Min recovery uke 2 og 3: Alt er enkelt, bortsett fra det som er vanskelig.

Ok, dere. Midt i serieblogginga, oppdaterer jeg dere litt om moi. ssen sta er. Jeg er fremdeles i recovery, og fremdeles like motivert, sta og hardnakket. I visse tilfeller har jeg blitt trigget, jo da, men jeg har bestemt at ingen fr vippe meg av pinnen.

Dere. Helt frst. Jeg lurer p noe om restriksjon av mat. Jeg blir veldig glad for svar, enten det er fasiten, teorier eller generelle tanker rundt det:
Dersom man plutselig fler sterk sult, men har gtt til sengs og nesten sovnet: Er dette det samme som nekte seg mat? Eller er det bare s enkelt som at man ikke orker st opp, og at det da er greit?
Og kaloririke tilleggsting som milkshake, sjokolade, godteri, l, vin og lignende, som ikke kan kalles et mltid: Gjelder disse som kalorier man konsumerer for n opp til XXXX kalorier per dag? Eller br man ikke inkludere disse i kaloriregnskapet? Br de bare komme p toppen av mat og mltider? (Jeg har s langt inkludert dem i kaloriregnskapet mitt, men tr ikke helt stole p at de gjelder. For det sier seg selv at man ikke burde leve en hel dag bare p l og sjokolade, liksom. S ja, jeg noterer dem og lar dem bli med, men spiser mer enn nok utenom!)

(Kavringer, naturell biola, sukker og trket papaya og ananas)


Notater fra 12. januar:
Det har gtt to uker og to dager. Mye er det samme n som det var etter n uke, jeg er fremdeles like kokvarm og full av vskeansamling. Fremdeles er det uaktuelt sove med dyne. Siden rets frste dag har jeg sovet i bare dynetrekket, og tro meg, innen jeg rekker sovne er jeg allerede badet i svette. Det er ikke til begripe.
Fordyelsen er i perioder mye bedre enn den var i begynnelsen. I motsetning til 1. januar, er jeg n i himmelriket! Det betyr ikke at fordyelsen fungerer som den skal, langt ifra. Jeg skal ikke g inn p dette i detalj, men helt faktabasert er det en gang snn at i recovery trenger tarmene lang tid med mye energitilfrsel for gjenopprette bakterieflora, forbrenning og normalt nringsopptak. Dermed vil det (for alle som har redusert disse tre tingene i hy grad) minst ta et par mneder f fordyelsen helt p plass igjen. Jeg var forberedt p ubehag, illeluktende affrer, oppblsthet og tlmodighet, men det betyr ikke at jeg ikke er lei for lenge siden. Heldigvis vet jeg takket vre YourEatopia at det eneste som hjelper er fortsette spise 3000 kalorier eller mer. spise mindre hjelper faktisk ikke, da blir det vanskeligere/umulig for kroppen gjenopprette fordyelsen, og det vil ta mye, mye lenger tid.
(Husk at jeg har valgt tro p dette for meg selv, og at dere dermed leser det jeg skriver p eget ansvar. Disclaimer er notert i hyre marg.)

Noe er annerledes ogs:
Magen min ikke ser fullt s hygravid ut. Litt varierende med dagsformen, minner den gjennomsnittlig mer om 4-7 mneder enn 9 mneder.
Og de siste dagene har det dukket opp (sm?) episoder av ekstrem sult. I motsetning til vanlig sultflelse, som blir tilfredsstilt ved spise, har jeg vrt skrubbsulten i noen timer av gangen til tross for at jeg har spist mye. Eksempelvis hadde jeg en frossenpizza (ca 700 kalorier) til middag for et par dager siden, men da fatet var tomt fltes det ikke som om jeg hadde svelget noen verdens ting (Ekstrem sult kommer det mer om i neste serie: De fire fasene av recovery.). Jeg er hpls nr det gjelder kaloritelling, men s vidt jeg vet har jeg ikke spist mer enn 4500 kalorier daglig enn. Det kan hende det snart forandrer seg. Jeg skal gjre mitt beste for ikke la meg stresse av tanker om 'for mye', 'usunt', 'feil' eller 'overspising' (note to self: Overspisingslidelse er ikke mulig).
Noen detaljer har jeg oppdaget som jeg ikke visste om eller regnet med, for eksempel har jeg nesten ikke trr hud i det hele tatt for tiden. Og jeg har alltid hatt hud som reagerer negativt p vinter og kulde! Denne uka har ikke huden sprukket eller ftt utslett noen steder, og i tillegg finnes ikke trr hud p legger og rundt livet (som flge av bukselinninger). De siste rene har jeg hatt trr hud til enhver tid, til og med (moderat) om sommeren, og har mttet bruke lotion og body butter minimum annenhver dag. S dette fles temmelig absurd!
On another note. Sist jeg oppdaterte et personlig innlegg om meg selv, var jeg overrasket over hvor lett recovery var. Jeg synes fremdeles det er helt uforstelig hvor enkelt det fles, men jeg har funnet et unntak. Nemlig (hold deg fast): Maten.
Hvor obvious er ikke det? Haha.
Forelpig. Forelpig fles det veldig godt f lov til spise, lov til nyte. I ubegrensede typer mat og ubegrensede mengder mat. Det er godt og fint. MEN. Det fles flaut, skamfullt og nesten feil. Det virker uoverkommelig vise frem for noen hvor mye jeg faktisk spiser. Selvflgelig vet jeg at jeg ikke er grdig, og vet at jeg ikke ser motbydelig ut nr jeg spiser 'mye' eller 'feil' i forhold til tidligere, men fornuften hjelper ikke srlig mye. I lpet av dagen forsker jeg ikke oppholde meg blant de samme menneskene hele tiden, og fordele mltidene mellom sosiale settinger. Det fles utrygt vise frem pent hva jeg spiser, bde fordi jeg fler meg motbydelig/grdig, og fordi jeg er livredd for bli trigget. Spass kjenner jeg meg selv. Hva andre tror om meg bryr meg altfor mye, og jeg tar altfor ofte p meg ansvaret for andres flelser (Er noen bekymret eller usikre, er det bde min skyld og mitt ansvar fikse). Dermed blir jeg srbar. Veldig srbar. Dersom noen skulle stille sprsmlstegn ved at jeg spiser noe de fleste ville kalle usunt (sjokolade, pommes frites, etc.) eller for mye, ville risikoen for at jeg iverksatte restriksjoner vre stor. Og det tr jeg ikke risikere. Jeg har jobbet, og jobber, s hardt for komme hit til at jeg absolutt ikke er villig til miste det. (Faktisk: Alt jeg gjr som omhandler mat, kropp, aktivitet og ordbruk rundt dette, gjr jeg for drastisk minimalisere sjansen for tilbakefall.)
Her om dagen da jeg var i byen, oppsto et tilfelle av ekstrem sult, s jeg kjpte to cheeseburgere p McDonalds (Dersom du dmmer meg for dette eller bekymrer deg for at det er usunt, trygler jeg deg om holde det for deg selv!). Mens jeg spiste, s jeg en jeg kjenner g forbi meg. Han var heldigvis ikke alene, men i en flokk, og s meg kanskje ikke. Jeg sier heldigvis fordi jeg faktisk ikke vget gi meg til kjenne. Hvordan kunne jeg mte noen, hilse p noen, med en cheeseburger i hnda. Hva som var mest flaut, vet jeg ikke: spise cheeseburger eller ikke vge si hei til en venn.

(Haha, dette er den perfekte beskrivelsen av ekstrem sult!! Direkte fra BitStrips)



Notater fra 15. januar:

N. N er ting litt p styr.

Vi tar den strste bagatellen frst: Neglene mine er s skjre at det er umulig knekke dem, de er faktisk for myke. Ikke at det er noe nytt, de siste to-tre rene har negletuppene mine gtt i stykker av helt idiotiske rsaker. Med idiotiske rsaker mener jeg blant annet pne en dr, skifte dynetrekk, pne ting i plastemballasje, ta p strmpebukser, osv. S vidt jeg kan huske, har jeg aldri hatt spesielt sterke negler, men de var da vel i det minste en hel del bedre enn dette? Kanskje jeg aldri rakk finne ut at jeg hadde sterke negler, fordi jeg bet negler s mye i barndommen? Det fr vi aldri vite.

Og s, det mindre bagatellmessige. I natt var den frste natten i hele r at jeg endelig fikk en god natts svn! Den frste morgenen jeg vknet og faktisk var greit uthvilt. Enkelte ting er ikke s dumt fortelle foreldre om likevel.
I gr fortalte jeg min mor at jeg hadde vanskelig for f sove for tiden, at det ikke var med vilje at jeg l utp lenger om morgenen enn planlagt. Fordi jeg blir s varm om natten at jeg (eller i hvert fall deler av meg) bader i svette fr jeg rekker sovne. Fordi jeg ikke klarer finne noen behagelig liggestilling (huden gjr vondt). Og fordi jeg ikke str opp tidlig nok som flge av disse. Ond sirkel, yaddiyaddi. Uansett. Jeg fortalte dette til min mor, og hun bestemte seg raskt for at nei du, n skal vi skaffe en skikkelig madrass! S n sover jeg p en splitter ny WellPur-madrass. Jeg tuller ikke nr jeg sier at den er en drm ligge p! Faktisk er den s behagelig at jeg ikke hadde forutsetninger for forst det fr jeg hadde prvd.

Og huden gjr vondt. Fremdeles, eller kanskje igjen. Jeg er ikke helt sikker. Jeg tror smerten i lymfekjertlene har vrt mindre i noen dager. Men n er den p topp igjen. Aller verst er det i armhulene og omrdet rundt, og omkring rumpe og lr (halvlp til bussen i gr for slippe vente p neste, det var ganske au).

I januar har jeg ikke opplevd likfingre i det hele tatt. Frem til i gr. Det skulle alts mange minusgrader til for fremkalle likfingre: I gr kveld var det s kaldt at jeg frs i ansiktet. For understreke hvor spesielt det er ikke ha opplevd likfingre i januar, m jeg kanskje opplyse om at jeg flere titalls ganger hadde likfingre i fjor sommer. Likfingre i juli, ja. Det er faen ikke normalt.

(Havregrt og skoledagbok)

Jeg kommer ikke p noen smart avslutning til dette innlegget. S jeg avslutter det bare her.


#personlig #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #recovery #instagram #sykdom #mentalhelse #innsikt #kropp #dagbok #mat #smerte #varme #kalorier

13 kommentarer

J

21.01.2014 kl.18:15

Nok en gang: Du skriver S godt!

Og nei, jeg synes ikke du skal regne med l, godis, chips, vin, l osv som du inntar utenom kostplanen din. Milkshake blir noe annet da det jo er mer mettende. Tenk som "normale" ville gjort: blir du mett av det, br du regne med. Men det er jo ikke noe mltid, er det vel? Du skal i hvert fall ikke redusere noe fra kostplanen din for det om du spise sjokkis eller chips :)

Solveig

21.01.2014 kl.19:13

Som svar p hvordan regne kalorimengden: ikke regn p kalorimengden!

Bare ikke gjr det.

Det er ikke s vanskelig vite om man har ftt i seg nok. Fordi "nok" er et circatall, og litt mer eller mindre spiller ingen rolle.

Det er selvflgelig ikke min jobb fortelle deg hva du skal gjre, men det er bare min sterke anbefaling. regne p det kan fles som en trygghet, men det er med p vedlikeholde sykdommen. Det er ikke friskt regne p kalorier.

Angende den ekstremsulten. Som du nok er klar over, det gr over! Det var helt grusomt en stund, men s ga det seg sakte men sikkert.

Milo

22.01.2014 kl.00:37

Jeg mtte le da jeg leste om neglene dine. Jeg kjenner meg altfor godt igjen. Neglene mine er s myke og svake at de blir delagt hvis jeg stirrer hardt p de!

Du er utrolig flink til skrive! Jeg gleder meg til neste innlegg, og til temaene du skal skrive om! Du er utrolig inspirerende, og jeg trenger mennesker som deg som kan inspirere meg og gi meg styrke til kjempe mot de dumme stemmene i hodet! Jeg er ogs veldig veldig lei av denne sykdommen(som du skrev til meg i kommentarfeltet i forrige innlegg), og det var det som gjorde at jeg bestemte meg for bli bedre. Dette er ikke et liv jeg nsker ha. Dette er ikke meg. Jeg er borte, og jeg aner ikke hvor jeg er lenger, hvem jeg er. Jeg hater hater hater at disse stemmene delegger livet mitt, og derfor vil jeg ha hjelp! Jeg klarer ikke dette p egenhnd. Jeg skal som sagt til dps i februa, men det fles som en evighet fram i tid, og det fles umulig nr hver eneste dag er en kamp. Har du noen erfaring med dps forresten?

Igjen, takk for en flott og inspirerende blogg, og takk for at du gjr deg selv tilgjengelig for meg. Nr man har levd i dette helvette, vet man at dette er ikke noe man nsker sin vrste fiende engang. Fortsett jobbe p, og vie all din styrke til bli bedre <3

Pantora

22.01.2014 kl.11:45

Ang fle sult nr du har lagt deg.. Dersom du blir liggende ikke fr sove pga sulten, eller bare blir liggende og tenke p mat, s br du "ta hintet".

sjokoladeilomma

23.01.2014 kl.12:27

J: Takk love <3
Og takk for tanker rundt sprsmlet! Setter stor pris p det!

sjokoladeilomma

23.01.2014 kl.12:34

Solveig: Jeg er absolutt enig i prinsippet! P en mte skulle jeg gjerne droppet telle kalorier, samtidig fles det som at det ikke er nyaktig s enkelt. Selvflgelig vet jeg at det ikke gjr noe om man opplever dager der man ikke klarer spise alt man skal - det bare legger til noen flere dager til recoveryprosessen. S jeg er ikke livredd for at det skal g litt skeis en gang iblant, jeg bare nsker vite at jeg fr det til nr jeg synes det er helt overkommelig!

Jeg kommer ikke til slutte regne p kalorier med det frste. Jeg kommer til roe det ned og slutte vre stressa over det! Allerede har jeg merket fra uke til uke at jeg slapper mye mer av ift det, for eksempel har jeg n en id i det hele tatt om hva en "normal" porsjon kan vre. Det at jeg regner p kalorier akkurat n, gjr at jeg ikke tror jeg "overspiser", og det gjr meg trygg p at jeg ikke fr recoveryprosessen til vare ti ganger s lenge som den er ndt til.

S fort jeg er HELT weight restored (alts at forbrenningen er optimal og jeg stopper p vekten XX, til tross for at jeg spiser "recovery amounts") er det p tide prve spise etter sult- og metthetsflelse. DA er det ikke lenger noe poeng i regne p kalorier!

Bottom line: Jeg vet det ikke er friskt regne p kalorier - men jeg er jo ikke frisk enn, bare i recovery. Hvis det gir mening?

huff ja. Jeg vet heldigvis at ekstrem sult gr over! Jo nrmere set point weight man kommer, jo mer normal vil sultflelsen bli. Det stoler jeg i hvert fall p :)

sjokoladeilomma

23.01.2014 kl.12:38

Milo: I feel you <3

h, jeg er s glad for at du kjenner du er lei av sykdommen, og at du ikke nsker dette livet!!

Ja, jeg har erfaring med DPS. I 2012 var jeg (frivillig) innlagt i 11 uker p et opplegg for personer med spiseforstyrrelser. Det hjalp ikke nevneverdig, men jeg var overhodet ikke p det stadiet der du er n! Jeg fantes nemlig ikke lei av sykdommen i det hele tatt, og takket ja til innleggelsen bare for vre snill med mamma. S det er ikke s rart. Er det noe konkret du lurer p eller vil snakke om, svarer jeg gjerne :)

Tusen takk for at du heier p meg. Det varmer. Klem!

sjokoladeilomma

23.01.2014 kl.12:38

Pantora: Det hres ut som en fin veiledende tanke! Tusen takk, det er et supert innspill!

Tine

23.01.2014 kl.17:33

Herregud jeg blir s LETTA av lese dette... Det er ikke bare jeg som holder p koke over tydeligvis av kt inntak...

KKlemmer og koser i massevis

sjokoladeilomma

26.01.2014 kl.11:41

Tine: S bra! Ja, jeg blir ogs LETTA nr flere sier de opplever det... Ikke at det er s hyggelig, men det er godt ikke vre alene :)

sjokoladeilomma

26.01.2014 kl.11:48

Og klemmer og koser i massevis til deg ogs!

Solveig

31.01.2014 kl.17:35

Forstr det, og ser at det ikke er lett gi slipp p kaloriregningen. Det er overhodet ikke lett! Uavhengig om man regner pga anoreksitanker eller nsket om bli frisk - eller begge deler.

fase det ut kan vre en god ide. Vet ikke hvor nazi du er p veiing og telling n, men kan slenge inn et lite tips som funka for meg. Jeg var veldig avhengig av veie maten. Da jeg virkelig begynte jobbe for bli frisk, satte jeg bort vekta og begynte mle alt i volum i steden. Fant alts ut hvor mange kalorier en deciliter var, og regnet ut totalen. Etter hvert visste jeg/hadde skrevet ned at hvis jeg tok 3dl av ditt eller datt var det en finfin porsjon (de vanligste matvarene).

Det er heller ikke bra regne snn, men da handlet det hvertfall ikke om gram. Ble litt mer ca-mling, mistet litt av den undvendige detaljkontrollen. Hadde snne "mleskjeer" (1dl, 1/2 dl ect) som selges p claes ohlson blant annet. Ting som ikke kunne mles i volum, ble ikke mlt.

Jeg slet nemlig ogs med problemet "er dette nok? Er det for mye? Er det for lite? HAR IKKE PEILING"... ;)

Det kan sies at jeg fremdeles ikke eier kjkkenvekt, fordi alt av vekter er slemme monstre som er laget for gjre hverdagen, for si det pent: utfordrende.... :[

:)

sjokoladeilomma

02.02.2014 kl.12:54

Solveig: Snedig at du skriver hvordan du faset det ut, for det er det samme jeg gjr n! "overfre" gram til desiliter, og deretter desiliter til yeml, og fra yeml til stole p at det er nok!

Jeg har vrt veldig nazi p veiing/mling av mat, og er det fortsatt i noen tilfeller: For eksempel nr jeg er p restaurant eller middagsbesk hos andre. Da synes jeg det er veldig vanskelig beregne om middagen er 200 eller 700 kalorier (Taco er for eksempel er snn vanskelig middag). Da gr jeg alltid ut fra at det er f.eks. minimum 200, og spiser resten av mltidene deretter. Ofte blir jeg veldig stressa av dette, fordi andre sikkert oppfatter meg som et helt forferdelig matvrak, og tenker at jeg overspiser, og tenker at jeg er dritstygg. Osv.
Men jeg slapper gradvis mer av. Dersom jeg er usikker p middagen, tar jeg heller en del peanttsmr til kveldsmat, eller avocado, eller spiser en sjokolade e.l.

Dette med gradvis fase ut veiing og mling av mat, har jeg ikke egentlig planlagt noe srlig. Det skjer bare akkurat som jeg hadde hpet og trodd! Jeg venner meg til hvor mye noe omtrent er, og slapper av som flge av det. Jo mer jeg "fr det til", jo mer kan jeg roe ned.

Hehe. Jeg har ikke planer om bruke kjkkenvekt til annet enn kakebaking i fremtiden! S jeg skal eie en, men bare fordi jeg vil bli flinkere til bake kake :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits