Overvektig? Ikke slank deg.

I hele min levetid har jeg lest og hørt at overvekt er helsefarlig. Jeg har vokst opp med den sannheten at tykke mennesker er nødt til å slanke seg for å ikke dø tidlig. Samfunnet vårt, og mange andre samfunn, har konkludert med at denne 'fedme-epidemien' vil føre til at dagens oppvoksende generasjoner vil bli de første som lever kortere enn sine foreldre (på noen hundreår).
Disse holdningene har stått veldig stødig. Helt til nå.
Nå stikker mange forskere verden over hodet frem, og har helt andre sannheter å komme med. Ikke alle disse sannhetene er like, og ikke alle disse sannhetene kan kombineres: Men det de har felles er at alle våre gamle oppfatninger om overvekt trenger en real gjennomgang! 

I går leste jeg artikkelen Derfor er det så vanskelig å holde vekten fra VG nett. Det sto mye bra der, men det sto like mye jeg mener kan være svært farlig å etterleve. 
I tillegg klikket jeg meg videre inn på en artikkel det ble lenket til midt på siden, Råder overvektige til å droppe slanking på forskning.no. Tittelen høres ut som noe ukeblad-svada, men det er veldig mye bra der.
 


(Fantastisk? Not so much. Ikke mitt bilde)

Det blir sagt overalt og hele tiden at det er enkelt å gå ned i vekt. Også artiklene over sier det (til en viss grad). Det blir også sagt at de færreste greier å beholde denne vekten, og etter ganske kort tid legger på seg igjen: Enten den vekten de gikk ned, eller enda mer.
Veldig mange klinisk overvektige blir grovt diskriminert og misforstått. De har slanket seg ned i vekt, og mottar masse skryt fra omgivelsene. Når de da går opp i vekt igjen, tenker (eller sier) omgivelsene at 'nå har de mistet kontrollen, ja', 'de begynte å spise usunt igjen', 'de kan ikke styre seg'. And the list goes on. Sannheten er en helt annen.
Det handler ikke om at den som har slanket seg, ikke klarer å kontrollere seg selv etter slankekuren. Det handler ikke om (mangel på) viljestyrke.Tvert imot er det et mirakel at noen i det hele tatt klarer det.

Alt dette handler om set point weight. Kroppen har en spesifikk vekt (pluss/minus et par kilo) som den strever beinhardt for å holde seg stabil på. Vi kan ikke bestemme selv hvilken set point weight vi har.
Klinisk overvektige som slanker seg, slanker seg som regel ved å skape et kaloriunderskudd på 500 kalorier per dag, eller mer. Det høres ufarlig ut. Det kan like gjerne være farlig, for resultatet blir at kroppen går i overlevelsesmodus. Man klarer seg med mye færre kalorier enn normalt, og kroppen kjører i gang sterke tiltak for å få tak i mer mat.
På grunn av dette må mange dermed leve på slankediett for resten av livet, bare for å beholde sin 'nye' vekt. Og dette samtidig som sultfølelse og matlyst er sterkere enn tidligere, samt at man har lyst på svært kaloritett mat (på grunn av at økt leptinproduksjon skjer som et motsvar på redusert fettmasse).
 


(Ikke mitt bilde)

Forskeren Line K. Johnson sier i artikkel nummer én: Det å motvirke denne drivkraften for å gjenvinne den tapte vekten kan bli den viktigste utfordringen i tida som kommer. 
Denne setningen fikk nakkehårene mine til å reise seg. Så forskeren mener altså at vi bør ignorere og motarbeide kroppens biologiske mekanismer? I så fall, hvorfor det? På hvilke måter er det gunstig? Og, aller viktigst, hvilke skader kan det forårsake?

Denne forskeren uttaler også noe som er enda nifsere. Hun har sett på en undersøkelse av 4000 amerikanske fedmerammede som hadde lykkes i å gå ned i vekt uten å senere legge på seg like mye eller mer.
Om disse menneskene sier Johnson: De lå på en diett med rundt 1300 kalorier for kvinner og 1700 kalorier for menn. De holdt seg til et temmelig begrenset utvalg av matvarer i kosten.
Konklusjoner er dermed at: 'Altså må disse menneskene være mye strengere med seg selv enn det mennesker som ikke har slanket seg kan tillate seg.'
Jeg bare spør, hva slags liv er det?! Hvor lykkelig blir man av å leve i overlevelsesmodus for resten av livet, aldri spise mer enn 1300/1700 kalorier per dag, og dø tidligere som følge av underernæring? Underernæring er farlig!

Vi vil ha happy ending, vil vi ikke? Her er mer fra artikkel nummer to. Denne er i grove trekk en krangel mellom forskere fra University of California og en professor fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo. 
(Det påfallende er at denne norske professoren kommer med en rekke påstander, men ingen egentlige argumenter.) 

Sitat: Til tross for at reklamer og helsekampanjer ofte setter likhetstegn mellom vektnedgang og bedre helse, er det lite i vitenskapen som peker mot at dette gjelder for overvektige flest. Tvert imot tyder flere studier på at dødeligheten går opp for friske overvektige som slanker seg. [...] På bakgrunn av det vi vet om slanking i dag, begynner det å bli uetisk å fortsette anbefalingene om at overvektige og fete mennesker skal gå ned i vekt, argumenterer forskere bak initiativet Health At Every Size (HAES).

Professor Jøran Hjelmesæth mener at 'dette er å gå for langt', og sier: Har du en BMI over 35 og en følgesykdom kan vektreduksjon være viktig.
Ja, nettopp: 'Har du en følgesykdom'. Det er ikke sykdom HAES-forskerne snakker om, det er friske mennesker med klinisk overvekt. Dessuten, dersom du har en følgesykdom og slanker deg ned i vekt: På hvilken måte blir man friskere av følgesykdommen ved å havne i overlevelsesmodus og bli underernært? Det lurer jeg oppriktig på.

HAES-forskerne mener at dagens oppfordring til slanking hviler på et smuldrende fundament. Det er jeg helt enig i. Selvfølgelig mener jeg at personer med sykdommer bør gjøre tiltak for å bli friske(re), men dette er helt uavhengig av hva vekta viser.
Mange forskere konkluderer med det samme. Det er svært få beviser for at behandling av fedme virker. Nesten samtlige som har gått ned i vekt, legger vekta på seg igjen i løpet av få år: Til tross for at de holder fast på det nye kostholdet og aktivitetsnivået.
Dersom man går ut fra at vekta forårsaker sykdommer i seg selv, er det et paradoks at forekomsten diabetes øker både hos mennesker med og uten fedme, mens forekomsten av fedme har vært stabil i de fleste i-land de siste ti årene. 
 


(Ikke mitt bilde)

Et sitat fra artikkel nummer to, av professor Hjelmesæth: En person som ikke beveger seg noe særlig forbrenner rundt 30 kalorier per kilo per døgn. Dermed vil en mann på 150 kilo kunne spise 4500 kalorier om dagen og holde den samme vekta.
Men dersom mannen slanker seg til 100 kilo, forandres saken.
Ut fra regnestykket skulle man tro at han nå kunne spise 3000 kalorier om dagen og fortsatt holde den nye vekta. Men forbrenningen er betydelig redusert. I virkeligheten må han kanskje redusere inntaket til 1600-1700 kalorier for å holde seg på 100 kilo.
Det er ikke lett for en hundrekilos mann å leve på 1600 kalorier om dagen i år etter år. 

Ser dere det samme som jeg ser? Dette er et enormt problem. For det første er denne mannen i alvorlig overlevelsesmodus, og han blir kraftig underernært (han spiser tross alt mindre enn en åtteåring). For det andre: Det er ikke bare 'ikke lett' å leve på 1600 kalorier om dagen i år etter år! Det er livsfarlig!

Lett klinisk overvektige (BMI 25-29,9) har 17% mindre risiko for å dø enn normalvektige, og moderat klinisk overvektige (BMI 30-34,9) har omtrent samme risiko for å dø som normalvektige. (Mer om det HER)
Personer som derimot jojo-slanker seg driver med ekstremsport. Høy vekt i seg selv er ufarlig, mens jojo-slanking har mange negative effekter på helsa.
HAES-forskerne har sett på undersøkelser som har fulgt slankere over mange år. Disse undersøkelsene antyder at det å gå ned i vekt er forbundet med en høyere risiko for tidlig død.
Dette kan se bekmørkt ut. Det trenger ikke være håpløst. Dersom man slutter med destruktiv atferd (slanking), men i stedet lytter til kroppen, oppnår man alltid helsegevinst! Nesten samtlige blir mye bedre (avhengig av hvor lenge man har slanket seg), og det er ekstremt sjelden at noen blir verre.
Forskningen som påpeker at overvektige lever lenger enn normalvektige, begynner å bli så etablert kunnskap at det danske Vidensråd for forebyggelse nå slutter å anbefale at friske overvektige skal slanke seg.


(Ikke mitt bilde)

HAES-forskerne mener bastant at ingen trenger å jobbe for å redusere vekta. Det man derimot kan, og kanskje også bør, gjøre er å satse på å få bedre helse i seg selv. Det er mye helse å hente i en sunnere livsstil, helt uten slanking, mener de. De har antydet at blant annet blodtrykk og blodsukker kan forbedres ved livsstilsendringer, uavhengig av vektnedgang.
Vi prøver etter beste evne å fortrenge sult og matlyst, og begynner i stedet å følge klokka og kaloritelling. Folk tror at det er helt nødvendig å overvåke og kontrollere matinntaket, men flere store studier har vist det motsatte: Matbegrensninger er forbundet med økt vekt over tid.
Studier av HAES-behandling uten matrestriksjoner har også vist at deltakerne ikke gikk opp i vekt.
I tillegg argumenterer de for at slankefokuset i seg selv er en helsetrussel, som kan og bør elimineres. 

Til slutt: Mange som slanker seg og deretter legger på seg igjen, opplever å få en økt misnøye med kroppen. Det skulle man kanskje tro økte motivasjonen til å leve sunnere, men det ser ut til å fungere helt motsatt: Altså ser det ut til at det heller 'motiverer' til å gi opp. Ideen om at tykke kan bli tynne bare de anstrenger seg, skaper mengder med stigma og fordommer.

(Det er godt mulig at mange vil føle seg tråkket på av dette innlegget. Det var aldri min intensjon, og jeg håper dere ser budskapet mitt for det det faktisk er. Dessuten: At jeg (eventuelt) sier at du er i overlevelsesmodus, er faktisk ikke en fornærmelse. Dersom du har problemer med å spise normale mengder uten å legge på deg, håper jeg du tenker over hvorvidt du kanskje bør øke forbrenningen din ved å spise mer. Ikke mindre.)

 


#overvekt #tykk #fedme #vekt #normalvekt #helse #kropp #selvtillit #kilo #kalorier #overlevelsesmodus #samfunn #debatt #slanking #slanke #jojo #fordommer #myter #farlig #død #risiko #levealder #forskning #forsker #forske #studie #studier #slankekur #helsefarlig #bmi

20 kommentarer

Villsnø

08.04.2014 kl.13:30

Meget bra innlegg! Mange interessante og tankevekkende fakta og argumenter som jeg ikke har hørt før, men det gir jo mening. Jeg er ikke overvektig selv, tvert i mot kunne jeg tenkt meg å lagt på meg litt. Men det er nok sant som du sier det med set point weight, så jeg har vel rett og slett ikke anlegg for å legge på meg :)

Anja

08.04.2014 kl.14:04

Dette var et VELDIG bra innlegg! Var flere spennende og interessante fakta og argumentasjoner som jeg slett ikke har hørt om.

Selv mener jeg at det er viktig å være fornøyd med kroppen sin, ikke nødvendig vis stor eller liten.

MEN må si jeg synes artikkelen var utrolig interessang, fikk flere tankevekkere.

M

08.04.2014 kl.17:51

Det jeg ikke helt klarer å skjønne; er det ikke en stor sammenheng mellom følgesykdommer og vektoppgang? Altså, nå snakker jeg om kraftig overvektige som legger om livstil og følgelig går ned i vekt, og dermed forsvinner også følgesykdommene. Det må da være en sammenheng? Jeg har feks en mor(og foråsvidt en stor del av slekten på den siden)som har slitt med overvekt og med dette kom også høyt blodtrykk. Når hun har gått ned i vekt har blodtrykket blitt lavere(og motsatt andre veien). I tilegg har jeg hørt om flere som har kunne slutte med medisin osv(diabetes 2)etter livstilsomlegging og vektnedgang. Er dette tilfeldig?

(mulig jeg misforstår; er du FOR livstilsomlegging, bare ikke dietter?)

laila

08.04.2014 kl.20:04

Digger bloggen din! og kommentaren din på "jernhelse" sin blogg var gull! tydelig at du skjønner hva du snakker om! :D

sjokoladeilomma

09.04.2014 kl.09:50

Villsnø: Tusen takk! :)
Da har du nok ikke anlegg for å legge på deg, nei. Det er ikke noe å stresse med, for øvrig kan det komme senere i livet - set point weight forandres litt gjennom livet, man er jo ikke designet for å veie nøyaktig det samme hele tiden :)

sjokoladeilomma

09.04.2014 kl.09:52

Anja: Hjertelig takk! :)
Jeg fikk også mange tankevekkere i begge artiklene: Enten tankevekkere om at AHA, det er SÅNN det funker, ja!, eller HERREGUD er det noen som er SÅ dumme?! Haha.
Fullstendig enig! Det er viktig å være fornøyd med kroppen, vi skal tross alt bo der hele livet, og vi har bare én. :)

sjokoladeilomma

09.04.2014 kl.10:04

M: Det er av og til en stor sammenheng mellom følgesykdommer og vektoppgang - på den måten at begge tingene kommer av samme årsak. Mangelfullt/ensidig/elendig kosthold kan resultere i både vektoppgang og livsstilssykdommer. Det kan også stress, søvnproblemer, medisiner og jojo-slanking gjøre. Jeg tror OVERHODET ikke på at overvekt i seg selv kan FORÅRSAKE en sykdom, hvis du skjønner hva jeg mener? Jeg kan være villig til å endre noe mening her, men da må jeg nesten få eksempler på sykdommer som er en bevist direkte følge av vektøkning. Hva angår høyt blodtrykk er ikke det en sykdom i seg selv, og selv om det er knyttet opp til bl.a. fedme, vet vi i 90% av tilfellene ikke hva det kommer av (ifølge LHL).

Jeg er absolutt for livsstilsomlegging, i tilfeller der det er nødvendig. Det ser jeg på som noe annet enn selvbestemt vektnedgang. Livsstilsomlegging kan selvfølgelig gå for langt det også, men i normale tilfeller fører det (nesten alltid) til bedre helse generelt, og noen ganger fører det til vektnedgang. Slik vektnedgang tror jeg skyldes at kroppen selv får mulighet til å finne igjen sin trivselsvekt, fordi den ikke lenger er påvirket av de ytre faktorene som førte til vektoppgang i utgangspunktet.
Bottom line: Så lenge man ikke kutter ned kaloriinntaket eller kutter ut viktige næringsstoffer (karbohydrater, fett, vitaminer osv) er livsstilsendringer veldig bra for veldig mange :)

sjokoladeilomma

09.04.2014 kl.10:04

laila: Oi, tusen takk!

Maja

11.04.2014 kl.10:56

Hei!

Først av alt; jeg skulle ønske jeg kunne møtt deg! Eller mailet deg. Eller hatt deg som behandler eller noe. (hehe..)

Jeg er en ganske voksen jente som sliter med spiseforstyrrelser. Noe jeg har gjort i 18 år, mer eller mindre. Jeg har vært gjennom uttallige reernæringer, sykehusinnleggelser, tvangsforinger og u name it. Jeg har aldri lært å stole på kroppen min, og er redd jeg aldri vil gjøre det. Jeg blir usikker og forvirret over sult og metthetsfølelser. Nå ligger jeg der "de" ( behandlerne) mener jeg bør ligge i vekt for å være fysisk frisk og ikke trigge spiseforstyrrelsen. Jeg stoler ikke på det. Jeg stoler ikke på at kroppen min stopper her dersom jeg faktsisk hadde spist i nærheten av det de mener jeg skal.

Jeg blir håpefull og glad av å lese bloggen din. Jeg vet at du kjemper hele tiden, men jeg er så glad for at du evner å gjøre det du faktisk nå gjør. Og at du deler det!! Jeg håper jeg kommer dit en gang.

Håper du fortsetter å kjempe og at du blir frisk!!

Takk!

Klem fra maja

sjokoladeilomma

14.04.2014 kl.15:06

Maja: Hei! Tusen takk for så fin kommentar :-)
Jeg vil gjerne møte folk! Eller maile, for den saks skyld - jeg utveksler gjerne e-postadresse :-)

Det gjør meg trist å høre din historie. Jeg skulle ønske du kunne ha sluppet <3
Jeg skjønner godt at det er vanskelig å stole på kroppen, særlig etter så mange år som syk. Det er så skummelt hvordan man glemmer hvordan det pleide å fungere før.
Jeg vet ikke hvor mye du har lest, men jeg kan love deg følgende:
- Man går ikke opp i vekt i det uendelige
- Kroppen stanser der den selv ønsker å være
- Mennesker bør ikke prøve å kontrollere vekten, vi trenger faktisk ikke blande oss i det hele tatt - logikken henger tusenvis av år etter evolusjonen, og er ikke til å stole på. Kroppen vet best :-)
- Å oppnå klinisk normalvekt ved å spise 2000 kalorier eller mindre, gjør at man ofte lever resten av livet med overlevelsesmodus og symptomer på underernæring.
- Å oppnå reell normalvekt (altså SIN EGEN normalvekt, ikke avhengig av bmi) ved å spise 2500+ kalorier, øker forbrenningen, gir en frisk og sunn kropp og gjør sjansen for tilbakefall vanvittig mye mindre.

Man kan øke inntaket når som helst, det er ikke nødvendig å stresse med det med én gang. 2000 kalorier er himmelsk for en utsultet kropp! Alt hjelper. Men jeg anbefaler på det sterkeste å øke inntaket når man føler seg i stand til det. Det fungerer, jeg lover <3

Jeg skal bli helst frisk! Og - du kommer også dit en gang. Heier på deg!

Klem <3

Maja

14.04.2014 kl.20:51

Tusen takk for svar!!

Var ikke meningen å øse ut mine greier her, men plutselig hadde jeg liksom bare sendt deg det. Tanken var bare å få frem hvor bra det du gjør er. Hvor tøff du er!!

Selvsagt blir jeg kjempeglad for mail, men du må ikke føle det er noe du må! Du har mere nok med din egen kamp. Men om du har lyst; mail i vei. Hvis jeg legger mailadr min her kommer den vel til alle som leser, og det har jeg ikke kjempelyst til da...

Jeg gleder meg til å følge bloggen din videre. Heia deg. Håper du skal ha litt påskeferie :)

Klem, Maja :)

sjokoladeilomma

23.04.2014 kl.09:34

Maja: Svarer alltid på kommentarer :)
Jeg vet ikke hva jeg skal si... Uansett hva jeg svarer, føles det som en klisjé. Men tusen takk, det er skikkelig fint å høre! <3
Jeg føler ikke mail er noe jeg må :) Jeg lover heller ikke at jeg kan svare med én gang, men jeg mailer gjerne! Om min egen kamp trenger full oppmerksomhet en gang, sier jeg bare fra om det - i mellomtiden liker jeg å være til nytte :) Neida, e-postadressen din kommer ikke frem til lesere, bare til meg. To av de som kommenterte dette innlegget, skrev e-postadressen sin - og andre enn meg kan ikke se det :)
Tusen takk for det! Heia deg og :D Hehe, ja, jeg kom hjem fra en lang påskeferie i går - godt å være hjemme også.
Klem!

Iselin Renée

26.04.2014 kl.08:06

Kjempe fint innlegg!!

sjokoladeilomma

28.04.2014 kl.11:14

Iselin Renée: Tusen takk, det betyr mye at du synes :)

kampenmotvekta

29.04.2014 kl.12:02

ser poenget til alle argumentene her, men mener det burde handle om man er fornøyd med seg selv, jeg går på lavkarbo, får å bli kvitt over 40 kg, jeg er ulykkelig, jeg ser ikke noe fint med meg selv i speilet, hvorfor skal man da bære rundt på disse kiloene, er i fare med å bli syk, jeg er bare 20 år! hvorfor fortsette å være overvektig når jeg vet hvor herlig følelsen er å kunne se seg selv i speilet og ikke gi opp, å bare kaste på seg noe klær, for man ser stygg ut uansett hva man har på seg, så for min del er å slanke seg for meg selv, om meg selv, ingen andre,. jeg bare orker ikke det ikke lengre, jeg orker ikke se for meg den dagen jeg får diabetes noe mer.. jeg orker ikke bli sliten av den minste ting. igjen jeg er bare 20 år!

så igjen ser alle agrumentene, men er mer om hva man er lykkelig selv med

sjokoladeilomma

29.04.2014 kl.15:02

kampenmotvekta: "Jeg mener det burde handle om man er fornøyd med seg selv."
Kunne ikke sagt det bedre selv. Det gjør meg trist å lese at du ikke er fornøyd med deg selv. Det at du ikke synes du er fin, er ikke egentlig et helsemessig argument for at det er noe feil med vekta. Alle, uansett vekt, kan se bra ut, og SYNES de ser bra ut.
Karbohydrater er ikke farlig på noen som helst måte, det er hjernens favoritt-næringsstoff. Jeg håper du ikke har kuttet ned for mye på karbohydrater, og/eller spiser for mye av f.eks. proteiner (som kan føre til nyreskader).
Hvordan vet du at du er i ferd med å bli syk? Høy vekt i seg selv medfører ikke sykdom (kanskje annet enn leddbelastninger dersom man veier mer enn man er designet for å veie), men elendig kosthold, jojo-slanking, stress o.l. medfører ofte sykdom.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare, da jeg regner med det ikke er noe jeg sier som kan få deg til å like deg selv bedre. Det må kanskje komme innenfra.
Slanking fungerer som sagt ikke over tid for majoriteten, det fungerer kanskje for 3-7 prosent, eller til og med færre. Men hva med livsstilsendringer? Da snakker jeg ikke bare om kosthold og/eller trening, men rett og slett å i større grad unngå stressfaktorer i livet, øke forbrenningen fremfor å slanke seg, gå turer hver dag fremfor å sette opp et urealistisk treningsregime, og ellers spise det man kjenner at man har lyst på? Dét er nok (slik jeg ser det, ift forskningen jeg har lest) den beste oppskriften for å komme tilbake til sin egen set point weight.

Jeg håper inderlig du klarer å akseptere deg selv, LIKE deg selv. Jeg vedder på at du både er vakker og tiltrekkende. After all; jeg har ALDRI i mitt liv sett på noen som attraktiv/uattraktiv avhengig av vekt eller kroppsform. <3

kampenmotvekta

29.04.2014 kl.15:45

takk for det :) det er mitt eget selvbilde, som er mitt problem, men det med at jeg er i ferd med å bli syk, er at jeg har sett lege, jeg har kne problemer, som kommer av at kneet ikke klarer å løfte så mye rett å slett, slik at kneskålen sklir ut. derfor må jeg opere det vis det skjer igjen,

annet en det kan jeg få diabetes, ligger i familien min, sånn at jeg har høy risiko fra før, så legen sa at vis jeg ikke gjorde noe med det ville det være bare spørsmål om når jeg får diabetes, og ikke vis..

så det er 2 grunner til at jeg prøver å slanke meg, å den dagen jeg klarer å se meg selv i speilet å si. Hei jeg ser jo faktisk bra ut, eller noe lignene, den dagen vil jeg slutte å slanke meg, å holde den vekta, ikke noe spesifik tall, men sist gang jeg var på 90kg var jeg nesten der, derfor jeg regner 40kg, men vis jeg klarer det når jeg veier 100, så stopper jeg der :)

sjokoladeilomma

30.04.2014 kl.11:08

kampenmotvekta: Kneproblemer kan skje som følge av en hvilken som helst overbelastning, og jeg vet ikke om jeg ville sett på det som et tegn på at man er i ferd med å bli syk. Et kneproblem er ikke en pekepinn på fremtidige helseproblemer, det vitner KUN om at det eksisterer et kneproblem her og nå.
Det er meget mulig kneproblemet kommer av høy vekt, men det betyr ikke at vekten din er helseskadelig for deg på andre måter.

Jeg har ikke utdanning innen medisin/helse, bare så det er sagt - jeg kan ta feil! - men jeg forstår det sånn (ifølge nyere forskning) av diabetes ikke er et resultat av vekttallet. Fordi forekomsten av diabetes stadig øker uansett kroppsvekt, mens forekomsten av fedme har vært stabil i i-land de siste tiårene. Diabetes er et resultat av kosthold, og/eller er genetisk disponert. Altså, ligger det i familien er det relativt sannsynlig at det går i arv, men det ser ut til å kunne forebygges. Jeg er uenig med legen din i at vekten vil disponere deg for diabetes (hvis det var det legen sa). Nå vet jeg ingenting om kostholdet ditt, selvfølgelig, men hvis legen sa at kostholdet ditt vil kunne disponere deg for diabetes kan det være riktig. Det er to veldig forskjellige ting!

Jeg er glad for å høre at du vil stoppe på en vekt som ikke er svært drastisk endring, om det gir noen mening. Men... jeg håper du heller velger livsstilsendringer enn kaloriunderskudd!
Mennesker trenger 30-45 kalorier per kilo kroppsvekt (ernæringsfysiologer sier dette, blant annet Cathrine Borchsenius), noe som vil si at man trenger mer mat jo mer man veier, bare for å ha stabil vekt. Dermed vil kaloriunderskudd ofte resultere i underernæring og overlevelsesmodus, særlig dersom en klinisk overvektig person blir fortalt av helsepersonell at de skal spise 2000 (pluss/minus) kalorier for å gå ned i vekt. En person som veier 100 kilo trenger altså mellom 3000 og 4500 kalorier per dag for å holde stabil vekt, og bør kanskje heller spise 3000 enn 2500 kalorier!
Hva med å legge om kostholdet, uten å ha noen "riktige" eller "gale" matvarer, trene, unngå stressfaktorer i livet så ofte som mulig, og jobbe med å like kroppen?

Beklager at jeg skriver så forferdelig lange kommentarer! Blir jo en avhandling hver eneste gang :P Blir så engasjert, bare!

Klem til deg :-)

carbz

18.06.2014 kl.16:38

Bra blogg!

Men er det da slik at de som er overvektige er stuck i en overvektig kropp for alltid, med mindre de er villige til å leve (sulte) på 1300 kalorier resten av livet?

sjokoladeilomma

19.06.2014 kl.13:39

carbz: Takk :)
Ja eller nei. Det kommer an på årsaken og hva vedkommende gjør:

1) Dersom personen er naturlig stor, og har optimal vekt på f.eks bmi 28, da ''er de stuck'' der. Dersom de spiser etter sult- og metthetsfølelse vil de ha stabil vekt der, og de trenger ikke leve (sulte) på 1300 kalorier. (Vil ikke kalle det å være ''stuck'' i det hele tatt, dog, for det finnes ikke noen ''feil'' kroppsvekt/størrelse.)
2) Dersom personen har gått opp i vekt, altså over sin optimale vekt, pga. f.eks medisiner som påvirker hormonbalansen, da vil hun gå ned den vekten igjen så fort hun slutter på medisinen. Kun ved å spise etter sult- og metthetsfølelsen.
3) Dersom personen har gått opp i vekt pga slankeepisoder tidligere i livet, og på den måten skrudd ned forbrenning og kødda med kroppens naturlige mekanismer, og holdt på med dette i årevis - da blir saken verre hvis vedkommende bruker slanking IGJEN for å ''fikse problemet''. For problemet ville blitt fikset ved å øke forbrenningen igjen, og spise nok mat til å reparere skadene som underspisingen påførte dem!
4) Dersom en overvektig person slanker seg ned til BMI 23 ved å bruke kaloriunderskudd, i stedet for å gjøre enkle livsstilsendringer eller prøve å finne ut hvorfor de er overvektige, da vil de måtte spise ~1300 kalorier resten av livet for å ikke gå opp i vekt igjen.
Vet ikke om dette ble forståelig??

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits