult! :D

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her. Da jeg var innlagt, virket det som vekten var det som spilte noen rolle. Vi fikk snakke om følelser og alt mulig sånt, selvfølgelig, men det var ikke det mentale som AVGJORDE noen ting.

Klem <3

Pantora

30.04.2014 kl.17:43

Jeg tenker på en ting.. du skriver (og har skrevet det flere ganger før) at når lege/psykolog ikke "forstår" eller misforstår, må man bytte behandler. Som om det er en realistisk løsning? På små plasser, feks her jeg bor, er ikke det en mulighet. "Utvalget" av leger/psykologer er dessverre ikke stort nok til å kunne velge og vrake, og jeg vil tro at det er situasjonen mange plasser. Og dersom det finnes en annen, vil ventelisten med stor sansynlighet være svært lang, og hva skal man da gjøre i mellomtiden (spesielt når det er psykolog det er snakk om)? På større plasser er nok "utvalget" større, men ventelistene enda lengre.

sjokoladeilomma

01.05.2014 kl.12:40

Pantora: Jeg er klar over at det ofte er vanskelig eller umulig å bytte behandler. At det i mange tilfeller ikke er en realistisk løsning. Hadde jeg bodd der jeg vokste opp som barn, ville jeg kanskje ikke hatt tilgang til mer enn én/to leger, langt mindre en god psykolog.
Det er et vanskelig problem å si noe om, da jeg ikke kan fikse det... Jeg kan bare håpe at dette er noe som bedres (f.eks. i takt med hvem som er i regjering, statsbudsjettet, og at engasjement fører til endringer). Jeg er helt enig med deg!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits