Gjesteinnlegg: Er man bare syk om det vises?

Jeg ga Roomie skryt for et flott innlegg hun skrev her om dagen. Det engasjerte meg så veldig, og jeg brenner for temaet selv. Folk er slett ikke alltid flinke nok til å ta hverandre på alvor, respektere hverandre og være et medmenneske. Så jeg fikk lov til å poste det samme innlegget her, fordi hun gjerne ser at flere får lest det. Først, et bilde av headeren hennes.


http://www.lillakjernen.blogg.no

 

Og så, til kjernen av saken. Hihi. Her kommer innlegget:

 





Hvordan ser du at noen er syk? Er det gipsen på armen? Plasteret på kneet? Eller kan man i det hele tatt se det?

Desverre er det slik i dag at mange lider av ulike "usynlige sykdommer". Dette kan være psykiske problemer, diabetes eller for eksempel kroniske myskelsykdommer. Folk som lever med disse sykdommene ønsker kanskje ikke å få med en merkelapp i panna for å bevise at de er syke på et vis, men allikevel er sykdommen der. Kanskje har en av dine venner diabetes uten at du vet om det? Eller kanskje sliter psykisk, men ikke ønsker å snakke om det? Eller kanskje lider av en muskelsykdom som gir kroniske smerter? Alle disse er sykdommer som man ikke kan se på utsiden at en person har. Kanskje er det lettere å se at en person har leddgikt, men det betyr ikke at den som sliter psykisk ikke er syk fordi det ikke vises.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi at jeg håper at nettopp DU skal tenke deg litt om. Slik at du respekterer disse menneskene... At du ikke stiller spørsmålstegn om vedkommende evt sier at han/hun ikke er i form. "for det vises jo ikke på han/henne". Det er kanskje ikke slik at vedkommende ønsker masse sympati å sitte å sutre over hvor fælt han/hun har det, men allikevel kan du respektere det når vedkommende sier at han/hun er i dårlig form.

Selv har jeg opplevd å slite med psykiske problemer, og vet derfor at det er ikke akkurat sånn at man har lyst at andre skal vite det. Jeg er ikke redd for å snakke om det nå, men det er fordi jeg har jobbet meg forbi det. I tillegg har jeg nylig fått diagnosen fibromyalgi, som er kroniske muskelsmerter og stivhet. Nå er det ikke slik at målet er å legge seg ned å sutre og håpe på medfølelse, men i det minste at folk ikke snakker bak ryggen på deg en dag du ikke er det. For du har kanskje ikke tenkt over at det er en grunn for at han/hun ikke er på skole/jobb i dag. Det er ikke slik at man prøver å lure seg unna ved å skulke, er man syk så er man syk. Om du så er nysgjerrig på en venn som du tror sliter med noe, om det er psykisk eller fysisk,, så spør, ikke snakk bak ryggen på folk.

Dagens budskap: ikke still spørsmål ved at noen sier de er syk, respekter det, og vis heller medfølelse  

13 kommentarer

kamerasilje

17.09.2011 kl.09:52

God helg :) Ha en fin dag
Fin blogg du har!

Kommentere tilbake?

ikwisdjm

17.09.2011 kl.09:56

Hei kjempe fin blogg ^^ kommentere tilbake ? :DDD<3

Ragnhild

17.09.2011 kl.09:57

Viktig tema det her. Nei, jeg dømmer ikke de som er usynlig syke, for jeg har hørt x antall ganger: Men du ser jo så frisk ut! Har astma og har slitt psykisk, men har som du fått det på avstand fordi jeg har fått god hjelp.

MariaOBee

17.09.2011 kl.09:58

Kommer helt ann på hvilken måte man er syk..

Hadde blitt glad for kommentar tilbake :)

Ann

17.09.2011 kl.10:18

Veldig bra innlegg, er altfor mange som dømmer "usynlige syke", og for veldig mange er psykisk sykdom fortsatt tabu :(

justu

17.09.2011 kl.10:44

Fin blogg du har ! ;-)

Karoline Ålnes

17.09.2011 kl.10:45

Fin blogg :-)!

STEM PÅ MIN NYDELIGE TANTUNGE I LEVERPOSTEI KONKURRANSEN :-D

LINK: http://www.seher.no/874959/artikkel/#/bidrag/d/3148288/

Aina Bjornstad

17.09.2011 kl.10:48

Supert tema! Får lyst til å kopiere hele innlegget og poste det jeg også :) Det er en uke siden jeg begynte å blogge, og noe jeg har vurdert hver dag har vært "Skal jeg skrive om det..??" Det jeg ennå ikke har skrevet om er nettopp det som nevnes i innlegget - jeg har slitt psykisk hele livet. Depresjoner har jeg 2-3 ganger i året, angst har jeg slitt med siden barndom/tenåra, og jeg har nettopp blitt utredet, og venter svar på det til uka. Er nesten sikker på å få diagnosen bipolar type 2. Men tør jeg skrive om alt dette på bloggen min..? Ikke ennå. Hadde jeg vært alene så, men jeg har to barn (18 & 11) som jeg er redd skal bli møtt med negative kommentarer hvis jeg er åpen. For, som det sies her, det er fortsatt tabu for mange å slite psykisk, og man blir lett dømt. Selv har jeg blitt dømt både av utenforstående og folk jeg har hatt nært meg fordi jeg aldri har fiksa å ha en fast jobb. Det er ikke jobbvegring, uvilje, det er angst, og hvordan jeg fungerer (eller ikke) når jeg er deprimert.Noe jeg er ofte. Godt at jeg faktisk torte å skrive om det her.. :) Takk for bra innlegg! (Til hun som skrev det, og deg som posta det)

john

17.09.2011 kl.11:46

fint inlegg

lillakjernen

17.09.2011 kl.14:04

Flott å se fine kommentarer til innlegget mitt. Jeg synes dette er et viktig tema, folk er så dømmende uten at man vet hele sannheten. Håper dette er noe man tenker over selv, og at de som sliter slutter å ha dårlig samvittighet for det :)

myboobjob

18.09.2011 kl.16:38

Dette er et viktig tema, så bra at du reposter innlegget til lillakjernen! =) Jeg har selv en mor som har vært syk så lenge jeg kan huske uten at man ser det på henne og sliter selv med knærne mine (så ille at jeg måtte bytte jobb) så vet litt hvrdan det er å kjenne på kroppen..

sjokoladeilomma

18.09.2011 kl.17:30

myboobjob: Takk for fin kommentar :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits