Min recovery uke 15: Positivitets-eksplosjon!

Recovery går veldig bra.

Selvfølgelig har jeg gått opp i vekt og vokst ut av klærne mine. Selvfølgelig har det ikke vært en dans på roser hele tiden. Selvfølgelig har ting ofte vært veldig vanskelig. Jeg har begynt å gråte i prøverom, prøvd alle klærne jeg eier og ikke funnet noe jeg ser ålreit ut i (i hodet mitt, i hvert fall), følt meg stygg. Å spise veldig mye og veldig 'usunt' sammen med andre har vært en skyhøy terskel. Det har vært skummelt å gjenoppta mitt gamle sosiale liv.

MEN. Over til det positive:
 


(Ikke mitt bilde)

Endelig, endelig, endelig begynner jeg å glede meg over at jeg faktisk er nødt til å skaffe meg en ny garderobe. Det tok tre måneder å godta. Frem til nylig savnet jeg voldsomt klærne jeg har vokst ut av, og hadde panikk for å prøve på meg klær i større størrelse enn Small (alt annet = enorm, var sannheten min hittil). Bukser er fremdeles noe jeg jobber med, men jeg er forberedt på at det kan ta tid. Dessuten er det sannsynligvis på en del måter lurt å vente med nye bukser til kroppen er ferdig med muskel- og fettfordeling: For det er ikke jevnet ut ennå, det ligger nesten kun på mage og lår.

Når vi først er inne på muskler... HALLELUJA, JEG HAR FÅTT MUSKELMASSE!
For rundt fem dager siden begynte jeg å tenke på rumpa mi: For to år siden fikk jeg høre et par ganger at rumpa mi var rimelig soggy i forhold til hvor tynn jeg var. Det er helt sant også, den var så soggy at det nesten er ubegripelig. Jeg tenkte altså på det, og det slo meg plutselig at årsaken til den soggy rumpa var at kroppen hadde 'spist opp' cirka alt jeg hadde av muskelmasse (på grunn av overlevelsesmodus og katabolisme). Jeg var veldig tynn, men det lille jeg hadde av 'padding' var mykt og bløtt og hang og slang. Ingenting så definert ut.
Det som derimot har skjedd nå, er at jeg har mer muskelmasse enn jeg har hatt noensinne! Jeg sverger! Lårene mine kjennes nesten harde. Jeg har bedt noen kjenne på lårene mine for å bekrefte at det jeg tror er riktig, og de ble faktisk sjokkerte.
 


(ER ikke sånn altså, men FØLER meg litt sånn! Ikke mitt bilde)


All denne muskelmassen har jeg fått som direkte følge av å spise 3200+ kalorier hver dag og ikke trene. Det høres helt umulig ut, men det har skjedd. Ikke har jeg levd på typisk 'sunn' mat heller: Jeg har spist temmelig mye pizza, cheeseburger, sjokolade, kjeks, potetgull, iskrem og lignende, og i hovedsak drukket juice, helmelk, brus og øl. (Jeg har selvfølgelig også spist gryterett, kylling og ris, curry, fiskemiddager, egg, avocado og nøtter, bare for å balansere inntrykket litt.) 
Jeg har stappet i meg flerumettet fett, umettet fett, mettet fett, transfett, karbohydrater og sukker. Jeg har ikke spist særlig mye protein, kanskje til og med mindre protein enn anbefalt mengde. Likevel har jeg altså mer muskelmasse enn jeg har hatt noen gang.
Hvorfor? Min teori er at jeg har spist massevis av kalorier og dermed gitt kroppen mulighet til å reparere seg selv: For DET har den jo gjort! Hadde ikke kroppen klart å reparere seg selv, ville muskelmasse vært verdens fjerneste ønsketenking.
Jeg har også spist mye fett, som stimulerer til en optimal hormonproduksjon: Enhver kropp trenger hormoner for å være i balanse.
Jeg har spist mye karbohydrater, som er den beste hjerneføden. Når hjernen er mer balansert, kan kroppen begynne å prioritere å fikse andre ting som ikke er viktig absolutt hvert eneste sekund vi er i live (slike ting er hjerne, hjerte og pust, for eksempel).
 


(Ikke mitt bilde)

Det gjør ikke lenger vondt i huden når noen rører meg.
Når dette gikk over aner jeg ikke, men jeg husker godt den første måneden. Bare jeg sveipet borti en bordkant gjorde det vondt, og jeg ynket meg når noen klappet meg på skulderen. Klær som gnisset mot huden var til å bli sprø av. Kort sagt, det meste gjorde litt vondt. Så vidt jeg kan forstå handlet dette om hovne lymfekjertler. At det er borte nå, må ha en sammenheng med at jeg ikke har store væskeansamlinger lenger. For det har jeg ikke: Jeg kan endelig sove med dyne igjen uten å våkne opp i et svette-basseng.

Ekstrem sult forekommer ikke like ofte lenger. I januar og februar kunne jeg bli desperat av sult... ti minutter etter å ha spist en hel Grandiosa alene. (Det er dritkjipt, om noen lurer!) Nå har jeg oftere litt dårlig matlyst enn jeg er skrubbsulten, og det er faktisk deilig! (Jeg spiser selvfølgelig det jeg skal likevel.) I går spiste jeg et stykke kake, og hadde ikke nubbsjans til å forsyne meg med et stykke til. Jeg var så stappmett!
Dette henger garantert sammen med det jeg skrev om leptin i forrige innlegg: Fettprosenten min har økt, altså har fettcellene utvidet seg, og leptinproduksjonen har økt i takt med det: Ergo blir jeg gradvis mindre skrubbsulten, og gradvis oftere mett når jeg har spist nok.
 


(Ikke mitt bilde)

Jeg føler meg ikke lenger like stygg. Faktisk føler jeg meg fin ganske ofte!

Det finnes ingen (INGEN!) mat jeg er redd for å spise lenger. (For så vidt er dette gammelt nytt, det tok meg under to uker.)

Jeg har (endelig?) blitt litt lei av havregrøt. Fremdeles liker jeg det, men jeg har ikke noe behov for å spise det hver dag. Det er faktisk over en uke siden sist.

Jeg har fått tykkere og finere hår enn jeg noensinne har hatt. Blant annet kan jeg samle håret i hestehale uten at alle ser hodebunnen min. Og, hårknutene mine blir større enn et knappenålshode (satt på spissen!). Det har aldri skjedd før.

Jeg stoler på kroppen min. Hundre prosent. Jeg har spist 3200+ kalorier i 15 uker, og kroppen har ennå ikke vist det minste tegn til å svikte meg. Tvert imot skjer akkurat det jeg forventer: Vektøkningen går gradvis langsommere, jeg er ikke i ferd med å bli feit, jeg føler meg mye penere enn jeg har gjort på årevis, og smerter i ledd og lemmer avtar. Kroppen min har bevist det jeg trenger å vite. Den elsker meg. Den vil gjøre alt den kan for meg. Og jeg har virkelig begynt å elske den også.


(Ikke mitt bilde)


 


#spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #kropp #vekt #mat #syk #frisk #sykdom #diagnose #helse #muskler #fett #protein #erfaring #klær #skinnyfat #kalorier #sult #metthet #selvtillit

20 kommentarer

tine

07.04.2014 kl.14:06

Et ord:

WOW!

Jeg er imponert!

Veronica

07.04.2014 kl.14:21

Du inspirerer! Digger deg <3

Hanne

07.04.2014 kl.15:10

Åå, jeg skulle ønske jeg hadde kunne lese denne bloggen for et år siden, da jeg var i denne situasjonen selv. Ingen sa til meg at det var vanlig med ulvehunger. Fikk jo panikk av det, og foreldrene mine, som naturlig nok ikke kan en dritt om recovery,vekt og kropp generelt, gav uttrykk for at de synes sulten min var "unormal". De gav meg til og med tips til "distraksjon"- noe som gjorde at jeg skammet meg enda mer. Så takk for at du skriver dette, det er mange som kommer til å ha glede av det!

Ble litt nysgjerrig på dette med svette. For det hadde jeg masse av i perioder! Våknet opp hver natt helt GJENNOMVÅT, både sengetøy, pysj, og hår var kliss-klass. Vet du hva det kommer av? Jeg svettet mens jeg var i recovery (les: spisekicket meg opp i vekt), men også til tider da jeg hadde kontroll og spise lite. Det var enda verre de dagene jeg hadde gått på store sukker-smeller. Nysgjerrig på å vite hva det kommer av, fikk nemlig aldri noe godt svar av lege eller behandler...

Svarttrosten

07.04.2014 kl.17:35

Åh, de siste setningene der, de skal jeg putte i lomma (sammen med en sjokolade?) og ta frem og kikke litt på av og til. For de er helt nydelige!

<3

C

07.04.2014 kl.17:42

For et herlig innlegg å lese! Du er rå altså! :)

Maria

07.04.2014 kl.20:18

Dette er så fantastisk å lese! Blir hoppende glad på dine vegne :) <3

sjokoladeilomma

08.04.2014 kl.10:28

tine: <3 <3 <3

sjokoladeilomma

08.04.2014 kl.10:29

Veronica: Digger deg og! <3

sjokoladeilomma

08.04.2014 kl.10:42

Hanne: Jeg skulle også ønske jeg hadde funnet denne informasjonen for et år (eller helst tre år) siden! Antakelig er det veldig få som vet at det er både normalt å oppleve ekstrem sult/ulvehunger, og at det er viktig å ikke motarbeide det. Da jeg var innlagt, ble det aldri engang nevnt. Det var helt tydelig at behandlerne ikke kunne en dritt om det, de heller - også de (som dine foreldre) satte oss på 2000 kalorier, oppfordret til å "spise normalt" på helgeperm og ikke spise "for mye", og utover det ble vi bedt om å finne på metoder for å distrahere oss selv. "Bare slutte å tenke på mat, ved å gjøre noe annet". Yeah right, det virket KJEMPEBRA. Not.
Jeg er veldig med på det du sier om at slike oppmuntringer/tips fører til økt skam. Og hvem blir vel friskere av å være nedgravd i skam?! Ordtak fra HAES (Health at every size): Dersom skam var effektiv motivasjon, ville det ikke finnes mange fete mennesker.

Haha. Du svettet like mye som meg, omtrent!
Denne varmen kommer av to ting (kanskje flere også, som jeg ikke vet om): Væskeansamlinger og mye energi inn. Personer som spiser nok, holder seg varme fordi kroppen har ressurser til å ikke skru ned kroppstemperaturen. Å bli SÅ varm i recovery har nok en sammenheng med at det plutselig blir MYE energi i forhold til hva det var. Dessuten fører mye energi inn til at BMR (basal metabolic rate)/sentralnervesystemet går (bare litt) bananas. Det er mye som skjer, mye for kroppen å gjøre og følge med på. Jeg opplever f.eks. at pulsen min er ganske rask (det kommer av at hjertet nok er slanket, og må slå hardere/oftere for å pumpe ut blodet, i tillegg til at det har ressurser til å ikke slå for sakte lenger), det holder meg også varm. Sukker er kjent for å "fire up" systemet - det er derfor vi blir hypre, tror jeg. Dette siste avsnittet er jeg ikke HELT sikker på, det er mine teorier. Men jeg synes det er rart (og skummelt) at verken lege eller behandler kunne svare deg på dette?! De burde jo virkelig kunne sånt?

sjokoladeilomma

08.04.2014 kl.10:42

Svarttrosten: Så bra! Gjør det, nydelige du <3

sjokoladeilomma

08.04.2014 kl.10:42

C: Glad du likte det! <3

sjokoladeilomma

08.04.2014 kl.10:42

Maria: Godt å høre, fine du! <3

Pantora

08.04.2014 kl.22:50

Så godt at du har en mental opptur (eller, en opptur er jo kanskje sett på som noe midlertidig, og jeg tror og håper jo at det er ganske varig, men opptur er likevel et fint ord!) ♥

sjokoladeilomma

09.04.2014 kl.10:05

Pantora: Jeg tror også det er ganske varig! Tusen takk for gode ord, kjære du <3

Pantora

11.04.2014 kl.16:38

PS; begrepet "skinny-fat" brukes først og fremst om personer som er tilsynelatende slanke men som "trykker i seg" masse junkfood og usunn mat, i tillegg til at de ikke trener. Det virker jo fryktelig urettferdig for andre, altså de som faktisk må "jobber for det", men det er gjerne slik at selv om disse kroppene er tynne så har de på en måte "fett til fordel for muskler", om du skjønner hva jeg mener. Dessuten har de kan ha høyt blodtrykk, høyt kolesterol, de kan ha unormalt tykt fettlag rundt de indre organene, ha økt fare for blodpross osv. De er med andre ord tynne og spreke utenpå, men usunn og syk inni seg.

Så, å si at anorektikere er typisk skinny-fat blir helt feil, og ikke minst er det vanvittig triggende.

sjokoladeilomma

14.04.2014 kl.15:24

Pantora: Oops! Tar til meg den. Skal slette den delen umiddelbart. Litt sent, men likevel. Beklager, og takk for at du sier fra - jeg ønsker å presentere en trigger-fri sone <3

Karen

14.04.2014 kl.17:12

Skikkelig motiverende å lese, er selv innlagt på sykehus pga. underernæring for tiden! Dette motiverer meg virkelig :)

sjokoladeilomma

23.04.2014 kl.09:48

Karen: Glad det er motiverende. Leser på bloggen din også, tenker på deg <3

Oda

25.04.2014 kl.15:09

Åh, dette var helt fantastisk å lese ! Er så glad for at du har kommet så langt, det er virkelig motiverende <3 Heier på deg ! :D

sjokoladeilomma

28.04.2014 kl.11:12

Oda: Tusen takk! <3 Heier på deg også!!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits