Reernæringssyndrom og Fordøyelse (Del 4 av 5)

Dette blogginnlegget er en del av en serie. Serien heter: Hva gjør (restriktive) spiseforstyrrelser med kroppen? 
Her er del 4 av 5, og denne delen handler om reernæringssyndrom og fordøyelse.




Første halvdel av dette innlegget handler om reernæringssyndrom.

Hva er reernæringssyndrom? Hvordan merker man at man har reernæringssyndrom? Kan man dø av det? Hvordan unngår man i så fall å dø av det? Er det vanlig? Hvordan unngår man reernæringssyndrom?

Det viktigste først: Aldri øk kaloriinntaket ditt uten medisinsk oppfølging.

 


(Ikke mitt bilde)

Svært kort forklart er reernæringssyndrom en tilstand som kan forekomme i startfasen av recovery. Man kan nesten forklare det som at man kan dø av å spise. Spøk til side: Det som skjer, er at (den underernærte) kroppen opplever drastiske forstyrrelser i elektrolyttbalansen, noe som kan føre til hjertesvikt (eller svikt i andre indre organer). (Les mer om elektrolytter i neste innlegg)
Det spiller liten eller ingen rolle hva du veier, men det spiller en rolle hvor lenge spiseforstyrrelsen har vart i forhold til hva nettopp din kropp tåler, og hvordan kostholdet ditt har vært i forhold til hva nettopp din kropp tåler. Jo større påkjenninger du har utsatt kroppen for når det gjelder aktivitet og næringstilførsel, jo større er sjansen for å utvikle reernæringssyndrom.

Alle i recovery har en viss risiko for å utvikle reernæringssyndrom. Selv om reernæringssyndrom er sjelden, er det høyst dødelig, og det inntreffer raskt. Å fikse det er enkelt når du først er på sykehus, men du har ikke tid til å ta bussen dit. Du ringer 113.
For å redusere risikoen for reernæringssyndrom, bør du øke kaloriinntaket ditt med opptil 200 kalorier hver 2.-3. dag. Når du har nådd 2000 kalorier per dag, kan du hoppe rett over på 3000 kalorier (med godkjenning fra behandler/lege).

(Merk: Ikke alle behandlere og spesialister er til å stole på når det kommer til kaloriinntak. Mange mener dessverre feilaktig at alle, også personer i recovery, skal spise 2000 kalorier per dag, at det 'holder å spise normalt', at man må passe nøye på å ikke spise mer, 'for mye', 'feil', 'for ofte' eller 'usunt', og/eller at dersom man spiser 3000 kalorier per dag vil man utvikle en overspisingslidelse. Ingen av disse påstandene stemmer!! Dersom din behandler forteller deg dette: Bytt behandler! Mer om dette i et senere innlegg.)

Symptomene på reernæringssyndrom er ikke subtile: Du vil føle deg veldig, veldig dårlig. Det er vanlig å ville holde sengen, kjenne seg klam og kvalm, og kanskje kaste opp. Hender og føtter vil hovne opp i høy grad. Ved disse symptomene, ring legevakt umiddelbart!
(Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke har fulgt dette punktet. Kunne jeg begynt på nytt nå, ville jeg gjort det! Problemet var at jeg allerede hadde spist 3000 kalorier daglig i tre dager før jeg fant ut at jeg først burde ha jobbet meg gradvis opp til 2000 kalorier over et par uker. Som om ikke det var nok, rettferdiggjorde jeg det hele med at 'jeg er allerede så godt i gang at jeg kan ikke kutte ned nå!', 'jeg skal til psykologen min om en uke uansett', og 'fastlegen min har ikke mer peiling enn at han kan fortelle meg at jeg ikke har reernæringssyndrom nå, og det vet jeg jo allerede at jeg ikke har'. Jeg har lest og pugget alt jeg kan om reernæringssyndrom og dets symptomer, følger med som en hauk, og fokuserer samtidig på at det er sjelden, men selv dette er en dårlig unnskyldning.)

 

Yes, dere. Da er det sagt. Over til neste topic: Fordøyelse.
 


(Ikke mitt bilde)

Dere i recovery har for lengst erfart hva recovery gjør med magen. Dere som ikke har begynt recovery, bør være forberedt på dårlig mage. Det høres sikkert feil ut å skape seg en forventning om at noe vil bli forferdelig, det kan oppleves som triggende og i teorien føre til at personer ikke tør å prøve å bli friske. Men dette er teorien. Som dere vet, er ikke teori og praksis det samme!
I praksis er det sånn at svært mange som ikke er forberedt på effekten recovery har, blir trigget av det vanvittige sjokket over kroppen og på grunn av dette får tilbakefall nesten før recovery har begynt! Da er det, tross alt, mye bedre å være mentalt forberedt, og dermed kunne tilrettelegge både timeplan og matvareinntak for å lette på ubehaget.

Etter en periode med en restriktiv spiseforstyrrelse (alt fra uker til år), hvor mat ikke har passert fordøyelsessystemet i optimal grad, vil tarmene reagere. Vi kan nesten si at tarmene 'lærer' at de ikke trenger sin vanlige bakterieflora, samt enzymer til å bryte ned maten, lenger. Det er kanskje ikke så rart, da den nesten ikke får noe å bruke bakterier og enzymer til uansett. (Dette er også en av kroppens måter å sikre overlevelse på, altså at den kutter ut funksjoner som ikke er livsnødvendige for å kunne fokusere på de kritiske funksjonene som hjerte-, hjerne- og lungefunksjoner.) Skal bakteriefloraen og enzymene komme tilbake til normalt (optimalt) nivå og reparere skadene, trengs tilførsel av energi. Hvordan det repareres, og effektene av dette, kommer i serien 'De fire fasene i recovery'.
I tillegg til (sterkt) redusert bakterieflora og enzymnivå i tarmene, opplever noen det som på engelsk heter 'gastroparesis' (Omtrentlig ordforklaring: gastro = 'som har med magen å gjøre', paresis = 'hemmet'). Dette er en overlevelsesmekanisme hvor magen dobler sin egen tømmingstid. Det vil si at den bruker dobbelt så lang tid på å 'kverne' maten i magen slik at tynntarmen skal klare å trekke mest mulig næring ut av det lille den får. Denne tilstanden er ikke vanskelig å reparere, vanligvis tar det 2-4 uker i recovery dersom man spiser 3000 kalorier hver eneste dag. (Skulle du mot formodning ikke klare 3000 kalorier hver eneste dag, er det ikke verdens undergang! Det vil bare føre til at mageproblemene varer lenger. I gjennomsnitt kan vi anta at hver dag med færre enn 3000 kalorier, resulterer i noen dager ekstra med mageproblemer.)

Dette er kortversjonen av fordøyelsesproblemer i recovery. Årsaken til det, er at når jeg er ferdig med denne serien (i fem deler), går jeg rett over til en serie om recovery, de fire fasene av recovery og hva man kan forvente i denne prosessen. Dette inkluderer selvfølgelig fordøyelsen.


(Ikke mitt bilde)

Noen opplever laktoseintoleranse (melkeallergi) etter å ha hatt restriktive spiseforstyrrelser over tid. Dette trenger ikke bety ikke at egentlig du har blitt laktoseintolerant. Selv om det selvfølgelig er mulig, er det mye mer sannsynlig at det oppstår som en reaksjon på spiseforstyrrelsen (altså at det er en sekundær lidelse, eller for spesielt interesserte: Komorbiditet). Dette skjer fordi kroppen/systemet er under så sterkt press at det er umulig å produsere (tarm-enzymet) laktase for å bryte ned laktose.
(Dersom dette forårsaker store problemer med oppblåsthet og diaré i recovery, kan du bytte ut melkeprodukter med laktosefrie produkter frem til du er bedre/bra i magen igjen.) 

(Neste innlegg: Elektrolyttbalanse og Dehydrering)

 

 


#kropp  #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #recovery #sykdom #psykisk #mentalhelse #helse #tips #råd #fakta #hjelp #diagnose #kosthold #melk #smerte #vekt #fordøyelse #mage #tarm #reernæringssyndrom

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits