De fire fasene i recovery


(Ikke mitt bilde)

De flgene fire delene omhandler de fire fasene i recovery. Jeg kunne ha valgt samle alle i ett innlegg, men jeg vil heller dele alt relevant med dere, enn risikere gjre informasjonen overfladisk. Dermed blir dette fem innlegg til sammen:

Fase 1: Vskeansamling, Smerter, Fordyelsesproblemer, Hvile, 'Honeymoon'
Fase 2: Fettisolasjon rundt indre organer
Fase 3: Skjelett og muskler
Fase 4: Skjrsilden: Tilbakefall eller Frisk

REALRECOVERY: Dette er en greit populr hashtag p Instagram. Det er ogs nettopp dette opplegger jeg flger. Slik jeg tolker REALRECOVERY, innebrer det svrt kort sagt spise minimum (!) 3000 kalorier hver eneste dag, slappe mest mulig av, ikke trene, og ikke ha noe som helst rom for restriksjoner p mat. Betydningen av dette kommer jeg tilbake til. Jeg kommer tilbake til det veldig mange ganger!

Denne bloggserien er tatt ut fra posten Phases of recovery from a restrictive eating disorderJeg kommer til skrive det som sies der, men les gjerne linket post i tillegg! Den handler om hva du br vre forberedt p.

For vrig anbefaler jeg at du frst leser en eller flere av mine tidligere innlegg for grunnleggende informasjon:
Hva er (restriktive) spiseforstyrrelser? Og hva er rsaken?
Hva gjr (restriktive) spiseforstyrrelser med kroppen? (Generelt og kortfattet)
Sparebluss/Overlevelsesmodus
Fett, Menstruasjon, Graviditet og Benskjrhet
Reernringssyndrom og Fordyelse
Elektrolyttbalanse og Dehydrering

Recovery har, som du ser, fire faser. Alle er like viktige og kritiske. Selv om noen ser 'enklere' ut enn andre, br du legge like mye innsats i alle fire. De har alle opptil flere store fallgruver: De strste fallgruvene er ofte de som ikke er mest synlige.
Husk: Ingen, absolutt ingen, gjennomgr recovery uten vanskelighet. Et lite (eller stort) tilbakesteg betyr ikke katastrofe. Tilbakesteg er en del av recovery, og det skal forekomme. Tilbakesteg = verdifull lrdom. Det viser deg hva du har oppndd, hva du trodde du nsket men kanskje ikke nsker lenger likevel, hvem du kjenner at du vil vre/vil bli, og gjr tilstanden Frisk/Sovende spiseforstyrrelse mye mer brekraftig. Igjen, la meg understreke det: Tilbakesteg er ikke farlig, tvert imot er det bra p lang sikt.


(Ikke mitt bilde)

Les denne serien med forsiktighet. Selv mener jeg den bestr av sannheten, men det trenger ikke vre likt for alle. Husk at denne serien p ingen mte er en 'oppskrift' du kan flge, og du kan heller ikke mle nyaktige resultater. Det er en veiledning, og den inneholder informasjon om hendelser du br vre forberedt p (slik at du skal tle dem best mulig).

Recovery er ikke alltid enkelt, verken forst eller gjennomfre. Det er tre momenter som er vanskelig putte inn i n av de fire fasene, s de kommer her:
- Kroppen din er ikke en maskin. I recovery, som i alt annet som angr kroppen, er det umulig sette nyaktige ml for hva som skal skje. Det er umulig forutsi nyaktig hvor mange centimeter lang du vil vre nr du er 45 r gammel: Like fullt er det umulig forutsi nyaktig hvor mange kilo du kommer til veie etter recovery og underveis i recovery. Det er umulig fastsl hvor lang tid dette tar, og hva som vil skje nr. Det utlser gjerne panikk og flelse av miste kontroll, men det er ingen grunn til panikk! Kontrollen var ikke utdelt til deg i utgangspunktet: Kontrollen over kroppen tilhrer kroppen selv, og den vet bedre enn deg hva den trenger. Selve fasene i recovery trenger ikke skje verken separat eller i rekkeflge. De kan skje samtidig, forsvinne og komme tilbake. Alt dette er normalt. Kroppen vet godt hva den gjr.
- Recovery tar alt fra 3 til 24 mneder. Du bestemmer faktisk ikke hvor lang tid det skal ta. Kroppen din er den eneste som har innflytelse over dette. Vr tlmodig.
- Jo mindre du spiser, jo lenger tid tar det bli frisk. Fordi det blir tilsvarende vanskelig for kroppen finne resterende energi til reparere skader (permanent).

Denne 'seriestarten' avrundes med et bilde jeg synes er ufattelig komisk, p grunn av den vanlige forkortelsen BP ('Binge/Purge'). Jeg bruker ikke lenger ordet binge i sammenheng med restriktive spiseforstyrrelser, fordi det faktisk ikke er riktig. Men det er en annen historie.


(Ikke mitt bilde)



#spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #recovery #sykdom #frisk #kropp #psykisk #mentalhelse #helse #tips #rd #fakta #hjelp #diagnose #vekt #pasient #ernring #mat

10 kommentarer

Milo

26.01.2014 kl.23:35

Men, jeg bare lurer p. Du sier at REALRECOVERY handler om spise minst 3000 kalories om dagen, hvile s mye som mulig, og ikke trene, gjelder det ogs de som ikke er undervektige?

sjokoladeilomma

27.01.2014 kl.09:51

Milo: Jeg har en snikende flelse av at dette kommer til bli et skikkelig FAQ... :-)

Jeg kan ikke f understreket det nok: BMI eller vekttall er fullstendig irrelevant, og vi burde gi blanke i det alle sammen! Jeg kan g med p at det er smart av veterinrer veie dyra, men mennesker? No way in h***.

BMI eller vekt er ogs fullstendig irrelevant nr det gjelder 'recovery amounts'!! S minimum 3000 kalorier om dagen gjelder uansett om man er klinisk undervektig, overvektig eller normalvektig. Har kroppen (store) reparasjoner gjre, trenger den 1000 kcal ekstra til det hver dag.

3000 er litt pluss/minus, det er alt fra minimum 2500-3500 avhengig av kjnn, alder osv. Hvis du vil kan du lese mer p youreatopia.com under "Calorie Needs".

Milo

31.01.2014 kl.01:21

Jeg er forsvidt enig jeg, men s er det DPS da, som flger de diagnosesystemene s slavisk, og da er jo bmi s viktig. Jeg fyller alle punktene for anoreksi, bortsett fra bmi. Sorry, jeg er bare liveredd for ikke f hjelp, da vet jeg ikke hva jeg skal gjre. Har prvd recover selv flere ganger, men jeg klarer virkelig ikke p egenhnd. Jeg er veldig takknemlig for svarene dine <3

sjokoladeilomma

31.01.2014 kl.09:34

Milo: h, jeg har s mye jeg skulle ha endret i helsevesenet... Her skal jeg vre forsiktig med hva jeg sier, for jeg nsker overhodet ikke bidra til at pasienter unndrar seg profesjonell hjelp - det er jo bde uansvarlig og farlig.

Frst: Det er forjvlig at noen mener man m ha "riktig" (lav nok) bmi for kunne f diagnosen anoreksi. Anoreksi handler ikke om vekt. Man kan veie 150 kilo og ha anoreksi, poenget er tross alt tankene og handlingene! Om man har bmi under 18,5 er jo det et resultat av at anoreksien har kommet langt. Altfor langt. Jeg begriper ikke hvorfor forebyggende tiltak blir utsatt helt til det nesten er for sent.

However. Da jeg var innlagt, nsket DPS-en at pasienter ikke skulle f opphold med bmi under 15. Det er jo noe. Jeg tror ogs det er veldig viktig ha en fastlege som tar en p alvor - det er tross alt fastlegen som skal sende henvisning, og denne henvisningen kan (og br) beskrive hvor viktig det er at pasienten fr behandling raskt.

Helsevesenet i Norge (og andre steder) har en klokkertro p at veiing i recovery er viktig. Under innleggelser har man som regel ikke et valg. Jeg er sterkt imot denne praksisen, men jeg skjnner at det er vanskelig overbevise dem om at man kan ha bedre av slippe.
Dersom veiing blir veldig vanskelig for deg, hper jeg du klarer vre helt rlig med personalet. Fortell gjerne at vekttallet oppleves triggende dersom det er sannheten. Du kan be om ikke f vite tallet. (Jeg ville krevd det n, tror jeg, men det er ikke alle som ville lyttet til det.) Dersom de mener du M vite tallet, br du bruke samtaleterapi for alt det er verdt! Jeg er her ogs for deg, alltid. Feel free to vent <3

Det er ikke noe rart i ikke klare recovery p egenhnd! De frreste gjr det. Det begynner bli vanskelig for meg ogs n, s jeg er glad jeg fortsatt har en psykolog g til!

Hm, bare til slutt. Det jeg skrev om fastlege, det er s utrolig viktig. Dersom fastlegen din ikke virkelig forsker hjelpe deg s godt som mulig, br du vurdere bytte.
Jeg anbefaler ogs at du str p krava! Alts, dersom det er noe i et behandlingsopplegg du kjenner at du ikke har godt av: SI det. Si det dersom behandlingsopplegget synes gjre vondt verre, dersom det frer til at du vil gi opp bli frisk. Og husk: Dersom de nekter hre p deg og gi deg ordentlige svar, kan man klage til fylkeslegen. Det er anonymt.

Langt svar, puh, hper det er ok :)

Veronica

26.03.2014 kl.14:34

Hei, jeg sliter med en form for spiseforstyrrelse. Har gtt fra vre helt nazi kaloriteller til ikke nske vre det i det hele tatt. Grunn? Skapte mye angst og begrenset meg sosialt. N har jeg i et halvt rs tid prvd stole p kroppen min, gi det den vil ha, men jeg bare klarer det ikke! Prver la vre telle, men da begrenser jeg meg med mat, og vet at jeg har ftt i meg for lite den dagen, selv om jeg ikke vet eksakt kalorimengde. Men allikevel kan jeg fle meg s sykt mett, pga jeg spiser stort volum av mat med lite kalorier, og fremdeles fle meg sulten, men da tillater jeg meg ikke mer siden jeg fysisk sett er stappet. Er livredd for at jeg ikke klarer stole p kroppen, utvikle overspisingslidelse. Har skjedd et par ganger hvor jeg har spist og spist og vrt stappet, men lyst p mer, fler meg veldig unormal. Etter jeg sluttet telle, (prvd) har jeg gtt ned i vekt, og jeg vet jeg underspiser hver dag, utenom fredag og lrdag, men jeg bare fr det ikke til. Fler jeg m trene for skape et underskudd for kompensere for helgespisingen. Jeg er sikker p at vekten jeg har n ikke er kroppens "setpoint". Fr jeg begynte med restriksjoner veide jeg nesten 60 kg, mens n er jeg rett over 50 kg. Er 163 hy. Er redd jeg skal bruke mat som en form for komfor nr jeg er ensom eller kjeder meg, fler liksom det er definisjonen p misslykkhet og drlig selvdisiplin. Ganske sikker p jeg lider av snill-pike-syndromet, Vet at dette var et langt innlegg, tusen takk for at du tar deg til til lese, evt svare!

sjokoladeilomma

26.03.2014 kl.14:52

Veronica: Hei! Aller frst, det er fint se at du har spass god innsikt i hva du driver med. Det finnes ikke tvil hos meg om at du har en spiseforstyrrelse. Ut fra det du skriver, tenker jeg umiddelbart anoreksi.
At du nsker slutte med kaloritelling er i seg selv veldig bra! Det er en del av sykdommen. Jeg teller kalorier selv, men trapper det gradvis ned i takt med at jeg blir mer trygg p hva mengden mat pleier vre. Og det fles godt. Uansett lurer jeg p om det kanskje er for tidlig for deg slutte telle. Jeg mener ikke at du br begynne igjen, men du kan be en ernringsfysiolog (eller lege/psykolog) om f en kostliste (p 2500-3500 kalorier), da vet du at dersom du spiser alt p lista, spiser du nok. Jeg vet 2500-3500 hres mye ut, men det er faktisk ikke mulig spise for mye i recovery: Den underernrte kroppen trenger all energi den kan f, om den skal vre i stand til reparere skader.
Jeg forstr ogs at du er redd for utvikle overspisingslidelse (har vrt redd for det selv), men det er ekstremt sjeldent! Slik jeg forstr forskningen, er det umulig for anorektikere utvikle overspisingslidelse. (Derimot ser det ut til vre mulig for personer med EDNOS. Men som sagt, av det du skriver tror jeg ikke det er det du har.)
At du har opplevd spist og spist og vrt stappmett, men har lyst p mer mat, er fullstendig normalt i recovery. Nesten alle opplever det. (Anbefaler youreatopia.com ---> Extreme hunger, what is it?)
Trening er svrt bra for friske personer (personer som ikke er i overlevelsesmodus), men for personer med spiseforstyrrelser bidrar ofte trening til tvinge kroppen til forbli i overlevelsesmodus. Ergo reduserer det sjansen for bli frisk.
Dette er ogs veldig vanskelig, det vet jeg: Men selv har jeg opplevd at det er mye mer behagelig spise kaloritett mat, enn mtte spise ti ganger s mye kalorifattig mat. spise kaloritett vil si at magen blir mindre stappfull, du fr i deg mer energi til reparere skader, og du fr ikke s vondt i kjeven av tygge heller.
Det du sier om "mat som komfort" eller "mat nr man er ensom eller kjeder seg": Jeg tror at flelsesmessig spising for friske personer ikke trenger vre noe negativt. Forskjellen bestr i hvor ofte man gjr det, og om man spiser langt over metthetsflelsen. Og selvflgelig, hvorvidt man br ta tak i flelsene som gjr at man spiser p en mte som gjr en ulykkelig.
Personer i recovery kan, som sagt, ikke spise for mye. Mange opplever perioder med ekstrem sult og spiser f.eks. opptil 10 000 kalorier p en dag. Dette er midlertidig, det gr over i takt med at kroppen blir bedre og bedre ernrt. (Leseanbefaling her er google: How I 'got' binge eating disorder, except I didn't.)
Det var en lang kommentar, ja, men det liker jeg aller best! :)
Og dessuten: Du tok deg tid til skrive, s hvorfor skulle ikke jeg ta meg tid til svare?
Hvis du vil fortsette kommunikasjon p e-post, Facebook eller lignende m du bare rope ut! :) <3

Veronica

26.03.2014 kl.15:12

Hei, ja det vil jeg gjerne! Fler din blogg er veldig fin lese, oppdaget den idag av en annen blogg. Jeg kjenner jeg fikk veldig klump i halsen n, jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjre, gr til psykolog, men psykologen ser selv anoreksik ut! Hun er mer opptatt av hvilke flelser som har trigget til denne kontrollen enn finne ut hvordan jeg skal komme ut av spisemnsteret. Da jeg hadde kontroll over kalorier var jeg helt bestemt p f i meg det jeg trengte hver dag, ville helst g opp litt i muskler, men n er jeg s redd for alt! Hoder fast med rutiner og fr angst med en gang noe kan delegge rutinene. Har veldig lyst til finne tilbake til den jenta som ikke brydde seg om sunt/usunt. Da jeg startet dette prosjektet var jeg 54 kg, s jeg har ikke gtt ned mer enn 4 kg, eller i jula gikk jeg opp 1,5kg, men dette var da jeg var hjemme hos familien og de nsket meg opp i vekt, var mye lettere g opp og vite at det var ok, enn gjre det helt alene (bort langt hjemmefra, er student) n er jeg gtt ned igjen, og det er i helgene jeg tillater meg spise godt. Jeg vil ikke se p meg som anoreksiker, men noe er galt, og jeg er lei av det! Du inspirerer!

sjokoladeilomma

26.03.2014 kl.15:21

Veronica: Da sender jeg deg en e-post snart s du fr adressen min :)
Dersom jeg var deg (det er jeg jo ikke), ville jeg ha byttet psykolog. Jeg kan ikke svare p dine vegne, men for min del var det bare tull prve finne rsaken. Selvflgelig var det kjempeviktig jobbe med flelsene (og ikke bare vekt), men ikke p den mten. For meg var det viktigere jobbe med flelsene jeg opplevde der og da, f.eks. angst for mat og vektkning.
finne tilbake til den jenta som ikke brydde seg om sunt/usunt hres veldig fint ut. :)
Mange med spiseforstyrrelser er klinisk normalvektige. Vekt er irrelevant. Dersom en person p bmi 28 slanker seg ned til bmi 25 ved sulte seg, er det like alvorlig som om en person p bmi 19 slanker seg ned til bmi 15. Det er det samme som skjer hos begge to!
Klem til deg <3

Takkforhjelpa

26.05.2015 kl.20:05

Hei!

Jeg vet denne kommentaren kommer p et svrt gammelt innlegg, og jeg er ikke en gang sikker p om du fortsatt driver bloggen. Likevel kom jeg borti den da jeg skte etter "anoreksi recovery". Jeg har selv akkurat begynt recovery og strever med forst hva som skjer med kroppen min, hvorfor, hva som er rett og hvordan det kommer til bli. Til tross for at jeg er motivert til bli bedre str jeg hele tiden p randen til falle tilbake, mye fordi jeg ikke har ftt nok informasjon (forsto jeg etter ha lest bloggen din). Derfor ville jeg egentlig bare takke deg uendelig for all hjelpen og forstelsen bloggen din har gitt meg. Den er det hittil mest realistiske og godt forklarende jeg har lest om anoreksi. Skulle nske flere innen helsevesenet og at strre deler av samfunnet hadde samme kunnskap som deg.

Tusen takk!

sjokoladeilomma

29.05.2015 kl.12:59

Takkforhjelpa: Hei! Joda, jeg driver fortsatt bloggen (dvs, i hvert fall hvis jeg fr ideer til mer skrive om etter hvert, kanskje du har noen forslag?). Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver; jeg hadde aldri klart det selv om jeg ikke hadde funnet informasjon om hvordan kroppen fungerer! Og det er veldig godt hre at det samme bidrar til hjelpe flere :-)
Tusen takk for s hyggelig tilbakemelding <3
Hvis du er komfortabel med lese p engelsk, kan jeg anbefale g inn p youreatopia.com eller letsrecover.tumblr.com - for disse sidene har skefelt, s hvis du er ute etter forklaring p noe spesifikt er det lett finne.
Stor klem!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits