Spiseforstyrrelser handler ikke om mat


(Ikke mitt bilde)

... FAIL!

Dersom noen prver pst at spiseforstyrrelser ikke handler om mat, vel: Vr forberedt p at jeg virkelig ikke er tilbyelig til bli enig.

Hvorvidt jeg har nevnt dette fr er jeg usikker p, men sammenfattet vet jeg i alle fall at det ikke har vrt: Dette innlegget handler om mine oppfatninger av hva spiseforstyrrelser er, og hva det ikke er.

Helt siden jeg begynte i behandling i 2011, dreide behandlingen seg rundt temaet RSAK. Blant mange kalt underliggende rsak. Dette tok spesielt av hos psykologen jeg hadde p denne tiden, og hos primrkontaktene mine da jeg var innlagt i 2012. Det har ogs forekommet ofte i workshops, p kurs, i samtaler med andre, etc.
Den 'underliggende rsaken' har alltid frustrert meg. Mange ganger har jeg (i hvert fall i overfrt betydning) revet meg i hret, vrt forvirret, og flt meg som en alien som ikke visste det om meg selv som alle andre syntes vite om seg selv. Jeg har grublet og grublet. Den underliggende rsaken, hvorfor akkurat jeg fikk en spiseforstyrrelse. Denne 'underliggende rsaken' har flere ganger vrt en hemsko for komme videre, jeg har stagnert. Teorier om hva min underliggende rsak var, har forandret seg mye. Jeg har hatt flgende teorier:
- Jeg har alltid hatt en forstyrret kroppsbilde.
- Jeg har aldri vrt flink til sette grenser.
- Jeg opplevde angst og depresjon fra 2007 til 2009.
- Jeg har et behov for bli sett.
- Jeg har et behov for vre usynlig.
- Jeg hater ha mensen.
- Jeg hadde store problemer med fordyelsen som barn, og derfor tolker kroppen mat som en trussel.
- Jeg ble interessert i kosthold.

Her ser dere. Jeg hadde s mange teorier at jeg ikke kom frem til en dritt. Alt er ingenting i dette tilfellet. Det skal ogs nevnes at samtlige ganger jeg diskuterte disse tingene med andre, flte jeg at jeg bare gjorde det fordi jeg mtte ha en rsak. At teorien fltes riktig, skjedde aldri. Selv om flere (kanskje alle) av disse tilfellene stemmer overens med min historie og hvem jeg er.


(Ikke mitt bilde)

Har noen av dere sett But I'm A Cheerleader? I denne filmen blir Megan sendt p camp for slutte vre homofil. Alle p campen blir satt til finne sin underliggende rsak til hvorfor de er homofile. n har kommet frem til at rsaken hans er at moren ammet ham, og han utviklet puppe-aversjon. En annen forteller at rsaken er at moren giftet seg i bukser.
Ser dere hvor jeg er p vei hen? Ja, nettopp: Jeg mener at det finne den underliggende rsaken til spiseforstyrrelser er nyaktig like skt!

S hva mener jeg i stedet?

Som sagt tidligere, YourEatopia har gjort (og gjr!) underverker for meg. Ogs p dette omrdet. For frste gang noensinne har jeg snublet over forskning som tilsier at spiseforstyrrelser er en nevrobiologisk tilstand i hjernen som ligger latent hos ganske mange av oss. Alts er det genetisk/arvelig. Og det er DETTE som er den underliggende rsaken, ikke alt mulig annet tull.
At det er arvelig betyr ikke at en forelder behver ha hatt en historie med spiseforstyrrelser, eller en besteforelder for den del. Men det betyr at det via et eller annet relativt nrt slektsledd har blitt overfrt til deg. Den du fikk det fra, trengte aldri ha en spiseforstyrrelse som slo ut i det hele tatt, den kan godt ha vrt like sovende som Tornerose-i-hundre-r.
(Til og med KK har skjnt at det handler om gener, ikke milj)


(Ikke mitt bilde)

Spiseforstyrrelser handler selvflgelig om mat! Noe annet blir bare dumt hevde. Slik jeg ser det, er enhver restriktiv spiseforstyrrelse en fobi for mat. Verken mer eller mindre. Riktignok gjr flere symptomer seg gjeldende, som tvang, ritualer og lgn. Then again, kan du nevne en fobi der tvang/ritualer/lgn ikke forekommer i mte med det man har fobi for?
Spesielt troverdig blir det kanskje dersom jeg tar med dette (herfra):

Vr foretrukne reaksjon p enhver trussel er unngelse. Selvflgelig er dette en nyttig overlevelsesmekanisme nr trusselen er reell, som for eksempel et farlig rovdyr som kryper omkring i buskene.Men nr mat blir en trussel, har personen det gjelder to enorme problemer.
1. Flelsen av at mat er en trussel er meningsls for menneskets fornuft, og
2. Det er umulig unng mat fullstendig, ettersom vi er ndt til spise for leve.

Ettersom fobi for mat ikke samsvarer med fornuften vr, vil personer med denne nevrobiologiske tilstanden 'scanne' omgivelsene for finne forklaringer p hvorfor trusselen er reell. I vr tid er den vanligste forklaringen at mat vil gjre oss tykke eller usunne. (For noen hundre r siden var den vanligste forklaringen at mat kun var noe den fysiske kroppen trengte, og at uten mat ville man kunne oppn transcendens, eller tettere kontakt med Gud.)
Setningene over forklarer hvordan spiseforstyrrelser er noe som ikke bunner i milj (og at det heller ikke er noe man bare finner p), derimot at det ('bare') kan utlses av milj. Uten denne arvelige nevrobiologiske tilstanden, vil man ikke utvikle anorexia nervosa fordi samfunnet har et unaturlig fokus p tynnhet.

Huhei, dette sttter ogs opp under teorien jeg selv har om at catwalkmodeller er LANGT mindre farlig enn dietter. Catwalkmodeller er tross alt ikke noe de fleste bestemmer seg for prve bli, dessuten er det et fenomen som er ganske fjernt for de fleste av oss: Det er noe som foregr 'der', og noe som tilhrer en industri, ikke en hverdag. Dietter, derimot, er tilgjengelig for hvem som helst. Og ikke bare det, det blir pprakket oss gjennom mediene hver eneste dag. Det er ikke uten grunn at mange (dessverre) oppriktig tror p at de har mesket seg for mye i julen og br slanke seg et par kilo i januar (hvert r). Det samme gjelder 'sommerkroppen' eller 'bikinikroppen'. Hver eneste januar mned, er noen jeg kjenner ppasselige med hva de spiser. Hver eneste vr, poster noen jeg kjenner et eller annet om at 'det er p tide finne sommerkroppen'.
Mange som gjr dette, utvikler ikke spiseforstyrrelser. Vel og bra, hyggelig for dem. (Det var ironi.) For hva er greia? Blir de virkelig lykkeligere av leve p denne mten? I think not. Jeg blir rett og slett lei meg p deres vegne.
Dersom du liker trene, elsker fitness, eller er lidenskapelig opptatt av hyggen du fr av kombinasjonen mat og trening: Kjr p! Men dersom grunnen til at du trener og spiser det du gjr, er for vge g p stranden og bade? Vr s snill, tenk deg om. Vr snill med deg selv.
(KK har forresten OGS en artikkel der forskning viser at mange kvinner opplever sin egen kropp som to tredjedeler strre enn den virkelig er - og de har ogs artikkelen Derfor br du aldri slanke deg - s er du sikker p at du trenger gjre s mye ut av 'sommerkroppen'?)
Et passende sitat for avrunde temaet 'bikinikroppen':


(Ikke mitt bilde)

Utlsende rsak blir noe annet. Den tror jeg p, og ser ingen grunn til at den br forkastes. Den vanligste utlsende rsaken er slanking, men andre vanlige rsaker er sykdom, traumer eller livskriser.
Opprettholdende rsak er jeg bde enig og uenig i. For selv om det som opprettholder en spiseforstyrrelse gjerne er de sm tingene som triggende atferd hos andre, triggende kommentarer fra andre, vektoppgang/vektnedgang, eller de store tingene som sykdom, traumer eller livskriser, er og blir faktumet at:
Det som virkelig opprettholder spiseforstyrrelsen er den nevrobiologiske tilstanden! Uansett hva som sender deg nedover i tilbakefall, er det denne tilstanden som har skylden. Denne tilstanden skaper som regel store nedadgende spiraler, og gjr det svrt vanskelig snu.

Det eneste som faktisk gjr det mulig snu er eksponeringsterapi: Akkurat som ved alle andre fobier. Spesialister p tvangslidelse ved stmarka baserer seg p at dersom du har fobi for bakterier, er du ndt til aktivt komme i kontakt med bakterier for bli frisk. Det sier seg egentlig selv. Dersom du fortsetter unng bakterier for all fremtid, vil lidelsen bare bli strre. Kanskje sitter du til slutt der p en desinfisert pinnestol tildekket med plastfolie og tr ikke rre ditt eget ansikt. (Satt p spissen, men dog.)
Same goes for spiseforstyrrelser: S hva skjer dersom du fortsetter ikke eksponere deg for matvarer du er redd for? Jo, trangen til unng maten gr over i den sterkere trangen til overleve. Alts blandes disse to og fremstr som n og samme ting, til tross for at det ikke er i nrheten av vre det samme (det er jo faktisk... h h, mutually exclusive, hva heter det p norsk, gjensidig utelukkende?).
Nok en sammenheng som jeg mener forklarer at spiseforstyrrelser er en fobi.


(Nr n ting blir til noe helt annet... :P Ikke mitt bilde)


Og jeg m bare si det: Du kan vel ikke pst at edderkoppfobi overhodet ikke handler om edderkopper? Du kan vel ikke pst at du har utviklet edderkoppfobi fordi bestefar hadde spindelvev i garasjen? [eventuelt, sett inn en hvilken som helst annen skalt 'underliggende rsak' her]

Og jeg m bare si det: Du kan vel ikke pst at noen med edderkoppfobi har utviklet edderkoppfobi med vilje? At vedkommende gjr det for f oppmerksomhet? (Dette KAN selvflgelig forekomme, men jeg vil tro det er svrt sjelden!)

Greit, dette var dagens babling fra denne kanten av verden. Jeg har mange (minst tre!) utkast liggende i arkivet, og jeg har fremdeles mye p hjertet. S jeg hper dere ikke er drittlei av meg allerede :-)


#spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #vekt #kropp #mat #helse #myte #fakta #sannhet #fobi #redd #eksponering #rsak #teori #hjerne #anatomi #forskning #genetisk #arvelig #bikini #sommerkropp

20 kommentarer

Camilla A

17.03.2014 kl.15:26

Jeg hadde en form for spiseforstyrrelse... Klarte ikke f i meg mat, men ikke fordi jeg ville bli tynn eller flte meg feit eller noe, men kroppen var kaputt... s den tok ikke til seg nring.. Men, etter en stund med mye avslapping var jeg tilbake til normalen =)

Tine

17.03.2014 kl.15:29

GO YGUNN!!!!

evahog

17.03.2014 kl.16:27

Srs interessant lesning! Mange gode poeng, men jeg m virkelig si meg enig i dette med eksponering; Eksponering er nkkelen til frihet fra alle redsler!

Vilde

17.03.2014 kl.20:45

Godt lese en god tekst p blogg.no for en gangs skyld!

Pantora

17.03.2014 kl.21:43

Enig i noen ting, uenig i minst like mye! Jeg tror overhode ikke at spiseproblemer er genetiske. Og jeg mener media har stor innvirkning p unge jenters selvbilde (tynn -lykkelig - perfekt). Jeg skal ikke g mer inn p dette enn det, men uansett, nr det kommer til "medisinen" er jeg enig med deg; eksponering er nkkelen!

sjokoladeilomma

18.03.2014 kl.11:58

Camilla A: Godt hre at det ordnet seg <3

sjokoladeilomma

18.03.2014 kl.11:59

Tine: Duda <3!

sjokoladeilomma

18.03.2014 kl.11:59

evahog: Takk for det :-)

sjokoladeilomma

18.03.2014 kl.11:59

Vilde: Wh. S god du er! Takk :-)

sjokoladeilomma

18.03.2014 kl.12:10

Pantora: Hehe, fint vi er enige om noe :P Bare s det er sagt: Jeg mente absolutt ikke at f.eks. catwalkmodeller/fokus p at tynn=bra er ufarlig! Det eneste jeg egentlig mente si ift det, er at jeg tror dietter er enda farligere.
OG. Jeg mente heller ikke at det er uproblematisk med tynn=bra for noen som helst. Jeg er helt enig i at det nok har stor innvirkning p unge jenters selvbilde - det alene er jo mer enn ille nok! Det er jo ikke snn at man m ha en spiseforstyrrelse for slite med selvbildet. Og jeg er sint p media av den grunn at de delegger selvbildet til mange :(

Jeg tror p at det er genetisk. Skal forske ikke presse mitt syn over p andre (vet hvor irriterende det er!), men... Jeg synes det ville vrt interessant hre hva du tenker rundt det? Hvis det ikke er genetisk, hva tror du det er? :)
hh, jeg vil ogs gjerne hre hva annet du er uenig i. Dersom du vil, selvflgelig. Jeg nsker jo skrive s riktige ting som mulig, da er jeg jo avhengig av diskutere det med andre. Dessuten elsker jeg en god diskusjon :)
Uansett er det ikke snn at jeg er ute etter "bare ha rett hele tiden" - jeg bare skriver om det jeg selv tror p, og det gjr jeg hovedsakelig for presentere et alternativ til "normen" - i hp om at det kan hjelpe flere enn meg tenke annerledes!

Glad i deg <3

Pantora

18.03.2014 kl.15:15

Jeg nsker ikke noen diskusjon, fordi jeg fler ikke at jeg (for tiden) har hjernekapasitet til "forsvare" det jeg mener og tror p. Men jeg kan si et par andre ting jeg ikke er helt enig med deg i.. Alts, om det er genetisk, hva tenker du om det spiseforstyrrelser er mye mer utbredt i i-land enn i u-land? Ogs er jeg er enig i at det utlsende rsaken ikke er s nye, men jeg mener at opprettholdende faktorer er viktig vre obs p.

C

18.03.2014 kl.21:02

Hei! Har lest bloggen din ei stund no og synes den er skikkelig bra. Nr eg kom over han tenkte eg, ja, dette trur eg p, for eg har hatt fleire tilbakefall og erfart at det har stemd alle gongene. At ein ikkje skal overstyra kroppen, og at det er det einaste p sikt som gjer at ein kan bli frisk. Det var derimot masse fakta om kva som skjer i/med kroppen eg ikkje viste fr. Var interessant.

Her i dette innlegget var er eg nok litt ueinig i noko. Eg tenkjer at ein kan vere disponert for utvikle sf, men at det finnes utlysande rsaker for at den "bryter" ut og oppretthaldande rsaker som gjer at ein held fram med vere sjuk. Diettar kan vere ei av desse rsakene, eller bevisst/ubevisst vektnedgang, skadeleg kroppsfokus/ mobbing/ uoppnelig og skadelig kroppsideal osv. Og at dei oppretthaldande rsakene kan vere ei kjensle av meistre noko, flelse av kontroll i ein kvardag ein ikkje har kontroll over, komplimenter ang vektnedgang, at feil- og underernring gjer at ein ikkje klarer tenkje og handle rasjonelt osv. At denne nevrobiologiske tilstanden er det som gjer at det bryt ut, men at det eksponere seg for det sf gjer ein redd for/verte rett ernra igjen er det som skal til for verte frisk igjen.

Mogleg at det var ganske mykje det same du meinte, men flte berre for uttrykkje mi meining:p

Har eit sprsml til deg og; kanskje du har lyst skrive eit innlegg om "korleis unng tilbakefall", dersom du har tankar om det?

Eg slit mykje med det nett no. Vanskar med akseptere ny kropp, tankar om at eg gjekk alt for fort opp i vekt ( gjekk veldig, veldig fort opp i vekt) osv.

Igjen, takk for ein super blogg! St p, heier p deg!

sjokoladeilomma

19.03.2014 kl.10:59

Pantora: Helt i orden <3
Du sier noe der. Jeg prvde google fakta om utbredelse av spiseforstyrrelser, men fant egentlig ikke noe svar. Jeg vet jeg har hrt en gang i tiden at spiseforstyrrelser oppstr i alle aldre, samfunnsklasser og kulturer - men det hjelper ikke mye nr jeg ikke finner noe om det n. Skal prve fortsette lete! Dog tenker jeg at det godt kan hende det forekommer i like stor grad i andre deler av verden (u-land), men at det har annerledes symptomer. I og med at bde matkultur, tilgang og velferdstjenester er totalt annerledes. Men hvem vet?
Antakelig formulerte jeg meg drlig ift. opprettholdende faktorer... Jeg mener alts ikke at nevrobiologi er det ENESTE som opprettholder! Jeg mener at spiseforstyrrelsen ikke ville blitt opprettholdt UTEN at denne tilstanden var der i utgangspunktet, men selvflgelig opprettholder andre rsaker ogs (som triggere av ulike slag!).
S jo, i bunn og grunn er jeg enig i alt du sier her - jeg bare tror det er noe i forskningen som hevder at det er genetisk, og kommer til fortsette lete etter svar p det omrdet. :-)

sjokoladeilomma

19.03.2014 kl.11:06

C: Tusen takk for det! :D
Haha! Jeg m tydeligvis ha formulert meg drlig noen ganger i innlegget... For jeg er helt enig i alt du sier!
Jeg mener akkurat det samme om opprettholdende rsaker: Jeg mente i grunnen bare at jeg tror de "ytre" opprettholdende rsakene ikke ville opprettholdt noen spiseforstyrrelse dersom ikke nevrobiologien var der i utgangspunktet! That's all... :-)
Det er absolutt slik at underernring gjr at man ikke er like kognitivt oppegende som fr. S det er absolutt en opprettholdende rsak!
Og ang. det du sier om utlsende rsak - jeg mener huske jeg aldri skrev at jeg betvilte den? Jeg forskte i alle fall skille "utlsende" fra "underliggende" :)

Tusen, tusen takk for tips til innlegg! Det setter jeg virkelig pris p! (Kom gjerne med flere) Tilbakefall er definitivt et tema jeg kan tenke meg skrive om! :D
Det du sliter med, er absolutt en vanlig rsak til tilbakefall. Dessverre. Jeg begynner p det innlegget i dag, jeg, s regner jeg med det er klart senest i morgen :-)
Klem <3

Solveig

20.03.2014 kl.14:01

Her m jeg si meg litt uenig selv.. Jeg mener at min spiseforstyrrelse i bunn og grunn ikke handlet om mat. Jeg kunne like gjerne blitt narkoman. For meg har det handlet om en metode takle vonde flelser p.

Og S kom maten inn i bildet. S klart handler det om mat i den forstand, men det er ikke p grunn av maten at jeg fikk problemer.

Dersom du kan sette det s p spissen at du pstr at nr man frst har hatt anoreksi, s er det ikke mulig overspise - s m man virkelig kunne si at en spiseforstyrrelse egentlig ikke handler om mat. Jeg tenker at disse to eksemplene er forklart p samme mte, nettopp litt overdrevet for f frem et poeng.

Bottom line: uenig ;)

sjokoladeilomma

21.03.2014 kl.12:05

Solveig: Hmm. Jeg blir ikke helt enig her igjen. Det du sier om at det for deg handlet om takle vonde flelser, blir ikke det egentlig den utlsende rsaken? Det ser for meg ut som det var flelser som gjorde at den ble satt i gang?
Det var ikke slik at jeg mente at mat ndvendigvis var den utlsende rsaken, det kan like gjerne vre andre ting (som traumer, livskriser o.l., det mener jeg at jeg skrev?).

Selvflgelig kjenner du deg selv best, og ingen har noe de skulle sagt om andres virkelighet! S dersom det fles slik for deg som du sier, nsker jeg ikke "krangle" p det! (Jeg vet hvor lei jeg er av behandlere som fortalte meg at SNN hadde jeg det)

Den siste avsnittet i kommentaren din... Jeg er lei for det, men jeg klarer ikke skjnne hva du mener!
(PS, bare en oppklaring: Jeg mener at det er mulig for hvem som helst (uten restriktiv SF!) spise mer enn man trenger/for mye, jeg bare gr ikke med p kalle det "overspising" fordi overspising er noe som tilhrer en helt annen diagnose. Det er alt!)

Solveig

24.03.2014 kl.16:36

Jeg fler ikke for forklare mine meninger ytterligere, nettopp fordi det ser ut til at vi tenker veldig forskjellig. Jeg vet hvordan dette har vrt for meg, og at andre gjerne kan oppleve det p en helt annen mte.

Det som er litt skummelt er vre s bastant i det man forteller om en spiseforstyrrelse, at man kan f inntrykk av at den mten man selv opplevde det er "feil". For eksempel for personer som gr fra anoreksi til bulimi/bulimiske tendenser. Jeg tenker at du p noen omrder faktisk gr i samme fella som behandlerne du sikter til. Jeg hper ikke det tolkes frekt, men synes det er svrt viktig tenke p!

sjokoladeilomma

25.03.2014 kl.12:07

Solveig: Hei. Jeg har ventet med svare p denne kommentaren, for ha tenkt ordentlig gjennom det frst :)
Delvis er jeg uenig (men bare delvis) i det du sier. Jeg er kanskje ikke flink nok til skrive det i blogginnleggene, men i sidemargen str det tross alt at jeg ikke er utdannet innen feltet, at jeg kan gjre feil, og at jeg ber folk lese p eget ansvar. Det gjelder alltid, uansett! Og jeg mener absolutt ikke at min virkelighet er riktigere enn andres virkelighet... Dersom det ser snn ut, beklager jeg det veldig!
Bortsett fra akkurat det, ser jeg virkelig poenget ditt. Dessuten vil jeg takke deg for at du er rlig med meg, og heller sier fra enn ignorere det. Det setter jeg pris p! Har tenkt mye p det du skriver allerede, og skal fortsette vurdere innleggene mine opp mot det. Jeg tror jeg heretter skal holde meg til det jeg har sterke argumenter for hevde. Og droppe skrive mer om rsaker. For, som du sier, folk er forskjellige og opplever det samme p forskjellig mte. Jeg har ikke noen rett til vre bastant overfor andres historie og virkelighet, jeg kan jo bare snakke for meg selv. Viktig huske!
Hovedgrunnen til at jeg blogger som jeg gjr, er jo at jeg nsker vre til hjelp for andre. Dersom jeg i stedet bidrar til at noen fler at deres opplevelse er "feil", virker det jo mot sin hensikt. Det er mye bedre ha en "open approach"! Igjen, takk for rligheten. Klem til deg!

Solveig

26.03.2014 kl.14:48

N ble jeg fryktelig lettet over svaret ditt. Var litt redd for sre, nr det ikke var hensikten.

Bloggen din er veldig flott, og jeg er helt sikker p at mange kan fle seg bedre av lese det du skriver. Meg inkludert! Det er bare noen omrder jeg ikke tenker p samme mte. Og det m jo vre greit.

Takk for at du tok det imot slik som det var ment! Angret litt etter ha trykket send, fordi det kunne tolkes feil.

Stor klem tilbake til deg! :D

sjokoladeilomma

26.03.2014 kl.14:56

Solveig: Skjnte at du ikke var ute etter sre! :)
Jeg kan vre hrsr og ta alt veldig innover meg, men det er jo faktisk ikke ditt ansvar!! Nr jeg driver en blogg p denne mten, er jeg ndt til tle (konstruktiv) kritikk, hadde jeg ikke tlt det mtte jeg heller ha sluttet blogge :P
<3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits