Internkonflikt. Inside my head.

Flgende tekst skrev jeg for snart en uke siden:

Jeg er i krig med kroppen min. Jeg tler ikke kroppen min. Jeg tler ikke det den gjr mot meg, den er min verste fiende. Jeg tler ikke noe som helst snakk om at kroppen bare prver fortelle meg bladibla, eller at kroppen bare gjr snn og snn fordi den prver reparere bladifkkingsbla.

Uansett hvor mye kroppen visstnok er en ildsjel eller prver hjelpe meg overleve, og uansett, UANSETT, hvor snill man sikkert kunne ha oppfattet den som, S HATER JEG KROPPEN. HATER.

Jeg er s mkksinna p kroppen at.. At jeg har ikke ord. S sinna at det enorme hatet bare blir en skarp blits p netthinna og alle tankestrmmer blir en floke og jeg ikke kan gjre annet enn knytte nevene og knipe igjen ynene og kjenner kun voldsomt raseri og ingenting annet.

Ei av personalet ville ha en liten prat med meg i dag. Igjen. Hun vil jo bare prate om ting hele tiden, h. Uansett, hun snakket om kroppen min som om den ville meg noe godt, og jeg bare... tenkte i mitt stille sinn at ikke faen om den vil meg noe godt, den vil meg bare vondt. Den kroppen er jo satans verk og fortjener I HVERT FALL ikke bli degget med, jeg har ikke lyst til GI DEN en dritt, den fortjener INGENTING. Jeg vil ikke ha noe mer med den gjre!!

Alt dette dreier seg om en liten ting kalt vektoppgang. Denne lille tingen fr meg til krsje totalt. Det er nesten mer underdrivelse enn overdrivelse si at jeg ikke aner hvordan jeg skal klare bli lykkelig igjen noensinne. Allerede fr det nesten har begynt, fles det som om livet er over. Hva skal jeg leve for? Jeg blir jo bare feitstyggekkeldissendeogfullavmisslykkethetogselvhat. Igjen. Jeg var jo nettopp i ferd med bli kvitt det, nettopp i ferd med bli lykkelig?

Og kroppen river hele livet mitt i stykker ved vre en barnslig, infantil, helsikes faen som pstr at den ikke tler vre her. At den ikke vil vre undervektig. Den truer meg med selvmedlidende utsagn stadig vekk. Jeg bare.. NEKTER falle for snne sleipe triks. Jeg kjenner jeg bare vil NEKTENEKTENEKTE det mer og mer. bare la vre spise for all fremtid har ALDRI vrt mer fristende enn det er n. Jeg har jo for fanden ikke matlyst engang, s rasende som jeg er p kroppen som bare vil delegge ALT for meg. Hvem tror kroppen at den ER, egentlig? Tror den at JEG liksom skal underkaste meg DEN? DET ER JO MITT LIV OG DET ER JEG SOM BESTEMMER!!! Hrer du det, kropp? Slutt med den sytinga di. Hold smella og vr fornyd.

Det er kanskje ikke s mye tvil om at dette er det tffeste jeg har begitt meg ut p i hele mitt liv. Hvor latterlig er ikke det.. Selvflgelig vet jeg at denne blodige krigen ikke finnes logisk eller fornuftig, herregud. Men jeg fler meg s LOST. Jeg skjnner virkelig, virkelig ikke hvordan jeg skal fikse dette her. JEG KLARER DET BARE IKKE. Ogs har jeg jo et valg, jeg KAN jo velge nekte. Det gjr det enda mer vanskelig.





Og s er det n. Etter enda en uke p dette stedet. Forvirring er nok ordet som oppsummerer situasjonen best. Det er forvirrende ha kommet til det stadiet at det virker mulig takle bde middag og kveldsmat, og ikke bare n av delene. (Selv om det jo iblant avhenger av hva middagen er. Jeg har IKKE tenkt komme tilbake til pizza-fra-Dolly-middagen p sndag, for si det snn..)
Og s var det den ene middagen i forrige uke, da. Herremingud. Ikke bare var kalkunpanetten katastofe nok i seg selv, men det ble lagt intet mindre enn SEKS poteter p tallerkenen. Likevel var det like fr jeg ramlet sammen i hysterisk latterkrampe p gulvet da kjkkendamen spurte (Hold deg fast): Vil du ha mer potet?
HAHAHAHA!! As if! Jeg bare, neeeei, trengs ikke det alts..

I grsdagens individuelle psykologsamtale kom jeg mer og mer inn p et spesifikt tema. Et tema som virker mer og mer som den grunnleggende rsaken til at jeg er her. Det er ikke lenger noen tvil om det, nemlig at jeg har hatt et helt totalt forstyrret kroppsbilde hele livet!

Det hres sikkert merkelig ut, men tro meg, det oppleves som merkelig for meg ogs. Hnda p hjertet: Jeg har faktisk aldri godtatt kroppen min. Ikke s lenge jeg kan huske. Jeg har blitt fortalt at jeg allerede som femring sto foran speilet og kalte meg selv tjukk og trakk inn magen. Da er det et eller annet som ikke stemmer. Noe er helt p ville veier.

Fremdeles har jeg tydeligvis er helt forskrudd kroppsbilde. For noe er helt p ville veier nr man fler seg normalvektig med en noe lubben kropp, nr man samtidig har en BMI p 14. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og begripe at det er mulig se s FEIL. Hvordan kan det g an se noe helt annet enn virkeligheten? Det er ikke som om jeg hallusinerer, liksom. Men likevel ser jeg da tydeligvis noe helt feil, selv om det virker HELT umulig.

Det virker forsvidt like umulig en dag skulle klare oppleve min egen kropp som normalvektig nr den faktisk er det. Men personalet virker positivt innstilt p hjelpe meg komme dit, og det motiverer jo en hel del! For alts, hvis jeg ser virkeligheten den dagen jeg er slank og normalvektig, da kan det vel ikke vre et problem lenger?

#spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #innleggelse #kropp #hat #sinne

12 kommentarer

lillakjernen

04.04.2012 kl.13:26

Jeg tror ikke det er mulig se kroppen sin helt slik den er... Man blir liksom aldri fornyd. Selv nr man er tynn fler man seg feit, og nr man er feit fler man seg ikke s mye feitere enn nr man er tynn. Er veldig vanskelig forst seg p kroppen rett og slett... Men greie se seg tilnrmet realistisk er i hverfall et fint ml :)

sjokoladeilomma

04.04.2012 kl.13:29

lillakjernen: Du sier noe der. Ikke at det er noe sjokk, du sier jo stort sett meningsfylte ting du, kjre (ektefelle) ;)

Da blir tilmrmet realistisk mlet, s fr jeg heller bli positivt overrasket dersom HELT realistisk tilfeldigvis skulle vise seg skje :p

Pantora

04.04.2012 kl.13:34

Jeg merker veldig godt at jo mer ned i vekt jeg gr, jo tykkere synes jeg at jeg er. Selve vektoppgangen er sjeldent s skummel som man frykter den er.
Hold ut kjre deg! Om du gr opp, vet du i det minste at kroppen ikke trenger forbli snn. Ikke at det skal vre et ml g ned igjen, men hvorfor ikke teste det ut? Ser ikke ut som det fungerer vre p 14 i BMI s p tide finne en annen lsning. Kroppen din er boligen din for alltid s hvorfor ikke like gjerne bli venn med den? Du er den eneste som taper p det.

Det er skummelt skulle bli frisk ogs. Ikke bare fordi man m se seg ndt til la kroppen bestemme litt over deg, men ogs fordi man ikke lenger er et offer. Man har heller ikke "den" grunnen til vre ulykkelig. Vanskelig takle vre ulykkelig selv med et godt kroppsbilde. Psyken m jobbejobbejobbes med.

Du fr dette til! <3 Klem til deg!

Ps. Du trenger ikke svare, men jeg tenker at nr du velger blottlegge tankene dine, s har jeg rett til komme med tanker tilbake. Hper ikke du ble fornrmet, uansett.

sjokoladeilomma

04.04.2012 kl.13:51

Pantora: Frste halvdel var har jeg hrt om, og det virker ikke s fremmed... Andre halvdel var ny for meg, den er herved notert bak ret, og jeg hperhperhper du har rett! Stor klem <3

sjokoladeilomma

04.04.2012 kl.13:53

Vilde av det lille/store slage: Jeg blir overhodet ikke fornrmet, kjre deg! Er helt enig i det siste du sier, jeg blottlegger og da m folk gjerne kommentere det jeg sier, selvflgelig ;)

Fant det omstendelig skulle formulere et svar, srlig nr du sier s mye klokt. S jeg velger si tusen takk for en s lang og gjennomtenkt kommentar!! Den kan jeg g tilbake og lese p nytt og p nytt nr jeg trenger huske. Og det setter jeg veldig pris p :)

<3 Klem til deg ogs!

Bunie

04.04.2012 kl.15:13

Oioioi, du beveger deg inn p noe n. Kroppsbildeforstyrrelser samme hvor lenge de varer og hvor sinnsyk de framstr for andre blir nok med deg en stund, men de KAN du bli kvitt!

Helt enig med deg ang den Pizza fra Dolly middagen( det er IKKE normalt at man spiser Pizza hver sndag ,med mindre man er student vel og merke)

Ikke hat kroppen din, du er nydelig! I kropp og i sjel :) Og det har ingenting med vekt gjre!!!

Fortsett sloss, men pass p nr du slr, at du slr det rette!

Masse kosemoseklemmer

<3

Madeln Skare Olsen

06.04.2012 kl.16:42

Uff.. Det skal ikke vre lett! Lykke til... God pske blir nok litt feil si :(

Svarttrost

09.04.2012 kl.00:45

Gode du, jeg vil bare sende deg mange mange gode tanker <3 Jeg flger med!

Madeln Skare Olsen

09.04.2012 kl.14:41

Svar; Hehe. Ja, mye mulig det, men er det noe jeg virkelig har lrt med denne sykdommen s er det at vekt og mat faktisk er ganske uvesentlig. Det er veldig individuelt hva hver enkelt takler... Godt hre at du fler du fr god hjelp! Utrolig bra :)

Tusen takk! Det var veldig hyggelig. Takk, og i lige mde. Dette skal vi klare, fordi vi fortjener det!!! :D

Ag

09.04.2012 kl.20:30

Husker jeg leste bloggen din fr, hadde helt glemt den(Sorry xp) Men s plutselig kom jeg til sjekke ut om du fremdeles blogget da.. Det gjr du jo, s da ble jeg glad :) Kjenner meg igjen og, jeg hater kroppen min ogs.. Og flte med deg da jeg leste om poteter, det er det vrste jeg vet s hadde det vrt meg s vet jeg ikke hva jeg skulle gjort! Ble jo trist da jeg leste hvordan du har det, ingen fortjener det, men hper det blir bedre!
Uff, jeg vet hvordan du har det.. Veide meg i forgrs, og i hele gr var det bare s vidt jeg klarte presse i meg litt middag - og det var det..

Lizbeth Osnes - min hverdag med mine interesser, og lidelsen anoreksi. Lizbethosnes.com

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits