Hva er (restriktive) spiseforstyrrelser? Og hva er årsaken?

Dette innlegget handler om det overskriften sier. Hva er egentlig spiseforstyrrelser?
Jeg går inn på temaet restriktive spiseforstyrrelser i denne omgang, altså alle spiseforstyrrelser som i noen grad handler om restriksjoner av matinntak/mattyper, og oppsummerer hva de ulike spiseforstyrrelsene innebærer. Til slutt tar jeg et forenklet overblikk over mulige årsaker.
Alt jeg skriver om, har jeg hentet fra YourEatopia




Hva er spiseforstyrrelser?

Dette spørsmålet har mange mulige svar. Selv synes jeg definisjonen IKS (Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser) bruker, er blant de beste måtene å forstå det på:
Man har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt går utover livskvalitet og fungering i hverdagen.
 

 


 

 

Hva kjennetegner restriktive spiseforstyrrelser?

En restriktiv spiseforstyrrelse kan beskrives som at hjernen feiltolker mat som en trussel.
De mest vanlige symptomene på spiseforstyrrelser er ekstremt fokus på kosthold, ekstrem restriksjon av mat, ekstrem slanking, selvpåført oppkast, reaktiv/bulimisk spising, bruk av avførende eller lakserende midler, overdrevet eller tvangspreget trening, (tvangspreget) kroppssjekking/veiing/måling, og generelt overdrevet behov for kontroll over mat, kropp og vekt .

Mange, kanskje de aller fleste, med restriktive spiseforstyrrelser står ikke fast i én diagnose, men beveger seg mellom symptomer fra flere diagnoser: For eksempel kan anoreksi og bulimi forekomme i samme sykdomsforløp, eller til og med samtidig.

En annen og mindre båssettende måte å se spiseforstyrrelser på, kan være:
- Unngåelse av matinntak.
- Unngåelse av matinntak, etterfulgt av reaktiv/bulimisk spising som resultat av sulting.
- Misbruk av avførende/lakserende midler, vanndrivende midler, oppkast eller tvangspreget trening i etterkant av reaktiv/bulimisk spising.
- Tvangspreget trening for å dempe angst og uro assosiert med spising.
- Lage ekstreme og rigide rammer for å spise 'sunt', 'riktig' eller 'clean' for å dempe angst og uro assosiert med spising.

Det finnes flere typer restriktive spiseforstyrrelser. Under skal jeg nevne typene som (så langt) er klassifisert: Anorexia Nervosa, Bulimia Nervosa, Orthorexia Nervosa og EDNOS.
Men først en liten fotnote.

Merk: Du ser kanskje at ordet binge (overspising) ikke står nevnt i dette blogginnlegget. Disse ordene kommer jeg kun til å bruke når temaet er spiseforstyrrelsestypene BED (Binge Eating Disorder) og NES (Night Eating Syndrome). Det er en grunn til dette: Overspisingslidelse er nemlig kun et faktum dersom pasienten ikke har evne til å bedrive restriktiv spising. Ergo: Bedriver du restriktiv spising (nekter deg enkelte matvarer eller mer enn visse mengder), er det ikke mulig for deg å utvikle en overspisingslidelse.
På grunn av dette kommer jeg til å erstatte ordene overspising, fråtsing eller bingeing med reaktiv/bulimisk spising.
Dette kommer jeg tilbake til. Mange ganger.

(Overspisingslidelsene BED og NES kommer det antakelig et eget innlegg om med tiden.)

 


 

 


(Ikke mitt bilde)
 
 

Anorexia Nervosa (Anoreksi)

Selvpåført, eller selv-administrert, sulting.

Anoreksi handler verken om dårlig matlyst eller mangel på sultfølelse. Det er heller ikke en fase, ungdomsopprør, eller en metode for å straffe omgivelsene.
Noen teorier baserer seg på at anoreksi er tegn på et indre ønske om å både bli sett og å slippe å ta plass, eller om å få forbli et barn og slippe å ta ansvar. Selv kjente jeg meg aldri igjen i noen av disse årsaksteoriene, og ble lettet da jeg endelig fant noe jeg kunne tro på (På YourEatopia, selvfølgelig): Anoreksi handler om fobi for mat. 

Fobi for mat er like reelt som fobi for reptiler, trange rom eller store, åpne plasser. Andre fobier enn fobien for mat skal jeg ikke uttale meg om, men fobi for mat (altså anoreksi, bulimi eller EDNOS) kommer av en genetisk, arvelig nevrobiologisk tilstand i hjernen.
Se mer om dette under Hva er årsaken? lenger ned i dette innlegget.
Mer om hva som skal til for å bli frisk (altså få denne arvelige, latente sykdommen over i en permanent sovende tilstand) kommer i et senere innlegg om hva frisk egentlig er, og hvilken behandling/behandler du vil trenge.

Anoreksi har flere undergrupper, blant annet atypisk anoreksi, anoreksi med bulimiske tendenser og Anorexia Athletica. Alle undergrupper av anoreksi er i bunn og grunn det samme, bare med litt forskjeller i symptomer. Prinsipielt synes jeg ikke det er noen grunn til å gjøre så stor forskjell på dem, men nettopp disse forskjellene som pekes ut kan bidra til å fange opp noen som faller utenfor det som anses som de helt vanlige diagnostiske kriteriene. Og det er jo bra. Likevel håper jeg kriteriene med tiden blir mindre snevre, slik at det er lettere å fange opp alle som trenger det.

Svært mange, meg selv inkludert for noen år siden, har ikke snøring på hva anoreksi innebar. Feilaktig trodde jeg at en person med anoreksi:
Aldri spiste. Aldri veide mer enn 35 kilo. Aldri satt i ro, men trente hele dagen. Alltid fikk toppkarakterer. Aldri orket å være sosial. Alltid var tom i blikket.

Alt dette er feil.
Noe av det har røtter i virkeligheten, blant annet at mange med anoreksi er opptatt av å være bra nok eller best, og er best i klassen. Men de fleste av disse mytene har ikke røtter i virkeligheten.
Fakta: Ingen kan overleve på absolutt ingenting, selv en person med anoreksi spiser. Personer med anoreksi bedriver ikke nødvendigvis tvangspreget trening, eller trening i det hele tatt (noen tenker daglig at de skal begynne å trene i morgen). Personer med anoreksi er ofte energiske (Les mer om dette under Hva er årsaken?). De fleste med restriktive spiseforstyrrelser er normalvektige. Man kan være normalvektig og ha anoreksi. Man kan være (såkalt) overvektig og ha anoreksi. (Dessuten er det hårreisende mange som ikke ser forskjell på normalvekt og undervekt. Helt sant!)
Det avgjørende er hvorvidt du sulter deg, hvorvidt du opplever fobi for mat, og eventuelt hvor langt unna kroppens egen set point weight du er (les: har tvunget kroppen bort fra). Anoreksi sitter ikke i kroppen. Det sitter i hodet.

 


 

 



(Ikke mitt bilde)

 

Bulimia Nervosa (Bulimi)

Bulimisk spising med påfølgende renselse, f.eks. oppkast, trening, avførende/lakserende midler eller vanndrivende midler.

Bulimi handler ikke om grådighet, uvanlig sterk matlyst eller uvanlig sterk sult. Det er heller ikke en fase, ungdomsopprør eller en metode for å straffe omgivelsene. På noen måter kan det kanskje sies å være relatert til selvskading hvis vi snakker om nivå av destruktivitet eller dissosiering, likevel er bulimi en restriktiv spiseforstyrrelse og innenfor samme skala som anoreksi. Bulimisk spising, som mange tolker som tap av kontroll eller tap av karakter, er kroppens nødvendige reaksjon på at den ikke har fått maten/energien den sårt trenger.
(Ja, jeg nektet å tro på dette selv da jeg fortsatt drev med bulimisk aktivitet. Jeg visste at det bare skjedde fordi jeg ikke var disiplinert nok. Den gang ei. Nå vet jeg bedre, nå som jeg ikke driver med det lenger. . .) 

Et godt spørsmål som stilles (med påfølgende svar) på YourEatopia, er dette: Følelser kan absolutt forårsake bulimisk spising, men er det nødvendigvis noe galt med dette? Kanskje ikke. Kanskje denne mekanismen har større evne til å identifisere energimangel (Til tross for normalvekt)?

Over halvparten av pasienter med diagnosen Anorexia Nervosa vil innen åtte år utvikle Bulimia Nervosa. Dette handler ikke om manglende selvkontroll! 

Årsaken er at kroppen, etter lang tid med sulting og ødeleggelse av celler, kun kan overleve ved å kreve energiinntak. Og energiinntaket kroppen krever, øker underveis. Du har kanskje merket at du, over tid, oftere og oftere befinner deg i bulimiske episoder, oftere og oftere føler trang til bulimisk spising, og at du over tid trenger mer og mer mat for å oppnå samme effekt eller metthet som tidligere? Det øker over tid fordi kroppen krever energi for å sikre overlevelse, og for samtidig å reparere skader (som selvfølgelig blir større og større dersom de ikke repareres). Det øker over tid fordi kroppen krever energi, men ikke får noe av det den krever, dermed krever den mer energi, men får ikke noe av det den krever: Og vips, der har du en ond sirkel og en voldsom nedadgående spiral.

Så hvordan kommer man seg ut av denne spiralen? Det finnes mer enn ett svar på dette, og det tar mye plass, så det kommer et eget innlegg neste gang som handler om følgende: Underspising i regi av helsepersonell, hva er frisk, hvordan bli frisk. Stay tuned.

Les mer om bulimi her: Bulimia? Yes, you too.
 

 


 

 


(Ikke mitt bilde)


Orthorexia Nervosa (Ortoreksi)

Ekstrem fokus på å spise sunt eller riktig, dette fokuset bunner i helseangst (angst for sykdom, død, dårlig helse o.l.).

Ortoreksi har mange fellestrekk med anoreksi, men forskjellen ligger i at lidelsens mål ikke handler om å definere kroppen, men handler om jakten på det rene, naturlige og helsebringende (som selvfølgelig går langt forbi både rent, naturlig og helsebringende og rett over i det motsatte).

Ortoreksi kan i flere tilfeller være en naturlig forløper til Anorexia Nervosa, og i mange tilfeller oppstår det etter Anorexia Nervosa. I sistnevnte tilfelle vil personen som regel tro at hun/han har blitt frisk fra anoreksi.

(Personlig tilleggsopplysning: Min vei inn i restriktive spiseforstyrrelser begynte da jeg var 18. Jeg ville gjerne spise litt sunnere, og ble svært interessert i og opptatt av kosthold. Etter hvert ble hovedfokuset at jeg skulle bli tynn, noe jeg også ble. Jeg gikk ned ti-tolv kilo på under et år. Notatblokkene mine besto av flere titalls lister med ja-mat og nei-mat. Listene ble revidert ukentlig eller oftere i takt med at jeg leste meg opp på alle dietter jeg kunne finne, fordi jeg skulle følge dem alle samtidig. Etter en tid ble jeg avslørt (i mangel på bedre ord) av min mor og tvunget til å slutte med alt tullet. Jeg begynte å spise normalt igjen. TRODDE JEG. Jeg trodde jeg spiste normalt i godt og vel tre år. I denne perioden spiste jeg ikke hvitt brød, pasta, hvit ris, potet, rotgrønnsaker, tropisk frukt, fløte, smør, godteri, sukker, and the list goes on. Verst av alt var at det aldri falt meg inn at jeg engang gjorde noe unormalt. Så for meg var nok ortoreksi både slutten på anoreksi første gang, og begynnelsen på anoreksi andre gang. Det var min mellomfase. Og jeg har ikke tenkt å bli ortorektisk denne gangen!)

Gode spørsmål å begynne med for å identifisere ortoreksi, kan være: Er du mer opptatt av effekten av det du spiser, enn nytelsen du får av å spise det? Gjør kostholdet ditt at du blir sosialt isolert?

Under følger vanlige tegn på ortoreksi. Kjenner du deg igjen i noe av dette, anbefaler jeg å søke hjelp:
Du vil ikke spise spesifikke typer mat, til tross for at du en gang elsket dem.
Du veier maten du spiser.
Du pugger og noterer næringsinnholdet i det du spiser, og dersom du er i tvil om næringsinnholdet i mat du har spist, jages du av en følelse av at du har påført deg selv helseskader.
Ferdigmat, prosessert mat, tilsetningsstoffer, eller annet som er feil slår deg som farlig og som årsak til dårlig helse og sykdom.
Du er veganer eller spiser kun raw food (merk: dette trenger ikke være relatert til ortoreksi, det handler om hva som kom først, samt intensjonene dine for å spise som du gjør).
Du spiser dietter som er designet for spesielle sykdommer, eller har kjent preventiv virkning for spesielle sykdommer (f.eks. melkefritt, glutenfritt, hvetefritt, lavkarbo, osv.).
Du spiser ikke på restaurant, eller på besøk hos andre, fordi du ikke har mulighet til å nøyaktig vite næringsinnholdet i maten deres.
Hvis du spiser noe du tenker på som usunt, plages du av angst og påfølgende tvangshandlinger (som faste, detox, trening eller annet) for å rette opp skaden (enten tvangshandlingene er logiske eller ikke).
Humøret ditt avhenger av hvor nøyaktig du følger regimet du har satt deg.

Ortoreksi er ikke klassifisert som diagnose i det amerikanske DSM-systemet eller det norske ICD-systemet. Likevel er det absolutt å definere som en like alvorlig spiseforstyrrelse som både Anorexia Nervosa og Bulimia Nervosa, for å nevne to eksempler de fleste kjenner alvorlighetsgraden av. Anorexia Nervosa har høyere dødelighetsrate blant kvinner under 30 (tror jeg, det er i hvert fall omtrent denne målgruppen) enn bilulykker. Dette kan gjelde ortoreksi i like høy grad av flere grunner:
Personer med ortoreksi får ikke diagnose, og har dermed ikke samme krav på behandling (rett til kortere ventetid, rett til spesialist, rett til henvisning fra fastlege, rettigheter ift. helseforsikring, osv.).
Pasienter med ortoreksi er et enormt mørketall, da mange ikke vil eller kan fortelle noen at de sliter, eller ikke engang selv vet at de sliter.
Personer med ortoreksi er svært lett å ikke få øye på, da det dessverre kan avfeies med et hun/han bare spiser sunt og tar vare på seg selv.
Og personer med ortoreksi kan ha et så snevert syn på hva som er sunt og riktig at de spiser matvarer og/eller mengder tilsvarende en person med anoreksi.

 Alle disse grunnene er farlige.

Samfunnet vi lever i har klokkertro på at såkalt sunn mat gjør oss fullstendig lykkelige. Men det er en utbredt misforståelse at mat enten er bra eller dårlig for oss. Dette misforståelsen gjør deg til et svært lett bytte for å opprettholde ortoreksi: Uttalt bekymring fra omgangskretsen kan avfeies med et simpelt: Jeg lever bare sunt, og denne påstanden legger hele diskusjonen død.

Da ortoreksi ofte er begynnelsen eller slutten på anoreksi, gjelder de samme retningslinjene for hva som skal til for å bli frisk. Nevner det igjen: Det kommer et eget innlegg om dette.

Vil du vite mer om ortoreksi: Women laughing alone with salad: Orthorexia Nervosa.

 



(Mitt bilde!)

EDNOS 

Eating Disorder Not Otherwise Specified/Uspesifisert spiseforstyrrelse.

Ettersom EDNOS beskrives som uspesifisert (obviously), går jeg ikke mer inn på denne enn at jeg sier: EDNOS kan være en salig blanding av alle symptomer og/eller handlinger fra ovennevnte spiseforstyrrelser. Jeg vil anta at du vet best selv om du passer inn under denne kategorien eller ikke. Dersom du er usikker, spør gjerne! Dersom jeg ikke vet svaret, kan det godt hende andre vet det og kan svare på kommentaren din.

 


 

Hva er årsaken?

Restriktive spiseforstyrrelser er en nevrobiologisk (om jeg har oversatt det riktig fra neurobiological) tilstand. Altså en genetisk, arvelig tilstand. De genetiske faktorene er ikke ferdig identifisert per dags dato, men foreløpige resultater tilsier at tilstanden vanligvis ligger latent (eller sovende) hos individer som har arvet tilstanden, og senere vil eller kan utløses av miljø.

Kort sagt, restriktive spiseforstyrrelser bunner i arv og miljø.

Denne genetiske, arvelige tilstanden forekommer i alle kulturer, samfunnsklasser og aldre, og det menes at det til og med forekommer hos dyr. Ifølge YourEatopia er det heller ikke uvanlig at restriktive spiseforstyrrelser slår rot hos genetisk disponerte individer som har hatt 'gastrointestinal'  (=som har med mage og tarm å gjøre) sykdom i tidlig barndom (Jeg hadde store problemer med mage og tarm som barn, såpass store problemer at jeg faktisk ikke husker noen verdens ting av kropp/smerter/sykdom fra disse årene!).

Etter denne lesingen, liker jeg å sammenligne restriktive spiseforstyrrelser med en vulkan. Eller, nesten sammenligne med en vulkan: En vulkan har ingen forsvarsmekanisme når jorden først bestemmer at lavamassen skal ut. Mennesket har flere mulige forsvarsmekanismer!
Sammenligningen bruker jeg kun i forhold til ordene aktiv og sovende. Dersom vi går ut fra forskningsresultatene som sier at tilstanden er arvelig og latent, kan vi godt si at spiseforstyrrelsen enten er aktiv eller sovende. (Målet er selvfølgelig at den skal bli sovende. Ingen er redd for en sovende vulkan. Nå for tiden har folk det til og med gøy med å surfe eller ake på sovende vulkaner!)

Selve tilstanden som forårsaker restriktive spiseforstyrrelser, tar mye plass å forklare skikkelig. Jeg forsøker meg på en kortversjon. (Dere som eventuelt vil lese mye mer, kan klikke HER. Det er engelsk med en noe avansert medisinsk terminologi. Scroll ned til overskriften Causes for å finne nettopp det, men les svært gjerne hele siden!)

Ved sulting av kroppen (selvpåført eller tilfeldig) vil en person som ikke er disponert for spiseforstyrrelser føle seg slapp, irritabel, sulten og humørsyk. Dette skjer som et signal til hjernen om at det er på høy tid å finne noe å spise.

En person som derimot er disponert for spiseforstyrrelser, vil ganske sannsynlig føle seg sulten (og like sannsynlig nekte for det), men i motsetning til en ikke-disponert person vil den disponerte utvilsomt føle seg både rolig, energisk og fritatt fra negative følelser. Dette skjer fordi nevrotransmitterne (enkelt sagt: den biologiske tilstanden) klarer å overkjøre det vanlige systemet der kroppen signaliserer til hjernen at den trenger mat (ved hjelp av sult, irritasjon, slapphet og humørsvingninger).

Selv om du har denne nevrobiologiske, medfødte tilstanden, er det ikke noen garanti for at du utvikler en restriktiv spiseforstyrrelse. Det betyr bare at sjansen er mye større enn dersom du ikke hadde hatt tilstanden. Det kan også skje at du bare opplever små problemer i forhold til mat, kropp og vekt som uten behandling vil følge deg livet ut. Jeg sier bare og små i kursiv fordi jeg mener det ironisk: Ingen skulle behøve å leve sånn, og jeg håper flest mulig av dem det gjelder oppsøker behandling!

 

 


Da håper jeg dere som leste, fikk noe nyttig ut av det? Fortell gjerne hva som var nytt, hva dere visste fra før, og hva dere fremdeles lurer på.
Neste innlegg: Kroppslige funksjoner og fakta om disse.


 

 


#bloggno #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #bulimi #ortoreksi #ednos #recovery #sykdom #mentalhelse #fakta #innsikt #fobi #sult #myter #feil #vekt #normalvekt #undervekt #overvekt #sunt #usunt #diagnose #hjelp

4 kommentarer

Maria

10.01.2014 kl.14:09

Jeg lærte at det jeg trodde var BED ikke nødvendigvis er det likevel. Hadde jo en anelse om at jeg var EDNOS, men... ja. Takk, Ø! Du er flink og god. :)

sjokoladeilomma

11.01.2014 kl.13:44

Maria: :-) <3

Miriam

11.01.2014 kl.14:42

Ifølge YourEatopia er det heller ikke uvanlig at restriktive spiseforstyrrelser slår rot hos genetisk disponerte individer som har hatt 'gastrointestinal' (=som har med mage og tarm å gjøre) sykdom i tidlig barndom <--- Har aldri lest noe om den sammenhengen noen plass, men overrasker meg ikke! Jeg har hele tiden følt at spiseforstyrrelsen min i stor grad utviklet seg som en konsekvens av mageproblemer fra ung alder. Det var såklart i kombinasjon med psykiske problemer, men disse var jo også i stor grad utløst pga. magen. Sånn sett vet jeg ikke om jeg noen gang vil bli helt frisk fra sf før jeg blir frisk(ere) i magen.

sjokoladeilomma

13.01.2014 kl.10:36

Miriam: Nei, det overrasket ikke meg heller! Det eneste som overrasket meg, var at jeg aldri har hørt dette omtalt tidligere. Min mor foreslo faktisk dette som årsak for et par år siden, mens jeg var innlagt. Hun mente det ikke var rart om kroppen fremdeles oppfattet mat som 'fiende', i og med at det var så mye jeg ikke tålte, og spesielt på grunn av at maten liksom satt fast inni kroppen (tmi: i perioder som fireåring gikk det opptil en måned mellom hver gang jeg bæsja...).
Hvorvidt det er mulig å bli frisk fra SF uten å først bli frisk(ere) i magen, tør jeg ikke uttale meg om, der har jeg ingen teorier... Vanligvis er det jo slik at man må gjennom noen måneder med recovery før magen stabiliserer seg, fordi SF kødder med fordøyelsen. Men du hadde jo problemer med dette før SF, så det er et veldig vanskelig tema... Jeg blir så lei meg når jeg tenker på alt du går gjennom at jeg får lyst til å gråte. Jeg håper med hvert fiber jeg består av, at det skal dukke opp noe som kan gjøre magen din bra. Hver eneste dag. Glad i deg <3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits