EDNOS kan inkludere overspising!


(Innrømmer det, jeg har hevdet en ting jeg tar tilbake!) (Ikke mitt bilde)

Hei dere!

Tidligere har jeg sagt (minst tre ganger) at: Dersom du har evne til å være restriktiv, har du aldri overspist. Og vice versa.
Dette viser seg å være en sannhet med modifikasjoner.
Dagens blogginnlegg er dedikert til M (Jeg kjenner mange med forbokstaven M, men jeg antar du vet hvem du er!).
For øvrig er det i like stor grad til alle dere der ute som er bekymret for om dere har utviklet en overspisingslidelse (men som sannsynligvis ikke har det). 

Når jeg får kommentarer som stiller spørsmålstegn ved det jeg skriver, og selvfølgelig får holdbare argumenter, forsøker jeg alltid å finne svaret. Denne gangen tok det litt tid. Årsaken: Det er vanskelig å finne, fordi det å google 'Anorexia becoming binge eating disorder' gir meg følgende resultat:
Blogginnlegg eller forumsdiskusjoner hvor personer i recovery fra anoreksi (som obviously tror de er friske fra det), er overbevist om at de har utviklet overspisingslidelse fordi de 'spiser for mye'. Som regel er dette (etter min mening!) noe de feilaktig tror, og årsaken min for å hevde at jeg tror de tar feil, er at de samtidig skriver at de 'passer på å ikke spise for mye': Med andre ord har de sannsynligvis aldri spist nok i recovery til at kroppen er tilfredsstilt, og dermed er 'overspisingen' de opplever intet annet enn et direkte resultat av sult.
Beklager om jeg er bastant her. (Husk at det jeg skriver ikke er noe som automatisk er sannheten, jeg skriver om det JEG mener er sannheten.)
JEG tror overhodet ikke det er mulig å ha anoreksi og senere utvikle overspisingslidelse. (Jeg har forklart det etter beste evne mange ganger før.)
 


(Det gjelder å se nyansene: Dette bildet er ikke grått, det er svart og hvitt!) (Ikke mitt bilde)

MEN. Og et stort MEN. Jeg har oversett noe, og heldigvis fant jeg det i går:

''EDNOS inkluderer også spiseforstyrrelser som ikke er relatert til restriksjon: overspisingslidelse (BED) og night eating syndrome (NES). BED og NES er ikke ansett som en uavhengig (standalone) spiseforstyrrelse av forskere/eksperter på området, og er ikke nevrobiologisk relatert til restriktive spiseforstyrrelser.  [AJ Stunkard, TA Wadden [eds], 2004]'' 

Dette betyr altså at dersom du har anoreksi, bulimi eller ortoreksi (inkludert subtyper/atypiske typer) kan du ikke utvikle overspisingslidelse. Og det betyr at dersom du har EDNOS, er det ikke umulig å utvikle overspisingslidelse, eller oppleve reell overspising. (At dette stemmer, innebærer selvfølgelig at du ikke er feildiagnostisert, men dessverre tror jeg mange er det.)

Et av kriteriene for overspising er at personen spiser unormalt store matmengder i hemmelighet i tidlig barndom. Dette kriteriet kan se riktig ut for mange, men husk at det er svært åpent for tolkning! Overspisingslidelse er ikke noe mange lider av, men jeg tror nesten alle barn har smugspist på grunn av at de voksne er strenge i forhold til måltider og godteri.
En annen viktig ting å huske i denne sammenhengen er at: Overspising hos en niåring er som regel ikke overspising. I alderen 9-12 år går mange gjennom en 'lubbenhetsfase' som er en direkte forberedelse til tenårene. Dette er viktig, for kroppen må være fysisk i stand til å takle de massive forandringene som overgangen til voksenlivet innebærer. (Forskjellen på barnekropp og voksenkropp er enorm!)
Det er uheldig at vi ikke lærer våre barn å stole på kroppen, og lærer dem å være tålmodig gjennom denne tiden. Det er normalt å oppleve økt vekt i løpet av barndommen, og dette bør aldri bli overstyrt med diett og restriksjon!
 


(Ikke mitt bilde)

 Mange som har vært, eller fremdeles er, restriktive i matveien, sier følgende (Jeg påsto det hardnakket selv bare i fjor!):
- Jeg overspiser ikke fordi kroppen min er underernært! Faktisk er jeg ikke sulten i det hele tatt. Den eneste grunnen til at jeg overspiser er at jeg kjeder meg! 

Beklager. Jeg skjønner at det virker slik, og BARE slik. Men det hjelper ikke, det er like fullt feil.
Du overspiser ikke fordi du kjeder deg. Det er svært vanlig å ikke kjenne sult og metthet rent fysisk (fordi man ikke har kontakt med kroppen, men i stedet 'lever fra nakken og opp'), men det betyr ikke at kroppen din ikke vet at den er alvorlig underernært. Kroppen din forsøker bare å få deg til å spise nok til å rette opp et enormt energiunderskudd. (Man overspiser faktisk ikke!)
Dette er noe fullstendig annet enn symptomer på overspisingslidelse. Overspisingslidelse er ikke noe som magisk forekommer hos underernærte personer.
Jeg håper ikke det føles som et overtramp at jeg sier dette, men dersom du virkelig tror du ('over'-)spiser fordi du kjeder deg, er du antakelig for underernært til å være i stand til å forstå hvor syk du er. (Det er tross alt et klassisk symptom på alvorlige spiseforstyrrelser å ikke ha peiling på hvor syk man er.)
De fleste som havner i en slik (eller lignende) situasjon, er som regel såpass underernært at bmi-en er langt under nivået som Verdens Helseorganisasjon klassifiserer som for lav til å holde seg i live. 
 


(Overvekt? Ikke mitt bilde)

Men hva med overvekt?

Som sagt mener jeg bestemt at det er umulig for personer som har eller har hatt anoreksi, å utvikle overspisingslidelse.
Dette betyr selvsagt ikke at det er umulig å bli klinisk overvektig, overvektig i forhold til egen set point weight, eller å spise for mye. Det er mulig for hvem som helst. Men sjansene for dette reduseres drastisk ved å spise NOK.
Å bli helt frisk innebærer følgende:

- Å ikke leve med matrestriksjoner. Overhodet.
- Å aldri mer gå på diett. (Dersom mulig. Det kan bli veldig utfordrende å bli nødt til å gå på diett f.eks. på grunn av matallergi senere i livet.)
- Å lære å kjenne, og følge, sult- og metthetsfølelse. (Merk: Å følge metthetsfølelse er ikke mulig før i siste fase av recovery)
- Å spise nok i recovery til å gjenopprette optimal forbrenning.

Og flere ting, selvfølgelig. Men akkurat nå er det disse fire tingene som er relatert til spørsmålet.
Jeg bruker disse kriteriene av flere viktige årsaker:

- Dersom du fortsetter å være restriktiv i stedet for å følge cravings, vil kroppen din fortsette å oppleve at du sulter den. Dette opprettholder overlevelsesmodus, og fører svært ofte til at du 'sprekker' og 'overspiser', 
- Noe som igjen svært ofte ender opp med et liv fylt av jojo-slanking,
- Som igjen NESTEN ALLTID gjør at man vekten stadig øker. (Noe den ikke ville ha gjort dersom du droppet å slanke deg gjentatte ganger.)
- Det er slett ikke sikkert at du faktisk er overvektig. Vekt og størrelse er individuelt, og varierer i svært stor grad fra person til person. Det kan hende du selv mener du er overvektig, men at du faktisk har oppnådd akkurat den vekten din kropp er laget for å ha (set point weight). I dette tilfellet er målet å godta kroppen din slik den er, i stedet for å bestemme deg for at du veier for mye.
- Dersom du stadig forsøker å slanke deg, er det høyst sannsynlig at kroppen din er i overlevelsesmodus. I overlevelsesmodus skrur kroppen forbrenningen ned for å spare energi til de viktigste funksjonene (hjerteslag, pust osv). Den største kosmetiske ulempen ved overlevelsesmodus er at det fører til vektoppgang til tross for lavt matinntak: Kroppen reservelagrer fett rundt indre organer for å beskytte dem mot kulde, noe den er nødt til å gjøre i og med at den har skrudd ned kroppstemperaturen din og i stedet prioritert hjertet ditt. I overlevelsesmodus er det ikke bare mulig, men svært vanlig, å oppleve vektøkning av så lite som 1000 kalorier per dag.
- Det samme gjelder dersom du tror du spiser nok, men til tross for dette ikke spiser mer dersom du fremdeles er sulten. Jada, du har garantert hørt/lest at 2000 kalorier er anbefalt daglig inntak for voksne kvinner. Den anbefalingen kan du like gjerne glemme først som sist, for denne retningslinjen er dessverre basert utelukkende på selvrapportering. Altså kommer tallene fra kvinner som i spørreundersøkelser svarte at de spiste 2000 kalorier per dag. Når de samme kvinnene ble nøye overvåket i ettertid, viste det seg faktisk at de spiste mer enn de trodde: Samtlige spiste nærmere 2500 kalorier per dag, og beholdt stabil vekt. Mange i spørreundersøkelsene underestimerte kaloriinnholdet med opptil 50% i mye av maten, og mange glemte helt å ta med en håndfull nøtter og en latte i beregningen.  


(Ikke mitt bilde)

En annen (siste) ting som er viktig å nevne, er at overvekt faktisk ser ut til å være mindre dødelig enn normalvekt.
Dette går ut fra bmi-skalaen, det går absolutt ikke ut fra set point weight.
Det er heller ikke snakk om ekstremt overvektige personer.
Det der derimot ER snakk om, er at overvektige personer ser ut til å leve lenger enn undervektige, normalvektige og ekstremt overvektige.
Denne undersøkelsen er heller ikke den eneste i sitt slag som har funnet tegn på at det å ha litt ekstra vekt fører til økt levealder. (Dette gjelder også overvektige hjertepasienter, som har høyere overlevelsesrate enn slanke.)

Denne undersøkelsen gikk fra cirka 1995 til 2007, og de samme 11 000 individene ble fulgt opp gjennom hele denne perioden. Funnene som ble gjort, viser at sammenlignet med klinisk normalvektige (bmi 18,5-24,9):

Undervektige (bmi >18,5) hadde 73% større risiko for å dø.

Ekstremt overvektige (bmi 35<) hadde 36% større risiko for å dø.

Moderat overvektige (bmi 30-34,9) hadde omtrent samme risiko for å dø.

Lett overvektige (bmi 25-29,9) hadde 17% mindre (Ja, MINDRE!) risiko for å dø.


Dersom du vil lese mer om denne undersøkelsen (og det håper jeg du vil!) er linken HER.

 


#spiseforstyrrelser #spiseforstyrrelse #EDNOS #vekt #kropp #mat #fakta #informasjon #undervekt #overvekt #normalvekt #bmi #helse #risiko #frisk #syk #overspising #binge #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ernæring #underernæring #slanking #diett #sult #metthet #overlevelsesmodus #forskning #undersøkelse

12 kommentarer

Hanne

26.03.2014 kl.15:23

Fint innlegg :-) Jeg trodde jeg overspiste uvanlig mye en periode, noe jeg forsåvidt gjorde. Men det var fordi jeg aldri gikk inn for å bli bedre. jeg fortsatte å være restriktiv så ofte jeg kunne ( i hverdagene), og gikk på en megasmell hver eneste helg. Det ble oftere og oftere, og til slutt hadde jeg spisekicket meg på alle kiloene og flere til, uten å ha økt på de vanlige måltidene overhodet. Det endte i bulimi, som fortsatt er der iblant. Så mitt beste tips er å høre på deg; å tørre å spise nok "med vilje". Det er forferdelig å fråtse ukontrollert i mat når man egentlig er anorektisk i hodet. Suget gikk heldigvis over, men jeg merker at kroppen ikke takler å gå sulten særlig lenge, uten at det føles som om den panisk blir redd for at jeg skal behandle den anorektisk igjen. :-P Så alle sammen: spis maten deres! Kroppen klarer ikke å leve uten, og vil finne sine egne løsninger hvis den ikke får det den trenger. Enten får den et enormt sug, eller så vil hjertet og organer bryte sammen etterhvert. Noe skjer uansett, med for lite mat.

Solveig

26.03.2014 kl.15:27

Den undersøkelsen du skriver om på slutten har jeg hørt om flere ganger, og jeg synes det er så utrolig spennende! Hva er da grunnlaget til å si at bmi over 25 er overvekt? "Normalvekt" må jo ha noe med det nivået kroppen har det best av å være på. Og det nivået vi har best av, må jo være det samme som det nivået man lever lengst på?!

Hadde likt å se at definisjonen av normalvekt ble endret/utvidet.

Maria

26.03.2014 kl.21:36

<3 Takk!

sjokoladeilomma

27.03.2014 kl.11:04

Hanne: Amen!! Dette kunne ha vært mine egne ord... Takk for at du deler dine erfaringer, det er nok til enorm hjelp for andre å lese at flere personer kan "garantere" for dette :D

sjokoladeilomma

27.03.2014 kl.11:09

Solveig: Ja, enig! Enig i alt! :D Det er hårreisende at målene på normalvekt er under det som er normalt for gjennomsnittet. Litt sånn "Vei mindre enn du er skapt for, deg vil gi deg skikkelig god helse!"
Copy-paste fra forrige innlegg: Jeg leste forleden en kronikk av en professor/førsteamanuensis (eller lignende, jeg har også dessverre glemt navnet hennes) i Adresseavisen. Kronikkforfatteren kritiserte begrepet 'normalvekt', med den argumentasjonen at det faktisk er et fåtall mennesker som naturlig havner i kategorien 'normalvekt'. Dersom begrepet 'normalvekt' faktisk skulle ha stemt, måtte vi ha satt noe sånt som bmi 21-28 (-ish) for at det skulle være normalen. Normalen er jo faktisk det som er mest vanlig!

sjokoladeilomma

27.03.2014 kl.11:09

Maria: <3!

Pantora

27.03.2014 kl.15:29

Vet du, jeg hadde ikke tenkt å fortsette å "plage" deg (selv om jeg vet du ikke ser sånn på det, hehe) med mine uenige kommentarer, men jeg leste dette innlegget i går, og ble liggende å tenke på dette i går kveld, og har tenkt på det flere ganger i dag, så det er tydeligvis en kommentar i meg som ikke gir meg ro før den får komme ut!

Jeg faktisk en liten aha-opplevelse. Jeg har nemlig tenkt på dette med overspising. Og jeg tenker / har tenkt at personer med anoreksi/bulemi kan jo overspise. Altså, om noen helt mister kontrollen og spiser feks (nå vet jeg ikke noe om overspising eller hva som er en vanlig overspisingsmengde, så jeg setter det litt på spissen) to kilo is, et helt brød med nugatti og to plater sjokolade, så er jo dette en klar overspising selv om personen har anoreksi? Å spise store mengder av slike matvarer er jo på ingen måte normalt. Men så begynte jeg å lure på hva som er definisjonen på overspising (kanskje noe du burde tatt med i innlegget?). Og så er det vel forskjell på en overspisings-lidelse og en overspising-episode? Hvertfall, jeg googlet hva overspising er, og første treff som kom opp var en blogg hvor det sto «Overspising vil si at man spiser mer mat enn det kroppen har behov for». Sånn har jeg faktisk aldri tenkt på det før. Med utgangspunkt i den definisjonen (om den er helt rett, vet jeg ikke) kan jeg si meg enig med deg, for det er vel strengt tatt ikke mulig for en undervektig/underernært person i få i seg MER en kroppen har behov for. Men, hva om en person som har hatt anoreksi, og er blitt normalvektig, og spiser stooore mengder som fører til at vedkommende legger på seg og blir svært overvektig?

Og forresten, du skriver at bmi på 21-28 burde vært normalvekt, fordi normalen er det som er mest vanlig, men jeg lurer på om du blander begrepene "normal" og "gjennomsnittlige"? Om du skjønner forskjellen jeg tenker på...

sjokoladeilomma

28.03.2014 kl.10:02

Pantora: Helt riktig, jeg ser ikke sånn på det! Plage meg, liksom? Kommentarene dine er de jeg gleder meg aller mest til :)

Det sier om at personer med anoreksi/bulimi kan overspise, f.eks. to kilo is, et helt brød med nugatti og to sjokoladeplater: Ja og nei.
Jeg er HELT med på tankegangen om at dette er langt mer enn normale matmengder (som friske personer spiser)!
Jeg er også HELT med på at det er forskjell på overspisingslidelse og slike episoder - det er ikke det samme.
Hovedgrunnen til at jeg ikke vil kalle det overspising, er rett og slett... språklig? Jeg ønsker ikke kalle det overspising, fordi overspising egentlig (opprinnelig) er et aspekt av overspisingslidelse. Jeg synes YourEatopias navn på det, "reactive eating" er mye mer treffende (i og med at "overspisingen" er en direkte reaksjon på sult, det er på grunn av sult den forekommer i anoreksi/bulimi). Av og til kaller jeg det også "bulimisk spising".
Men det er et dilemma her. Det er komplisert å IKKE bruke ordet overspising/binge, fordi personer som regel ikke forstår hva jeg mener. De som opplever reaktiv spising (meg selv 2011-2013 inkludert) opplever jo at det de gjør er å overspise!
Ofte tror jeg det er en bedre idé å bruke folks eget språk på ting, enn å forvirre med å bruke nye ord. Samtidig ønsker jeg å spre bruken av ordene "reaktiv spising"/"bulimisk spising", for å gi et klarere bilde av at denne spisingen ikke handler om mangel på selvkontroll, men om sult. Hvordan jeg skal navigere dette er jeg veldig usikker på.

Jeg tror jeg har skrevet om kriteriene for overspisingslidelse før, men er ikke helt sikker. Dette er noen kjennetegn:
- Personen spiser 'mer enn normalt' i hemmelighet i tidlig barndom. Slike hendelser forekom oftere enn for eksempel barnebursdager eller Halloween (som begge legger opp til å spise mer godteri enn ellers). Slike hendelser forekom lenge før personen forsøkte å gå på diett eller være restriktiv.
- Personen var overvektig rundt niårsalderen og klinisk overvektig et par år senere.
- I tenårene ble personen satt på en eller flere dietter av lege eller foreldre.
- Personen praktiserer ingen restriktiv atferd av egen fri vilje. Når personen som ung ble satt på diett av andre, gjorde hun/han sitt beste.
Som jeg prøvde å understreke i dette innlegget, mener jeg punkt 1-3 absolutt ikke trenger å være sikre kjennetegn! Det KAN handle om noe helt annet.

Den definisjonen du fant, er jeg ikke enig i. Jeg heller mot at overspising kan defineres som "Vil si at man ikke klarer å slutte å spise før man kjenner sterkt fysisk ubehag". Å spise mer enn kroppen har behov for er jo noe nesten alle gjør en gang iblant, jeg tror ikke det er bra å sykeliggjøre det. Den definisjonen sier heller ikke noe om HVOR MYE for mye - en halv brødskive ekstra, selv om man er mett, gjør jo ingenting, men kan kalles overspising ifølge den definisjonen?
Men JA, jeg er HELT enig i at det strengt tatt ikke er mulig for en underernært/undervektig person å få i seg MER enn kroppen har behov for! :)

Det høres kanskje rart ut etter alt jeg har sagt, men jeg er enig i det om at anorektikere KAN bli overvektige også. Det skal nevnes at jeg tror det skjer EKSTREMT sjelden! Men en umulighet er det jo ikke. Men jeg tror altså man har ekstremt liten sjanse for å bli overvektig dersom man faktisk følger cravings og sult og på denne måten gjenoppbygger forbrenning. Og vice versa; jeg tror man absolutt risikerer (neppe i veldig stor grad) å bli overvektig dersom man IKKE følger sult og cravings, både fordi man lettere "sprekker" og fordi forbrenningen blir hindret i å bli optimal igjen.
Og, selvfølgelig, uavhengig av sult og cravings: Dersom personer som har blitt friske fra anoreksi, konsekvent ignorerer metthetsfølelsen og spiser tre ganger mer enn det sultfølelsen tilsier, legger de sannsynligvis på seg mer enn set point weight...

Skjønner hva du tenker! Men jeg mener "gjennomsnittlig" er mer normal enn et skjema som sier "normal". Spesielt med tanke på den undersøkelsen som viser at personer med bmi 25-29,9 har 17% mindre risiko for å dø enn "normalvektige". Dette tyder jo absolutt på at gjennomsnittet er det nivået menneskekroppen har best av å være på, og lever lengst på? :)

Isabella

29.03.2014 kl.15:11

Jeg er så glad jeg kom over bloggen din! Har sittet i litt over en time nå og scrollet meg nedover. Du skrivet så bra! Kommer til å følge deg :)

sjokoladeilomma

31.03.2014 kl.11:14

Isabella: Så hyggelig, takk for det, og takk for at du la igjen en hilsen (så jeg kan følge deg <3)

Pantora

31.03.2014 kl.11:42

Der sier du jo noe viktig; at du ikke "ønsker å kalle det overspising". Det er jo et godt stykke fra "personer som har hatt/har en restriktiv spiseforstyrrelse kan ikke overspise".

Som jeg nevnte så fant jeg den "definisjonen" på overspising på en blogg, så jeg påstår ikke at den er sann. Jeg bare nevnte det fordi det fikk meg til å se litt annerledes på dette med overspising. Og jeg er helt enig med deg i at den ikke er helt rett.

sjokoladeilomma

01.04.2014 kl.10:42

Pantora: Eh, neei - det er ikke akkurat det jeg sier... (Så kanskje sånn ut)
Det jeg mente, er kort sagt: 1) Det ER ikke overspising, i og med at overspising er noe som forekommer i overspisingslidelse. 2) Derfor ønsker jeg ikke å kalle det overspising når noe som på mange måter LIGNER oppstår hos personer med restriktiv sf. 3) MEN det er vanskelig å bytte ut et ord som et så etablert, kanskje er det bedre å bruke "overspising" selv om det er feil? Jeg vet ikke. 4) Samtidig, for min del var det veldig til hjelp å vite at jeg ikke OVERSPISTE, men at jeg bare var kjempesulten fordi jeg hadde UNDERSPIST så lenge.
Jeg tror ikke det er så bra å kalle noe overspising når man har underspist så lenge at reaksjonen kommer... Jeg tror bare begrepet overspising kan brukes om personer som har spist MYE mer enn de trenger på daglig basis og som overhodet ikke er i minus på energi.

Ja, jeg skjønte det! Kanskje jeg svarte (så vidt jeg husker) på det som om det var noe du påsto var sant/100% riktig - men det var IKKE det jeg mente, altså!! Jeg skjønte at det var sånn som du sier her, at det var noe som fikk deg til å se litt annerledes på det og at det var derfor du nevnte det :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits