10 betraktninger om usunt forhold til mat og kropp

Dette føles så wannabe rosablogg. Er dette innlegget rosablogg? Jeg aner ikke. Men jeg har grunnet på dette innlegget i flere dager og kommet frem til dette: Ja, jeg har et budskap rundt temaet. Egentlig er det altfor personlig, men det overskygges av at jeg har noe jeg vil si.

Det kommer neppe til å bli flere, eller i alle fall mange, innlegg som dette, ettersom jeg aldri mente at bloggen skulle handle om spising, mat og kropp. Never say never, men ikke forvent det, i hvertfall.

Følgende er mine egne betrakninger rundt spising, mat og kropp.

 

 

1: Alt eller ingenting

Dag A begynner perfekt. Jeg er hjemme, har stått opp og står ved komfyren og koker havregrøt. Havregrøt er sunt, særlig når den toppes med eplebiter og mandler. Dessuten elsker jeg havregrøt, det er virkelig den beste frokosten jeg vet. Denne dagen skal jeg klare å fortsette den sunne linja, oh yeah. Og jeg klarer det. Til lunsj blir det en helgrov brødskive med magert pålegg, et par epler til mellommåltid og bønner og fisk til middag. Bare vann til drikke. Hurra! Så flink jeg er! På dag A unner jeg meg en liten sjokoladebit som belønning, det er helt ok.

Dag B begynner også helt perfekt. Havregrøten er konsumert, den fett- og sukkerfrie yoghurten og kjempesunne middagen er pakket i sekken så jeg slipper å kjøpe mat i løpet av dagen. Det skjærer seg så smått og umerkelig når en venn kjøper lunsjen på Big Bite. Da kjøper jeg også en og tenker at jeg bare venter litt med det andre. Hadde vært greit det, bare det hadde stoppet der. Men det stopper ikke der.
På jobb fortsetter jeg den sunne linja og er såre fornøyd med å bare såvidt ha slurva. På vei hjem fra jobb er klokka 21.45 og jeg bare litt mindre sulten enn jeg pleier. Nå skal jeg på besøk til ei venninne. Det er her det skjærer seg totalt. For hun har nemlig disket opp med filmkveld og alt det tilhører: Sjokoladeplater, brus, potetgull og frossenpizza. Jeg spiser de obligatoriske fire pizzastykkene, det er jo tross alt halvparten. Nå som jeg allerede har spist en halv Grandiosa tar jeg en sjokoladebit. Og en til, og en til, og en til. Og en neve potetgull. Her er det bare å gi opp. Og jeg gir opp. Fråtser som faen. Når jeg kommer hjem, tar jeg frem den uåpnede boksen med Ben&Jerry's fra fryseren. Og spiser opp hele boksen nå som alt likevel er ødelagt. Og nyter det, selvfølgelig.

Veldig forstyrrende og plagsomt. Stabilitet, hvor faen er du.

 

 

2: Det er ikke så farlig - jeg liker kroppen min

Dag X. Jeg har ved en eller annen tilfeldighet tatt på meg plagg som jeg ser jævlig bra ut i, og ser ikke like lett hva jeg ikke liker ved kroppen min. Hvorfor tenker jeg sånne dumme tanker om kropp og mat og sånt? Jeg trenger det jo ikke, jeg ser da bra ut som jeg er. D'oh, slapp av litt'a. Jeg kan jo spise hva jeg vil, jeg legger ikke på meg noe særlig uansett, jo.

 

 

3: Panic

Dag X. Uansett hva jeg spiser er det ikke bra nok, uansett hva maten inneholder er det noe usunt der, gulrøtter har karbohydrater, yoghurt har melkefett, rugbrød er brød, juice er laget av konsentrat og er kjempeekkelt, Nutrilettbarer har over 200 kcal! Helvete!

 

 

4: I wish I had an ED

Hvorfor hvorfor hvorfor kan jeg ikke bare bli skikkelig spiseforstyrra, sånn på ordentlig? Jeg fikser ikke denne balansegangen på midten, og jeg vil ikke bli feit heller! En ordentlig spiseforstyrrelse er eneste løsning. Sukk.

 

 

5: I am pretty sure I have an ED

Å tenke så åndssvakt mye på mat og kropp jo være tegn på en spiseforstyrrelse. Så vidt meg bekjent, lyder jo definisjonen som følger: Dersom det dominerer hverdagen din og hindrer livsutfoldelse, er det en form for spiseforstyrrelse.

 

 

6: Ortoreksi

Ortoreksi beskriver jo nesten ordrett mitt forhold til mat. Med unntak av treningsdelen, da. I motsetning til anoreksi (å nekte seg selv mat) handler ortoreksi om å være sykelig opptatt av sunnhet.
Legen Steve Bratman var den første som beskrev ortoreksi, og mente at man hadde denne spiseforstyrrelsen dersom et eller flere av følgende punkter stemmer:
- Er næringsinnholdet i maten viktigere enn smaken og matgleden?
- Er du så opptatt av å spise sunt at du ikke kan spise ute?
- Tenker du konstant på mat og planlegger neste måltid før du er ferdig med det forrige?
- Unngår du matvarer som sukker, salt, alkohol og kunstige tilsetningsstoffer?
- Får du dårlig samvittighet og må "straffe" deg selv med for eksempel ekstra trening, om du spiser noe usunt?

 

 

7: Hvorfor er alle så feite?

Jeg glaner på folk rundt omkring meg hele tiden og bedømmer om de har fleskete overarmer, lår eller hofter. Altså de kroppsdelene jeg misliker mest hos meg selv. Og stort sett skuffes jeg ikke. Fordi jeg har blitt så flink til å spotte det "usynlige flesket", altså flesket som egentlig ikke er flesk, bare naturlig kropp - så virker alle så skikkelig lubne. Og da kan to ting skje: Enten slår jeg meg til ro med at jeg i hvert fall ikke tilhører de ordinære og er litt tynnere enn de fleste normalvektige hurra - eller så kjenner jeg konkurranseinstinktet trenge seg på, og hører alarmen skrike til meg i bakhodet: Du må bli tynnere enn de andre for faen, hvis du ligner på dem vil du se fleskete ut! Herregud, tenk om andre tenker det samme om deg som du tenker om dem?!

 

 

8: Even Calista Flockhart has fat thighs! Having beautiful thighs can never happen/No one are thin enough and I must win this competition

OMG går det virkelig ikke an å få fine lår? Selv Calista Flockhart har litt flesk på lårene, selv hun altfor tynne rødhåra skuespilleren fra Desperate Housewives har fleskete overarmer når hun bærer vannflaska under dem. Jeg kommer aldri til å klare å se ut som jeg ønsker å se ut. Likevel, kanskje jeg burde prøve? Jeg vil jo virkelig ikke se ut sånn. Altså, ikke at jeg vil se ut som en anorektiker eller noe, men jeg vil jo ha fine lååååår.

 

 

9: Everyone have an ED

Peker tilbake på forrige innlegg. Jenter går og knasker Nutrilett, det finnes flust av blogger om spiseforstyrrelser der jentene ser ut til å ha dannet egne vennekretser i CyberSpace (Det er ikke negativt, selvfølgelig! Det er jo fint å stå sammen!). Men det slår meg at ufattelig mange ser ut til å lide av dysfunksjonelle kroppsidealer, at ufattelig mange ser ut til å hate sine egne kropper, også alle de mørketallene... Hun jenta som kjøper en Pepsi Max på butikken en torsdags ettermiddag, kjøper hun lettbrus fordi hun ikke liker kroppen sin eller er det bare fordi hun har vokst opp med det? Er det i det hele tatt noen jenter der ute som har et ok forhold til kropp?

 

 

10: Hvorfor sjenerøse mennesker gjør alt verre

Denne biten er fjernet på ubestemt tid, kanskje for godt. Kanskje kommer den tilbake en gang i fremtiden.

Én kommentar

Ingeborg Gulla

05.02.2011 kl.02:58

nei, det er ikke rosablogg. jeg likte innlegget jg !

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjærlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre på bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjør mitt beste for å presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er åpent for diskusjon. Jeg vil be deg om å bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og å kun omsette til handling det du vet vil gjøre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer på kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits