En helt vanlig dag for en person med Cerebral Parece

(Dette innlegget postet jegi den tidligere bloggen minhos Wordpress, og ettersom jeg opplevde at den engasjerte der, fr den bli med en gang til!
Dette til tross for at jeg i dag leverte oppsigelse til jobben jeg refererer til i innlegget. At jeg slutter, er langt fra ensbetydende med at temaet er uviktig. So, here goes:)

Se for deg en helt vanlig dag. En hvilken som helst dag i livet ditt, la oss si at det er en torsdag. Du er i butikken.
Det er en helt vanlig dag inntil ekspeditren smiler overhyggelig til deg, og deretter vender blikket til personen ved siden av deg og forteller at varene dine koster 39,50.
Eller se for deg en annen helt vanlig dag. For eksempel en mandag. Du er p toget, konduktren kommer og skal ta betalt for billetten, ser p deg og sier: Er du ute og reiseri dag, du da?
Selvflgelig forventer konduktren at du skal like ham fordi han snakker til deg som om du er sju r. Men hvorfor faen skulle du like det? Du er jo voksen!

For deg som leser dette, er eksemplene over sannsynligvisikke en vanlig dag p noen som helst mte.
Har du derimot en funksjonsnedsettelse og sitter i rullestol, er det etter all sannsynlighet en ganske vanlig dag.

Forestill deg situasjonen: Du er fullstendig klar i toppen, det er overhodet ikke noe i veien med intelligensen din. Til tross for dette snakker enten folk til deg som om du er et barn, eller de snakker ikke til deg engang. Aller helst snakker de kun til assistenten din som om du ikke var tilstede. De snakker om deg i tredjeperson.
Skjer dette et par ganger i ret er det neppe noen krise, men nr det skjer konsekvent og nesten daglig, er det noe veldig galt.

Jeg jobber som personlig assistent for en bruker med Cerebral Parece. Brukeren er min arbeidsleder og gir meg instruksene til hva jeg skal gjre p jobb. Den eneste funksjonen jeg har som personlig assistent, er enkelt sagt vre ?hendene?. Jeg hjelper bare til medde praktiske fysiske gjremlene som er umulig eller svrt tidkrevende for min arbeidsleder. Jeg begynte i jobben uten noe arbeidserfaring, eller annen erfaring med CP. Etter hvert som tiden har gtt, blir jeg stadig mer sjokkert over alt det uhflige og stygge enkelte folk fr seg til gjre eller si.

Den verste situasjonen jeg har opplevd, var p en drosjetur. Til begynne med skjedde det ovennevnte, det kan jo forsvidt karakteriseres som vanlig, dessverre. Men sjfren nekter tro p min arbeidsleder og meg om at det er rekvisisjon han skal ha, og ikke penger. Dermed er enden p visa at han spr meg: Er du sikker p at hun skal gi meg rekvisisjon?
Nr jeg sier til ham, fremdeles med fatning, at jeg bare er med for hjelpe til med praktiske ting og ikke vet noe om dette, at han skal sprre min arbeidsgiver ? glor han surt p meg og sier spydig: Jeg m da kunne sprre deg, du kan vel snakke, kan du ikke?!
Fra det yeblikket er det ikke bare sjfren som er en gretten kdd. Jeg blir ogs en gretten kdd. Konfliktsky er jeg, men likevel flammer jeg opp og sier: Nei, vet du hva! Og s kommer jeg ikke p mer si, annet enn gjenta det jeg sa om at han skal snakke til min arbeidsleder. Og jeg er sinna resten av uka.

Problemet er omfattende og komplisert. Jeg tror rsaken til det, er at folk der ute er jvlig usikre og ikke fler seg trygge p situasjonen. Samtidig er de overhodet ikke lsningsorienterte, de lar frykten ta dem og tenker ett eller flere av flgende alternativer:
1. Hvis jeg snakker til personen i rullestol frst, vil assistenten tro jeg er dum som ikke skjnner at vedkommende er for hjerneskadd til kommunisere!
2. Jeg skjnner jo ingenting av hva personen i rullestol sier! Jeg kommer ikke engang til skjnne det om jeg hrer etter! Herregud, det blir s pinlig hvis jeg ikke skjnner hva personen sier til meg! Jeg kan snakke til assistenten, ja, puh, det er mye lettere for meg.
3. Det er ingen vits i kommunisere med personen i rullestol. Personen bruker jo for faen en evighet p snakke s jeg skjnner det, jeg har ikke tid til dette. Det blir for dumt, assistenten er jo normal og kan snakke skikkelig, hvorfor kan de ikke gjre det snn at assistenten kan alt p rams og kan snakke for personen i rullestol?!

Tenker du noen av disse tankene, er det p tide lete etter fornuften din. Den ligger nok gjemt et sted i bakhodet! For det frste, ikke kommunisere med den det gjelder er ganske enkelt uhflig og langt fra god folkeskikk. For det andre br du aldri, jeg gjentar aldri, ta for gitt at en person er dum.
Snakk frst til personen i rullestol! Og fortsett gjre det. Skal du av en eller annen grunn ikke snakke til personen i rullestol, vil assistenten fortelle deg det. Det vil ikke oppfattes som pinlig. Jeg lover.

5 kommentarer

drugstore

01.02.2011 kl.04:03

Gud, s utrolig DUMME mennesker er. Mamma er ogs personlig assistent for en med cp og jeg har vrt med henne p jobb noen ganger, og det skjer stadig det samme med henne.

Dessuten ble hun utsttt av familien fordi hun har cp. ER DET MULIG!!!!!!!

anita

01.02.2011 kl.10:19

Nr jeg so vernepleier er med ut p butikk o.l trer jeg gjerne litt unna nr vi har kommet fram til kassa, eller s str jeg og ser en annen vei slik at butikkpersonalet skal forst at jeg ikke er kunden. Jeg blir ogs irritert nr folk ikke kan snakke til personer som har funksjonsnedsettelser!!

sjokoladeilomma

01.02.2011 kl.16:12

Anita: Ja, jeg trer - eller, trdde, ettersom jeg slutter i jobben - ogs litt unna og s en annen vei. Men nr enkelte folk LIKEVEL ikke tar poenget og snakker til assistenten fordi de tror den det gjelder er hjerneskadd, nei da alts...

Drugstore: SERIST?! Utsttt av familien p grunn av DET? Herregud, er det virkelig mulig?!

Yvonn degrd stensen

25.02.2011 kl.11:43

Takk for at du leste innleggget p min blogg og for at du fortsetter debatten her p egen!:) Ja, folk kan ha en tendens til vre korka i hodet og ikke skjnne at vi som sitter i rullestol faktisk KAN ha NORMAL intligens! Og uansett : snakk til personen det gjelder! Respekten, hvor er den???

sjokoladeilomma

26.02.2011 kl.21:26

Yvonn degrd stensen: Selv takk! :) Dette er et tema jeg er kjempeengasjert i, og det gleder meg stort nr andre ogs er det! :)

Skriv en ny kommentar

sjokoladeilomma

sjokoladeilomma

26, Trondheim

Dette er en body-positive blogg, et fristed for egenkjrlighet. Jeg er veldig engasjert, og jobber for et bedre samfunn der pasienter med spiseforstyrrelser ikke feilbehandles, der ingen diskriminerer andre p bakgrunn av vekt, og der pasientdeltakelse er mer tatt i bruk. Instagram: @coraline345 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE: Jeg er ikke utdannet innen medisin! Selv om jeg gjr mitt beste for presentere ekte fakta, er jeg bare et menneske. Alt jeg skriver er pent for diskusjon. Jeg vil be deg om bruke informasjonen her inne som mulige sannheter, og kun omsette til handling det du vet vil gjre deg godt. DU HAR ANSVAR FOR DEG SELV OG DIN EGEN HELSE. Jeg svarer p kommentarer. Alltid. E-post: croithe@gmail.com (Merk emnefeltet "Sjokoladeilomma")

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits