Strikking, søvn og suketter? Eller i hvert fall strikking.

Natt til fredag fikk jeg endeliiiiig litt sårt tiltrengt nattesøvn. I løpet av de tre første nettene her, slet jeg skikkelig med å få sove, og det ble kanskje snær fem timer søvn til sammen. Lite, gitt! Merkelig nok var jeg ikke spesielt trøtt likevel. Det føles snarere som om.. kroppen ikke helt trenger søvn? Og jeg skjønner ikke greia altså. Uansett har jeg funnet ut at med partyblære av et sånt kaliber som jeg har om dagen, er det for fanden ikke sjans i havet at jeg kan sove mer enn seks timer hver natt. Det går bare ikke. Når jeg våkner må jeg så voldsomt pisse at mer søvn blir uaktuelt. But on the bright side, da har jeg jo et hav av tid til å fli meg uten å stresse.

Beklager at dette var too much information. 

I morgen er det Dollypizza til kvelds. Og alle hjerter gruer seg... Vi som er her på Spis-gruppa, gruer oss faktisk så mye til denne forbanna pizzaen at vi hadde gruppeterapi med psykologen tilegnet nettopp pizzamåltidet. Det er nesten morsomt, og hva annet kan en gjøre enn å le? Terapitimen var for øvrig veldig god og nyttig, og det er brrrra.

Utover det å grue seg til måltider, og kjenne at følelsen av kontroll opptrer kun som vanvittig ønsketenking, så lurer jeg ofte på når jeg skal bli sliten. Sånn sliten at jeg virkelig kjenner det. Jeg lurer på når disse underliggende følelsene skal forsøke å velte meg overende. For de ER jo der et sted. Anoreksien må jo komme fra et sted. Det funker jo ikke sånn at det BARE handler om å ville være tynn og å ikke ville spise. Så enkelt er det ikke, uansett hvor hjernevasket man er og uansett hvor mye det føles sånn.
Kontaktene mine virker klare som egg til å ta imot disse underliggende følelsene. De er varme og smilende og formidler at de venter på at jeg skal få noen knekker. Jeg venter på dem, jeg også, men jeg kjenner ingenting. Jeg kjenner ingenting annet enn at måltidene plager meg og at jeg virkelig, virkelig ikke har noe som helst lyst til å gå opp i vekt, men samtidig ikke skjønner hvorfor jeg har så mye imot noen kilo..

In other news: Jeg strikker som en gal.

In other other news: Jeg skjønner overhodet ikke lenger hva jeg syntes var så digg med mer enn to suketter i te. Nå er det ikke godt med mer enn to lenger. Det er også en brrrra ting.

In other other other news: I morgen skal jeg vaske klær her for første gang, og nå skal jeg gi meg før innlegget blir enda mer kjedelig. Og legge meg og sove. Og føle på at det å BÅDE strikke som en gal og legge seg før midnatt gjør at jeg føler meg som ei gammel kjerring. 

 

#innleggelse #mental #helse #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #terapi #pizza #vekt #kilo 

4 kommentarer

Anne-Helene

24.03.2012 kl.10:55

strikking er en fin måte å koble av på :P

CatWhite

25.03.2012 kl.22:52

Si i fra hvis du trenger noen spennende strikke oppskrifter, sikker på at jeg har noen artige, spennende og litt utfordende hvis det er behov. :P

Bunie

25.03.2012 kl.23:44

hihihi, livet på sykehus...uansett hvilket sykehus kan bli så langdrygt at dagene faktisk går i hverandre :P Tips, se masse TED talks, strikk og skriv skriv skriv skriv skriv!! Har du lyst på noe helgebesøk den kommende helga? :D

Marilyn

05.04.2012 kl.16:44

Nå er du i gang! Ooog å hele tiden måtte pisse er ikke særlig ukjent her i gården her heller.. slår aldri feil det. Det er nesten så jeg må pisse bare jeg SER bygningen :P Merkelig dette.. blir vant til det etterhvert da :P Men det er utrolig slitsomt å stå opp om natta for å pisse.. det gjør jeg omtrent aldri ellers når jeg er hjemme, men mens jeg er innlagt? All the timee...

Strikkebasillen biter de fleste, men det er jo så gøy! Godt å ha noe å fylle tiden med gjennom slagene! Og sleger meg på B her, rop ut om du vil ha besøk! :) <3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits