Recovery, fase 1: Væskeansamling, Smerter, Fordøyelsesproblemer, Hvile, "Honeymoon"

Dette innlegget er en del av en serie. Serien heter De fire fasene i recovery. Her er del 1 av 4, og denne delen handler om Væskeansamling. Smerter, Fordøyelsesproblemer, Hvile, og 'Honeymoon'. Del 1 er ganske lang, resten er mye kortere.

Først, altså: Væskeansamling.

Slik har væskeansamling sett ut på meg hittil:

 


Når du etter en restriktiv spiseforstyrrelse, uansett hvor kort- eller langvarig den har vært, begynner å spise (særlig dersom du er i REALRECOVERY og spiser minimum 3000 kalorier daglig), både føles og ser det ut som om kroppen blir mange kilo tyngre på bare få dager.

Har du vært innlagt for spiseforstyrrelser, har personalet sikkert fortalt deg noe sånt som: Slapp av, det er bare vannvekt!

Riktignok er det sant. Det er vannvekt. Ikke fett, ikke ekte kilo: Men vann.
Men likevel. Slike utsagn synes jeg gir altfor lite informasjon til å takle tilstanden. Hva hjelper det å høre at det bare er vann? Når man fremdeles lurer på hva vannet gjør der, hvor lenge det blir der, eller om det noen gang forsvinner? Når man fremdeles lurer på om det er noe man bør eller ikke bør gjøre når man er full av vann? Når man fremdeles lurer på om spesifikke matvarer eller spesifikke mengder mat kan medføre mer eller mindre vann? Når man ikke engang får vite om man er frisk så fort vannet er borte?

Da jeg var innlagt i 2012, skjedde dette. Jeg gikk raskt opp i vekt. Jeg fikk vite at det var såkalt vannvekt, og det fortalte de for å berolige meg og de andre jentene på gruppa. For meg ble det, til tross for deres gode hensikter, en trigger. Dessverre. Sett i tilbakeblikk, tenker jeg at dersom jeg da hadde fått informasjonen jeg har nå, ville det vært mulig for meg å stole på at kroppen min visste hva den gjorde. I 2012 hadde jeg ingen tillit til kroppen min, og takket være manglende informasjon fortsatte jeg (feilaktig) å tro at kroppen min var både 'ødelagt' og 'annerledes enn alle andre kropper'. Jeg så ikke noe poeng i å engang forsøke å følge opplegget ved innleggelsen. Det gjorde jeg heller ikke, og da jeg endelig kom ut derfra etter 11 uker var jeg ikke bedre fra spiseforstyrrelsen i det hele tatt.
De fleste trodde jeg var mye bedre, kanskje mest fordi jeg hadde lagt på meg noen kilo. Ufrivillige kilo, som sådan. I tillegg prøvde jeg å skjule hvor lite bedring jeg hadde oppnådd, for jeg følte at jeg hadde en plikt til å være bedre etterpå.

Det høres kanskje rart ut, eller umulig: Men jeg synes det er mye lettere å takle væskeansamling i massiv grad! Da jeg var innlagt, merket jeg bare at jeg hadde lagt på meg. Hvordan skulle jeg vite at det 'bare var vann' når jeg ikke kunne se det, kjenne det? Det så jo bare ut som KILO! Denne gangen, nå som jeg spiser mer enn 3000 kalorier per dag, finnes det ikke tvil om at den ekstra vekten er VANN. Det er tydelig på flere måter: Jeg får avtrykk av sengetøyet i ansiktet (etter bare en halvtime!), det verker i kroppen, det er tyngre å bevege seg (fordi den må drasse på så mye tungt vann), jeg er glovarm (kilo gjør deg bare varm, ikke brennende). And the list goes on.
For å ikke være verdens største pessimist: På generell basis var ikke innleggelsen nytteløs! Jeg lærte mye om kognitiv tenking og andre ting som har hjulpet meg på andre måter i livet! Jeg har ikke noe ønske om å rakke ned på akkurat denne DPS-en, eller noen av dem som jobber der. Selv om det alltid vil finnes 'a few bad apples', er de fleste som jobber der både dyktige og snille, og jeg ble oppriktig glad i flere av dem. Nei, dem jeg forsøker å skylde på, er ikke spesifikke personer som har gjort noe aktivt galt. Det er heller dem som passivt mottar 'informasjon' om hva slags behandling man gir personer med spiseforstyrrelser, og formidler dette videre. Det gjør jo de fleste, og det er godt ment hele veien, tror jeg. Syndebukken er rett og slett 'ukulturen' som har blitt 'det vanlige', om det gir noen mening for flere enn meg? Altså at 'noen' har funnet på en 'løsning', som ikke er en ordentlig løsning?

Det er ikke uten grunn jeg nevner min egen dårlige erfaring med vannvekt versus innleggelse. Massiv væskeansamling i kroppen er den første, og en av de største, grunnene til at pasienter gir opp recovery nesten før de har begynt. Ikke rart. Vannvekt er verken behagelig eller kortvarig, men dersom man spiser 'recovery amounts' hver eneste dag vil det som regel vare et par måneder. Dersom du en dag ikke spiser nok, vil det legge til et par dager ekstra. (Dette er ikke ment å demotivere noen, tvert imot! Jeg mener å fremheve at en glipp ikke er farlig, du går ikke rett tilbake til scratch!)

Ved innleggelser er det vanligste at pasientene blir satt på en kostplan på 2000 kalorier. Dette er, tro det eller ei, altfor lite og kan godt kalles underfôring i regi av helsepersonell (Dette kommer jeg tilbake til senere: Hvorfor trenger du 3000 kalorier? Stay tuned). Det er greit i begynnelsen, selvfølgelig, og en lang stund, men det bidrar ikke til en sovende spiseforstyrrelse: For å bli frisk, og ikke bare delvis frisk, må du etter all sannsynlighet komme opp på 'recovery amounts' før eller siden.
Poenget med å nevne dette her, er at innlagte pasienter som spiser 2000 kalorier vil oppleve noe vannvekt, men om du derimot spiser 3000 kalorier daglig i recovery (SOM DU TRENGER, forklarer også dette senere) vil naturligvis mengden væskeansamling øke. Væskeansamling er ikke en fiende, faktisk er det ikke negativt i det hele tatt. Vannet skal være der, du trenger det. Vann er et synlig tegn på helbredelse.



(Ikke mitt bilde)

Store væskeansamlinger ser ut som ekte kilo (men føles heldigvis annerledes!), får deg til å se gravid ut, er ubehagelig, gjør vondt, og er skremmende. På grunn av alt dette er informasjon alfa og omega!

Tiden har kommet til å snakke om hva væskeansamlinger egentlig er. YourEatopia har en perfekt forklaring på dette:

Du eller noen du kjenner, har sikkert vrikket, forstuet eller brukket noe i løpet av livet, for eksempel en ankel. Ved en slik skade vil ankelen hovne opp, gjøre vondt, og bli varm. Dette er et tegn på helbredelse av flere grunner: Vannet beskytter området som skal repareres, og det gjør at nye celler transporteres raskere inn, og at gamle (slitne!) celler transporteres raskere ut. Smerten er der for at du skal hvile, i stedet for å risikere å ødelegge noe som er i ferd med å bygges opp. (Går du på en forstuet ankel blir den alt annet enn bedre!)
(Det samme gjelder for øvrig også ved alt fra sårskader til forkjølelse og influensa: Hud, lymfekjertler og svelg hovner opp på samme måte, rett og slett fordi kroppen reparerer seg selv.)

Enkelt forklart: Smerte er rett og slett et signal fra kroppen om at den prøver å reparere seg selv. (Dette gjelder ikke bare spiseforstyrrelser, det gjelder en hvilken som helst type smerte!)

Det er vanlig å tro at dersom man spiser lite (alt fra 0-2000 kalorier daglig) og likevel går opp i vekt, kan man ikke øke matinntaket fordi man da vil gå opp mer i vekt, gå opp raskere i vekt, eller gå opp for mye i vekt. Jada, det virker helt logisk, men det er feil. Kroppen går opp i vekt av disse små mengdene fordi forbrenning og stoffskifte ikke fungerer som det skal. Restriksjon og sulting har gjort at kroppen har prioritert at du skal overleve, ved å ikke bry seg om de minst viktige funksjonene og heller satset på å 'reservelagre' alt du spiser til senere: Fordi den ikke har peiling på når den vil få næring neste gang. Denne tilstanden kalles populært overlevelsesmodus (starvation mode).  (Les mer om dette i innlegget Sparebluss/Overlevelsesmodus.) Overlevelsesmodus betyr ikke at forbrenning og stoffskifte er ødelagt. Kroppen din vil reparere disse funksjonene dersom du gir den nok næring og hvile.
Kroppen er konservativ (altså, den konserverer energi på samme måte som mennesker konserverer hermetikk og syltetøy for å få det til å vare lenge nok, jeg mener ikke at kroppen stemmer Høyre eller FrP..). Dermed vil den ikke forsøke å reparere/øke forbrenning og stoffskifte med et inntak på 2000 eller færre kalorier daglig, i stedet bruker den energien som normalt ville gått til indre organers funksjon, til å fylle opp kroppen med fettvev. På denne måten kan kroppen 'polstre' seg selv og overleve kulde, selv uten å bruke energi på å opprettholde en normal kroppstemperatur.
 


(Ikke mitt bilde)

Om du derimot spiser 3000 kalorier (eller mer) hver dag, gir du kroppen din nok energi til å 1: Reparere skader (ikke bare 'plastre' dem fra dag til dag), 2: Øke forbrenning og stoffskifte helt til det kommer opp til normalt nivå, og 3: Muskelbygging og riktig fettfordeling på kroppen. (Spiser du for lite er det en sjanse for at 'magefettet' som kommer i fase 2, heller forblir på magen enn å spre seg over hele kroppen.)

Dersom du opplever ekstreme hevelser på hender og føtter, kan dette være et tegn på reernæringssyndrom.
 


Recovery? (Ikke mitt bilde)

 

Smerter:

Væskeansamling kan være veldig smertefullt. Det kan gjøre vondt overalt. Kanskje hele tiden, kanskje annenhver dag, kanskje annenhver uke, kanskje en måned. Det varierer fra person til person.
Smerter og hevelser kan bli ekstra fremtredende hos personer som både har utøvd matrestriksjoner og aktivt har 'renset' seg, altså kvittet seg med maten/kaloriene ved tvangstrening, oppkast, misbruk av avførende/lakserende midler, etc. 

Nevner det igjen: Smerte er rett og slett et signal fra kroppen om at den prøver å reparere seg selv. Smerte er en ordre fra kroppen om at du skal ta det med ro.

 

Fordøyelsesproblemer:

Dette er vanlig, så godt som uunngåelig, i første fase av recovery. Du vil oppleve oppblåsthet, luft (med lukt), smerter, diaré og/eller forstoppelse. Disse problemene er nødt til å skje, men du kan lette på ubehaget på flere måter! For eksempel kan det være lurt å spise lite og ofte, for eksempel kan du spre de 3000 kaloriene jevnt utover dagen i intervaller på 200-300 kalorier, eller småspise ofte. Mellommåltider er din venn. I tillegg finnes det mye funksjonell mat, og mye 'ufunksjonell' mat, altså mat som kan påvirke fordøyelsen positivt eller negativt.


(Ikke mitt bilde)

- Ved forstoppelse hjelper svisker/sviskejuice og fiber (epler, bønner og kokte grønne grønnsaker, for eksempel). Merk: Lakserende eller avførende midler hjelper deg ikke på veien mot recovery! Dette vil bare rive ned alt du har klart å bygge opp, og magen får ikke tilbake sin naturlige bakterieflora. Det kan også være til hjelp å gå en tur, men husk å kjenne på kroppens signaler! Dersom du kjenner smerter eller er utslitt (eller dersom helsepersonell sier du ikke kan gå tur), bør du ta hensyn til dette. Dersom du har behov for frisk luft og rolig aktivitet, kan du spasere en tur i rolig tempo uten hastverk. Matvarer som kan være 'ufunksjonelle' ved forstoppelse er raffinert/hvitt sukker, eller matvarer som er rike på karbohydrater og fett.

- Ved diaré eller løs mage, kan du tenke litt motsatt. Det hjelper å kutte ned på fiber, og heller øke mengden av karbohydrater. Yoghurt har en aktiv bakteriekultur og er din beste venn! Andre melkeprodukter, kaffe og raffinert sukker kan det være lurt å kutte noe ned på. Smarte, milde ting å spise kan være banan, suppe, ris, potet, loff, smørbrødkjeks og skinnfri kylling.

- I begge tilfellene, eller uansett hvilken type fordøyelsesproblemer du opplever, kan fast food være en god idé når du er i recovery (!). Fast food inneholder ikke mange 'ekstra' næringsstoffer kroppen må bruke mye energi på å bryte ned, og dermed kan kroppen konsentrere seg om kaloriene den får. På denne måten vil du kunne kjenne at magen 'stresser ned'.

- Dersom forstoppelse fører til at du blir oppblåst, bør du forsøke å unngå for mye salt. Du bør også unngå kunstig søtning. Kunstig søtning bør forresten ikke høre hjemme i recovery i det hele tatt! Det er bedre å fjerne all kunstig søtning fra hjemmet ditt, enn å bli fristet til å bruke det når du forsøker å bli frisk. 

- Unngå å drikke for mye vann. Kroppen får nok vann av å spise 'recovery amounts'. Drikker man mye vann i tillegg til 'recovery amounts' risikerer man å forstyrre elektrolyttbalansen (som kroppen forsøker å reparere as we speak). Er man tørst, kan det være lurt å heller få i seg høykalori-drikke. Milkshake og yoghurtsmoothie, gjerne med nøtteoljer, er en bedre idé. Nøtter er også godt for fordøyelsen.

- Kaffe har en tendens til å fremskynde fordøyelsen. Det kan 'her og nå' føles som løsningen på fordøyelsesproblemer, men det er noen haker ved kaffe i recovery likevel. Kaffe er vanndrivende, ergo kan det bidra til å forstyrre elektrolyttbalansen. Dessuten vil kaffe også kunne forstyrre fremveksten av tarmenes naturlige bakterieflora. Vil du ha kaffe, bør du spe den ut med rikelig melk/fløte/krem og sukker, slik at magen kan konsentrere seg om å 'hente' kalorier.

- Ikke la fordøyelsesproblemer friste deg til å spise mindre. Mindre energi inn, reparerer ingenting. (Les mer om fordøyelse HER)
 

Hvile:

Ved restriktive spiseforstyrrelser er det svært vanlig å føle seg energisk, til tross for en enorm mangel på energitilførsel. Dette kommer av at restriktive spiseforstyrrelser er en genetisk/arvelig tilstand i hjernen, og denne tilstanden er en svært effektiv signal-demper: Med andre ord er fobien for mat så sterk at den uten problemer overkjører systemet som lar deg føle smerter og trøtthet. I tillegg er det slik at når kroppen får for lite næring, skyter produksjonen av stresshormoner i været, rett og slett for å holde deg gående så du kan overleve. Når kroppen deretter blir tilført nok energi, slipper denne signal-demperen gradvis taket.

Her blir de fleste i recovery forferdelig utslitte. Det kan minne om å ha blitt slått i bakken av en trailer. Til tross for den grusomme metaforen, er utslitthet faktisk et godt tegn: Det betyr at kroppen endelig klarer å kommunisere til deg hvilke behov den har: Hvile og energitilførsel.


(Ikke mitt bilde)

Null trening:

For mange er det enda vanskeligere å la være å trene, enn det er å spise 'recovery amounts'. Man skulle tro det holdt å bare spise de kaloriene man forbrenner på toppen av det man ellers ville ha spist.

Think again.

Kroppen din er ikke en maskin. Kroppen er konservativ (lagrer det den trenger til senere) og varsom, og det er overhodet ikke tilfeldig hvordan kroppen velger å bruke energien den får. Du kan ikke på magisk vis tilføre nok energi til å dekke opp tapt energi. Selv om du dobler matinntaket ditt, er det lite sannsynlig at kroppen stoler på at den kan bruke den ekstra energien til å reparere skader og gjenopprette vekt: Fordi nivået av stresshormoner forteller kroppen at den er under press, derfor passer kroppen på å fortsette å 'reservelagre' energi bare for sikkerhets skyld.

Å plutselig slutte å trene, vil for mange øke angstnivået drastisk. Det er å anbefale å gå i behandling for å lettere takle angst. I tillegg bør man distrahere seg selv fra å ville trene, og erstatte treningen med andre aktiviteter. Det er ingenting galt med å ta dette gradvis, det tar bare lenger tid.

Dersom du er vant til å trene om morgenen, kan du for eksempel bruke denne tiden til å sove. Du kan også erstatte treningen med yoga, meditasjon, andre rolige øvelser, eller helt enkelt slappe av med en deilig kopp med noe varmt i (helst rikt på kalorier!).

Andre ideer kan være håndarbeid, kunst, filmtitting, bøker, venner/familie, ja, hva som helst, kun fantasien setter grenser. Dersom én erstatning ikke fungerer, prøver du en annen, og slik fortsetter du. Gå inn i denne distraksjonen med et mål om å utvide dine egne horisonter og finne ut hva du elsker å gjøre, i stedet for å ta for gitt at du bare kommer til å sitte hjemme og stirre i veggen.

 


(Ikke mitt bilde)

Honeymoon:

Honeymoon. Jeg synes dette ordet er så treffende (På engelsk, vel å merke. Bryllupsreise blir for konkret!).

Til tross for alt ubehaget recovery medfører, opplever mange en ekstrem glede og lettelse ved å kunne spise uten restriksjoner. Det er vidunderlig å 'få lov', det er godt å kjenne på smakene, metthetsfølelsen, og effekten av å være ernært. Dessverre vil ikke spiseforstyrrelsen la denne 'bryllupsreisen' vare for evig. Etter hvert vil du føle deg engstelig og irritabel. I mange tilfeller resulterer alle de fysiske forandringene i at pasienter tenker: Denne prosessen 'går ikke etter planen', eller 'Kroppen min er helt annerledes enn alle andres, så disse reglene kan ikke gjelde for meg'.

At bryllupsreisen er avsluttet, betyr ikke at ekteskapet er i ferd med å rakne! Akkurat som recovery. Uansett hvor sterk angsten måtte bli, gjelder disse tre tingene for alle, absolutt alle:
- Kroppen din har en optimal vekt som den kan og vil forsvare. Det er evolusjonen som bestemmer hva du skal veie. Du har ingen grunn til å forsøke å bestemme hva kroppen din skal veie. Ikke 'bland deg' i en prosess kroppen helt fint klarer selv.
- Ingen fortsetter å gå opp i vekt i det uendelige.
- Ekstrem sult er helt normalt i recovery. Det varer ikke evig, faktisk varer det ikke lenger enn du trenger det. Du kommer ikke til å venne deg til å spise for eksempel 6000-10000 kalorier per dag, dette er bare energi du trenger i reernæringsprosessen. 

Til slutt: Restriktive handlinger er ekstremt stressende for kroppen. Stresshormoner strømmer gjennom kroppen, og dette gjør at immunforsvaret fungerer sterkere enn det normalt gjør. En stund. Etter hvert vil påvirkningene av et forhøyet stresshormon-nivå komme til et veiskille: Enten rammes man av autoimmun sykdom (kroppen angriper sine egne celler som om de var fremmede), eller immunsuppresjon (blir veldig syk veldig ofte).

Når du dermed slutter å være restriktiv, kan hele dette systemet slappe av og lene seg tilbake. Altså er ikke immunforsvaret lenger sterkere enn normalt på grunn av stresshormoner. Så nå føler du smerter, og kanskje får du en kraftig forkjølelse med på kjøpet.

 

(Neste innlegg: Recovery, fase 2: Fettisolasjon rundt indre organer)


#forbrenning #kropp #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #recovery #sykdom #psykisk #mentalhelse #helse #tips #råd #fakta #hjelp #diagnose

 

15 kommentarer

Bennals

24.01.2014 kl.17:45

Takk for ennå et informativt og opplysende innlegg. jeg har et spm dog ang mennekser med restriktive sf'er som har normalvekt.(BMI-ja jeg vet det er feil men jeg har ikke andre målemetoder) Er det da også anbefalt å spise 3000kcal om dagen eller skal man spise mindre da?

livet777

25.01.2014 kl.16:57

Takk for viktig og nyttig info! Eg prøvar å kome meg utav ting, og skal nå endeleg få ernæringsfysiolog, så kanskje eg kan ta dette med dit.... Men med å lese bloggen din, så skjønar eg litt fleire samanhenger av kroppen min, så takk ;)

sjokoladeilomma

26.01.2014 kl.11:45

Bennals: Smask!

Kort svar: JA!

BMI er irrelevant. Det er de andre tingene som teller. Altså hvor mye/lite man spiser, hvor lenge sf-en har vart, hvor underernært man er, hvor mye nettopp DIN kropp tåler, helsetilstanden i utgangspunktet osv.

Legg merke til underERNÆRT. Det er nivået av ernæring som gjelder. Vekt spiller ingen rolle i det hele tatt. Man kan jo tross alt veie eksempelvis 100 kilo og ha anoreksi!

Jeg skal lage et eget innlegg om hvorfor 3000 kcal! (Det er ikke nøyaktig 3000 kcal for alle, det er noen variasjoner etter alder, høyde, aktivitetsnivå og kroppsvekt) Det blir etter denne serien om faser.

Klem <3

sjokoladeilomma

26.01.2014 kl.11:48

livet777: Så bra! Det er jeg glad for å høre!

Jeg ser du skal få ernæringsfysiolog. Jeg har tenkt å skrive om dette senere, men ettersom du tar det opp nå vil jeg bare si:

Pass på hvilken ernæringsfysiolog du velger! Det er like viktig med riktig person her, som med psykolog. Mange som studerer ernæring har (i hvert fall en form for) ortoreksi, altså har de et innsnevret bilde av hva som er bra eller dårlig for kroppen. Det er ikke alle som har peiling her heller!
Jeg sier ikke dette for å skremme deg! Jeg bare håper du tar hensyn til deg selv når det gjelder å finne noen som VIRKELIG kan hjelpe deg på rett vei!

Klem :)

livet777

26.01.2014 kl.14:19

Tusen takk for tips, er glad du sa ifrå :) Denne ernæringsfysiologen held til på ein dps, så eg håpar det er eit menneske med litt vett i panna ;)

M

27.01.2014 kl.12:51

Tror dette med væskeansamling må være veldig individuelt? Altså i hvor stor grad man får det...Jeg har hatt kraftige symptomer og vært kjempedårlig når jeg har vært i reernæring, men aldri merket noe særlig til væskeansamling.

sjokoladeilomma

28.01.2014 kl.12:46

M: Jo. Det er nok veldig individuelt! Eller, jeg vet ikke så mye om hvor utbredt det er eller ikke er, og om det er mer riktig å si "ganske" individuelt. Men jeg tror ikke det er så viktig. Poenget er at det er greit å være forberedt :-) (Og om man slipper unna, kan man jo se det som en bonus?)

Mats Engelsvoll

03.03.2016 kl.21:43

Opplever alt dette og det forverret seg i November ifjor da lufta aldri kom ut igjen. Ugh, har vært til samtale med en ernæringsfysiolog på Sola DPS igår som gikk igjennom alt jeg spiste nå. Hu sa det var perfekt kosthold med alle vitaminer og næringsstoffer kroppen trengte for å ikke gå lengre ned i vekt, men hun nevnte aldri kalorimengden (som faktisk er rundt 3000 mindre enn kroppen trenger basert på det harde fysiske yrket mitt (steinlegger). Jeg har aldri hatt typiske væskeansamlinger ved anklene og håndleddene slik mange beskriver, men generelt over hele kroppen kjenner jeg det er et mykt lag under huden. Hater kommentarer som; "Har du lagt på deg, Mats?" Vil du jeg skal bli frisk eller ikke? liksom. Noen få dager kan det være borte, men mesteparten av tiden er det der... og oppblåstheten er konstant og enorm. Lå på rundt 1000-1400 kalorier i to år. Ligger rundt 2000 nå. Sliter med å få i meg mer. Fikk beskjed om at hvis jeg bare fortsatte ville kroppen venne seg til det og alt ville bli reversert. Får håpe det! Kunne få næringsdrikker på blå resept hvis nødvendig. Ugh :-\ Mye å sette seg inn i :)

sjokoladeilomma

04.03.2016 kl.14:17

Mats Engelsvoll: Hei, så bra at du er så reflektert! Du vet hvilke utfordringer du står overfor, det er gull verdt.
Jeg blir automatisk litt på vakt når noen nevner ernæringsfysiologer i sammenheng med recovery. Joda, det finnes sikkert mange dyktige ernæringsfysiologer der ute som vet hva de driver med, og det kan sikkert være til hjelp for mange med spiseforstyrrelser. Samtidig har ikke de fleste ernæringsfysiologer så fryktelig god peiling på det med spiseforstyrrelser, de jobber tross alt stort sett med vektnedgang og sunt kosthold. Vet hun hvor mye (rettere sagt, lite) du spiser? Altså, hvis hun vet at du ligger på rundt 2000 kcal nå, bekymrer det meg at hun sier du spiser "perfekt". Som nevnt er det kjempebra at du vet at du trenger så mye mer mat (mange fornekter det).
Man blir kvitt væskeansamling og oppblåsthet ved å spise nok og hvile nok (altså ved å bli reparert). Hvis du sliter med å spise nok, finnes det noen alternative måter å få i seg mer på: 1) La andre lage maten til deg 2) næringsdrikk til hvert måltid f.eks 3) spis så kaloritett som mulig, dropp lavkalorimat og mye grønnsaker, ha smør/olje/frø/nøtter i så mye som mulig av det du spiser, drikk alt mulig annet enn vann...
Det er litt vanskelig å få tak i hva du spør om her (hvis noe), ta gjerne kontakt igjen! Er her for sånt som dette :)

Mats Engelsvoll

04.03.2016 kl.15:41

Takk for tips! I forrige innlegg spurte jeg egentlig ikke om noe, ville bare "lufte" situasjonen min litt til deg, som virker svært oppegående og har de beste innleggene angående dette jeg noengang har lest. Super! =)

Ifølge pulsklokka mi så ligger den i gjennomsnitt på 4500 forbrente kalorier fra jeg står opp til jeg legger meg på en arbeidsdag, så 1400 kalorier oppi dette er skummelt lite. Ja til og med 2000. Gikk ned 16 kg på 3 mnd. Muskelmassen var fortsatt høy, men fettprosenten 6.5% (og fortsatt) Dette forklarte jeg, men hun sa ikke noe om dette bare at jeg hadde perfekt kosthold næringsmessig. I helgene spiser jeg vanlig "helgemat".. pizza osv. eller hva det måtte være, og det gjorde jeg i vektnedgangen også. Har droppet lettprodukter også, noe hun var glad for. Fikk inntrykk av at hun mente at jeg skulle ligge på 2000 til kroppen hadde vent seg til det og oppblåstheten forsvant, sor så å øke mer. Får prøve meg frem. Kjenner det å øke til 3000 gjør at de gamle sperrene mine blusser opp igjen, men må bare ta til mot :) Skremselspropaganga på internett ødelegger for mange, som den velkjente "slanker du deg på 1500 kalorier, må du leve på det resten av livet, ellers blir du feit", eller "slankekuren blir etterhvert fetekur" osv. På lavkarbo gikk jeg også mot råd.. jeg spiste karbohydrater hver helg, men gikk ned 22 kg på 1 år hehe. Ble langt dette, men dette har holdt meg opptatt konstant i 2 år nå, så er litt engasjert. Tusen takk for gode råd og fyldig svar! Mats

sjokoladeilomma

04.03.2016 kl.16:14

Mats Engelsvoll: Tusen takk for det :)
Jeg glemte å nevne det som ernæringsfysiologen halvveis påpekte (selv om hun gjorde det av andre intensjoner): Det er lurt å øke inntaket gradvis, med tanke på å unngå reernæringssyndrom. For kvinner/jenter er en vanlig retningslinje å kunne hoppe rett opp til 3000+ kcal så fort de har spist 2000 kcal i en ukes tid. Men du er mann og har dermed høyere kaloribehov (MYE høyere ut fra mengden fysisk aktivitet!), så jeg tør ikke egentlig anbefale å hoppe rett opp til xxxx fra et spesifikt sted - det kan kanskje være en bedre idé å øke inntaket med 200-ish kcal ekstra hver 2-3 dag frem til du når 4500-5500, hva enn blir mer enn du forbruker. Jeg anbefaler å google fyoured (blogger) sitt innlegg "how i got binge eating disorder except i didn't". Hvis du opplever ekstremsult (og det gjør de fleste) kan noen dager innebære alt fra 6000-10000 kcal eller mer (!), og det er helt ok. Du har vært i kraftig energiunderskudd i 2 år (om jeg forsto deg riktig), så du trenger alt du kan få uansett :)

A propos skremselspropaganda på internett, holder jeg på med en bloggserie om blant annet det akkurat nå. Tenkte å skrive 7 innlegg, og håper å ha det ferdig om et par uker. Serien skal hete Sommerfugleffekten, for å illustrere hvordan svært mye innenfor vekt, kropp, helse, stigma, sykdom, slanking, etc henger tett sammen.

Lykke til, you can do it! Heier på deg :)

sjokoladeilomma

04.03.2016 kl.16:20

Mats Engelsvoll: Oooog jeg glemte en ting til. Som nevnt er det viktig å slappe av nok. Det kan hende at så mye hardt arbeid på daglig basis vil legge unødvendig mye stress på en allerede sliten kropp. Ikke for å blande meg, men vurder i alle fall på et (eller flere) tidspunkt om en sykmelding kan være lurt for deg.
Litt mer i dybden om hvorfor her: http://letsrecover.tumblr.com/post/99986212405/why-doesnt-mm-make-us-fat

Salma

22.08.2017 kl.22:21

Jeg er 16 og er i recovery nå. Det gar gått nesten 2mnd men jeg har veldig mye luftsmerter. Jeg klarer ikke å sitte på grunn av det og jeg kan liksom føle luften og alt jeg spiser. Er dette normalt? Og når går det over?

sjokoladeilomma

17.09.2017 kl.00:40

Salma: Hei, og beklager sent svar! Mageproblemer er svært vanlig i recovery. Årsaken til at det forekommer, er at langvarig energiunderskudd dramatisk reduserer mengden fordøyelsesbakterier i tarmen. Et stabilt og tilstrekkelig energiinntak over tid vil reparere fordøyelsen. Nøyaktig hvor lang tid det vil ta er umulig å si, men som oftest er det snakk om under et halvt år dersom man er nøye med å spise og hvile nok. Dette er uansett den eneste måten å fikse problemet på. Lykke til!

sjokoladeilomma

17.09.2017 kl.00:52

Salma: Glemte å si at det kan hjelpe på fordøyelsen (når den fungerer dårlig) å unngå mye fiber, kullsyre og koffein. Kjør gjerne på med yoghurt, saltkjeks, ris og havregryn. Generelt hjelper det også mye å spise kaloritett mat - for jo flere kalorier du får i deg fra mat, desto mindre mengder (som fyller opp magen og "okkuperer" fordøyelsen) trenger du å spise.

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

28, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits