Kurerer slankedietter underernæring, Helse-Norge?

Forleden skrev jeg at jeg jobbet med en kronikk. Jeg har mer eller mindre gitt opp å få den på trykk (i en avis som er stor nok til at flere enn ti gidder å lese kronikken...), og jeg tror jeg når ut til flere ved å poste den her når alt kommer til alt. Så her er den! Den er ganske lang, og kanskje ganske tørr. Ikke egentlig bloggformat. Og jeg har heller ingen bilder med. Uansett:

 

KURERER SLANKEDIETTER UNDERERNÆRING, HELSE-NORGE?

Det er en risikosport å unndra seg medisinsk oppfølging når man har en spiseforstyrrelse. Her refererer jeg til restriktive spiseforstyrrelser. Men behandlingstilnærmingen gjør meg oppgitt og provosert.

Behandlere følger enkelte retningslinjer som ikke er basert på bevis. Noen av disse virker uskyldige. Det er de ikke. Ansatte i helsesektoren er ikke dumme, og alt som gjøres er ikke feil. Mange av retningslinjene fungerer. Likevel mener jeg de mest kritiske retningslinjene er på ville veier.

La meg gå nærmere inn på konkrete eksempler.

Det første er oppfatningen om at det finnes god og dårlig mat. Det kan virke som om mange i helsesektoren lider av ortoreksi. Men behandleren kan ikke være redd for det samme som spiseforstyrrelsen er redd for!
Når man forsøker å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, finnes det ikke dårlig, usunn, farlig eller for mye mat. (Det finnes for øvrig ikke for noen, med mindre de har intoleranser eller sykdommer som holdes i sjakk ved hjelp av et spesifikt matinntak.) Det er viktigere å få i seg nok energi enn det er å spise 'sunnest mulig'.
Pasienter som har blitt friske, risikerer dessuten tilbakefall dersom de igjen begynner å leve etter disse 'reglene'. Dersom vi ser på motsetningen, viser det seg at ekstremt få pasienter som spiser nok (2500-3500 kalorier, og mer ved behov/ønske) får en høyere slutt-BMI enn 25.
Fordøyelsen bruker mye energi på å fordøye fiber, sammenlignet med energien som kreves for å fordøye ferdigmat. Mat med høyt fiberinnhold har også ofte negativ effekt på en fordøyelse som allerede er under reparasjon og dermed ustabil.
Det finnes heller ikke noe som heter for mye mat. Ikke når man forsøker å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, og ikke ellers: Så lenge sultfølelsen er der, trenger kroppen mer mat. Det er nødvendig å svare på sultfølelsen. Det er ikke et tegn på at pasienten er i ferd med å utvikle en overspisingslidelse, det er kun et tegn på at kroppen har blitt sultefôret over lang tid og har et desperat behov for energipåfyll.
Frykten for å utvikle en overspisingslidelse er helt irrasjonell, og er ikke basert på bevis. Faktisk er det umulig å utvikle overspisingslidelse for personer som har evne til å være restriktive.

Til tross for dette blir mange pasienter satt på en kostplan på 2000 kalorier (per dag). Jeg vil faktisk gå så langt som å kalle denne praksisen underfôring i regi av helsesektoren. Ikke bare er 2000 kalorier mindre enn de aller fleste spiser i løpet av en dag: 2000 kalorier er nivået mange slanker seg på. De fleste mennesker spiser 2500-3500 kalorier per dag og beholder en stabil vekt.
Ifølge ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius trenger mennesket daglig 30-35 kalorier per kilo kroppsvekt. Allerede her ser vi at 2000 kalorier er for lite for gjennomsnittspersonen. Dessuten tolker jeg det slik at mengden mat mennesket 'trenger' er synonymt med 'trenger minimum'. Videre skriver Borchsenius at personer som skal opp i vekt (og samtidig øke muskelmasse, ikke bare fettmasse) trenger 40-45 kalorier per kilo kroppsvekt. Og merk: Dette gjelder en ordinær vektoppgang, ikke som tommelfingerregel for personer som har sultet seg over tid og mistet store mengder muskelmasse.
Restriktive spiseforstyrrelser forårsaker massive skader i kroppens 'økosystem'. Disse skadene kan ikke repareres ved hjelp av 2000 kalorier per dag, da dette er mindre enn de fleste trenger til muskelbygging, fettfordeling og å opprettholde metabolisme alene. Dermed vil ikke 2000 kalorier per dag frigi energi til å reparere skader. Når skader ikke blir reparert, forblir kroppen i overlevelsesmodus.
Jeg har også hørt pasienter fortelle at de ikke fikk mer enn 2000 kalorier, og/eller ikke fikk mer å spise, til tross for at de sa at de var sultne og ønsket mer mat.

Med dette som utgangspunkt, blir behandlingstilnærmingen også feil ved bulimia nervosa. Her blir pasienter oppfordret til å passe på hvilke mattyper og -mengder de spiser, og hvor ofte de spiser. De får høre at det som vil gjøre dem friske er å 'spise normalt'. Men satt på spissen: Man kan ikke kurere bulimia nervosa ved hjelp av anorexia nervosa.
Årsaken er at anoreksi og bulimi er et resultat av nøyaktig samme nevrobiologiske tilstand (i motsetning til overspisingslidelse, som kommer av en annen nevrobiologisk tilstand). Begge er restriktive spiseforstyrrelser, og begge har samme optimale løsning: Mat.

Opptil flere enheter som tilbyr innleggelse, håndhever rigide regler over mat som ikke er 'lov'. Jeg har hørt venner fortelle at de ikke fikk bruke piffikrydder på egg (hvem bruker piffikrydder på egg?!), at det var forbudt å skjære brødskiver diagonalt (med forklaringen 'det er festsnitt') og at det ikke var lov å bruke to typer pålegg på samme brødskive. Jeg forstår ikke hva disse reglene skal brukes til. Hvorfor skal det være skadelig å eksperimentere med kombinasjoner og danderinger av mat? Vil det kunne opprettholde spiseforstyrrelsen? I så fall, hvorfor det?

Ofte blir pasienter oppfordret til å trene så fort de har BMI høyere enn 18,5-20. Argumentasjonen som brukes er at trening bygger muskler og skjelett. Man skulle tro det dermed var nødvendig å trene, i og med at pasienter med spiseforstyrrelser som regel har lav muskelmasse og ofte også lav beintetthet. Det kan hende trening fungerer i forhold til muskelmasse og beintetthet, men dessverre reduserer trening kraftig sjansen for å bli helt frisk: En kropp i overlevelsesmodus trenger høy tilførsel av energi for å kunne gjenopprette optimal funksjon. Ved trening stoler ikke kroppen på at den kan gi slipp på overlevelsesmodus. Her hjelper det heller ikke å spise dobbelt så mye for å dekke kaloriunderskudd: En kropp i overlevelsesmodus vil reservelagre all energi den får tilgang på (og omdanne denne til fett).

Det er også svært vanlig at pasienter blir oppfordret til å bestemme på forhånd hvor mye de skal gå opp i vekt, og deretter stanse på, og forsøke å beholde, denne vekten. Begge disse metodene kan få katastrofale utfall. Årsaken er at enhver kropp har en 'forhåndsbestemt' vekt.
Den ideelle tilnærmingen til vektoppgang er først å gradvis reernæres, og deretter spise minimum 2500-3500 kalorier per dag (avhengig av alder og høyde) frem til vektoppgangen stanser av seg selv. At mennesker i vår tid strever for å slanke seg ned i vekt, mener jeg er tegn på et sykt samfunn. Vi ser ut til å ha glemt hvilke funksjoner kroppene våre har, i stedet leker vi Gud. Det er ganske hårreisende at så mange til stadighet modifiserer sin egen kroppsvekt, når sannheten er at vi ikke trenger å blande oss i en prosess kroppen vår klarer helt fint på egenhånd.

Det er ikke det kosmetiske som teller mest: Å tvinge kroppen til å leve under sin forhåndsbestemte vekt kan resultere i menstruasjon uten eggløsning, sult- og metthetsfølelse som aldri fungerer optimalt, vedvarende symptomer på underernæring og forkortet levealder. (Klinisk undervekt er mye mer dødelig enn klinisk overvekt.)
Dersom man derimot oppnår den forhåndsbestemte vekten, og ikke er restriktiv i matveien, vil sult- og metthetsfølelsen styre hva man trenger av mat. Dermed vil man automatisk spise (tilnærmet) optimal mengde, og beholde stabil vekt. Eureka!

Dette fører oss videre til veiing av pasienter. Behandlere monitorerer pasientens vekt, og bruker vekttallet som pekepinn på hvorvidt pasienten spiser alt på kostplanen. Dette er ikke bare en misledende informasjonskilde: Den er heller ikke nødvendig.
I de aller fleste tilfeller opplever pasienter veiinger som problematiske. Med rette: Vekttallet er ingen garantist. I prosessen for å bli frisk vil vekttallet svinge i høy grad som følge av væskeansamling og matinntak. Dessuten vil pasienter i overlevelsesmodus ofte legge på seg til tross for et kaloriinntak på under 2000 per dag. Uregelmessige vektsvingninger i slike tilfeller 'beviser' at lite mat fører til rask vektøkning. Ergo tør ikke pasienten å øke matinntaket, noe som ville vært forhindret dersom veiingen ikke hadde funnet sted.
Dersom pasienten har gått ned i vekt, tas det ofte for gitt at han/hun har spist for lite eller trent for mye, når dette ikke trenger å ha forekommet. Enda verre er det når pasienter har gått 'for fort' opp i vekt, og behandler dermed reduserer kaloriinnholdet i kostplanen. (Det er ikke noe som heter 'for rask vektøkning'.)
Gradvis vektøkning er dessuten synlig. Vi trenger ikke tall som bevis på vektoppgang.

Jeg forstår det slik at pasienter med spiseforstyrrelser mottar altfor lite avgjørende kunnskap og informasjon fra helsepersonell. Det holder ikke å vite at man 'må opp i vekt', at man 'må bare spise og beholde', eller at 'det er vanlig å oppleve vannvekt i begynnelsen'. Alt dette er sant, men det er for lite informasjon. Jeg vil oppfordre alle som jobber i denne sektoren til å forklare pasienter hvorfor ting skjer, ikke bare at det skjer. Mangel på kunnskap om prosessen resulterer ofte i tilbakefall, noe som er ekstra synd med tanke på at det kunne ha vært forhindret ved hjelp av en setning eller fem.
For eksempel fem setninger om hva denne 'vannvekten' er: 1) Det er ikke 'ekte kilo', men vann. 2) Det er lett å kjenne forskjell på væskeansamling og 'ekte kilo', nemlig sterk varme og moderate smerter i muskler og ledd. 3) Væskeansamling forsvinner etter et par måneder. 4) Væskeansamling er bare kroppens måte å beskytte reparasjonene av indre organer på, ved å legge et isolerende lag under huden. 5) Væskeansamling bidrar til at det er lettere å bli helt frisk, fordi kroppen får anledning til å bli reparert uten forstyrrelser.

Feilene med behandlingstilnærmingen til spiseforstyrrelser kan forstås dersom vi bytter ut ordet 'mat' med 'solsikker'. La oss si at 'Harriet' lider av fobi for solsikker. Hun oppsøker sin behandler for å få hjelp, hvorpå behandleren forteller at a) Problemet hennes handler ikke om solsikker i det hele tatt, b) Det finnes gode solsikker og onde solsikker og c) Dersom 'Harriet' ikke tar helomvending og blir en fanatisk solsikke-entusiast, vil det være mulig for henne å bli kvitt fobien og få et normalt, balansert liv.
Ingen i denne settingen tenker på at solsikker strengt tatt ikke utgjør en trussel for noen. I stedet for å forstå dette, legger behandlere opp til at 'Harriet' til enhver tid i fremtiden må være klar til å flykte fra potensielt onde solsikker.
(Denne analogien er fra http://www.youreatopia.com, jeg har oversatt den fritt til norsk.)

 


#kronikk #mening #debatt #dialog #synspunkt #diskusjon #engasjert #viktig #informasjon #fakta #myter #behandling #feil #helsevesen #helsesektor #psykolog #behandler #ernæring #klinikk #psykisk #mental #helse #fysisk #kropp #vekt #mat #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #spiseforstyrrelser #spiseforstyrrelse


16 kommentarer

Marlene Nilsen

27.02.2014 kl.16:33

Bra skrevet :)

Ida Mathilde

27.02.2014 kl.17:23

Som alltid utrolig bra skrevet! Jeg har tenkt og er enig i mye av det du skriver selv :) Jeg tror kanskje at de fleste burde hatt den holdningen at det egentlig ikke finnes noen mat som er usunn. Jeg mener i hvert fall at det kommer helt an på mengde og hvor ofte man spiser en type mat. Jeg har også lurt på om klinisk undervekt er mer skadelig enn klinisk overvekt, så det var interessant å få det bekreftet her :) Ellers er jeg helt enig i at behandlingen av spiseforstyrrelser som vi har i Norge burde endres. Det er mange rare regler som jeg ikke ser helt meningen med. Sånn som f. eks. at man ikke får kutte brødskivene på en spesiell måte, og at man ikke får bruke krydder. Da jeg var i behandling for åtte år siden (mulig at ting har forandret seg nå) fikk jeg ikke vite hvor mange kalorier kostlista mi bestod av, noe jeg egentlig mener at var bra. Jeg tror at det kan være veldig uheldig å vite hvor mange kalorier man spiser hver dag, fordi dette kan være med på å opprettholde spiseforstyrrelsen. Jeg tenker i hvert fall at det er best for min del å spise når jeg er sulten til jeg er mett.

Wenche

27.02.2014 kl.18:46

Innad i helsevesenet kan det noen ganger virke som om systemet er viktigere enn pasienten. Mens utad strør det samme vesenet om seg med honnørord som brukermedvirkning og pasienten i sentrum. Ordene tar seg så fint ut på glanset papir!

Ingeborg Senneset

27.02.2014 kl.20:23

Ikke gi opp på å få noe på trykk! Mange aviser får hundrevis av innlegg hver dag, og takker dessverre nei til mange gode. Prøv igjen. Her er noen tips: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Informasjon-om-debattinnlegg-og-kronikker-til-Aftenposten-6759080.html#.Uw-QKXnINhU

Pantora

27.02.2014 kl.20:32

Det stemmer vel ikke helt at 2000 kalorier er en "slanking"-mengde? Jeg er også (som du vet) uenig/forvirret av det du skriver om overspising. Klart det finnes for mye mat, hvordan kan du si at det ikke gjør det når så mange i dag sliter med overvekt, som direkte følge av at de spise for mye? Jeg er enig i at stempler som "god" og "dårlig" mat er en uting, men tenker at man bør prøve å spise sunt. Men, sunt er et flytende uttrykk og blir ofte misforstått og misbrukt. Man må finne ut hva som funker for en selv, men i forsøk på det blir mange fanatiske og "sunn" glir over i "sykt". Jeg tenker balanse er et viktig stikkord.

Ps, jeg digger deg og elsker at du blir så engasjert!

Anne

27.02.2014 kl.23:10

Mye bra, og en del jeg er uenig i. Kilder...?

Lena Ludvigsen -

27.02.2014 kl.23:29

Halleluja for en av de beste artiklene jeg har lest. SEND DEN INN. !!! VG

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:00

Ida Mathilde: Jeg er enig i det du sier. Det jeg tror teller, er å spise det man har lyst på ut fra sult- og metthetsfølelse (når man kjenner det, ellers bør man spise variert). Så bra at du slapp å vite hvor mange kalorier kostlista bestod av! Slik burde det være oftere!
Jeg teller jo kalorier nå, men jeg liker ikke å gjøre det og gleder meg til jeg ikke ?trenger? å gjøre det mer. Foreløpig tror jeg at det er nødvendig, ettersom jeg faktisk ikke har en sult- og metthetsfølelse jeg kan stole på ennå. I dag, for eksempel, er det helt tydelig ? jeg klarte bare ti skjeer av havregrøten min før jeg følte meg så mett at jeg nesten var kvalm. Det sier seg jo selv at det er for lite, og at det er noe i veien med kroppens mekanisme for å styre dette selv. Men når vekten er stabilisert, vil jeg (kanskje umiddelbart?) kunne spise etter sult- og metthetsfølelse. Som jeg tror er det eneste riktige :)

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:00

Marlene Nilsen: Tusen takk :)

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:01

Wenche: Amen! Det er klart jeg skjønner hvorfor systemet må ha regler. Man kan jo ikke akkurat bruke anarkistiske metoder heller, og alle trenger rammer å forholde seg til. Men det er jo grenser :)

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:01

Ingeborg Senneset: Tusen takk for tipset! Dette skal jeg lese!

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:04

Pantora: Jeg tror at 2000 kalorier for de fleste tilsvarer slanke-mengde. Ikke for alle, selvfølgelig, fordi vi er forskjellige: For eksempel trenger mange mennesker over 60 mindre enn 2000 kalorier, rett og slett fordi de ikke skal vokse mer. Eksempel: Dersom mitt ultimate kaloribehov hypotetisk sett (når jeg er frisk) er 2500, vil jeg gå ned omtrent ett kilo i uka ved å skape kaloriunderskudd på 500 ? altså 2000. (Med mindre jeg går over i overlevelsesmodus, så klart).
Herlighet. Først NÅ skjønner jeg hva du opplever som forvirrende når jeg skriver om overspising! Så treig jeg er! :) Jeg ser at jeg ikke har formulert det godt nok, og at forklaringene mine hittil har manglet noe vesentlig! Altså:
JA, det er klart det finnes for mye mat ? dersom man enten ikke HAR en optimal sult- og metthetsfølelse (som jeg ikke har for tiden, og som mange i recovery, mange med angst og depresjon osv ikke har), eller dersom man ignorerer sult- og metthetsfølelsen og fortsetter å spise selv om man er mett (dette gjelder ikke personer i recovery fra restriktive spiseforstyrrelser, obviously). Derimot er jeg overbevist om at dersom man har spist en viss mengde og likevel er sulten etterpå, trenger kroppen mer, og den trenger mer helt til vi kjenner oss mette. Fysisk mette (Det trenger ikke bety stappmett, det bør vel heller bety tilfredsstilt!). Kort sagt er det jeg har prøvd å si at: Så lenge vi lytter til kroppen og handler deretter, finnes ikke for mye mat.
Takk for godt formulert spørsmål, det var viktig!
Hva angår klinisk overvekt ? dersom vi går ut fra at vekten er langt over personens set point weight ? tror jeg på at det ofte er et resultat av årevis med gjentatt restriktiv atferd og ?mislykkede? slankeepisoder. Jojo-spising og jojo-slanking er ikke bra for kroppen, spesielt ikke over tid, og det kan skade kroppens signalsystem over tid. Det er sannsynligvis mulig å reparere i høy grad, men nedsatt forbrenning blir jo aldri reparert dersom personen det gjelder for resten av livet forsøker å spise lite nok til å forhåpentligvis kunne gå ned i vekt.
Enig i det du sier om balanse, og at sunt og usunt koker ned til å bli noe man må bestemme selv! For min del var det ekstremt viktig å slutte å lete etter nye kostholdsråd hele tiden, og slutte å tro på andres definisjoner av hva sunt og usunt er. Det sies jo så vidt forskjellige ting at det ikke lar seg gjøre å navigere i den jungelen. Jeg har faktisk begynt å bli sint når jeg ser slike ?råd? og definisjoner og ?sannheter? dukke opp overalt, jeg har lyst til å rope ut til hele butikken at DE BARE LURER DERE! Haha. Litt engasjert eller?
PS Jeg digger deg og!! <3

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:05

Lena Ludvigsen: Haha, søta! Tusen takk <3

sjokoladeilomma

28.02.2014 kl.12:06

Anne: Jeg glemte å tenke på at jeg selvfølgelig kunne notert kilder her. Dette er jo et blogginnlegg ? jeg tenkte ikke lenger enn at det ikke er plass til kildehenvisninger i kronikker! Stort sett har jeg brukt youreatopia.com som kilde, denne siden er en sekundærkilde, altså er den en slags sammenfatning av annen forskning: Blant annet The Minnesota Starvation Experiment, Walter Kaye, Maudsley/MinnieMaud, Philip Mehler, Janice Russell og Andrea Garber. Kildene denne nettsiden bruker er her: http://www.youreatopia.com/references.
Jeg brukte også denne: http://www.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article435559.ece, en artikkel skrevet av en anerkjent norsk ernæringsfysiolog.
Grunnen til at jeg tror på disse kildene, er at behandlingen jeg har mottatt i norsk helsevesen aldri har fungert for meg. Dette har fungert i to måneder nå, og det er mer om jeg kan si om noen tidligere forsøk (de holdt ikke ut dagen engang).
Takk for påminnelsen om kildehenvisninger! Jeg er ikke flink nok til å huske å ta det med. Jeg kommer nok til å lage et eget innlegg om hvilke kilder jeg bruker og hvorfor.
For øvrig: Det er veldig fint dersom du sier noe om HVA du er uenig i ? så kan vi diskutere det :)

Ida Mathilde

01.03.2014 kl.01:56

Ja, det er kanskje fornuftig å forholde seg etter en viss mengde kalorier i starten. Metthetsfølelsen og sultfølelsen er jo ikke helt på plass som du sier og det kan være litt skummelt å stole på de "kunstige" signalene kroppen sender.

sjokoladeilomma

05.03.2014 kl.09:24

Ida Mathilde: Jeg tror det er sånn, ja. Tiden får vise om det stemmer, men det virker veldig riktig så langt altså! :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits