På mandag reiser jeg til galgen

(Hvis du ikke vil vite hva en brennende ærlig Øygunn på sitt kanskje verste er, anbefaler jeg at du trykker vekk dette vinduet først som sist)

På mandag er det innleggelse, og humøret blir verre for hver dag som går. Det nærmer seg med stormskritt, og stadig oftere kommer trangen til å strigråte. I dag har den kommet så brått på så mange ganger at jeg vet ikke om jeg tør å vise meg blant folk mer. Neida. Joda. Klarte ikke å jobbe engang, for satan. Telefonstemme? Eh nei. Og dro hjem med solbrillene plantet på, til tross for at mennesker er flinke til å ta seg bryet med å glane. TAKK, DERE. Eller ikke. Ikke var det enkelt å se hånd for seg i mørket heller.

Jeg regner med at det er noen der ute som, regelrett, gleder seg til at jeg går opp i vekt. Som ikke kan vente med å fortelle meg hvor godt det er å se. Men jeg trygler deg: Vær så snill. La det være. For the love of God, la det være.

Akkurat nå. Akkurat nå har det rukket å bli torsdag. Det nærmer seg med stormskritt. Jeg vet av erfaring at plutselig bare er det mandag. Det er så mange destruktive tanker og handlinger som har oppstått i kjølvannet av at innleggelsen ble bekreftet, for å nevne noe har jeg allerede gått ned flere kilo fordi jeg måtte rekke å komme lengst mulig før noen kunne ta muligheten fra meg. Herregud, jeg skal jo feites opp, for faen. Og ikke bare litt. 0,5 kilo i uka er faktisk det de forventer, og jeg har til og med skrevet under på kontrakten som sier at jeg skal gjøre det.

Hvis jeg føler meg feit nå, hvordan tror dere jeg føler meg om X antall kilo?? IKKE KOMMENTER DET NÅR DERE SER MEG, FOR THE LOVE OF GOD. Bare for å nevne det nok en gang. For det tar ikke et par uker å bli frisk. Det tar ikke ti uker heller (som er hvor lenge jeg skal være på Post 3). Jeg er ikke frisk etterpå, som ved et mirakel. Forhåpentligvis friskere, men ikke frisk, det er en svært urealistisk målsetting. Sannsynligvis tar det ikke seks måneder å bli frisk heller, for de fleste tar det ikke bare ett år. For de fleste tar det faktisk noen år. Bare sånn at fakta er på bordet.

Det føles som om jeg er på vei til å henrettes. Som om alt som gjør meg lykkelig blir slaktet rett foran øynene på meg. I am losing my religion..
Og jeg er jo så lykkelig, sånn egentlig. Bare at dette på besynderlig vis klarer å ødelegge så vanvittig. Hadde det ikke vært for dette, kunne jeg ha vært LYKKELIG, for satan!

I tillegg til en ekstra rask vektnedgang i det siste, har jeg også konstant hatt i bakhodet: Hvordan kan jeg lure dem? Og har sett for meg alt fra å drikke litervis med vann hver tirsdag morgen før veiing, presse inn tid til å kaste opp absolutt alle måltider, trene på rommet om nettene, og det er ikke måte på. Men så er det kontrakten, da. Jeg skrev jo under. Også er det jo det at jeg ikke har noen ønsker om å dø. Jeg har jo faktisk ikke det. Og da må man jo slutte å gå ned i vekt på et eller annet tidspunkt. Det tidspunktet synes bare aldri å komme? Jeg blir aldri klar!

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Til dere der ute som av en eller annen grunn skulle finne på å tro jeg gleder meg til å bli frisk. For faen, jeg gjør ikke det. Jeg har ingen som helst begreper om at frisk er noe greit sted å være. For meg akkurat nå, er frisk synonymt med feit. (Ikke for andre folk, altså, bare meg selv.) Jeg mener, jeg har jo alt allerede! Best of both worlds. Jeg kan både spise ufattelig lite, og jeg kan spise alt jeg vil, og la være å beholde mat så jeg kan være så tynn jeg vil. Hvordan kan noe bli bedre?? Jeg føler ikke at spiseforstyrrelsen min er til plage for meg, den er ikke noe jeg gleder meg til å bli fri fra. Tvert imot.

Så ikke forvent at jeg gleder meg. Ikke forvent at du kan fortelle meg at jeg ser bedre ut. Tenk deg om, og snakk heller om noe annet. NOE ANNET. Om været, for den saks skyld. Bare ikke om vektoppgang.

That is, of course, hvis jeg ikke blir utbryterkonge i stedet. Det er tross alt frivillig innleggelse vi snakker om. Og jeg sverger, jeg har aldri angret så sterkt på en avgjørelse noensinne. Og jeg sverger, IKKE SI at det kommer til å gå fint, for jeg tror ikke noe på det likevel. INGENTING kommer til å gå fint. Alt går bare rett til helvete herfra. Jeg er så nedstemt av at jeg faktisk takket ja, at man skulle tro noen hadde dødd. Og det er kanskje litt av poenget? Det føles jo, helt på ordentlig, som at livet blir ødelagt, knust, i fillebiter. Jeg mister ikke bare noe, jeg mister ALT. ALT.

Så ikke si at det kommer til å gå fint. Hjernen min er Nina Negativ i egen høye person. Jeg sier ikke at det ikke kan komme til å endre seg der borte. For det kan det jo. Jeg sier bare at det eneste noen andre kan gjøre, er å være som de pleier. Være normale, la ting skure og gå som normalt. Ikke at jeg vet hvorfor jeg skriver alt dette da. Det kommer jo ikke noe utav det.

På mandag reiser jeg til galgen. Og jeg aner virkelig ikke hvordan dette skal gå.


 


#innleggelse #mental #helse #sykdom #spiseforstyrrelse #spiseforstyrrelser #anoreksi #personlig #fortvilet


18 kommentarer

john

16.03.2012 kl.02:11

æ tror helt ærlig noen ting ikke kan fikses. og d e ting man helst skulle sett forble som de e. men kanskje noen forandringa bare e vanskelige. æ vil ikke miste dæ på noe vis men æ tror. nei æ vet. at æ vil være der for dæ uansett ka du velge og gjøre. spørsmålet e om man ska leve kort og fort og gjøre d som gjør en lykkelig her og no. eller om man ska tenke tilbake på nevnte øyeblikk 50 år senere og kunne beestemme da om d va verdt det eller ikke. æ har ikke tenkt og bli 70. æ kunne aldrig tenke mæ d. men æ kunne tenkt mæ og bli 25. eller 30. etter d kan æ hvile og si at æ e fornøyd tror æ. d handle ikke om og ville dø eller ikke dø. tvert imot. d handle om kordan man vil leve eller ikke leve. men som sagt. æ e me dæ uansett om d bli ei uke eller 50-60 år. dog æ kan se for mæ d had vært litt kool og sitte på gamlehjemme og spilt wordfeud fra hver sin lenestol fra vår iphone 456s <3

Bunie

16.03.2012 kl.08:30

Kjære Øygunn, så modig du er!

Den første er vanskelig å innfinne seg med!

Du kan velgge å bli så gammel eller så ung som du bare vil, men det er nå engang slik at man lever i et samfunn og det er mange mennesker overalt som er så glade i deg!

Og jeg blir vertfall potte sur på deg om du dør for tidlig, sånn nå vet du det :/

LYKKE TIL LYKKE TIL LYKKE TIL!

(brekk en magesekk)

Kjempeklemmer!!

Anne

16.03.2012 kl.11:06

Kjære søte Øygunn

Du er som Bunie sier: knalltøff, kjempe modig!

Vi vet, vi har vært der. Jeg kjenner igjen følelsen, håpløsheten. Smerten, faktisk. Jeg vet det suger, mildt sagt. Å måtte gi slipp på noe som føles så kjært og trygt, at det føles som om hele verden kommer til å rase sammen under føttene dine. Men jeg vet også at det KAN bli bedre. Det er mulig, Øygunn. Jeg sier ikke det kommer til å være lett. Nei gud, for all del. Det å takke ja til innleggelse for første gang har med hånden på hjertet vært det mest vanskelige jeg har gjort i mitt 20 årige liv. Men ha håp. Håp og tro på at det ikke bare vil være for det negative. Tenk deg. Når du kommer deg gjennom noe så forferdelig tøft: hva vil du etter det IKKE klare da? Når du allerede har trosses verstingen. Det vil være en stor mestringsfølelse, tro meg.

Jeg heier på deg og støtter deg fult ut. Er glad i deg må du vite! Om du kan ha besøk og føler for å snakke over en kopp kaffe om knall gule bukser og annet random som farger hverdagen: kontakt meg! Jeg stikker mer enn gjerne innom.

Jeg lover også å ikke påpeke vektoppgang eller kropp. For jeg vet at du vet at du EGENTLIG ser bedre ut når du har en friskere kropp. Det er ingen vits i å fortelle deg. Jeg vet at det føles som et slag i trynet å bli fortalt at "hei, nå er du frisk, sant? Så bra du ser ut!!". Det er smertefult, og jeg har ingen intensjoner om å gjøre vondt verre ;-)

Stå på, Øygunn. Dette kan du klare!

Stor stor klem fra Anne <3

Svarttrost

16.03.2012 kl.12:26

Åååå Øygunn jeg sender deg en diger bukett med fineste tankeblomster du kjenner til, og med den en stor *støtteklem*!!!

sjokoladeilomma

16.03.2012 kl.13:50

john: Jeg har også tenkt på det du sier noen ganger gjennom livet. Men kan berolige deg (og andre) med at det føles ikke som det gjelder for meg. Rett og slett fordi jeg vet at den tanken om at DETTE gjør meg lykkelig er nødt til å være en... illusjon. Innerst inne VET jeg jo at det selvfølgelig er mer enn mulig å være lykkelig OG normalvektig, det er til og med normalt! Det er bare motivasjonen til å akseptere det jeg mangler...

Samtidig kan jeg ikke si at jeg prinsipielt er imot tankegangen rundt det, jeg bare håper mennesker der ute faktisk HAR livsglede nok til at de ønsker å leve til de dør av alderdom. Håper selvfølgelig det gjelder deg også. Men så bestemmer man altså over sine egne liv :)

sjokoladeilomma

16.03.2012 kl.13:54

Bunie: Jeg VIL leve til jeg blir gammel! Misforstå meg rett :) Jeg bare... Ja, du vet?

Takk, kjære. Skal prøve å ikke brekke magesekken, har hørt tarmslyng skal være mindre behagelig!

Kjempeklemmer til deg oooog <3

sjokoladeilomma

16.03.2012 kl.13:56

Anne: Herregud hvor godt det er å ha venner som VET hvordan det er. Det er så gull verdt, samtidig som jeg selvfølgelig skulle ønske for alt i verden at du hadde sluppet det. Jeg vil jo at gullegode du skal ha det like godt som du er gullegod <3

Vit at jeg er glad i deg også. Og at jeg kommer til å ta frem denne kommentaren fra deg når det stormer som verst. Takk <3

Gleder meg til å få besøk av deg! Stor klem!

John

16.03.2012 kl.16:07

<3

M

16.03.2012 kl.21:11

Selv om du ikke klarer se at du vil bli frisk nå, så er jeg likevel 100% sikker på at det vil komme en dag hvor du kan se tilbake og prise deg lykkelig over at du likevel gav livet en mulighet...Vet jeg sikkert har sagt det TUSEN ganger før, men kan ikke få nevnt det nok fordi jeg kjenner meg så jævlig igjen; i en lengre periode føltes spiseforstyrrelsen som min redning og min allierte. Folk sa til meg at det bare var midlertidig, at spisefortyrrelsen før eller siden kom til å gjøre livet mitt fælt...at jeg kom til å bli dårlig, ja, kanskje at jeg til og med risikerte livet. Men jeg har likevel tenkt at det skjer ikke meg; jeg har aldri fått sonde, jeg har aldri hatt spesielt dårlige blodprøver osv. MEN DET SKJEDDE. Spisefortyrrelsen kveler deg sakte, du vil rett og slett bli spist opp...

Å vente på at man er "klar" kan i verste fall være en dødsfelle.

Sorry at jeg ikke klarte holde kjeft, vil bare så gjerne at du skal slippe å gjennomgå det jeg har gjort de siste ukene. Det er ikke verdt det.

Blir forresten innlagt på mandag jeg også! Blir tøft, kommer til å tenke på deg og sende massemasse styrkeklemmer din vei <3

Paps

16.03.2012 kl.23:46

Jeg er glad i deg!

Jenny M.

16.03.2012 kl.23:47

<3 I samme båt. Masse lykke til.

sjokoladeilomma

17.03.2012 kl.00:35

M: Du klarer å si det "feile" på den så "riktige" måten, du. Beste du.

Vel - MASSE STYRKEKLEMMER i retur til deg, kjære! Glad i deg <3

sjokoladeilomma

17.03.2012 kl.00:37

Svarttrost: Åååå. Skal ta med buketten og ha den på rommet <3

sjokoladeilomma

17.03.2012 kl.00:38

Paps: Og jeg ER SÅ GLAD i deg også. Fullstendig og inderlig glad i deg.

sjokoladeilomma

17.03.2012 kl.00:38

Jenny M.: Takk for det. Og det samme til deg, vakre Jenny <3

17.03.2012 kl.11:21

Du vil klare dette, Øygunn. Jeg tenker på deg.

Blomst-

KarianneD.

20.03.2012 kl.05:14

Håper det gikk greit å komme dit i går. Ønsker deg masse lykke til videre! <3

Ellinor

22.03.2012 kl.07:43

Jeg tenker på deg, Øygunn. Masse lykke til! Klem <3

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits