Sparebluss/Overlevelsesmodus (Del 2 av 5) (redigert)

Dette blogginnlegget er en del av en serie. Serien heter: Hva gjør (restriktive) spiseforstyrrelser med kroppen? 
Her er del 2 av 5, og denne delen handler om det vi kaller sparebluss eller overlevelsesmodus (Starvation mode på engelsk).

(PS: Jeg publiserte dette innlegget 13./01., altså i går, men fant ut at jeg hadde glemt mye viktig! Her er det altså en gang til, ny og sterkt forbedret utgave!)

 


(Tha no.1 årsak to overlevelsesmodus)


Det viktigste først:

Kroppen er ingen maskin, men den er fantastisk. DEN GJØR ALT I SIN MAKT FOR AT DU SKAL OVERLEVE.
(Dette gjelder alle mennesker, alle dyr, alle organismer. Det er derfor vi puster, sover, kjenner smerte, blir redde og mange flere ting.) Og kroppen din vet hva den driver med, evolusjonen har sørget for at den er alt annet enn en amatør! 

Kroppen gjør selvfølgelig også alt i sin makt for at du skal overleve, hvis du har en restriktiv spiseforstyrrelse
Men i dette tilfellet må den iverksette flere ekstreme tiltak. Disse tiltakene, hver for seg eller til sammen, er tydelige tegn på at kroppen din har måttet gå over i overlevelsesmodus (også kalt sparebluss). Det er ikke et godt tegn. Det er et tegn på at kroppen din står i reell fare for å dø.
 

Merk: Sparebluss/overlevelsesmodus er ikke kun forbeholdt personer med spiseforstyrrelser! 
Det kan i like stor grad gjelde personer som har spist for lite uten å 'gjøre det med vilje', for eksempel på grunn av nedsatt matlyst over tid, dyp sorg, alvorlig sykdom, for lite tid, fysisk/psykisk press, langvarige krisesituasjoner, and the list goes on.  
Det gjelder også dere der ute som lider av ortoreksi uten å være klar over det. (Ja, det er mange av dere!)
Kort sagt: Spiser du ikke nok, er det svært sannsynlig at kroppen din befinner seg i overlevelsesmodus. 

 


(Godt poeng, hva? Ikke mitt bilde)

Bildet over av den snakkende dinosauren, er langt fra tilfeldig. Dette innlegget er spesielt tilegnet deg som sliter med forvrengt kroppsbilde. Deg som har vanskeligheter med å akseptere hvordan kroppen din ser ut (når det gjelder vekt og grad av tynnhet).

Overlevelsesmodus høres kanskje ikke ut som noe du bryr deg om, noe som angår deg. (Personlig tror jeg at jeg følte det litt sånn at det ikke spilte noen rolle hvorvidt jeg var i overlevelsesmodus eller ikke: For det var 'jeg' som skulle overleve, 'kroppen' trengte jeg ikke. Forstå det den som kan?)
Men mest sannsynlig ER det faktisk noe du bryr deg om, og som angår deg. Overlevelsesmodus har nemlig det en person med spiseforstyrrelser nok vil anse som uheldige bivirkninger. Til og med flere uheldige bivirkninger. Og da snakker jeg ikke engang om skadeomfanget kroppen utsettes for innvendig! 
Disse 'bivirkningene' er: 

- Overlevelsesmodus gjør deg ikke mager. Du får ikke mer definerte muskler 'fordi fettet som ligger utenpå musklene forsvinner'. Tvert imot gjør kroppen muskelmasse om til fett. Kroppen vil dermed få bløtere områder enn den hadde i utgangspunktet (før spiseforstyrrelsen i det hele tatt begynte), noe som gjerne trigger tilbakefall fordi man føler seg tykk. Som om ikke det er nok, gir redusert muskelmasse økt risiko for beinbrudd, forstuelser og andre skjelettrelaterte skader, ettersom kroppen har for lite muskler til å beskytte og støtte opp knoklene optimalt.

- Det blir vanskeligere og vanskeligere å gå ned i vekt. Årsaken er at forbrenningen reduseres mer og mer jo lenger tid som går. (Det er på grunn av dette at vektnedgang alltid går raskest i begynnelsen!)

- Man beholder stabil vekt, eller går opp i vekt, til tross for at man spiser mindre enn en gjennomsnittlig femåring. (Ja, det er fullt mulig å gå opp i vekt på eksempelvis 1200 kalorier daglig, om man bare er underernært nok og har kommet i overlevelsesmodus!)

Disse 'bivirkningene' går over, men the only way out is through!
Du kommer ikke utenom disse 'bivirkningene' (før og/eller) i recovery, men de er absolutt midlertidige dersom du gir kroppen hjelp til å reparere seg selv! Det tar tid. Lang tid, til og med om du gir kroppen hvert bidige verktøy den trenger (les: mye mat og mye hvile!). Bortsett fra å tilføre kroppen mye mat og hvile, er det ikke noe du kan gjøre for å få det til å ta kortere tid enn det er nødt til å ta. Husk: Gir du kroppen færre verktøy enn den trenger, tar det mye lenger tid, og kanskje blir skadene aldri helt reparert heller.

Dersom du ikke føler deg klar for recovery ennå, håper jeg du tar denne informasjonen med deg videre. Det er godt mulig at den vil være gull verdt når du først føler deg klar. Det var i hvert fall til uvurderlig hjelp for meg, og det hjelper meg fremdeles hver eneste dag. Jeg har laget meg et eget lite mantra:

For å få forbrenningen HELT OPP, må jeg spise MYE.
Vil jeg bli frisk, må forbrenningen HELT OPP.
Vil jeg unngå å bli steril (f.eks. få menstruasjon uten eggløsning), må forbrenningen HELT OPP.
Vil jeg unngå magefett (som er farlig for hjerte og kar), må forbrenningen HELT OPP.
Vil jeg at fettet kroppen har reservelagret, skal fordeles jevnt utover hele kroppen, må forbrenningen HELT OPP.
Vil jeg at kroppen skal bli reparert på lang sikt (og ikke bare fra dag til dag eller uke til uke), må forbrenningen HELT OPP.
Forbrenningen forteller meg helt selv når den er HELT OPPE: Da kommer jeg til å slutte å gå opp i vekt, til tross for at jeg fremdeles spiser mer enn 3200 kalorier daglig.

Det siste punktet er min soleklare favoritt. Takket være alt jeg fant av informasjon om forbrenning, klarer jeg for første gang å ha tillit til kroppen min. Det er ikke sikkert det funker for deg, men jeg lever i håpet! 

 



Nå som vi har tatt for oss de ytre (kosmetiske) aspektene ved overlevelsesmodus, er det på tide å gå videre til det som skjer inni kroppen.

 

Forbrenning:
Kroppen skrur ned forbrenningen drastisk. Dette gjør den fordi den er fremtidsrettet: Det er viktig og nødvendig for kroppen å hamstre alt tilgjengelig fett. Alt fett kroppen får tak i, reservelagrer den. I tillegg signaliserer den som regel sultfølelse i større grad, fordi kroppen vet at den ikke er skapt for å leve uten forbrenning. Den vil jo helst fungere optimalt.
DU ønsker selvfølgelig ikke at kroppen din reservelagrer fett, og det er svært sannsynlig at du synes kroppen din behandler deg urettferdig og/eller at du vil straffe den for at den ikke adlyder din ordre. 
Men kroppen snakker ikke med ord og forstår ikke hva du tenker, dessuten er den en kløpper på å forsvare seg. Uansett hvor mye du utsetter kroppen for, gjør den det den må for å klare seg (Om du eksempelvis forstuer en ankel, sørger kroppen for å gjøre ankelen hoven og smertefull så du ikke skal skade den ytterligere, og hindre at den repareres, ved å gå på den). 
Kroppen er en kløpper på å forsvare seg. Den vet at det er dårlige tider nå, og den vet at det har vært det lenge. Og akkurat som huleboermennesket, mennesker i hungersnød og fattigdom, og de fleste (eller alle?) dyr, vet kroppen at den ikke kan forutsi når det blir gode tider igjen. Alle disse tre gruppene er nødt til å reservelagre mat for å ha noen som helst sjanse til å overleve, og selv da er ikke overlevelsen sikret: Det kan hende matmangelen og hungersnøden varer for lenge. Dessuten er det en gang sånn at hvem som helst som opplever hungersnød, trenger bevis på at hungersnøden er over. Ingen vil automatisk ha tillit til at de dårlige tidene er over bare de får ett måltid. Tillit kommer over tid. I mange tilfeller lang tid.
Får kroppen lite eller ingenting av fett gjennom kosten, må den forsyne seg av sin egen muskelmasse og omdanne det til fett på egenhånd.

Kroppstemperatur:
Kroppen reduserer kroppstemperaturen så mye som mulig, og tilfører (hos mange) i stedet dunete hårvekst på store hudflater (lanugo) for å spare energi. Redusert kroppstemperatur er også en naturlig fortsettelse av forrige avsnitt om forbrenning, fordi kroppen har gitt seg selv mulighet til å senke temperaturen ved å reservelagre fett og ved å omdanne muskelmasse til fett. Den forsøker, kort sagt, å holde seg varm nok til å overleve, samtidig som den ikke behøver å bruke dyrebar energi til formålet.

Hormoner:
Ettersom kroppen ikke får nok tilførsel av fett, har den ikke overskudd til å opprettholde all hormonproduksjon. Her er den selektiv og smart, og ivaretar kun det aller viktigste. Østrogenproduksjon er blant funksjonene som reduseres (Se neste innlegg, del 3 av 5). Hormonene du trenger hver eneste dag, vil kroppen jobbe for å opprettholde så lenge som overhodet mulig. 

 




Viktig: 
Alle disse drastiske tiltakene kroppen ser seg nødt til å gjøre (og ER nødt til å gjøre!), er helt essensielle for at du skal kunne puste, ha et hjerte som fortsatt slår, celler som gjør de absolutt nødvendigste cellefunksjonene (cellene får ikke gjort alt de skal uten energi), og en hjerne som klarer å sende og motta impulser og nervesignaler (som eksempelvis er en forutsetning for at du skal kunne snakke). Hadde ikke kroppen iverksatt disse tiltakene, hadde du mest sannsynlig vært død for lenge siden.

 

(Neste blogginnlegg: Fett, Menstruasjonsforstyrrelser, Graviditet og Benskjørhet.)

 

 


 

#forbrenning #kropp #hormoner #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #recovery #sykdom #psykisk #mentalhelse #helse #tips #råd #fakta #hjelp #diagnose

 

6 kommentarer

Kristine

15.01.2014 kl.20:16

Hei Øygunn! Og takk for en modig og inspirerende blogg!

Vil bare si at jeg har lært utrolig mye jeg faktisk ikke visste om spiseforstyrrelser takket være denne bloggen, og at du skriver veldig godt. Ønsker deg lykke til videre i kampen mot ulumskhetene!

sjokoladeilomma

16.01.2014 kl.13:42

Kristine: Wow, dette varmer! Så hyggelig at du liker bloggen min, og jeg torde nesten ikke håpe på at jeg FAKTISK klarte å tilføre samfunnet noe nytt, selv om det er derfor jeg gjør det. Takk for lykkeønskningen, og kommentaren! <3

Embla Lillegaard

18.03.2014 kl.02:03

Sparemodus er ikke farlig i en kort perode, men faktisk veldig bra for kroppen. Hvis du foreksempel faster = spiser ingenting, kan du gjøre det i minst 30 dager, kroppen din blir renset, og forbygger sykdommer

sjokoladeilomma

18.03.2014 kl.12:22

Embla Lillegaard: Jeg vil gjerne etterlyse kilder for det du sier! Spesielt i forhold til det du sier om at fasting forebygger sykdommer. Hvilke sykdommer er det snakk om? På hvilken måte forebygger det? Og er det bevist at det fungerer? Finnes det noen teorier (eller svar) om hvorfor det fungerer?

Personlig tror jeg ikke noe på slike ting som rensing eller detox - jeg velger å tro at dette er en trend som har oppstått fordi noen vil tjene penger. Men, det er mitt syn - og jeg har ikke mange argumenter å slå i bordet med her, så jeg skal ikke prøve å motbevise hele greia. Det jeg ønsker å motbevise at virker, er dietter! Detox blir et annet tema :-)

Ellers: Det du sier om fasting i opptil 30 dager, er jo litt på siden av den typen sparebluss jeg siktet til. Jeg siktet til sparebluss/overlevelsesmodus som følge av restriktive spiseforstyrrelser, eller for lite mat over lang tid (f.eks. en person som har spist 500 kcal for lite over et halvt år).
Det kan absolutt hende det er helt ufarlig i det tilfellet du snakker om - for de fleste. De som er genetisk disponerte for spiseforstyrrelser, kan komme til å bli veldig syke av det (Ikke som direkte følge av en kort fasteperiode, selvfølgelig, men av den grunn at de ikke klarer å stoppe å faste og fortsetter med det i flere måneder e.l.).

Noen spørsmål har jeg imidlertid. (Dette blir langt, beklager!)
1. Hvordan kan du si at det er ufarlig å spise ingenting i 30 dager eller mer?!
2. Når man kommer i sparemodus som følge av faste: Da tenker jeg at for å få forbrenningen opp igjen til optimalt nivå, må man 'ta igjen det tapte', altså spise mer enn man til vanlig gjør, for å få inn energi til å reparere forbrenningen. For er man i sparemodus, betyr jo det at forbrenningen er redusert.
3. Jeg har vanskelig for å tro på at sparemodus er ufarlig. I sparemodus gir jo kroppen signaler om at noe er galt, i og med at den skrur av flere viktige fysiske funksjoner. Den reservelagrer fett for å overleve, reduserer forbrenningen, man får økt hårvekst på armer, bein, rygg og ansikt... Når kroppen så tydelig gir signal om at den prøver å overleve, hvordan kan det være et godt tegn?

Har vi helt ulike oppfatninger av hva overlevelsesmodus egentlig er?

-

30.01.2015 kl.15:56

Tvert imot gjør kroppen muskelmasse om til fett. Kroppen vil dermed få bløtere områder enn den hadde i utgangspunktet (før spiseforstyrrelsen i det hele tatt begynte), noe som gjerne trigger tilbakefall fordi man føler seg tykk.

påstanden din er feil....

sjokoladeilomma

16.02.2015 kl.12:12

-: Først, beklager at jeg ikke har svart, jeg har ikke vært innlogget her på lenge. Deretter, husk at jeg bare er et menneske. Jeg gjør mitt beste for å presentere korrekte fakta, av og til kan det glippe litt for meg også. Til slutt; kunne du gjort meg den tjenesten å fortelle meg HVA du mener er feil med påstanden min?!

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits